Kong Christian IV eller Stallgutten

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Fra Innledning i boken Grener av Eiker-slekten Wiborg (1966) av Yngvar Hauge Arbeidet med denne bok kom for alvor i gang da min oppdragsgiver, herr S. H. Syvertsen, fikk en forepørsel fra professor Sverre Steen om han kunne fortelle ham noe om slektstradisjonen i familien Wiborg fra Eiker, som går ut på at slekten nedstammer fra kong Christian IV. Professor Steen hadde selv blitt forelagt denne tradisjon, og hadde fått rede på at herr Syvertsen også var interessert i samme. Nu viste det seg snart at det i de forskjellige grener av familien Wiborg hadde dannet seg ganske forskjelligartede nyanser av familietradisjonen, som — hvilket vil fremgå av det følgende — ikke utelukkende består i at slektens stamfar er kong Christian IV. Mitt arbeide ble derfor å kartlegge grener av familien hvor tradisjonen, eller rettere tradisjonene, ennu var levende. Således fremkom de delene av dette arbeide som kalles Østerud- og Bollerud-grenene. Disse hadde imidlertid i flere århundrer bodd ikke så langt fra hverandre i Fiskum på Eiker, så tradisjonen kunne her ha kommet fra den ene og over til den annen slektsgren på et forholdsvis sent tidspunkt. Selv om det faktum at slektstradisjonen ikke har det samme innhold i disse to grener burde peke bort fra dette, gikk jeg i gang med å efterspore en tredje slektsgren, som beviselig skilte lag med de to andre allerede ca. 1720, den såkalte Kongsberg-gren. Denne slektsgren, hvis representanter fremdeles kaller seg Wiborg, har nulevende representanter i Norge og U. S. A., og på forespørsel om det fantes noen slektstradisjon i familien, ble det svart: «Vi tar det som en god spøk, men det fortelles at vi nedstammer fra kong Christian IV.» Det er verd å merke seg at denne slektsgrenen da ikke hadde vært i kontakt med Eiker på nesten 250 år, noe som ikke sier så rent lite om denne tradisjonens levedyktighet. De undersøkelser som allerede tidligere var blitt foretatt, hadde bragt for dagen at slekten nedstammet fra den danskfødte kaptein Henrich Henrichsen Wiborg, som må være født omkring 1610, trolig i den nord-jydske by av samme navn. Kaptein Wiborg var gift med Ahled Povelsdatter, og det er henne slektstradisjonen har villet gjøre til Christian IV's datter. Tradisjonen visste også å fortelle at Ahleds mor skulle hete Ingeborg og være av Østråt-slekten. For å ta det første punkt, så har videre undersøkelser vært foretatt for å bringe en mulig avstamning fra kong Christian på det rene. Skulle tradisjonen her tale sant, måtte Ahled være en uekte datter av kongen og senere ha fått sin stedfars navn, eller navnet til en som av praktiske hensyn ble utgitt som barnets far. De undersøkelser som ble foretatt i Norge, var imidlertid uten resultat. Da det på forespørsel ble foretatt undersøkelser i Rigsarkivet i København, skulle det vise seg at man heller ikke der nede hadde dokumenter som kunne bekrefte eller motbevise tradisjonen om avstamning fra kong Christian IV. I et brev, datert København, den 16. novbr. 1964, skriver arkivar, dr. phil. Sune Dalgård: «I besvarelse af Deres forespørgsel af I. oktober d. å. angående Ingeborg Andersdatter Huitfeldts datter Ahled eller Adelheid kan Rigsarkivet meddele Dem, at foretagne undersøkelser ikke har kunnet bekrefte eller modbevise hypotesen om, at Christian IV skulle være far til barnet. Christian IV's breve er udgivet af C. F. Bricka og J. A. Fridericia med supplementsbind ved Johanne Skovgaard (Kong Christian den Fjerdes egenhændige Breve). De indeholder ikke breve til de nævnte personer, med undtagelse af breve