Christen Christensen Trane, den yngre

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Hvem var mor til Christen Tranes barn; Magdalena Nilsdatter, Karen Povelsdatter eller begge? av Randi Rostrup Christen Trane kom til Norge i begynnelsen av 1570-årene, trolig fra Danmark. Den 5/8 1573 er han første gang nevnt som Jørgen Daas fogd på Utstein kloster, fra 1588 som rådmann i Stavanger. Det var han også ved kongehyllingen 1591, da han den 13/4 ble nevnt som «Christiern Tranne» sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere. Senere samme år var han blitt kongens fogd i Stavanger len, et embede han hadde til sommeren 1599, da han må ha sagt det fra seg. I tillegg drev han det stort som kjøpmann. Han var en av byens ledende borgere, eide skip, flere hus og drev en omfattende handel med bl.a. import av varer fra utlandet. Christen Trane døde som borger i Stavanger «civis Stavangriensis» den 12/7 1600, 67 år gammel. Noen av hans søsken slo seg også ned i Stavangerområdet. Den viktigste kilden til opplysninger om slekten Trane i Norge er Axel Kiellands bok om familien Kielland fra 1897, hvor over 30 sider i sin helhet er viet Traneslekten. Hans oversikt er mest utfyllende for den ovennevnte Christen Trane, med hovedvekt på etterkommerne etter hans sønnedatter Elisabeth Christensdatter Trane gift med fogd Søren Pedersen Godtzen, som senere ble borgermester i Stavanger. For de andre delene av slekten er Kiellands opplysninger langt mer sparsomme og tentative. Det gjelder også Christen Tranes kone. Magdalena Nilsdatter En opplysning fra en gammel våpenbok fortalte att Christen Trane var gift med Magdalena Nilsdatter, datter av lagmann i Stavanger Nils Jensen [Semeling]. Denne opplysningen kjente Axel Kielland til og skrev videre: «Hun er maaske identisk med den "Gammel Magdalena", som findes nævnt i Stavanger 1605 og 1606.» Kiellands «maaske» er stort sett oversett i ettertid, man har uten noe spørsmålstegn eller «kanskje» skrevet at Christen Tranes kone Magdalena Nilsdatter overlevde sin mann og at hun var mor til hans barn. Det finnes imidlertid ikke noe som kan bevise at den «Magdalena paa Marcken» som betalte 2 mrk. i leidang «for sig och it par hus» i 1604 (listen er datert 9/1 1605) og den «Gammel Magdalene» som samtidig betalte 1 mrk. i grunnleie, (disse to er trolig den samme) er identiske med Magdalena Nilsdatter. Karen Povelsdatter I 1952 kom imidlertid Asgaut Steinnes frem med nye og oppsiktsvekkende opplysninger: «Av eit brev som er dagsett Stavanger 18. mars 1593 (...). Dette brevet, som er forvitneleg på meir enn ein måte, har lenge lege uansa i Riksarkivet av di det har vore ufullstendig registrert. Det tek til såleis: "Kiendis ieg Euindt Johanßønn paa Weßbye, paa Findøenn och giører for alle witterlige med thette mitt obne breiff. att ieg med min eigen, och min hustrues Anne Thørrißdaatters, och mine børns, ia, willie, och sambttøcke, haffuer soldt, wntt, och eptterladett, och nu med thette mitt obne breffs, krafftt, och magtt, skøder, och affhender, en min oedels grunder y Staffuanger legendis, som kaldis Yttere Schaugenn, som er en halffue partt y saamme forne grundt, legendis nest neden opthill thend grundt Indre Schaugenn, som salige Erich Roßenkrantzis arffuinger nu følger. medt hindis breide och lengde fra Warbierg, och lengst nedt paa siøenn, saa witt som saamme grundtz boeluerck thet nedrecker och med hindis hauge rum, offuen for gadenn, baade y bredenn, widenn, och lengdenn, som saamme grundt, och hauge rum, aff arildtz thidt, forefunden, och begreben weritt haffuer, fra mig, och forne min quinde, børnn, och alle mine arffuinger, och thill erlig, wiiß, och welact mandt Christenn Tranne, raadmandt y Staffuanger, och hans hustrue Karrine Pouelßdaatter, eller thieris børnn, och sande arffuinger, och ep[tter]kommer, att haffue niude, bruge, och beholde, for ett fritt, och frelßelig kiøb, eigen, och heffdt. Och kiendis ieg mig for saame halffue grundt, att haffue bekommett, och oppeborritt aff forne Christenn Tranne fuldt werdt och godt bettalling, saa ieg well adnøies, med minste och mieste pending, som y woris kiøb kom, och oß emellum schiltt wor, och enddaa her foruden, wdj skyttnings øura, och foræring, gaff hand forne min quinde Anne Thørrisdaatter, en nye brun engeist kiorttell godt for siuff daller."» Dette brevet ble forøvrig fremlagt på bytinget i Stavanger 23/11 1680 i forbindelse med en eiendomstvist, men ble da ikke gjengitt i sin helhet og konen var heller ikke nevnt. Steinnes skriver videre: «Brevet opplyser elles m.a. at kona til Kristen Trane i 1593 heitte "Karrine Pouelßdaatter", og talar to stader om "thieris børun" eller "theris barnn". Eg peikar på dette av di det vanleg har vori lært at kona til Kristen Trane og mor til borna hans var Magdalena Nilsdotter, dotter til lagmannen Nils Jonsson eller Jensson, som var av Losna-ætta (Valdres-greina). Opplysninga om at Magdalena Nilsdotter var gift med Kristen Trane, står i ei gamal våpenbok og kan vel i seg sjølv vera rett. Men våpenboka seier ikkje noko om at Magdalena var mor til borna hans. Så framt ho er identisk med den "Gammel Magdalena" som er nemnd i Stavanger 1605 og 1606 (A. Kielland, Familien Kielland. s. 223), kan samanhengen vera den at Kristen Trane har vorti enkjemann og har gift seg med Magdalena Nilsdotter på sine gamle dagar.» Johannes Elgvin overser at det Steinnes her setter frem er en uverifisert hypotese, i sin bok om Stavanger bys historie slår han uten videre fast at Karen Povelsdatter var Christen Tranes første kone. Av en herredagsdom fra 1607 fremgår det imidlertid at Karen Povelsdatter overlevde sin mann og ble gift på nytt før mai 1603 med Søren Jensen [Landgrav] fra Voss, handelsmann og rådmann i Stavanger, senere borgermester. Dommen er datert Stavanger 3/8 1607: «Dom emellom Søffren Jensønn, raadmand i Stauanger paa thend enne och Jacob Jørgenszen, laugmand i Bergen, paa thend anden side, daterit Stauanger