Villum Eie

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Mellom 1594 og 1608, Eie, Hidra, Vest-Agder, Norway; Villum Eie Nevnt 1594-1608 på Eie. Barn: 1. Nils, nevnt 1610-51 på Eie. Se nedenfor. 2. Tarald, nevnt 1617-51 på Eie. Se nedenfor. 3. Ingeborg, Gift med Jon Krågedal. Se under gnr. 8, de første oppsitterne på 1600-tallet. I en oversikt over sakefall for Helvik tinglag (Vanse, Herad og Spind) i regnskapsåret 1607-08 nevnes en sak der Laurits Duvoll bøtte 2 daler «for handt stack Villom Eide i hanns arm medt en kniff vdenn gredstedt»

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Eie, Hidra, Vest-Agder, Norway; Nils Villumsen Eie Nevnt 1610-51 på Eie. «Niels Eide» ble våren 1610 etter kongelig befaling uttatt som tømmermann til kongens «Schibsbehoff» og ble sammen med sju andre tømmermenn og åtte båtsmenn fra Lister len sendt med en skute til København. Nils skattet av ½ hud odelsgods i landskatt til Martini (Mortensmesse) 1617. Han skattet også av samme mengde jordegods det påfølgende år. Eie var en av tretten gårder i Hidra der det i 1617 ble utdelt «Musketter, med Sidgevehr, och dis tilbehør». Totalt ble det utdelt 320 musketter i Lister len, og gårdene som ble utvalgt var «dj Beste Oedelsgaarde». «Niells Eye» var i årene 1620-23 lensmann i Feda tinglag sammen med Berge Birkeland i Bakke sogn og Fredrik Egeland i Kvinesdal. Nils overtok embedet etter Kristen Ågenes som antakelig døde i 1620. Fra 1623/24 overtok Nils Torkelsen Sunde i Flekkefjord igjen lensmannsvervet. Nils Eie nevnes som kirkeverge for Hidra kirke i lens-regnskapet 1644. I rosstjenesteskatten samme år skattet han av 1 ½ hud 4 engelsk odelsgods. I kontribusjonsskatten til jonsok 1644 skattet Nils og broren Tarald av 1 1/2 hud 5 engelsk odelsgods i Eie. I koppskatten 1645 skattet Nils for seg selv, sin kone og en pike. Nils Eie var en av seks lagrettemenn som 28.4.1648 sammen med sorenskriver Mikkel Bloch vurderte en del vrakgods som hadde blitt funnet utenfor Hidra. Blant vrakgodset var to ankere, en del ankertau, en «offuerløbs bielcke», en del andre bjelker og treverk. Ifølge en senere rettssak innlot Nils Villumsen seg i folge til Knut Svenkesen Eie ved kontrakt dat. 11.4.1650. Dermed ble Knut Svenkesen rette odelsmann til Eie.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Mellom 1617 og 1651, Eie, Hidra, Vest-Agder, Norway; Tarald Villumsen Eie Nevnt 1617-51. Sønn av ovennevnte Villum Eie. Barn: 1. Hans, pantsatte i 1671 sin arverett til Eie til Hans Andersen Eie. Han hadde ifølge en rettssak om gården Eie i 1733 vært bosatt i Amsterdam i Holland. Han hadde fått utbetalt 20 rd for sin åseterett i Eie av Eivind Torjesen Ysthus. 2. Karen, nevnt 1650-51. Se nedenfor. 3. Todne, solgte 5 1/4 engelsk i Eie til Anders Hansen Eie (bnr. 10) i 1692. «Tharrald Øye» var i 1619 båtsmann på et skip som ble seilt ned fra Lister len til København, etter at det ble beslaglagt av myndighetene for ulovlig kjøp av tømmer. I 1620 var nok en gang «Tharralld Eye» båtsmann på en skute som ble seilt ned til København. Dette var en skute som var beslaglagt av myndighetene i Lervika i Kvinesdal for ulovlig handel. «Tharrild Villombsen» fikk 18.7.1635 utbetalt 1 rd fordi han innloset kongens skip «Rafiell» (Raphael) og skipper Michael Mortensen til Hidra. Skipperen hadde fått befaling fra kong Christian IV den 7.6. samme år (N.R.R. bind 7, s. 51-52) om at han «udi Hiterøen imellem Kirken sammesteds og en Skræders Huus, som næst ved Kirken boendes er, lade synke et Brokar, som skal fyldes med Steen, at der kan være en god Skibsbro [brygge/molo] til Ud- og Indskibning». Samtidig fikk lensmannen i Nes og Hidra, Nils Torkelsen Sunde, utbetalt 18 rd av fogden Bernt Faache i Lister for seks tylter furubjelker «vngifer fiortten Allen Lange». Bjelkene skulle benyttes «thill Enn Bøseskytters vohningh, och brodbench somb veed Hitterøe Kirche schullde Opbygges». Som nevnt ovenfor skattet Tarald og broren Nils av 1 1/2 hud 5 engelsk odelsgods i Eie i kontribusjonsskatt til jonsok 1644. I koppskatten 1645 betalte Tarald skatt for seg selv, sin kone og en pike. Ifølge kontribusjonsskatten til jonsok og Martini (Mortensmesse) 1647 brukte Tarald 4/5 hud jordegods i Eie. Denne gårdparten brukte han frem til 1651, som var siste gang han er funnet omtalt.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Krågedal, Hidra, Vest-Agder, Norway; Jon Krågedal. Nevnt i skattemanntall 1600-20. Gift med Ingeborg Villumsdatter Eie, nevnt 1621-27. Datter av Villum Eie. Se under gnr. 19. Barn (som kjennes): 1. Laurits, nevnt 1624-28 i Krågedal. Flyttet deretter til Ysthus. Se nedenfor, og under gnr. 9, bnr. 3. 2. Knut, nevnt 1622-23 da han sammen med broren Laurits betalte førstetake av 1 hud i Krågedal. 3. Hans, f. 1609, 56 år gammel 1664. Gift tre ganger og bosatt i Krågedal. Se nedenfor. 4. Gunhild, Gift med Knut Svenkesen Eie. Bosatt på Eie. Se under gnr. 19. Jon Krågedal bygslet i regnskapsåret 1616-17 ½ hud i Krågedal. Ingeborg Krågedal bygslet i regnskapsåret 1619-20 1 hud i Krågedal i tredjetake. Sønnene Knut og Laurits tok 1 hud i Krågedal i førstebygsel i regnskapsåret 1622-23. Jon Krågedal og kona Ingeborg Villumsdatter fra Eie er omtalt i rettssaker angående odelsretten til gården Eie. I en odelssak 25.4.1702 på Eie blir det opplyst at Ingeborg hadde blitt brorgild, det vil si at hun arvet like mye etter foreldrene som brødrene, Nils og Tarald Villumsønner