til Hartvig Huitfeldt, der ikke vedrører nævnte sag. Heller ikke Norske Rigsregistranter, Danmarks Adelsaarbog, Olai Ovenstad: Den norske hærs officerer, Hirsch: Fortegnelse over danske og norske Off icerer til 1814, Amores Christiani IVti (Suhms Nye Samlinger til den Danske Historie I, 1792, s. 97ff) eller herberoende samlinger til familien Huitfeldts historie oplyser om sagen. H. J. Huitfeldt-Kaas kommer i «Efterretninger om Familien Huitfeldt» (Kria., 1908) s. 55f (og med udnyttelse heraf men uden egne oplysninger ligeledes Carl A. Tiselius: Bohusliins gamla adliga gods och siitesgårder (Gdteborg, 1925) s. 205) ind på spørgsmålet om Ingeborg Huitfeldts fortabelse af arv. Han slår fast, at årsagen må være begået lejermål, men drager yderligere den konklusjon, at det må dreie sig om en «ufri». Dette sidste kan imidlertid ikke udledes af de gældende bestemmelser, idet — hvadenten det drejede sig om en «ufri» eller en «fri» mand — hendes arvelod skulle overdrages til hendes rette værge og ved hendes død til nærmeste arvinger, dog ikke hendes egne børn (se f. eks. Fr. II's Gaardsret 1562 9/5 — trykt i V. A. Secher: Forordninger, Recesser og andre kongelige Breve, Danmarks Lovgivning vedkommende, 1558-1660). Anders Huitfeldt døde i foråret 1620. Den 11. december samme år fordelte hendes søskende hendes arv imellem sig, da hun «sig så høit forseet haver, at hendes Arv og Eigendel til hendes næste Arvinger er forfalden» (Huitfeldt-Kaas s. 55, med henvisning til: bekr. afskrift, udstedt af Hartvig Huitfeldt 17. december 1620 i N. Rigsarchiv, Yngre Diplomsaml.). På den anden side kunne faderens fuldstændige anonymitet pege i retning af en «ufri». Hvis Christian IV havde været far til barnet, havde man næppe vovet at gøre hende arveløs, og fra andre tilfælde ved man, at Christian IV plejede at sørge godt for sine børn. Det ses ikke, fra hvilken kilde De har Deres oplysning om, at Ahled kaldtes Powelsdatter, hvilket måske kunne være et spor ved en videregående undersøgelse. At hun og hendes mand kaptajn Henrich Henrichsen Wiborg boede på en af kronens gårde, bør næppe opfattes som noget indicium. 27. oktober 1653 fik Henrich Henrichsen Wiborg bestalling på at eksercere bønderne i Eker (Norske Registre IX); ifølge «Den norske hærs off icerer» boede han i 1660/61 på Eker, hvor han forpagtede «Fiskumb Gaarder og Sauger» i henhold til forpagtningsbrev med stathol-der Gregers Krabbe. Det har således ikke været muligt at bevise eller modbevise teorien om, at Christian IV skulle være far til barnet — kun til at pege på visse tegn, der snarest synes at vise bort fra muligheden.» Som allerede Dalgårds brev viser, hadde vi også tatt fatt på et annet punkt i tradisjonen, nemlig at slekten skulle nedstamme fra en Ingeborg av Østråt-slekten. Man kunne her regne med at om et medlem av denne ætten skulle få et barn utenfor ekteskap, så ville saken ha blitt dysset ned av familien, uten at det ville ha kommet noen for Øre. Det skulle imidlertid vise seg, ikke minst takket være verdifull bistand av arkivkonsulent H. K. Schutter og arkivar Jonas Jansen i Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt at det lot seg gjøre å finne frem til en Jomfru Ingeborg av Østråt-ætten, som beviselig har hatt et barn utenfor ekteskap. Fru Inger til Østråt hadde datteren Ingeborg, som ble gift med adelsmannen Peder Hansen Litle til Fossesholm på Eiker. Deres datter igjen, Margrethe, ble gift med Anders Huitfeldt til Tronstad. Og om deres datter, Ingeborg, vet riksarkivar Huitfeldt-Kaas i sin bok «Efterretninger om familien Huitfeldt» å fortelle at hun i 1620 ble fradømt hele sin arv fordi hun