thend 3 augusti anno 1607, liudendes vt seqvitur. Wij Christian thend fierde, etc. For oss war schicket Søffren Jensen, raadmandt i wor kiøbsted Stauanger, som haffde her i rette steffndt osz elsk: Jacob Jørgenszen, laugmand i wor kiøbsted Bergenn, och haffde hannvm thillatalle for hand wdj Søffrenns frauerelssze haffuer dømbt paa hans høstru Karin Powellsdatter belangende thrende ancker, som Claus Pouellsen aff Oddeuald affhendiget thill fore hans høstru effther hans handschrifftis liudelssze, och at laugmanden icke haffuer willet achte thet forskud och opsettelse, som hans høstru giorde i thend sag thill hans egenn hiemkombst, men formelder i sin dom, at hun haffuer hafft Rasmusz schriffuerthill hindes fuldmechtig, endog hand ingen fuldmagt ther paa hafft haffuer. Thisligeste at Jacob Jørgensenn wdj hans dom haffuer wdelugt Søffren Jensens naffnn, saa [dvs. som] hand dog formiener borde at werre boitz uerge, for det thridie at hand haffuer tilldømbt Søffren Jensens høstru kost og thering at vdgiffue, wanseet at hans høstru icke schall haffue forholdet same ancker emod Claus Pouelsens handschrift, huor offuer hand war komen paa stor omkostning och penings vdgifft, formienende sig thet wdinden stor wret at were skiedt, och ther om wdj rette lagde same domsbreff, daterit paa Stauangers radhuus anno 1603 thend 2 maij, som vdj miening och beslutning medførde, huorledes Karin Poffuelsdather, effther at hun wdj thend sag haffuer werit steffndt thill radstuen, haffuer hun thid opschicket Rasmus schriffuer med hindes schrifftlige suar och forsedt at fremlegge, huilcketsaa, och huis hindesfuldmechtige widere kunde angiffue, hun begierit dom och rett vdj sagenn, effter huilken leiglighed och sagens omstende, saa Karin Poffuelsdatter haffuer befatted sig medt the ancker, ther hinde huercken wdj pant eller foruaring war thillstillet, huoroffuer forne Karin Pouelsdather findes thilldømbt paa sin egen euentyr och omkostning at lade Anders Green sine anker hiemføre. Men huad Anders Greens hinder och omkostning belanget, for at same hans ancker war hannem forholdet, therudinden haffde Karin Poffuelsdatters fuldmechtig sig besuerit i thend sag icke at haffue fuldmagt noget at suare, men effther hans begiering thend sag at were opsadt thill neste raadstuether, effther, huilcket hannom och paa Karin Poffuelsdatters weigne er wederfarit, som same domsbreff i sig sielff wider forklar och vduiszer. Tha møtte nu at suare forne Jacob Jørgenssen och ther hosz berette, at efftherdj Anders Greens fuldmechtig laa her i byen och foruachted sin rett och Søffren Jensszenn icke tha wart thilstede, wiste hand icke samme sag ther for hannom wdj retten fantz indsteffnit, retten at kunde weygre, endog Karin Thran is hosbonde icke thilstede waar, och mente ther hoes, att effterdj hun war mechtig forne gield at sette och same ancker at arestere, tha war hun och mechtig, sønderlig tha hun wdi hindes hosbonndtz frauerelssze hindes fuldmechtig fremschicket, at suare loug therfore, och mente sig ingen wret for Søffrenn Jenszen herudinden at haffue thillføiet, med flere ord, thennom therom emellom forløb: Tha effter thilltale, giensuar och thend sags leighghedt, sagde wij therpaa saa aff forrette, forne laugmantz domb lougligen dømbt at wehre, och bør wed sin fuldemacht at staa, och Søffrenn Jenszen forplicht werre, at g iffue Jacob Jørgenszen kaasthold wdj thette maall effter billig kiendelssze. Datum vt supra.» At denne Karen Povelsdatter er identisk med enken etter Christen Trane kommer frem ved at hun ett sted i samme dom kalles «Karin Thranis» (dvs. Tranes kone eller enke). Av sammenhengen fremgår det tydelig at det her ikke er snakk om to forskjellige kvinner. Videre blir det klart at Karen Povelsdatter har opptrådt på ektemannens vegne allerede før 2/5 1603. Christen Trane døde som nevnt sommeren 1600 og hun har da giftet seg på ny et år eller to senere, trolig i 1602 eller i begynnelsen av 1603. Søren Jensen og Karen Povelsdatter hadde etter alt å dømme ingen barn. I Stavanger hospitals regnskap er også Karen Trane nevnt i 1614 (mellom den 22/1 og 12/3): «Ithem giffuet Karenn Thrannis for 14 allen lerrit thill schiortter thill Peder Holltte — 1 daller». Originalteksten er imidlertid ledsaget av en fotnote: «Formodentlig enke efter Peder Kristensen Trane (Stamtavle over fam. Kielland s. 255)». Til det er å si at dette ble skrevet i 1906, nesten 50 år før Asgaut Steinnes første gang bragte Karen Povelsdatter frem fra fortidens mørke. At Karen Povelsdatter fortsatt kaltes «Karen Thrannis» i 1614, hele 14 år etter Christen Tranes død og etter å ha vært gift med Søren Jensen i over 10 år, kan tyde på at hun må ha vært gift med Christen Trane i lang tid. Det var forøvrig ikke så helt uvanlig på den tiden at en enke ble kalt med sin forrige ektemanns navn selv om hun var gift påny. Det finnes flere eksempler på det, særlig hvis den første ektemannen var en prominent person. Av dette kan vi nå konkludere med at Magdalena Nilsdatter utvilsomt må ha vært Christen Tranes første kone. Men hvem av de to konene var mor til hans fire barn? Christen Tranes fire barn — oppkalling Christen Tranes fire kjente barn er Magdalena, Christen, Povel, og Kirsten. De tre siste er nevnt i en rekke sammenhenger i samtidige kilder og på en måte som ikke levner noen tvil om at de var søsken og heller ingen tvil om hvem deres ektefeller var. De fleste av deres barn er også kjent. Magdalena Christensdatter er imidlertid kun nevnt ett sted, i «Paul Tranes Stambok» (se mer om henne nedenfor). Ser vi på oppkallingen av disse fire barna er det nærliggende å tenke at Magdalena må være oppkalt etter Christen Tranes første kone, slik skikken var på den tiden, og Povel etter sin morfar. De er derfor trolig av annet ekteskap. Magdalena kan imidlertid også ha vært en datter av Magdalena Nilsdatter, for hvis moren døde før barnet var døpt, f.eks. i barselseng, ville en datter få morens navn. Hverken