Povel Bertelsen Resen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Poul Resen (Reisner), Født 1610, død før 1690, som Sogneprest til Overhalden. Hvem hans Fader var, vides ikke, men hans Farfader var visselig Poul Hansen (f. 15. døde 1600, Sogneprest til Resen i Ribe St.), der var Stamfader til Slægten «Resen»; hans Farbroder var vel Hans Poulsen Resen, f. 1561, død 1638 som Biskop i Sjælland. Af hans mange Sønner vare 5 Præster, alle ansatte i Norge, men fuldstændig Kundskab om deres Alder haves ikke, saa man kun til¬nærmelsesvis kan angive den nedenfor fulgte Orden; maa¬ske hans økonomiske Stilling ikke tillod ham, da Familien blev saa talrig, at give de yngste Sønner den academiske Uddannelse, som blev de ældste tildel. Ved Skiftet 1712 (Side 15), hvor der opgives 7 Sønner og 2 Døttre, synes man ikke at have kjendt alle hans Børn eller hans Efterslægt, thi der anføres: »videre eller flere Arvinger vidste man ikke af; ellers skal nogle af anførte Marens, sal. Hr. Povel Resens, Sønner eller deres Arvinger være i England, endel i Danmark og Nordland.» 11 Børn kjendes. - Stamtavle over slægten Bernhoft (Emilie Bernhoft, 1885) - Side 245-246

Familie/Ektefelle/partner: Maren Christophersdatter von Aphelen. Maren (datter av Christopher Hansen von Aphelen og Margareta Hansdatter Bernhoft) ble født ca. 1615 , Overhalla, Nord-Trøndelag, Norway; døde ca. 1690, Overhalla, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Øllegaard Steensdatter Lindved. Øllegaard ble født ca. 1650; døde ca. 1725. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorthe giftet seg med Ole Pedersen Broch 1697, Nærøy, Nord-Trøndelag, Norway. Ole ble født ca. 1669 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 1731, Vefsn, Helgeland, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; Oberstløytnant Lorentz Brun var første selveier eier av gården «Støre» i Skogn: Efter oberstløitnant P. Lund som døde i 1721, blev oberstløinant Lorentz Brun mann på Støre. Først bøkslet han gården, vistnok på samme måte som Lund, og som bøkselmann står han på tiendelisten fra 1725 med 4 1/2 skp. bygg og 24 skp. havre og 40 sk. i ostepenge. Men så i 1729 kjøpte han de 2 spann med bøkselretten som tilhørte kongen og blev derved selveier. (Lorentz Brun kjøpte i 1728 Høyslo, sjå der). Ikke længe efter døde Lorentz Brun og efterlot sig enken Anne Marie, f. Resen, og 7 børn som levde da hun døde i 1759: 4 sønner, Oluw, kaptein ved infanteriet, Johan Christopher, kaptein ved dragonene, Christian Ulrik, kaptein ved skiløperne, og Hans Jacob, løitnant ved infanteriet, og 3 døtre, Maren, Anne Marie og Maren Helena. Enken fortsatte å ha gården. Den 13. august 1739 lånte hun 80 rd. av major Jørgen Coldevin mot pant i Støre, 2 spann. Og den 19. februar 1744 solte hun de 2 spann av Støre med bøkselrett over 4 spann til sønnen Johan Christopher for 220 rd. Enkefru Anna Maria Brun blev dårligere om senn og måtte ha hjælp. Så utsendte hun den 5.februar 1759 en erklæring, at hennes datter Maren Helena skulde ha 50 rd. for den hjælp og tjeneste hun hadde gjort sin mor i 5 år i hennes svakhet og alderdom. Og til sikkerhet gav hun datteren panterett i sitt løsøre, nemlig: et slagur med engel, et gult sirses omhæng til en seng bestående av 4 "støcher", trende kapper med frønser om, et "sengetechen" av samme tøi, en boester, tyende hovedputer, en gammel cartuns overdyne fyllt med dun, en sølvkanne og 6 sølvskeer. Straks efter døde enken. Hennes gravfæstelse er ikke innført i kirkeboken, men der blev holdt skifte efter henne den 28. april 1759. Alle hennes eiendele blev solt ved auksjon for 185 rd. 2 ort 12 sk., men gjelden utgjorde 419 rd. 2 ort 16 sk. Datterens panterett nævnes ikke.
• Skifteopptegnelser: 28 Apr 1759, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway

Notater:

