Mari Pedersdatter Langengen

Familie/Ektefelle/partner: Ole Lagesen Olla. Ole ble født 1673 , Olla, Gagnum, Norderhov, Buskerud, Norway; døde 1744. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Oppgitt som "Enke Marta Olsd. Wager"

Marthe giftet seg med Ole Ellingsen Gagnum 9 Des 1734, Norderhov, Buskerud, Norway . Ole ble født 1691 , Gagnum, Norderhov, Buskerud, Norway; døde 1740, Gagnum, Norderhov, Buskerud, Norway; ble begravet 26 Nov 1740, Gagnum, Norderhov, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Erich Olsen Tandberg maa betragtes som vor Stamfar, idet han er den første av Slægten, som bærer Tandbergnavnet; selv skrev han dog for det meste sit Navn Erich Olsen (uden Tandberg). Han er født den 22.03.1724 paa Pladsen Olla under Gagnum, hvor hans Fader Ole Lagesen (f. 1673 d. 1744) var husmand og tillige Stevnevidne og Slagter. Ole Lagesen var gift 2 Gange: 1. med Mari Pedersdatter Langengen og 2. med Abel Jensdatter. Medens 2det iEgteskab var børnløst, var der i 1ste Ægteskab flere Børn; hvorav kjendes Sønnerne Lage - senere Husmand paa Pladsen Olla - Peder og Erich samt Døtrene Marthe, gift med Anders Pedersen Gagnum, Anne, gift med Nils Andersen Hesselbergeie og Ingeborg, som ialfald var ugift ved Skiftet efter Faderen i 1744. Av Børnene var Erich saavidt vides yngst. Erich Olsen blev den 9de Mars 1756 trolovet og den 29de April s. A. gift med Marie Ellensdatter Tandberg, der var født paa Gaarden Schinnum i Jevnaker den 21.12.1736 og døde paa Tandberg den 9.11.1790. Efterat hendes Fader Ellen Gulbrandsen Schinnum ved Skjøde af 1741 var bleven Eier av Øvre Tandberg, har han formentlig straks overtaget Gaarden og brukt den, indtil han som foran anført i 1756 solgte den til sin Søn og Svigersøn, hver for en Halvdel, for tilsammen 650 Riksdaler og Livøre. Ved Delekontrakt av 18.04.1761 blev Erich Olsens og Peder Ellensens Halvparter i Østre Tandberg delt mellem dem, saaledes at hver beholdt for sin halve Gaard til ene Eiendom og Raadighed de i Kontrakten nærmere angivne Jorder, Havnehager og Pladser. Det var væsentlig den østre Del av Gaarden, som ved denne Delekontrakt tilfaldt Erich Olsen. I 1775 solgte Peder Ellensen, som da var Enkemand og havde maattet skifte med sine Børn, sin "eiende og paaboende" Gaard, 1/4 Part i Østre Tandberg, til Engebret Eriksen Sundet for 500 Riksdaler norsk courant og Livøre. Den anden ¼ Part var ved Skiftet udlagt Boets Arvinger (og endel Kreditorer). Peder Ellensens Del blev ved Auktion i 1788 solgt til Erich Olsen som Høistbydende for 601 Riksdaler, og da han derhos utløste Utlægshaverne ogsaa i den anden Fjerdepart blev han Eier av hele Østre Tandberg (med Undtagelse av et Par Pladser, som blev frasolgt og senere sammen med Vestre Tandberg udlagt til Chefsgaard ) Erich Olsen var derefter Eier og Bruker af den hele Gaard indtil 1795, da han som nævnt solgte Gaarden til sin Søn Gulbrand Eriksen Tandberg og Svigersøn Peder Syversen Tandberg, hver for en Halvpart, mod ligestore Kjøbesummer (1202 Riksdaler) og Livøre. Som Livørsmand levede han indtil den 13.07.1801, da han rammedes av Slag og faldt død om i Haven paa Tandberg. - Tandberg - en bondeslægt fra Ringerike (G. Tandberg, 1921) - Side 6-7