Christen Tranes, Magdalena Nilsdatters eller Karen Povelsdatters morsnavn er for tiden kjent og kan derfor ikke gi oss noen hint om hvem datteren Kirsten er oppkalt etter. Vi kan også merke oss at det ikke finnes noen Nils blant barna, oppkalt etter Magdalena Nilsdatters far. Dette behøver ikke å bety noe, for det kan ha vært flere barn i begge ekteskap som døde før de ble voksne. Oppkalling av Kirsten, Christen og Povels barn burde kunne gi et hint om navnet på moren, men mønsteret er ikke entydig. Kirsten giftet seg ca. 1602-03 med magister Jens Jørgensen, sønn av biskop Jørgen Eriksen og bispedatteren Adriane Jensdatter Schjelderup. Deres sju barn som vokste opp var Jørgen, Adriane, Christen, Lisbet, Kirsten, Karen og Karen, rekkefølgen noe usikker, men sånn omtrentlig. Christen ble 1607 gift med Anne Jensdatter fra Køge, en halvsøster av biskop Laurits Scavenius' kone Mette Ditlefsdatter Fox (eller Fos). Navnet på halvsøstrenes mor er ikke kjent, men begge hadde en datter med navnet Anne, som kan tyde på at dette muligens var morens navn. Deres kjente barn var Anne, Elisabeth, Christen og Mette, rekkefølgen forholdsvis sikker. Povel Trane ble prest i Nes på Romerike og giftet seg i 1611 med Ellen Svendsdatter, trolig en datter av presten Svend Nielsen på Eidsvoll og hans kone Anne. Deres kjente barn var Anne, Christen og Samuel, rekkefølgen uviss. Så lenge Povels datter Anne mest sannsynlig er oppkalt etter barnets mormor og derfor neppe har sammenheng med at også Christen hadde en datter med dette navnet (trolig også oppkalt etter sin mormor), er det bare ett kvinnenavn som går igjen i to av de tre barneflokkene: Elisabeth/Lisbet. Det hjelper oss ikke mye her. At to av Kirstens døtre heter Karen peker i retning av at moren hennes var Karen Povelsdatter, men viktigere er det at ingen av døtrene heter Magdalena. Konklusjonen så langt må allikevel bli at alt i alt er det få spor oppkalling kan gi oss i dette tilfellet. Karen Povelsdatters død og skifte Det har hittil ikke vært kjent når Karen Povelsdatter døde, men følgende utdrag fra Stavangers rådstuerettsprotokoll den 13/8 1622 kan gi en ganske god pekepinn om det: «Hæderlige og vellærde mand Hr. Povel Trane, sogneprest til Nes prestegjeld i Oslo stift, lod for retten læse og paategne hans skriftlige med egen haand underskrevne seddel, derudi han bekjender, fra sig og sine arvinger og til hans broder Kristen Trane og hans arvinger at have skjødet og afhændet en gaard i Stavanger, kaldes Nygaard, til evig eiendom. — End haver Kristen Trane, Hr. Povel Trane og mag. Jens Jørgensen ladet ved deres fuldmægtig Peiter Dornfeldt læse og paategne først en handskrift af borgemester Søfren Jensen udstedt dat. Stavanger d. 15 mai 1616, formeldendes paa Hr. Povel Trane, at borgemester er hannom pligtig 200 rigsdaler at skulle betales til næste efterkommende foraar, den anden formeldendes paa 750 rigsdaler paa alle fore arvinger dat. Stavanger den 16 mai 1616, som skulle betales til trende St. Hansdag, den første 1617, 1618 og 1619. Herimod indlagde borgemester Søfren Jensen hans skriftlige svar, saa formeldendes: 1) Der jeg blev krævet for min handskrift med en skriftlige seddel, da haver jeg straks tilbudt dennom mit svar skriftlige efter anmodingen og begjæret, alting til godt regnskab som tilforne maatte i venlighed blive kontraheret og afregnet os emellom, som jeg endnu udi godtfolks nærværelse haver tilbudt baade skriftlig og mundtlig, og endnu tilbyder mig, om de ellers i nogen maade ville gjøre mig aflæg for min store udlæg, paa deres vegne udstaaet er. 2) Hr. Povels handskrift formener jeg at have gjort afdrag fore med interesse, dog han mig den forholder. Og begjærer at vide, hvad Hr. Povel derpaa endnu æsker.» Denne saken dreier seg åpenbart om restene av et arveskifte hvor de tre arvingene er søsknene Christen, Povel og Kirsten Trane (representert ved sin ektemann mag. Jens Jørgensen). Det vises til et dokument utstedt 16/ 5 1616 av borgermester Søren Jensen (arvingenes stefar), hvor det står at han skal betale de tre nevnte arvingene 750 riksdaler over tre år. Dette kan ikke være annet enn arv etter Karen Povelsdatter, som da må ha dødd litt før 16/5 1616. Arven bestod da trolig av midler som var delvis fastfrosset i boet og som Søren Jensen trengte tid til å frigjøre for å kunne utbetale. At det her er tre arvinger som alle har til gode midler hos sin stefar, høyst sannsynlig arv etter Karen Povelsdatter, peker klart i retning av at hun var mor til både Christen, Povel og Kirsten. Karen Povelsdatters alder og opphav Karen Povelsdatters opphav er for tiden ikke kjent. Hun kan imidlertid ikke være født noe særlig før 1553, for et av Christen Tranes barn (uten navn oppgitt) ble begravd i Stavanger Domkirke i begynnelsen av 1595. Karen må da ha vært yngre enn 43-45 år gammel, gitt at dette var et spebarn, noe det manglende navnet kan tyde på. De to sønnene Christen og Povel ble begge innskrevet som studenter i Rostock 1603 og var da trolig omkring 20 år gamle, dvs. f. ca. 1581-85. Datteren Kirsten giftet seg ca. 1602-03, hvis hun da var ca. 18-20 år gammel kan hun være født ca. 1584-86. Hvis Karen selv var ca. 18 år da hun giftet seg og Magdalena var den førstefødte, f. ca. 1578, kan Karen være født senest ca. 1560-1561. Hun ville da være for gammel til å få flere barn da hun giftet seg med Søren Jensen. Av dette kan vi slutte at Karen Povelsdatter kan være født tidligst 1553 og senest 1561, mest sannsynlig ca. 1557-58. Hun ville da være ca. 45 år da hun giftet seg med Søren Jensen og ca. 59 år da hun døde, trolig våren 1616. Hennes ukjente far Povel kan da ikke være født senere enn ca. 1530 og kan derfor neppe være identisk med borger og rådmann i Stavanger Povel Pedersen, slik enkelte har foreslått, for de to må ha vært omtrent jevngamle. Han døde dessuten barnløs, det var en nevø og en niese som arvet ham. Povel Pedersen er nevnt fra 1575 og utover og døde mellom 1617 og 1619.