hadde fått et barn utenfor ekteskap. Huitfeldt-Kaas mener at barnefaren må ha vært en ukjent, «ufri» mann, som av frykt for straff har rømt ut av landet. Dette er bare gjetning, men når kongen påstås å være barnets far, så er dette efter alt å dømme av grunner som bl. a. er anført i arkivar Dalgårds brev, heller ikke riktig. Jeg vil imidlertid overlate behandlingen av dette problem til Yngvar Hauge, og her bare kort nevne de forskjellige nyanser av familietradisjonen som vi har kunnet finne i de grener av Wiborg-slekten som vil bli behandlet i denne slektshistorie. I Østerud-grenen finner vi tradisjonen om at slekten skal stamme fra kong Christian, og likeledes om at stammoren skal hete Ingeborg, uten at familien vet å fortelle mer om hennes herkomst. I Bollerud-grenen derimot, vet familietradisjonen å fortelle om avstamning fra fru Inger til Østråt. I Kongsberg-grenen, som forlot Eiker ca. 1720, og senere ikke har hatt den minste kontakt med den øvrige slekt, dukker tradisjonen om avstamning fra Christian IV opp igjen. På samme måte finner vi denne tradisjon i den slektsgren som pastor H. P. Ruud tilhører, som forteller at kaptein Henrich Wiborgs hustru Ahled var datter av Christian IV. Hvordan denne tradisjon er oppstått, er det i dag umulig å si noe om. Slekten kan ikke ha hatt noen tilknytning til den legendariske danskekongen utenom den at Ingeborgs bror, Hartvig Huitfeldt, var kongens lensherre på Eiker, og at søsteren Dorethe var dronningens hoffdame. Ingeborgs morbror, Hans Pedersen Litle på Fossesholm i Eiker var Kongens kansler. Hvem Ahleds far var eller ikke var, så er i alle fall faktum at hun ble gift med kaptein Henrich Henrichsen Wiborg og ble felles stammor for alle de slektsgrener som i det følgende skal omtales. Og om hun ikke var av kongelig byrd, så var hun ættet fra noen av de fremste slekter av norsk rot som ennu langt inn i dansketiden spilte en ledende rolle her hjemme. Jeg har i slutt-kapitlet omtalt Ruud- og Mosnes-grenen av Wiborg-slekten, men allikevel vil det sikkert være mange som uten å være nevnt i denne sammenheng, vil kunne føre sin ætt tilbake til kaptein Wiborg og Ahled. Kanskje har de også selv hørt slektstradisjonen fortalt, eller deler av den. Slektstradisjonen innen Wiborg-familien har vist seg å være så levende innen slekten, at det ville være rart om den ikke også finnes innen grener som vi av praktiske hensyn ikke har kunnet ta med her. I alle fall står Wiborgenes rike slektstradisjon som et vitnesbyrd om en familie som på denne måte har bevart noe av det beste fra det gamle norske ættesamfunn, nemlig å ære fedrene ved å huske dem…. Oslo, høsten 1966 Terje Gulbrandsen

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Andersdatter Huitfeldt. Ingeborg (datter av Anders Clausen Huitfeldt og Magrete Pedersdatter Litle) ble født 1590 , Hoff, Hurum, Buskerud, Norway; døde 1647, Aasen, Øvre Eiker, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Henrich Wiborg er født en gang omkring 1610. Han ble gift med Alhed Povelsdatter, om hvis avstamning familien har bevart så mange tradisjoner Disse er imidlertid omtalt i det foregående. ......... Vi kan ikke med sikkerhet si når kaptein Henrich Wiborg døde. På tinget den 27. mars 1679 nevnes han som vidne. Han må imidlertid være avgått ved døden allerede før den 20. august s. å., for da nevnes, ved en besiktigelse av Fiskum hovedgård, Alhed Povelsdatter, kaptein Henrich Henrichsen Wiborgs efterleverske. Denne besiktigelse er forøvrig uhyre interessant, idet den gir oss et meget godt bilde av gården på kaptein Henrichs tid. Husene var, ble det konstatert, meget «brøstferdige» og