Erich giftet seg med Marie Ellensdatter Tandberg 29 Apr 1756. Marie (datter av Ellen Guldbrandsen Schinnum og Berthe Kieldsdatter) ble født 21 Des 1736 , Schinnum, Jevnaker, Oppland, Norway; døde 9 Nov 1790, Tandberg, Norderhov, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Ole Olsen Gagnum ble i 1775 gift med Else Marie Wager (1755-1793) og kjøpte samme år vestre Vaker med avling og besætning etc. av sin svigerfar. Gaarden blev solgt paa de vilkaar, at kjøperen skulde overta den sælgeren paahvilende gjæld og yde ham og hustru et nærmere specifisert livøre for resten av deres levetid og efter døden en anstændig begravelse. Senere levde Gulbrand og Eli Wager som Livorsfolk. Eli døde ved nyttår 1781 og Gulbrand våren 1793. I sit ekteskap med Else Marie Wager hadde Ole Gagnum (eller Wager) 3 sønner og 2 døtre, som alle nådde voksen alder. Sønnene var Ole, Engebret og Gulbrand, døtrene Inger Marie og Marthe, de to sistnævnte gifte henholdsvis med Lars Henriksen Wager og Ole Christensen Dæhli. Også sønnene ble gifte og bosatt på Ringerike. Ole, som var eldst, ble gårdbruker på Lundstad, gift med Kari Olsdatter Lundstad. Engebret på Mo i Hole, gift med Marthe Jørgensdatter Moe. Gulbrand på Vaagaard, gift med Anne Eriksdatter Vaagaard, født Kihle. Ingen av dem beholdt slektsnavnet Wager. De Antok navn efter de gårder, hvorfå de var opsittere og kaldte sig henholdsvis Lundstad, Moe og Waagaard, hvilke navn også gikk over på deres efterslekter. I 1805 solgte Ole Olsen Wager en halvdel av Vaker til sin yngste søn Gulbrand, som da var hjemme, mens de to ældre brødrene Ole og Engebret var blit gifte og hadde flyttet hjemmefra. En tid senere måtte imidlertid Gulbrand overdra sin halvdel til broren Ole, der som nærmest odelsberettiget gjorde krav på at komme i besiddelse av den. Han hadde dog ikke eiendommen længe, men solgte den i 1810 til sin svoger Lars Henriksen Wager. Denne fikk samme år av sin svigerfar også kjøpt den anden halvdel av vestre Vaker, således at han blev eier av hele gården, av samlet skyld 3 sipp, tunge. Kjøpsummen var 10 280 riksdaler. Efter salget av vestre Vaker levde Ole Wager som livørsmand. Han døde i 1815, 79 år gammel og hadde da været enkemand de siste 22 år.
• Folketelling: 1801, Vaker, Norderhov, Buskerud, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058270000665 Sivilstand: Enkemand 1ste gang Yrke: Bonde og gaardbeboer

Notater:

Døpt:
Sønn av Ole Gagnum og Marthe Olsdatter

Navn:
Omtalt som "Ole Olsen Wager" etter ekteskapet

Ole giftet seg med Else Maria Gulbrandsdatter Wager 2 Mar 1775, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway. Else (datter av Gulbrand Olsen Wager og Eli Engebretsdatter Hesselberg) ble født 1755 , Vaker, Norderhov, Buskerud, Norway; ble døpt 31 Aug 1755 , Norderhov Kirke, Buskerud, Norway; døde 1793, Vaker, Norderhov, Buskerud, Norway; ble begravet 12 Jul 1793, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Peder Syversen Tandberg. Om ham er oplyst, at han sandsynligvis er født i Gudbrandsdalen, hvorfra hans Fader er indvandret fil Ringerike, idet han ikke er nævnt i Kirkebogen som døbt i Norderhov, men sees at vœre konfirmeret her i 1775, 16 Aar gammel og altsaa født i 1759. Han maa betragtes som Stamfader for denne Gren av Slægten Tandberg. Med Tillæg av endel supplerende Oplysninger til Sekretær Lagesens Artikkel i Ringerikes Blad f. 6.12.1919 og med hans Tilladelse meddeles følgende om denne Slægt: Peder og Marie Tandberg boede paa den fra Øvre eller Østre Tandberg udskilte 1/4 av Gaarden, hvilken 1/4 senere ialmindelighed inden Bygden kaldes Nedre Tandberg. Her levede de sine sidste Aar som Livørsfolk, og her døde de - hun som nævnt 1834 og han 1839. De havde ialt 10 Børn, hvorav 4 døde unge eller ugifte. - Tandberg - en bondeslægt fra Ringerike (G. Tandberg, 1921) - Side 97

Marie giftet seg med Peder Syversen Tandberg 22 Apr 1783, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway. Peder ble født ca. 1759; døde 24 Mar 1839, Tandberg, Norderhov, Buskerud, Norway; ble begravet 6 Apr 1839, Norderhov, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Gudbrand Eriksen Tandberg (født 1775, død 4. februar 1848) var en norsk gårdbruker, trelasthandler og stortingsrepresentant fra Norderhov i Buskerud. Han drev Øvre Tandberg, var forlikskommissær og en mye benyttet mann i kommunen. Han representerte Buskeruds amt til det første ordentlige Storting i 1815, 1824-1826 og 1827-1829.