Christen giftet seg med Anne Jensdatter Køge 29 Jul 1607, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. Anne ble født , Køge, Sjælland, Denmark; døde etter 1645, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Thomas Cortens Wegner 1630, Stavanger, Rogaland, Norway. Thomas (sønn av Cort Wegner og Ellen Thomasdotter) ble født 23 Apr 1588 , Lund, Skåne, Sweden ; døde 13 Des 1654, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Søfren Pedersen Godtzen 10 Jan 1630, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. Søfren (sønn av Peder Godtzen) ble født 8 Sep 1599 , Jylland, Denmark; døde 26 Jan 1665, Hana, Høyland, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Abigael Hansen. Abigael (datter av Hans Jensen og Susanne Danielsdatter) ble født ca. 1625; døde 1696; ble begravet 31 Des 1696. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Maren Saxe var, som før nevnt, datter av borgermester Søfren Godtzen og hustru Elisabeth Trane. Godtzen hadde i domkirken en egen lukket kirkestol og et eget gravsted. Over dette hang en stor minnetavle av ekteparet og deres 18 barn; den nest eldste datteren forestiller da Maren Saxe. Minnetavlen, som er utført av den fremragende billedskjærer og kunstmaler Anders Smith fra Skottland, henger fremdeles i kirken, og den er et utmerket eksempel på den rike kirkekunst som blomstret op i Stavanger på 1600-tallet. Om Maren Saxe selv vet vi ellers ikke annet enn at hun en gang optrådte som vidne i en trolldomssak. Djevletroen var jo sterk både blandt leg og lerd på den tiden; det var ingen som tvilte på at det fantes trollmenn og hekser som hadde solgt sig til djevelen og på den måten hadde fått overnaturlige evner. Heksebålene begynte å flamme i Europa omkring år 1500, og i 200 år blev utallige mennesker anklaget for trolldom og dømt til å miste livet. Reformasjonen gjorde ingen forandring i dette, og både Frederik II og Christian IV utstedte strenge forordninger mot heksene. I løpet av 1600-tallet var det minst 10 kvinner som mistet livet for hekseri i Stavanger, muligens var det adskillig flere. I 1662 var Trog-Astri anklaget, og blant vidnene var Maren Saxe som kunde fortelle at Trog-Astri hadde øvd trolldom i Stavanger skole og derved forført mange av skolens elever «i deres umyndighet». Maren Saxe levde noen få år lenger enn sin mann; hun døde den 18. juni 1690 og blev gravlagt i domkirken. Og kort tid efter blev det i hennes hus holdt skifte over «den dydrike, nu salige matrone»s efterlatenskaper. Disse var forskjellige hus og tomter i byen, jordgods, skibspart i en Spaniafarer og en mengde ting av sølv, tinn, messing og kobber osv. til en samlet verdi av 5400 riksdaler. Efter at kreditorene var blitt betalt og barna hadde tatt sin farsarv, blev det tilbake 3 600 riksdaler, og av disse fikk hver av sønnene 800 daler og datteren halvparten så meget, 400 daler. I 1869 blev Stavanger domkirke restaurert, og en hel del kister som stod under kirkegulvet blev da bragt ut og begravd på kirkegården. På mange av dem var det festet metallplater med inskripsjon; disse platene er nå i Riksarkivet, men Saxe-navnet fins ikke på noen av dem. Peder og Maren hadde fem barn: sønnene Søfren, Peder, Jens og Frederik og en datter Johanne Marie.

Familie/Ektefelle/partner: Peder Pedersen Saxe. Peder (sønn av Peder Saxesen og Maren Jensdatter) ble født etter 1622 , Kolding, Denmark; døde 15 Jan 1686, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jens Søfrensen Godtzen ble født den 5 april 1637. Han var sønn av Søfren Pedersen Godtzen og Elisabeth Christensdatter Trane. Jens Søfrensen Godtzen giftet seg med Christine Søfrensdatter Hegelund Brunsteen, datter av Søfren Frantzen Hegelund Brunsteen og Mette Madsdatter Tausan, i 1664.1 Jens Søfrensen Godtzen giftet seg med Anne Jensdatter Hiermann i 1668. Jens Søfrensen Godtzen var Sogneprest og prost i Stavanger mellom 1684 og 1713. Han døde den 29 juni 1713 i Stavanger, Rogaland, i en alder av 76. Kilde : Slektsboken over Godtzen Trane slekten i Stavanger.