forfalne, bare en liten lade og hestestall som var bygget av kaptein Wiborg, og et nytt kvernhus og et tørkehus var i god stand. Ellers var sagen mest forfallen og det fantes bare ubetydelig sagredskap. Man merker seg av innboet to jern kakkelovner, som imidlertid også var i en heller skral forfatning, sengesteder, kistebenker etc. Avlingen, som, efter det som ble sagt, var nøye eftersett, bestod av 50 vinterlass høy, tre tønner hvete, seks tønner rug, samt 60 tønner blandkorn og havre. Avlingens verdi utgjorde således en forholdsvis stor sum penger. Hva buskapen angikk, ble denne oppgitt til å bestå av to hester og 7-8 kuer. Alhed Povelsdatter vidnet her at hun hadde lidt store tap, bl. a. fordi udyr hadde drept flere dyr som tilhørte gården. Alhed ble spurt om hun kunne betale den store pengesummen som kaptein Henrich efterhvert var kommet til å skylde bort. Efter beste oppskrift svarer hun da at hun er ytterst fattig og ikke har annet enn en seng, som hun håper man ikke vil frata henne, da hun er en gammel, bedaget enke. Alhed synes å ha bodd bare en kort stund på Fiskum efter mannens død, hvorefter hun flyttet til Rud. På tinget den 16. mars 1680 opplyses det at Mogens Hanssen (Wendelboe), som var gift med Alheds datter, hadde leiet Rud av henne. Han stevnes fordi han ikke har betalt landskyld av den del av gården som kirken eiet. Ellers opplyses det at kaptein Henrich skal ha eiet en del av Rud, hvor slekten altså har sittet like frem til våre dager. Alhed Povelsdatter døde ca. 1690 på Rud. Likesom mannen ligger hun begravet i Ruds gravsted i første gravrekke mot vest på den gamle Feskum kirkegård. Det er reist en stor minnesten over de gamle fra Rud på graven. Henrich Henrichen Wiborg og hustru Alhed Povelsdatter hadde barna: 1) Ingeborg Henrichsdatter Wiborg 2) Christen Henrichsen Wiborg 3) Povel Henruchsen Wiborg 4) Peder Henrichsen Wiborg 5) Rasmus Henrichsen Wiborg 6) Beritte Henrichsdatter Wiborg 7) Henrich Henrichsen Wiborg

Ahled giftet seg med Henrich Henrichsen Wiborg 1645, Fiskum sokn, Eiker, Buskerud, Norway. Henrich ble født 1610 , Viborg, Nordjylland, Denmark; døde 5 Aug 1679, Eiker, Buskerud, Norway; ble begravet 20 Aug 1679, Fiskum, Eiker, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: b1 Ingeborg Henrichsdatter Wiborg, oppkalt efter mormoren, jomfru Ingeborg Andersdatter Huitfeldt, var allerede før 1689 blitt gift med underoffiseren Haagen Lauritzsen, hvis herkomst er ukjent. Trolig har han imidlertid tilhørt en av Eikers bondeætter, og det at han i 1697 bodde sammen med sin familie på gården Gullaksrud, burde indikere at han er en sønn av den Lauritz som man i dette tidsrom finner nevnt på denne gården. Denne hypotese støttes også av det faktum at Lauritz Gullaksruds sønn, Mikkel eller Michael Lauritzsen, ved flere anledninger finnes nevnt som fadder til barn av Haagen Lauritzsen og Ingeborg Wiborg. Av tingboken sees at Haagen Lauritzsen den 13. oktober 1706 vidner at han for 15 år siden bodde på Rud. Videre kommer det ved denne anledning frem at hans opphold på Rud strakte seg over syv år, altså fra 1691-98, da vi av kirkeboken ser at han er flyttet med sin familie til Dunserud under Stablum. Trolig bodde Haagen og Ingeborg i disse årene på Rud, eller på en av plassene under gården. Heller ikke på Dunserud ble familien boende i lengre tid. I 1700, da Haagen og Ingeborgs datter Maria ble født, var de flyttet til plassen Småland under Darbu. Her bodde de også ved datteren Alheds fødsel i 1702. Haagen Lauritzsen og Ingeborg Wiborg hadde mange barn, men det kan ikke sees at noen av dem giftet seg og fikk efter-kommere på Eiker.