Død:
Hennes gravfeste er ikke ført i Kirkeboken

Familie/Ektefelle/partner: Lorentz Brun. Lorentz (sønn av Oluf Brun og Maren Petersdatter Lund) ble født ca. 1666 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 25 Mai 1732, Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Premiermajor
• Bygdebok: Mellom 1710 og 1752, Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; Johan Christopher Brun fikk kjøpt gården Støre så billig på grunn av husenes og gårdens forfallne tilstand. Og for å betale ut sin mor lånte J. Chr. som ennu var løitnant, 160 rd. av Jørgen Coldevin den 26. september mot pant i Støre og innfridde morens lån. Denne "løitnant Brun" er det som i 1749 står på listen over kirketiende med 8 skp. bygg og 16 skp. havre; det var 1/3 av tienden. Major Johan Christopher Brun ble gift med Paulina Schauer.
• Bygdebok: Mellom 1752 og 1765, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Frøset hadde skiftet eier allerede i 1728, da Johan Christofer Brun kjøpte den på auksjon over kongegods. Brun var jo ennå bare 18 år, så i realiteten var det vel faren, major Lornts Olsen Brun på Støre i Skogn som kjøpte den i sønnens navn. Eller formelt, J. Chr. Brun var kjøper med faren som formynder. Lorents Brun var g.m. Anne Marie, f. Reisner, og sønnen Johan Christofer var født på Støre i 1710. Også han slo inn på den militære løpebane, og hadde avansert til kaptein før han i 1744 ble g.m. datter til løytnant Fredrik Schauer og frue Anna Benedikte, f. Muus, Snåsa, Pauline, f. 1722. Pauline og J. Chr. Brun bosatte seg visstnok ikke på Frøset før i 1752. Bruns mor, Anne Marie, flytta hit sammen med dem, men hun hadde da blitt enke. Hun døde her i 1759. Brun er oppført som bruker her både i 1755 og 1762, så en kan vel for så vidt si at Frøset hadde blitt selveiergård fra 1752. Brun drev vel gården ved hjelp av tjenere og husmenn, selv var han da major og sjef for Nordenfjeldske Dragonregiment. Pauline og Johan Christofer Brun hadde 5 barn. I likhet med så mange av sine yrkeskolleger så ble også J. Chr. Brun etter hvert en stor jorddrott. Allerede før han kom til Frøset hadde han overtatt farsgården Støre, og hadde vel trolig bodd der fra han ble gift. I 1754 kjøper han Hegstad på Sandvollan, samme år også Aurstad-Aunet i Henning, i 1755 begge Hofstadgårdene, og i 1760 Lånkan. På vintertinget i 1758 klager Brun over at mange av dragonkvarterene i Sparbu ikke holder "Dragounerne med den nødvendige Mundur", og tinget pålegger kvarterholderne å rette på dette. Men det later til at det ikke var bare dragonenes mundur han holdt et øye med. I 1760 har han stevnet en av tjenestejentene sine, Marie Botolfsdtr., «for 4re Gange Lejermaal med Dragoun Ole Pedersen», hvordan han nå visste det. Kirkeboka forteller nemlig at det i bare ett av tilfellene hadde resultert i barn. Ole og Marit giftet seg for øvrig samme år, og bosatte seg i Gjevika. I 1761 er Brun igjen ute, denne gang må dragon Johan Olsen Strugstad stå til rette for et leiermål som skal ha foregått på dragonkvarteret Hamrem, med ei av tausene der, Karen Pederdtr. Jo, han passet nok på sine underordnede, men det er lite å finne om hvordan han forholdt seg til sine egne sønners eskapader. Johan Christofer Brun døde i 1765, og 2 år senere blir Pauline oppgift med oberstløytnant Peter Magnus Boysen, f. 1728 på Sjelland. Han blir derved den nye eier her, og også bruker. Han døde her som generalmajor i 1794. (Anmerkning. Kilden oppgir navnet til Johan Christopher Brun som "Catharina", dette er feil og jeg har endret det i teksten til "Anne Marie". For kilde, se hennes skifte fra 28 Apr 1759)

Notater:

Gravlagt:
Finner ikke begravelsen i Kirkeboken. Det ser ut til å mangle sider fra akkurat denne perioden