Familie/Ektefelle/partner: Christine Søfrensdatter Hegelund Brunsteen. Christine (datter av Søfren Frantzen Hegelund Brunsteen og Mette Madsdatter Tausan) ble født 1647 , Vindafjord, Rogaland, Norway; døde 1666, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jens giftet seg med Anne Jensdatter Hiermann 1668. Anne ble født ca. 1647 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 19 Apr 1733, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Søren Thornsen Schive. Søren ble født 1622 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 29 Sep 1705, Feda, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Margaretha Lauritzdatter. Margaretha ble født ca. 1635; døde ca. 1714. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hana, Høyland, Rogaland, Norway; Nils Kristenson Sandborg, f. 1641, d. 5. juni 1708; han var etter det Kielland trur son til borgarmeister i Stavanger Kristen Nilsson. Var lagmann i Stavanger og var eigar av mykje jordegods. Han var g. m. Hulleborg Sørensdtr. Godsen (9. d), f. 20. okt. 1645, d. 16. mars 1698. Born: a. Søren (13). b. Kristen, f. 1677, borgar i Stavanger 1707, forliste det han åtte og reiste bort frå landet; g. m. Anna Lauritsdtr., f. 1685, d. 1750. c. Hulleborg, f. 1684, d. 1747, gift 1) med sokneprest i Sokndal Søren Jørgenson Bruun, f. 1666, 2) 4. nov. 1734 med Ole Henrikson Sylvius i Egersund f. 1686, d. 26. jan. 1747, son til sokneprest Henrik Olson Sylvius og Anna Theophilsdtr. Schanche.

Hulleborg giftet seg med Niels Christensen Sandborg 18 Okt 1674, Stavanger, Rogaland, Norway. Niels ble født ca. 1635; døde 5 Jun 1708; ble begravet 13 Jun 1708, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hana, Høyland, Rogaland, Norway; Godske Sørenson Godsen (9. e), f. 3. jan. 1651, d. 1709. Gift 1. gang med Anne Koch, d. på Hana 1687, sk. 26. sept., dtr. til borgar i Stavanger Knud Klausson Koch og Anne Knudsdtr. Gift 2. gang med Maren Nilsdtr. Hviid, d. 1724. Godske Godsen var borgar i Stavanger, men alt det han åtte strauk med i den store brannen i Stavanger i 1684. Sidan var kona sjuk i lang tid, og ved skiftet etter henne, 26. sept. 1687, var der 30 dalar for lite til å greia skulda. Godske Godsen vart seinare overformyndar og stadskaptein i Stavanger og i dei siste åra byfut. Der var 4 born i 1. og 4 i 2. gifte. Av desse 8 born er det berre 3 som me kjenner noko nærare til: a. Anna, gift 1702 med sjømann Frans Kristian Pederson Hesselberg frå Bragernes (Drammen). b. Hartvig, skreddar i Bergen, gift 17. sept. 1719 med Else Klausdtr. Schumacher, d. i Bergen 1725. c. Peder Saxe, kaptein, skifte 11. des. 1764, gift 13. nov. '1723 med Maren Andersdtr, Gjerpen, f. 1691, d. nyttår 1750.

Familie/Ektefelle/partner: Anne Knudsen Koch. Anne døde 1687, Hana, Høyland, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maren Nilsdatter Hviid. Maren døde 1724. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Agnete giftet seg med Søfren Frantzen Hegelund Brunsteen 11 Nov 1673, Stavanger, Rogaland, Norway. Søfren ble født ca. 1620 , Malmø, Sweden; døde 17 Aug 1683, Vindafjord, Skjold, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Frederik Pedersen Tønder. Frederik ble født 1668; døde 1 Sep 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hartvig giftet seg med Ellen Henrichsdatter Reimer 14 Des 1682, Stavanger, Rogaland, Norway. Ellen ble begravet 26 Aug 1722, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Av tolderens fem barn het den eldste Søfren efter sin morfar Søfren Godtzen. Han blev født i Stavanger i 1655 (da faren var bare 20 år gammel). Vi vet ikke hvad han tok sig til i ungdomsårene — han var iallfall 27 år gammel da han i 1682 blev immatrikulert ved universitetet i København som «Severinus Petri Saxe». Han var den første student fra slekten i Norge. Året efter tok han baccalaur-eksamen i filosofi. Han studerte så teologi en tid, men i årene fra 1693 til 1700 bodde han nok hjemme i Stavanger, for han preket da ofte i Håland kirke på Jæren, hvor hans yngre bror Jens var blitt prest. Så våknet imidlertid reiselysten — han vilde ut i verden, og i 1701, da han var 46 år gammel, blev han skibsprest på et av Det Ostindiske Compagnies skiber som skulde gå til India det året. Ansettelsen fikk kongelig stadfestelse som skulde gjelde «så fremt han efter foregående overhørelse så dyktig, i liv og levnet så skikkelig befinnes, at hannem presteembedet kan betroes». Siden han skulde underkaste sig en særlig overhøring, hadde han nok ikke tatt sin teologiske embedseksamen. Skibene som skulde til India i den tiden måtte seile rundt Afrika, og de brukte optil 4 måneder på veien. Det var adskillige norske sjøfolk ombord på disse fartøiene og likeså norske skibsprester. Søfren Saxe stod ikke i denne tjenesten mer enn lo år. I 1711 døde han nemlig i København, 56 år gammel og ugift, og den 2. sep¬tember blev han som «skibsprest fra Laxegården» begravd på kirkegården ved Holmens kirke. Dette var 9 år før Tordenskjold blev bisatt inne i den samme kirken.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Den annen av tolderens sønner het Peder, og han var født antagelig omkring 1660. Peder blev tolder i Stavanger som sin far, og vi kan kalle ham tolder nr. 2. Han fikk barn og barnebarn, men dermed døde visstnok denne gren av slekten ut. Peder Saxe blev i 1689 visetolder i Stavanger med underliggende små tollsteder, i 1698 blev han tollbetjent og i 1710 tollkontrollør. Han blev — antagelig omkring 1700 — gift med Mectele Sophia Smith (født 1680, død 1751), datter av byfoged i Bergen Hans Henningsen Smith. Denne Peder Saxe var likesom sin far en holden mann. Da «kop- og ildstedskatten» blev utlignet i 1699 blev byens borgere inndelt i fem klasser; i den første stod amtmannen, i den annen stod lektoren ved latinskolen, og i den tredje stod «de beste og fornemste bemidlede borgere» i et antall av 13. Her fantes Peder Saxe; han fikk en skatt av 6 riksdaler og 3 ort. — I 1700 eide han bl. a. gården Udlandhaug som var tilfalt ham ved arv og som var «postgård». Stavanger hadde i begynnelsen av 1700-tallet antagelig noe over 2000 innbyggere, og bebyggelsen strakte sig nå også