Ingeborg giftet seg med Haagen Lauritzen før 1689. Haagen ble født ca. 1643. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: b2 Christen Henrichsen Wiborg er kanskje den av Henrich og Alheds barn vi vet minst om. Det har ikke latt seg gjøre å få rede på hans data. Han val imidlertid gift, og konen, hvis navn ikke kjennes, ble begravet den 14. august 1739, ifølge kirkeboken 89 år gammel. Christen Wiborg benevnes gevorben soldat. Han bodde på Fiskum, eller på en plass under denne gården. Christen hadde mange barn, hvorav de fleste giftet seg og fikk efterkommere. Sønnene Povel, Simon, Ole og Gunder Christens-sønner slo seg alle ned i strandstedet Vestfossen. Hit kom også døtrene Sophia og Barbara, den førstnevnte ble den 13. juni 1713 gift med Gregers Henrichsen («Madame Weichards tjener»); Barbara ble trolovet (intet vielsesdatum er funnet) den 21. mai 1698 med snekkeren Oven Engebretsen.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: b3 Povel Henrichsen Wiborg var gift med Marthe Lauritzdatter Darboe, en datter av den Lauritz Lauritzen Darboe som inntil 1665 hadde bodd på Fiskum. Skogen ovenfor alfarveien til Sandsvær brukte Rudgårdene som sameie. Da mannen på Søndre Rud bad Alhed Povelsdatter om samtykke til å la sin svoger bygge et lite hus der og slå seg ned som husmann, lot hun til gjengjeld sin sønn Povel rydde seg en annen plass i sameien. Alhed brukte Nordre Rud. I 1706 ble det sagt at dette skjedde for 18 år siden. Povel bodde der hele sitt liv. Man har ikke funnet Povel Wiborg nevnt blant de begravede i kirkebøkene for Eiker for de første ti-år av det 18. århundre, noe som trolig skyldes at det har vært ført en nu tapt, separat kirkebok for Fiskum for disse årene, og at Povel er innført i denne. 13. oktober 1706 vidner Marthe Lauritzdatter, Sal. Povel Henrichsens, at hun nu har vært enke i henved tre år. Følgelig må Povel Henrichsen Wiborg være avgått ved døden ca. 1703. Også efter mannens død fortsatte Marthe Lauritzdatter å bli boende på Rudseie. Hun overlevet sin mann med hele 40 år og finnes begravet den 17. mars 1743, 80 år gammel. Av Povel Wiborg og Marthe Lauritzdatters barn vokste ikke alle opp. Sønnen Erich Povelsen bosatte seg i Vestfossen og fikk efterkommere der. En annen sønn, Christen, som var bosatt på en plass under gården Kortvet, finnes den 6. oktober 1748 viet til piken Tore Tollefsdatter.

Povel giftet seg med Marthe Lauritzdatter Darboe 1687, Eiker, Buskerud, Norway. Marthe ble født ca. 1663 , Søndre Darbu, Eiker, Buskerud, Norway; ble begravet 17 Mar 1743, Eiker, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: 5. Kongsberg-grenen Som den eneste av de tre Wiborg-linjer som er omhandlet i dette arbeide, nedstammer Kongsberg-Wiborgene fra B4 Peder Henrichsen Wiborg, den eneste av kaptein Henrich Wiborgs barn som så vidt sees har gått i farens fotspor, for så vidt som også Peder Wiborg valgte en militær løpebane. Peder Henrichsen Wiborg finnes første gang nevnt i forbindelse med den såkalte Gyldenløve-feide, eller den «Skånske krig» som den heter i Danmark. Denne krig, som ble ført med tanke på å vinne tilbake de landskaper som var tapt til Sverige ved de foregående fredsslutninger i København og Roskilde, ble fra norsk side ledet av Ulrich Fredrik Gyldenløve. De norske styrker gjorde den gang en stor innsats og besatte deler av Sverige. Svenskene, som imidlertid hadde Ludwig XIV med seg, fikk ved fredsslutningen beholde sine nyerobringer, og krigen er da også blitt kalt «den mest ærerike krig med det minste utbytte». Peder Wiborg finner vi i rullene for en nyopprettet enhet under major Claus