Familie/Ektefelle/partner: Jon Krågedal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Krågedal, Hidra, Vest-Agder, Norway; Hans Jonsen Krågedal. Født 1609, 56 år gammel 1664. Skifte 10.3.1684. Sønn av ovennevnte Ingeborg og Jon Krågedal. Gift 1. gang med ukjent kone Gift 2. gang med ukjent kone Gift 3. gang med Gunhild Lydriksdaatter. Skifte 15.4.1684. Hennes foreldre er ukjent, men hun var trolig søster til Jakob Lydiksen nedre Urstad, som i 1664 er nevnt som tjenestedreng her i Krågedal. Barn i 1. ekteskap: 1. Signe, Gift med Morten Bjørnsen Omland. Se under gnr. 16, bnr. 9. 2. Anne, Gift med Anders Bjørnsen Kåda. Se under gnr. 15. 3. Ingeborg, død før skiftet etter faren i 1684. Gift med Bjørn Svenningsen Dåstøl. Se under gnr. 52, bnr. 1. Barn i 2. ekteskap: 4. Einar 5. Jon Barn i 3. ekteskap: 6. Hein, født 1664, 42 år gammel 1706. Gift 1. gang med Helga Bjørnsdatter Kjellnes. Gift 2. gang med Turid Olsdatter Se nedenfor. 7. Bodil Hans Jonsen betalte i 1624-25 førstetake av ½ hud i Krågedal. I skattelistene er han nevnt fra 1628. I 1645-46 betalte han tredjetake av 1 hud i Krågedal. I lensregnskapets regnskap over vrak 1647-48 nevnes det at Hans Krågedal hadde funnet en «saugstock och it gamell Bielcke» det året. Vrakgodset ble vurdert på Festevoll 28.4.1648, ifølge et brev som ligger i lensregnskapet. I en rettssak om gården Eie 25.4.1702 ble det fremvist et kjøpebrev utstedt av Hans Jonsen Krågedal, Nils Rasmussen, Knut Jonsen og Ole Torkelsen på deres mors arvepart i Eie for 10 rd, dat. 14.8.1675., tl. 22.8.1676. Ved skiftet etter Hans i 1684 opplyses det at han hadde etterlatt seg barn i tre ekteskap. Av løsøre nevnes blant annet ei utekvern med hus og tilbehør taksert for 3 ½ rd. Av husdyr nevnes åtte kyr, elleve sauer, en liten kvige og en gris. Enken Gunhild Lydiksdatter døde kort tid etter dette skiftet. Det ble skiftet etter henne bare en måned senere. Ved skiftet kalles hun «Gunnel LøddogsDatter». Navnet Lydik var ifølge Norsk Personnamnleksikon en del benyttet i Rogaland, samt i Valle i Setesdal (Aust-Agder). Lydik-navnet (også skrevet Lødu) opptrer sporadisk i Lista-traktene midt på 1600-tallet. Navnet finnes blant annet på gårdene Langøy i Spind, Laundal i Herad og Fjellestad i Vanse. Det er mulig at Gunhilds slekt er å finne i det området.
• Skifteopptegnelser: 13 Mar 1684, Krågedal, Hidra, Vest-Agder, Norway

Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Lydiksdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Krågedal, Hidra, Vest-Agder, Norway; Hein Hansen Krågedal. Født 1664, 42 år 1706, begravet 8.12.1737, 74 år, 3 uker og 1 dag gammel. Oppgivelsesskifte 28.1.1734 «formedelst alder og affeldighed». Gårdbruker, fisker, skysskaffer og los. Gift 1. gang med Helga Bjørnsdatter Kjellnes, født 1665, begravet 13.3.1734, 69 ½ år gammel. Datter av Inger Tostensdatter og Bjørn Svendsen Kjellnes. Se under gnr. 4, bnr. 3. Gift 2. gang 18.11.1736 med Turid Olsdatter. Hennes opphav er ukjent. Barn i 1. ekteskap: 1. Åse, født 1684, begravet 28.10.1760, 76 år gammel. Gift 1. gang med Ole Markussen Kåda. Gift 2. gang med Mads Trondsen Fidsel. Bosatt på Kåda. Se under gnr. 15. 2. Inger, født 1685, begravet 18.6.1758, 73 år gammel. Gift med Tosten Jonsen Åvedal fra Lund sogn (Rogaland). Bosatt på øvre Veisdal. Se under gnr. 24. 3. Hans, født 1685, 21 år gammel 1706. 4. Gunhild, begravet 20.12.1767. Gift med Anders Tønnessen Fidja. Bosatt i Skifte under vestre Fidja. Se under gnr. 11, bnr. 5. 5. Berte, født 1695, begravet 6.11.1779, 84 år gammel. Gift med Torkel Hansen Ulland. Bosatt på indre Ulland. Se under gnr. 6, bnr. 4. 6. Anders, født 1699, 7 år gammel 1706, begravet 27.1.1743. Gift med Ingeborg Jonsdatter Fidja. Bosatt i Manshaus under vestre Fidja. Se under gnr. 11, bnr. 23. 7. Ole, født 1701, 5 år gammel 1706, begravet 27.1.1743. Gift med Kirsten Olsdatter Fidja. Bosatt på austre Fidja. Se under gnr. 10, bnr. 1. Han brukte også en periode halve gården Krågedal. 8. Hein, født 1705, ½ år gammel 1706, begravet 24.3.1787. Gift med Anne Torjusdater Omland. Bosatt på Hummerås. Se under gnr. 26. 9. Anne, begravet 23.4.1769. Gift med Gunnar Knutsen Vimmervåg. Bosatt der. Se under gnr. 18. Hein-navnet er sjeldent, og Hein Krågedal var en av de første bærerne av navnet ifølge «Norsk personnamnleksikon». Ifølge leksikonet er navnet enten avledet av det norrøne Hedinn (lodden skinnkappe), eller en kortform av Henrik. Relasjonen til Henrik er interessant i denne sammenheng siden den første kjente oppsitteren i Krågedal bar nettopp det navnet. Det er derfor ikke usannsynlig at Hein Hansen Krågedal har vært nært beslektet med ovennevnte Henrik Krågedal. Hein Hansen fikk bygselbrev på 1 1/4 hud i Krågedal av kirkevergen Christen Andersen Morsing på Festevoll dat. 18.3.1684, tl. 2.10.1719. Et nytt bygselbrev på samme jordegods ble dat. 7.8., tl. 8.10.1720. Hein ble innstevnet til tinget 5.3.1690 av sognepresten Jacob Jochumsen Kirsebom i Sokndal. Bakgrunnen for stevingen var at Hein sammen med en del av allmuen i Hidra sogn «ej hafuer vilde gjort hannem Dend tilbørlig førendskab og underholdning som den: med Rette bør effter loven». Denne saken er også omtalt i prestehistorien under gården Festevoll, gnr. 12. Hein avla eden som lagrettemann på sommertinget 18.6.1701. Han opptrådte som lagrettemann i Feda tinglag i året 1703. Det samme vervet hadde han også i 1717. I sjølegdrullen 1706 kalles han skysskaffer. I militærrullen 1718 nevnes det at han hadde hatt feste på gården Krågedal i 36 år, dvs. fra 1682. Hein Krågedal og Osmund Fidja ble innstevnet til tinget 27.6.1720 av gjestgiveren Jens Ferøe på Festevoll fordi de ikke hadde villet være med ham «at in-dqvirere effter Velbyrdige hr: Schoutbynacht og amptmands ordre». Ansten Lassesen (Auland) møtte på de saksøktes vegne og forklarte at disse aldri hadde fått varselet fra Jens Ferøe om å delta. Lensmannens ordre hadde vært at de skulle følge med Jens Ferøe