langs vestsiden av Vågen hvor de mer velstilte hadde sine hus i Nedre Strandgate. I 1716 blev byen herjet av en ny stor brand, og omkring 100 hus ved Østervåg blev lagt i aske. Ikke lenge efter kom det nye brandvedtekter som forbød å ha torvtak på husene, det blev forbudt å bære ild fra hus til hus undtagen «i lukkede potter», og hvis noen gikk på gaten «med antendt tobakspibe, tobak at smøge», blev han straffet med en bot på 2 riksdaler. Mens denne Peder Saxe satt i sitt embede hadde byen kongebesøk ikke mindre enn to ganger. Først i 1704 da Frederik IV gjorde sin store Norges-reise fra Kristiania rundt kysten til Trondheim. Han kom da med sitt følge — omkring 50 personer — over Jæren til Stavanger og fortsatte med båter nordover til Karmøy, hvor han hilste på den lærde historiker Tormod Torfæus. — Det annet kongebesøk fant sted i 1733; da kom Christian VI og dronning Sofie Magdalena nordfra med et veldig følge på 176 mennesker. Det var festlig mottagelse ved Torvbryggen, og blandt dem som møtte op var ganske sikkert tollkontrollør Peder Saxe. De kongelige spiste til aftens på Kongsgård hos amtmannen, og folk fikk nådigst lov til å stå og se på de kongelige spise. Av bytingsprotokollene fremgår det at Peder Saxe i 1705 hadde et mellemværende med amtmannen. Saxe hadde sittet ombord i madam Seehusens kreiert og uttalt om amtmannen at han var en skjelm. For dette blev han stevnet, men han blev frikjent, da han ikke uttrykkelig hadde nevnt amtmannens navn. Noen uker senere stevnet Peder Saxe «endel fornemme godt folk, fruentimmer og andre» for at disse skulde vidne om noe som amtmannen hadde sagt i et bryllup. Ifølge et vidne skulde han ha uttalt at han ikke vilde drikke med Peder Saxe hverken av kanne eller glass. Det kan ikke sees hvordan denne høiviktige sak endte. — Peder Saxe døde i 1740 (gravlagt i domkirken den 8. oktober), og han må da ha vært omkring 80 år gammel. Han hadde hadde fem barn. De to eldste — Hans, født 1702 og Peder, født 1704 — døde som små.

Familie/Ektefelle/partner: Mectele Sophia Hansdatter Smith. Mectele (datter av Hans Henningsen Smith og Susanne Sophie Petersdatter Frisch) ble født 1680; ble begravet 11 Mar 1751, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Begravet som barn i 1668 i Stavanger domkirke i borgermester Søfren Godtzens gravsted

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jens Pederssøn. Han blev prest, og blandt hans efterkommere var det prester — sønn efter far — i tilsammen 6 slektledd, helt til 1927. Jens Pederssøn blev født i Stavanger i 1666 som sønn av tolderen Peder Saxe og Maren Godtzen. Da han var 21 år gammel blev han immatrikulert ved universitetet i København, og da han hadde tatt sin teologiske embedseksamen blev han, 25 år gammel, personellkapellan hos sogneprest Oluf Bentsøn Blomme i Håland på Jæren, en mils vei sønnenfor Stavanger. Dette var i 1691. Sognepresten og hans hustru Helvig Berthelsdatter, født Bonde, hadde en datter på 17 år som het Anna Blomme, og det varte ikke mange måneder før hun og kapellanen var trolovet. Året efter — den 26. juli 1692 —blev de gift i Tjora kirke. (Denne søndagen var det forresten dobbeltbryllup i kirken, idet kapellanens bror Frederik Saxe samtidig blev gift med Elisabeth Berthelsdatter Bonde, en tante av kapellanens brud.) Prestene i Håland bodde i de tider dels på gården Håland og dels på gården Jåsund (som i 1654 var blitt enkesete for prestenes enker). Jens Saxe blev trolovet på Jåsund, men bodde visstnok selv all sin tid på Håland prestegård. Det var kort tid i forveien blitt pålagt sognepresten å holde denne gården forsvarlig ved like «så at prestene derpå fornøieligen kan residere». Denne gamle prestegården står der fremdeles den dag idag i sin oprinnelige skikkelse — med undtagelse av at det er påbygd en ny fløi. Den eies nå av Sola kommune og brukes som gamlehjem for folk som ikke kan forsørge sig selv. Det var tre kirker i Håland prestegjeld: Sola, Håland og Tjora. — Sola er den eldste. Den står på Erling Skjalgssøns gamle gård og er en liten steinkirke bygd antagelig i det 12. århundre. Strøket er i det hele tatt rikt på historiske minner; man har gjort en hel del funn fra steinalderen, og Hafsfjord ligger like i nærheten. I kirken var bi. a. en altertavle, en døpefont av kleberstein og et maleri av dr. Jacob Hanssøn Agricola (Bonde); han var sogneprest i Håland 1599-1628 og var oldefar til Anna Blomme Saxe; disse tre tingene fins nå i den nye Sola kirke. Gammel-kirken blev brukt til 1842; kort tid efter blev taket og inventaret fjernet, og nå ligger det ærverdige gudshus som ruin — og som et kjent sjømerke. — Håland kirke var en trekirke som nå er helt forsvunnet; den lå på det høidedraget hvor Håland arbeidsgård ligger idag. — Tjora kirke var også av tre; den er vekk, men kirkegården ses fremdeles. Her stod det tidligere tre eldgamle steinkors; sagnet forteller at de før stod på Orshaug lenger nord, men en natt var de plutselig flyttet til kirkegården på Tjora. Det ene står der ennå, og ett er i Bergens Museum. — Noen slags varmeapparater fantes naturligvis ikke i kirkene på den tid — slikt kom ikke i bruk før 200 år senere — så prestene i slekten har sikkert frosset mangen gang sammen med sine menigheter. Det blev i de dager stilt store krav til prestenes gjestfrihet, idet det var almindelig at reisende folk tok inn hos dem og fikk herberge og mat. De syke i bygden kom også ofte til «han far» for å bli kurert. Og efter at lensstyret var ophevet i 1660, var det embedsgårdene som blev de små kultursentrer utover landet. Prestene hadde en ganske sterk standsfølelse i de tider; det hendte ofte at sønn fulgte efter far i embedet, og prestefamiliene var ofte knyttet sammen ved giftermål og utgjorde tilsammen noe av en makt i samfundet. — Prestene hadde fri prestegård og var fri for de fleste skatter, men inntektene var som regel ikke store. Den faste lønn var ussel, men utenom denne fikk jo prestene tiende og offer for barnedåp, vielse, begravelse og andre kirkelige handlinger; disse avgiftene blev oftest levert i form av korn og fisk og kjøtt o.l. og presten måtte da omsette dette på beste måte. Hvad prestenes