Brockenhuus' kommando. Peder tjente først som fenrik med halv lønn, senere som virkelig fenrik. Ved krigens slutt i 1679, tok han avskjed. Peder Wiborg ble dimittert med korporals grad, og han kalles i de gamle protokoller gjerne «Peder Corporal», slik som tidens skikk var. Peder Henrichsen Wiborg var bosatt på en plass under gården Rud. Med sin kone, hvis navn ikke kjennes, hadde han barna: C1 Ole Pedersen, ble gift med Anne Olsdatter fra Fiskum prestegård og kom dit. Han var vel den eldste av Peder Henrichsen Wiborgs sønner. Kanskje har han Ole-navnet efter sin morfar eller et annet medlem av morens familie, for dette navn er ikke vanlig innen Wiborg-familien, selv om det innen Kongsberg-grenen senere kom til å bli et ganske vanlig navn. Ole Wiborg ble gift med Anne Olsdatter, datter av Ole Pedersen d. e., som hadde bygselsretten over Fiskum prestegård. Som så ofte i de dager, opplot Ole gården til sin datter og svigersønn. Fra den tid av kalles Ole Pedersen Wiborg, efter tidens skikk, som oftest «Ole Præstegaarden». Det er ellers ikke så meget man vet om Ole Pedersen d. y. og hustru Anne Olsdatter. De hadde imidlertid mange barn. Noen døde som små, mens andre vokste opp og fikk tallrike efterkommere. Disse barna var: 1) Peder Olsen (Wiborg), gift den 22. november 1739 med piken Eli Jensdatter 2) Rønnov Olsdatter (Wiborg), døpt den 25. juli 1718 i Fiskum kirke. 3) Ole Olsen (Wiborg), døpt den 25. juni 1718 4) Henrich Olsen Wiborg, kom til Kongsberg og ble stamfar for den videre Wiborg-gren der. 5) Henning Olsen, den yngste av Ole Pedersens sønner, overtok bygselen av prestegården efter faren. Dette ble bekjentgjort på tinget den 7. november 1743. Henning Olsen Præstegaarden var gift med Kirsten Hansdatter Wendelboe, datter av fogeden Hans Christensen Wendelboe, som eiet Fiskum hovedgård. C2 Peder Pedersen,, gift den 17. april 1721 med Aase Pedersdatter. Peder Pedersen (Wiborg) var bosatt i Vestfossen og man har kunnet finne at han og konen hadde minst tre barn: 1) Peder Pedersen d.y., døpt den 23. november 1721. 2) Anne Pedersdatter, døpt den 12. september 1723. 3) Lauritz Pedersen, døpt den 13. oktober 1726. C3 Anne Pedersdatter, nevnes som fadder i årene 1698 og 1704. C4 Jon Pedersen, døpt den 13. februar 1691 i Fiskum kirke. Jon nevnes som tjener hos major Richlieu på Sem hovedgård. Han ble viet den 20. september 1716 til piken Edel Jørgens-datter, med hvem han i alle fall hadde ett barn, nemlig datteren: 1) Marthe Jonsdatter, døpt den 6. januar 1718.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: b5 Rasmus Henrichsen Wiborg giftet seg inn i en av Eikers mer velstående bondeslekter. Hans kone het Ragnhild Pedersdatter Stablum og var datter av Peder Sebjørnsen Stablum og hustru Ingeborg Torgersdatter fra Krekling. Den 19. september 1704 ble det opplyst på tinget at Rasmus Henrichsen Wiborg og lensmannen Ole Pedersen Vålen, som hadde vært gift med en annen av Peder Stablums døtre, Berthe, hadde arvet hver sin del av et bråteland, Dalen eller Belgen. Blant Peder Stablums øvrige arvinger nevnes datteren Guro, gift med Ole Haagensen Teigen. Rasmus Henrichsen Wiborg bodde i en lengre periode på Stablum. Senere flyttet han til gården Flesberg på Eiker, hvor han bor i 1704. Også Rasmus og Ragnhild hadde mange barn. Datteren Dorthe ble gift med Lauritz Nielssen på Fiskumeie (tvillinger Christopher og Henrich dp. 21. mai 1725), Bergitte Rasmusdatter ektet den 25. juni 1724 Ole Kjeldsen Rygg på Rustaden, og endelig hadde Rasmus Wiborg en sønn ved navn Peder, som i 1731 var bosått på Poverud, senere på Stormyr under Prestegården, hvor han bl. a. nevnes i 1740.

Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Pedersdatter Stablum. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: b6 Bergitte Henrichsdatter Wiborg var den eneste av Henrich Wiborgs barn som kom til å flytte fra hjembygden. Hun ektet Mogens Hanssen (Wendelboe), sønn av fogeden Hans Christensen Wendelboe på Fossesholml, og flyttet sammen med mannen til Kongsberg. På Kongsberg er trolig også Mogens' og Bergittes barn født. Av denne barneflokken er datteren Anna Sabina den man vet mest om. Pastor Ruud hevder her at hun var gift 1. gang med en Johannes Thoresen, og med denne hadde sønnen Bastian Johansen, som ble gift med Magdalena (Mallena) Henrichdatter Rud. Dette siste kan imidlertid umulig være riktig. Efter at Anna Sabina hadde inntrådt i nytt ekteskap den 15. mars 1726 på Kongsberg med hr. Jesper Clemmetsen, sogneprest til Flesberg, ble det den 7. november 1727 opprettet et testamente, hvorav det bl. a. fremgår at Anna Sabina Mogensdatter var uten livsarvinger. Anna Sabina og Jesper bosatte seg efter at han var blitt avsatt fra sitt embede, på Vegu på Eiker. Hun kom således tilbake til sin mor, Bergitte Wiborgs fødebygd, hvor hun og mannen ikke lenge efter døde. Hr. Jesper er en av de mest farverike personligheter som har vært knyttet til slekten.

Familie/Ektefelle/partner: Mogens Hansen Wendelboe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: 2. Henrich Wiborg på Rud B (VII) Det ble sønnen Henrich Henrichsen Wiborg D.Y. som kom til å ta over på Rud efter faren. I motsetning til sin far hadde imidlertid Henrich jordbruket som eneste erverv, og det er således allerede med ham at denne ættegrenen går opp i bondestanden. Den 13. januar 1713 ble «Hindrich Hindrichsen» på Nordre Rud i Eiker ved lagtingsdom dømt til å fraflytte gården, som var kjøpt av Niels Stensen Henning. Efter datidens skikk var først Henrich blitt tilbudt å kjøpe gården, men da han ikke ville eller kunne det, ble han oppsagt av Niels Henning, som selv aktet å drive gården. Og nu fikk denne altså lagtingets stadfestelse på at oppsigelsen var gyldig og berettiget. Av dette går det frem at Nordre Rud efter kaptein Wiborgs død og de vanskelige økonomiske forholdene som fulgte for enken, må ha blitt solgt, mens Alhed fortsatte å sitte på gården som leilending. Og som det senere skulle vise seg, kom sønnen Henrich Henrichsen til enighet med Henning, slik at han ikke bare fikk fortsette å bruke gården, men også fikk kjøpt jord i gården. Han ble selveier da han den 13. mai 1713 kjøpte fire lispund i gården Nordre Rud av Niels Stensen Henning. Henning hadde året i forveien kjøpt åtte lispund i gården av postdirektør Caspar Henrik Voigt, men selger allerede året efter fire lispund til hver av oppsitterne, Ole og Henrich. Henrik Wiborg blir ved sin død i 1737 oppgitt å være 72 år gammel, og er således født ca. 1665. Han må derfor være en av de yngste av kaptein Henrich Wiborgs barn. At Henrich Wiborg i alle fall på ett område har skilt seg ut fra de andre bøndene i bygden, viser den omstendighet at han beholdt farens slektsnavn og ikke fulgte tidens skikk innen bondestanden, nemlig å ta navn efter den gård man eiet eller bygslet. I sin fullmakt til broren Henrich Ruud på Kongsberg skriver Henrichs eldste sønn, Jon Henrichsen Ruud, bl.a. følgende: «Saasom Gud haver ved Døden henkaldet vor Kiære Sal. Fader Henrich Henrichsøn Wiborg forhen boende paa gaarden Ruud beligende i Eger Sogn . . .» Henrich Wiborg hadde sitt gifte fra gården Nyrud i Fiskum. Konen het Ingeborg