Johan giftet seg med Paulina Schauer 1744. Paulina (datter av Friderich Leonard Schauer og Benedicte Anna Muus) ble født 1719 , Snåsa, Nord-Trøndelag, Norway; døde 8 Jun 1804, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 24 Jun 1804, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Anna Marie Brun ble 1738 gift med Wincentz Henrich Sommerschield (1706-1763). Hun var født 1718, død på Hove 17. oktober 1785, og begravet ved Hegre kirke 28. oktober 1785. Hun var datter av ob.ltn. Lorentz Brun som bodde på gården Støre i Skogn, død 25.05.1732 og h. Anna Marie Resen, d. 18.03.1759, dtr. av sokneprest til Nærø, Christopher Povelsen Resen og hustru fillegård Stensdtr. Hun fikk den 08.02 1763 kngl. approbasjon på å sitte i uskiftet bo og fikk som enke 40 Rdl. årlig i pensjon av den norske krigshospitalskasse samt 60 Rdl. årlig av den alminnelige enkekasse. I et andragende, stedsatt og datert Trondhjem 28.02.1767 andrar hun nemlig om tillegg til pensjonen. Hun var da enke med 9 barn og «i fattig og ussel Tilstand». 4 døtre og 1 sønn var uforsørget, mens fire sønner var engasjert i militærvesenet, sier hun, 1 som offiser og 3 som underoffiserer. Hun kan ikke påberope seg sin manns lange tjeneste, da han døde i sine beste år, menn alle hennes forfedre hadde i over 100 år tjent i «anselige» militære stillinger. Den 30.09.1769 søker hun fra Hove i Stjørdalen om et tillegg til pensjonen for seg og 4 umyndige og uforsørgede pikebarn. Siden mannens død hadde hun oppdradd 3 sønner som nu var beskjeftiget i kongens tjeneste. Mannens økonomiske forhold hadde ikke tillatt større innskudd enn til 60 Rdl. årlig i pensjon hvorav hun og de 4 døtre umulig kunne eksistere, sier hun. Hun anfører videre at både hennes og hennes manns forfedre i «uminnelige» tider har stått i krigstjeneste. Soknepresten attesterer at «Pensjonen neppe forslår til at svare Renter og Skatter af den ringe og mest nedrevne Bondegård Hove.» I 1771 søker hun igjen om å nyte 40--50 Rdl. av den pensjon som generalløytnant Frølich hadde hatt, da denne nu var død. Hun sier videre at hennes mann hadde stått i militærtjenesten i ca. 40 år og døde 14 dager efter at han var blitt utnevnt til ob.ltn. Hun bodde nu i Domkirkesognet i Trondhjem og fikk attest fra domprosten om at hun satt i stor fattigdom og førte «et Christsømmeligt Livis Forhold». Endelig blev hun bønnhørt. Allerede i 1770 var hun blitt innstillet til et årlig tillegg av 20 Rdl., men da kassens formue siden var vokset betydelig, fikk hun i 1772 et årlig tillegg av 40 Rdl. Skifte efter henne blev holdt 12.12.1785 i Stjørdalen på gården Hove. Det viste et overskudd på 1 Rdl. og 3 ort, 21 skill. Som efterlevende barn og arvinger nevnes : 1. «velbaarne hr. kaptein Henrich von Sommerschield, myndig, 2. veledle og velbyrdige hr. leutn. Lorntz Brun v. Sommerschield, myndig. 3. veledle og velbyrdige hr. leutn. Johan Christopher v. Sommerschield. 4. veledle og velbyrdige hr. Hans Jacob v. Sommerschield, myndig. 5. frøken Anna Henricha Sommerschield, 33 år gml. 6. Sara Catharina Sommerschield, gift med bonden Peder Solum i Overhalden og 7. frøken Sara Cherstina Sommerschield 24 år. 2 sønner og 4 døtre var således døde før 12/12 1785. Ved nedrivingen av Ekne kirke i Skogn i 1892 fantes der under kirkegulvet endel gamle likkister. Den ene av disse var av ek og var trukket med sort klede. Den hadde en navneplate av metall med navn, stilling samt fødsels- og dødsdata. Der sto: «Oberstleutnant Wincentz Heinrich Sommerschield, Chef for Skiløberne, født i 1706 død 1763». Den sto for seg selv i et tømret gravkammer like under alteret. Kisten blev åpnet under nærvær av kaptein Henrik Lorentz Sommerschield som var sønesønnssønn av oberstløytnanten. Kisten og likklærne var godt bevart. For øvrig var det bare skjelettet tilbake. Han må ha vært en høy, stor mann. Kisten fikk plass på Ekne gamle kirkegård like ved hvor den opprinnelig sto. En minnesten blev den gang oppsatt på graven og står der fremdeles. De hadde 13 barn, 6 sønner og 7 døtre. Av sønnene har bare ob.ltn. Henrich Lorentz Sommerschield og kaptein Hans Jacob Arnold Sommerschield agnatiske efterkommere i nutiden. De er således stamfedre for hver sin gren av den nulevende slekt Sommerschield: 1. Oberstløytnant Henrich Lorentz Sommerschield er stamfar til den mindre gren av slekten Sommerschield. Den utgikk fra, StjØrdalen og spredte seg derfra til Molde, Namsos, Værdalen og Trondhjem. Konsul Johan Sommerschield som selv tilhørte denne gren utga 1879 som et foreløpig resultat av sitt arbeid en «Stamtavle over den Gren av Familien Sommerschield der nedstammer fra Størdalen og dens Descendenter». Disponent Johan Sommerschield, hans sønn Theodor og sønnesønn Johan er nu de eneste agnatiske, mannlige efterkommere av denne gren. 2. Kaptein Hans Jacob Arnold Sommerschield er stamfar til den større gren av slekten Sommerschield. Den utgikk fra Rakkestad og den her i landet siste bærer av navnet Sommerschield av agnatisk descendens tilhørende denne familiegren, Hans Sommerschield døde 05.09.1947. De nu i utlandet — Amerika, England, Finland — hjemmehørende som bærer navnet tilhører alle denne gren av slekten.
• Skifteopptegnelser: 12 Des 1785, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway

Familie/Ektefelle/partner: Wincentz Henrich Sommerschield. Wincentz ble født 30 Jun 1706 , Nedre Kios, Oddernes, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 24 Jan 1763, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christian giftet seg med Karen Christina Klein 17 Aug 1759, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway. Karen ble født 1727; ble begravet 28 Jul 1765, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]