lære angår, så var stridighetene efter reformasjonen stilnet av og man var nådd frem til ortodoksien, en gold og streng rettroenhet. Det var en «lærd» tid med lange — og sikkert kjedelige — prekener som kunde vare i flere timer. Blandt de religiøse bøker som fantes hadde man f. eks. «Den søde och velsmagende Catechisme Bryst-Melck» og andaktsboken «En from Christens Nathue». Salmene var danske. På denne tiden begynte forresten prestekonen Dorothea Engelbretsdatter i Bergen å dikte sine norske salmer. Og fra Nordland kom Peter Dass's friske og kraftige røst. I 1697 døde sogneprest Oluf Blomme, og Jens Saxe reiste da ned til København for å søke embedet. Hans søknad blev antagelig levert til kong Christian V personlig, og den lyder slik i utdrag: «Stormektigste, aller nådigste arvekonge og herre! Udi dypeste underdanighet nedfalder jeg, Eders Majestets ringe undersått, for Eders høie kongelige nåde — — — Ti haver jeg været forårsaket å påta mig denne lange og besværlige reise og nu innflyr til Eders Majestets høie nåde at jeg fattige mann med denne ringe leilighet (presteembedet), som består av 50 riksdalers innkomme, måtte benådes. Jeg derimot stedse vil anholde hos Gud i mine bønner at han vil utgyde sin rike velsignelse over det ganske kongelige arvehus. Eders kongelige Majestets underdanigste og ydmygste forbeder, undersått og tjener.» — Han fikk embedet, og 12. søndag efter Trinitatis blev kongebrevet om hans utnevnelse lest op i Håland kirke; dette kallsbrevet fins ennå i familien — sammen med kallsbrevene for de øvrige prester ned igjennem slekten. — Og i 1699 var Jens Saxe en tur i Kristiansand for å avlegge troskapsed til den nye kongen Frederik IV. Likesom i andre embedsmanns-slekter hadde de også i Saxe-slekten et «våben» som bl. a. bruktes som signet; det forestilte et skjold med dødninghode, og over dette en hjelm med et kors og en slange på. Fra gammel tid hadde rektoren ved latinskolen i Stavanger —«den latinske skolemester» — en viss inntekt av Madla kall mot å preke der noen ganger om året. I 1707 avtalte han med Jens Saxe i Håland at denne skulde utføre de prestelige forretninger i Madla mot en årlig godtgjørelse av 6 riksdaler, og bispen i Kristiansand godkjente dette. Men to år senere heter det at «ærverdig og vellærde mann hr. Jens Saxe haver frasagt sig denne tjeneste formedelst reisenes besværlighet». I 1716 erklærte han sig forresten på anmodning villig til å påta sig tjenesten på nytt. Jens Saxe hadde mange barn, minst 13. Det er vanskelig å få rede på dem, ikke bare fordi kirkeboken er ført med gnidret skrift og dårlig blekk, men særlig fordi hr. Jens — i likhet med mange andre prester på den tiden — undlot å føre inn sine egne barns dåp i kirkeboken! — Det fremgår av et bispebrev fra 1716 at to av barna det året gikk på latinskolen i Stavanger hvor Jens Saxes svigersønn Hans Lindal da var rektor. Skolen var forresten i en kummerlig forfatning. Presten måtte også ta sig av sin gamle svigermor Helvig Berthelsdatter Blomme. I anledning av «Parykk-skatten» i 1711 skrev han bl. a.: «Min værmor er en gammel, svak og uformuende presteenke. Efter kallets ringhet kan hun ei have livs ophold av det som henne aller nådigst er tillagt, medmindre jeg efter ringe vilkår må legge til.» Svigermoren døde i 1719 og blev gravlagt ved Sola. Sognepresten selv var også plaget av langvarige sykdommer, og i juni 1721 døde han 55 år gammel. Hans enke Anna Blomme Saxe overlevde ham i 20 år; hun døde 1741 i en alder av 67 år og blev gravlagt ved Sola kirke. Der hviler antagelig også hennes mann, men nå er alle gravene jevnet med jorden.

Jens giftet seg med Anne Olufsdatter Blomme 26 Jul 1692, Tjora kirke, Håland, Rogaland, Norway. Anne ble født 1674; ble begravet 1741, Sola kirke, Sola, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Frederik ble født i Stavanger i 1669. Han var 17 år da hans velstående far døde og 21 år da moren døde, og han arvet da 800 riksdaler. I dette året — 1690 —var han skipper på hukkerten «Helena» (drektig 18 kommercelester) som han eide sammen med noen slektninger. Og året efter kjøpte han sammen med en av disse slektningene halvparten av byssen «Fortuna» som var drektig 13 lester, og dette lille fartøiet førte han så på reiser til England og Holland. Antagelig var han handelsmann samtidig som han var skipper. Da «kop-og ildstedskatten» blev utlignet i 1699 stod hans bror tollbetjent Peder Saxe i klasse 3 blandt «de beste og fornemste bemidlede borgere» mens Frederik stod i klasse 5 blandt «skippere og håndverksfolk». Han fikk den gangen 5 riksdaler og 2 ort i skatt. Men det gikk tilbake med ham, antagelig fordi det i denne tiden gikk sterkt tilbake med hele den norske skibsfarten, og da den samme skatten skulde lignes ut igjen i 1711 oplyste han, at han «så godt som intet hadde å leve av». Han var i sin ungdom en vilter krabat, later det til, for i 1690 blev han stevnet for å ha gått løs på to bergensere med kårde og kniv, og han blev dømt til å betale for svie og verk 6 riksdaler, i badskjærlønn 4 riksdaler og dessuten bøter til Kongelig Majestet. Frederik Saxe eide i noen år gården Kolnes i Håland hvor han bodde i 1692-96. Den 26. juli 1692 blev han vidd i Håland kirke til Elisabeth Bertelsdatter Bonde, som var født i 1654 og følgelig var 15 år eldre enn sin mann. Hun var en søster av prestefruen på stedet, Helvig Bonde, gift med sognepresten hr. Oluf Blomme. Den samme dagen var det forresten dobbeltbryllup i kirken, idet Frederiks bror, kapellan Jens Saxe giftet sig med Anna Blomme som var en datter av prestefolkene og altså en søsterdatter av Frederiks brud (se foran side 41). Ekteskapet varte ikke lenge, idet Elisabeth døde barnløs allerede i mai 1695. Året efter blev Frederik gift på nytt i Stavanger —den 11. november 1696 — med Inger Lauritsdatter. Frederik Saxe døde i januar 1746 i en alder av 77 år (45). Frederik Saxe hadde i sitt annet ekteskap seks barn, av disse døde flere som små. Det var Marie Lisbeth, født i 1697, Peder, født i 1698, Lisbeth, født i 1700 (hun blev gift med Johan Stork), død i 1751, tvillingene Ole Blomme og Laurits, født i 1702 og Ole Blomme, født i 1704.