Jonsdatter Nyrud og var datter av gårdbruker Jon Lauritzsen Nyrud og hustru Magdalena Hansdatter. Ingeborg, som tilhørte en av Eikers fremste bondeslekter, ble ved sitt giftermål med Henrich Henrichsen Wiborg stammor til en av Wiborg-ættens hovedgrener. Henrich døde på Rud vinteren 1737 og ble begravet på gamle Fiskum kirkegård den 11. desember. Den gravsten, under hvilken Henrich og alle de gamle fra Rud ligger, finnes ennu ved gamle Fiskum kirke, ved siden av Wiborg-støtten. Skiftet efter Henrich Henrichsen Wiborg på Rud ble påbegynt ved skifteregistrering den 6. oktober 1739. Av dette skiftet fremgår det at Henrich må ha sittet i jevn velstand. Foruten de fire lispund han eiet i Nordre Rud, hadde han bygselsretten over enda fire lispund, hvorav Eiker prestebol eiet to, Haug kirke to lispund. Boets nettoformue var ellers på over 500 riksdaler. Av løsøret kan nevnes et sølvbeger til en verdi av tre riksdaler, samt to sølvskjeer, hver verd en daler og tre ort. Kuene på gården hadde navn som Fagerlin, Skaute, Gulros, Hvitlin og Molek. Det var i alt syv kuer, en kvige og flere kalver. Skiftet måtte utsettes da også enken, Ingeborg Jonsdatter, avgikk ved døden. I et brev, datert København den 7. januar 1741, skriver Jon Henrichsen Ruud og takker broren, Henrich Ruud på Kongsberg, for brev med underretning om morens død som, skriver han, han mottok den 30. desember 1740. Ingeborg må altså være avgått ved døden allerede før den tid, men finnes ikke innført i kirkeboken. Henrich Henrichsen Wiborg på Rud og hustru Ingeborg Jonsdatter fra Nyrud hadde følgende barn: 1) Jon Henrichsen Ruud 2) Henrich Henrichsen Ruud 3) Alhed Henrichsdatter Ruud 4) Anne Henrichsdatter Ruud 5) Peder Henrichsen Ruud 6) Magdalena Henrichsdatter Ruud 7) Povel Henrichsen Ruud

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Jonsdatter Nyrud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: b2 Christen Henrichsen Wiborg er kanskje den av Henrich og Alheds barn vi vet minst om. Det har ikke latt seg gjøre å få rede på hans data. Han val imidlertid gift, og konen, hvis navn ikke kjennes, ble begravet den 14. august 1739, ifølge kirkeboken 89 år gammel. Christen Wiborg benevnes gevorben soldat. Han bodde på Fiskum, eller på en plass under denne gården. Christen hadde mange barn, hvorav de fleste giftet seg og fikk efterkommere. Sønnene Povel, Simon, Ole og Gunder Christens-sønner slo seg alle ned i strandstedet Vestfossen. Hit kom også døtrene Sophia og Barbara, den førstnevnte ble den 13. juni 1713 gift med Gregers Henrichsen («Madame Weichards tjener») ; Barbara ble trolovet (intet vielsesdatum er funnet) den 21. mai 1698 med snekkeren Oven Engebretsen.
• Notat: 1752, Eiker, Buskerud, Norway; Den 7. november 1752 er det i Kongsberg byfogd Skifteforretning for Barbra Mandsfæller, født Christensdatter Wiborg: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000533774 Her omtales Sophie som søster og Gregers Hendrichsen som svoger. Dette viser også at Sophia er datter til Christen Henrichsen Wiborg, selv om det ikke finnes kirkebøker for hennes fødsel og dåp.

Sophia giftet seg med Gregers Hendrichsen 5 Jun 1713, Eiker, Buskerud, Norway. Gregers ble født ca. 1676 , Eiker, Buskerud, Norway; døde etter 1752. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Barbara giftet seg med Oven Engebretsen 21 Mai 1698, Fiskum sokn, Eiker, Buskerud, Norway. Oven ble født ca. 1678 , Eiker, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Tobias Mandsfæller. [Gruppeskjema] [Familiediagram]