når han bad dem om det. Dette bekreftet også lensmannen. I 1721 nevnes Hein Hansen som los i Kirkehavn. Han kjøpte gården Krågedal i forbindelse med kirkekjøpet i 1724. Han fikk skjøte av formennene for kirkekjøpet, Hans Trondsen Dåtland og Anders Heinsen Manshaus på 1 hud og 3 engelsk i gården, dat. 20.6., tl. 25.6.1725. Prisen var 72 rd 3 ort og 16 sk. Heins eldste sønn, Anders Heinsen Manshaus, var som nevnt en av formennene ved kirkekjøpet. Han hevdet allerede ved kjøpet sin odelsrett til eiendommen ved en erklæring, som ble tinglyst 25.6.1725. Kort tid etter overtakelsen overlot Hein halve gården, 7 ½ engelsk, til sønnen Ole Heinsen ifølge skjøte dat. 26.7., tl. 9.10.1725. Kjøpesummen var 52 rd ifølge kvittering dat. 26.2., tl. 5.3.1726. Hein var lagrettemann ved en ekstrarett i Rasvåg 18.4.1727. Han var også lagrettemann ved en ekstrarett på Festevoll 15.4.1733. I en markegangssak mellom Polland, Dåstøl og Stø 20.10.1733 vitnet Hein Hansen Krågedal at han hadde brukt laksefisket under Polland i fjorten-femten år frem til for seks-sju år siden. Ved skiftet etter kona i 1734 nevnes blant annet følgende løsøre: en del sølvringer og sølvmaljer, en liten kakkelovn for 5 rd, ei gammel utekvern med redskap i et gammelt forfallent kvernhus i Botna ved Hidresundet, halvparten i en gammel åtteærings båt samt halvparten i en gammel seksærings båt. Av bøker nevnes en huspostill, en gammel bibel og ei gammel bok om «Christj lidelses historie». Av fiskeredskap nevnes ei laksenot på 20 favner med ei gammel undernot, taksert for 4 rd. Boet eide også et våningshus på vestre Fidja bestående av en gammel stue med kakkelovn og kjøkken. Dette huset hadde Hein fått overdratt av en «Lieutnant Berrig». Huset ble taksert for 20 rd. I tillegg eide boet ei gammel sjøbu i Reinferdal under Kjøyda, taksert for 3 rd, samt en liten stue med loft i Krågedal som ikke vedkom gårdshusene. Denne siste bygningen ville Hein råde over så lenge han levde. Ved skiftet satte Hein seg i folge til eldstesønnen Anders Heinsen. Det ble også besluttet at Anders skulle få innløse broren Ole Heinsens part i gården. Dette skjedde i 1741. Året etter døde både Anders og Ole. Det ble deretter strid mellom arvingene om jordegodset i Krågedal. Skiftet etter Anders Heinsen ble avholdt 10.9.1743, men det ble utsatt og tatt opp til ny behandling 24.2.1744 på grunn av uenighet om delingen. Anders Heinsen etterlot seg bare en sønn. Sønnen døde kort tid etter faren, og ble arvet av sin mor og sine halvsøsken. Halvsøsteren Katrine Svenningsdatter og hennes mann Ole Trondsen fikk dermed overta hele gården Krågedal. Anders Heinsens yngre bror Hein Heinsen førte senere sak om odelsretten til gården Krågedal. Denne gikk helt til overhoffretten, der han tapte ved dom 15.5.1747. Anders Heinsens stedatter overtok dermed gården, og denne slekten har siden sittet på gården. Ved det andre skiftet etter Anders Heinsen i 1744 forklarte enken Ingeborg Jonsdatter at gårdshuset i Krågedal med stue og ildhus for kort tid siden hadde brent ned. Hun mente at stuen med loft som Hein Hansen Krågedal hadde bodd i de siste årene av sitt liv, fra nå av burde tillegges gården som våningshus. Dette ble godtatt av skifteretten.
• Skifteopptegnelser: 28 Jan 1734, Hidra, Vest-Agder, Norway

Notater:

Gravlagt:
74 år, 3 uker og 1 dag gammel

Familie/Ektefelle/partner: Helga Bjørnsdatter Kjellnes. Helga (datter av Bjørn Svendsen Kjellnes og Inger Tostensdatter) ble født 1665; ble begravet 13 Mar 1734, Krågedal, Hidra, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]