• Borgerskap: 20 Aug 1691, Stavanger, Rogaland, Norway; Friederich Pedersen Saxe, Søn af tolder Peder Pedersen Saxe, født i Stavanger 1669, borger den 20. august 1691, skipper og handelsmand; begravet den 12. jan. 1746. Gift 1. gang den 26. jul. 1692 i Haaland med Elisabeth, datter af sognepræst til Haaland Berthel Jacobsen Bonde, født 1654, begravet den 5. jun. 1695. (Trolovet den 9. jan. 1696 med Martha Nilsdatter, født 1674, begravet den 20. februar 1696) Gift 2. gang den 10. november 1696 med Inger Bude (Budde?), datter af borger Lauritz Jødelsen; begravet den 30. november 1744.

Frederik giftet seg med Elisabeth Bertelsdatter Bonde 26 Jul 1692, Tjora kirke, Håland, Rogaland, Norway. Elisabeth ble født 1654; døde Mai 1696. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Frederik giftet seg med Inger Lauritsdatter 11 Nov 1696, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Tolder Peder Pederssøn Saxes yngste barn Johanne Marie var født i Stavanger. Hun blev gift første gang den 20. juli 1690 med kaptein ved Det vesterlandske regiment, Johan Conrad Hiibert (som døde i 1697) og hadde to barn med ham. Så blev hun gift igjen den 28. september 1702 i Høiland kirke med bergenseren Jan Jansen Seehusen som eide gården Furås i Høiland. (Han var en bror av Morten Seehusen som nesten 20 år senere giftet sig med Johanne Maries brordatter Maren, datter av sognepresten i Håland. Se foran side 47). Jan Seehusen fikk seks barn i dette ekteskapet, han døde i 1732 og blev gravlagt i Stavanger.

Johanne giftet seg med Johan Conrad Hübert 20 Jul 1690. Johan døde 1697. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanne giftet seg med Jan Jansen Seehusen 28 Sep 1702. Jan døde 1732. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest til Klepp på Jæren, Rogaland 1690-1734.

Søfren giftet seg med Engel Petersdatter Arentz 11 Feb 1691, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Engel ble født 8 Aug 1666 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 1724, Kvinnherad, Hordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jørgen Praël (Georgius Pralius), født i Trondhjem omkring 1650, Baccalaureus Philosophiæ ved Kjøbenhavns Universitet 1678, Magister Philosophiæ ved samme Universitet 1702, Sognepræst fra 1696 til Falnæs, Provst til Karmsund 1716, død ultimo 1716. I et Dokument datert 26. September 1711 anføres det at hans Stifbroder var Prokurator Brostrup i Kjøbenhavn. Ægtede Mette Christine Godsen, født 1666, levede endnu 1743 som Enke, 77 År gammel (Datter af Borgermester i Stavanger Søren Pedersøn Godsens Søn, Rektor og senere Provst og Sognepræst i Stavanger Jens Godsen, født 5. April 1637, død 29. Juni 1713 og dennes første Hustru Christine Brunsteen, død i November 1666 i sit 19. År, der var en Datter af Magister Søren Frantzen Brunsteen, Præst til Skjold, før Præst i Skåne — og Mette Madsdatter Tausen, Søster af Biskop Tausen i Stavanger. Da Søren Brunsteens første Hustru Mette Tausen var død, gjengiftede han sig med Borgermester Søren Godsens Datter Agnete. Altså Fader og Datter gift med Søster og Broder.) De hadde syv Børn: 1) Jens Godsen Praël, død i St. Croix. 2) Niels Brostrup Prahl, født 6. Desember 1702 var den første der forandrede Stamnavnet „ Praël" til „Prahl". Ægtede Dorothea Juditha Diurhuus, født 1717. De hadde 6 Børn. 3) Brostrup Prahl. 4) Thormod Prahl, død ung. 5) Axel Prahl, død ung. 6) Maria Christine Prahl, ægtede Joachim Nicolay Lampe. 7) Sophia Amalia Prahl, født 4. April 1704, død 16. Januar 1765. 2 Gange gift. Ægtede 1. gang i Stavanger Domkirke 24. Juli 1732 Laurs Friis Westly, født i Stavanger 1711, døpt i Domkirken 2. Juli samme År. De hadde tre Børn. Ægtede 2.gang med Anders Smith, født og døpt i Stavanger 1716. De hadde to Børn.

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Nielsen Prahl. Jørgen (sønn av Nils Praël) ble født 1657 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 21 Des 1716, Falnes prestegård, Skudeneshavn, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Axel Ludvigsen Rosenkrantz 14 Jun 1709. Axel ble født 12 Des 1670 , Hatteberg, Rosendal, Kvinnherad, Hordaland, Norway ; døde 14 Nov 1723, Kvinnherad, Hordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mette Bartholomæusdatter Haagens. Mette ble født 1672 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde Sep 1756, Hammelmose, Hjerm, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Pedersen Schjelderup. Ole ble født 1675; døde 1722, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Lauritz Lauritzsen Friis 8 Mai 1708, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Lauritz ble født 8 Feb 1652; ble begravet 13 Des 1709, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ulrik Fredrik Undahl. Ulrik ble født ca. 1671; døde 1724, Kvinnherad, Hordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]