Gulbrand giftet seg med Berte Olsdatter Røising 8 Okt 1801, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway. Berte ble født 1782; døde 30 Mai 1808, Tandberg, Norderhov, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gulbrand giftet seg med Eli Eriksdatter Kihle 10 Okt 1810, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway. Eli ble født 23 Nov 1791 , Kihle, Norderhov, Buskerud, Norway; døde 7 Jun 1872, Tandberg, Norderhov, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: EN AV BYGDENS GJEVESTE MENN «Engebret Moe var i sin tid en av bygdens gjeveste menn, som alle aktet og så op til, en som eide både vilje og evne til å hjelpe hvor det trengtes. Han var også en tid stortingsmann. I sitt hjem som ektefelle og far var han både fryktet og elsket; for han var streng og taus, men på samme tid kjærlig og god og en alvorlig kristen. Han hadde en stor husstand, en seks-sju husmenn foruten tjenere og leiefolk, så der i onnetiden kunde være op til 40-50 mennesker på gården. Der var store gryter som kokte på peisen i det rummelige kjøkken. Hver søndag var det hvitskuret og bjerkestrødd, for da satt husbonden ved bordenden og holdt andakt for hustru, barn og tjenerstand; da var der en høitid og stilhet, som man kunde ønske sig tilbake til fra vår urolige og forlystelsessyke tida - Såra Mo. "Slegtsminner". I heftet «Jul på Ringerike". 1925
• Kort Biografi: Engebret Olsen Moe (1780-1849) var født på Vestigarden Vaker i Norderhov av foreldre Ole Olsen Gagnum og Else Marie Vaker (hans mor var datterdatter av lensmann Engebret Hesselberg). Han ble i 1805 gift med Marte Jørgensdatter Moe (1786-1846). De fikk åtte barn, som alle nådde voksen alder: I 1821 kjøpte Engebret Moe 17 1/2 lispund i Mo av sin kones tanter Eli og Mari Madsdøtre for 800 spesidaler samt livøre. Dermed var gården, med unntak av Øderå som var skilt ut som eget bruk, igjen samlet på 61 hånd. Penger til kjøpet fikk han ved å oppta et lån i Norges Bank på samme beløp (800 spesidaler), mot pant i gården. I 1825 solgte han sin eierpart i en sag i Hønefoss, og i 1826 utvidet han lånet i Norges Bank til 1000 spesidaler. I 1829 solgte han så plassen Valbekken i Åsa med møllebruket i Åsaelva samt det for Valbekken tildelte skogstykke på Krokskogen (i Stubdalsbergene), til Gunder Gulbrandsen Johnsrud for 950 spesidaler. Skylda for denne eiendommen var 3 lispund tunge, hvorfor Mos samlede skyld (etter at Valbekken og Øderå var fraskilt) var redusert til 2 skippund 18 1/4 lispund (dvs. 58 1/4 lispund, mot tidligere 70). Engebret Moe var stortingsmann for Buskerud amt i flere perioder, først i det lange Storting 1815-16, så ble han gjenvalgt i 1830, 1833 og 1839, og han var suppleant (vararepresentant) i 1827, 1842 og 1845. I 1848 ble han valgt til ordfører i Hole, men fungerte bare i ett år (han undertegnet protokollen siste gang 25. oktober 1848). I en årrekke var han forlikskommissær. Det ble sagt at han var en karakterfast og tankeklar mann som nøt stor respekt. Av bygning var han stor og kraftig, og han var raus: ofte støttet han folk som var dårlig stilt. Jørgen Moe var nært knyttet til faren, som ble en sterk moralsk støtte for sønnen under dennes skiftende kriser i ungdomstiden. At Engebret Moes navn lyste i tiden, forteller ikke minst Adam Oehlenschlågers linjer om «Fader Moe» i hans «Norgesreise» i 1834. Da Engebret Moe døde 9. mai 1849, tre år etter sin hustru, skrev Andreas Munch et vakkert minnedikt om ham.
• Folketelling: 1801, Vaker, Norderhov, Buskerud, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058270000666 Yrke: Nation. soldat

Notater:

Navn:
Også omtalt med fødselsgården: "Engebret Olsen Wager"

Engebret giftet seg med Marthe Jørgensdatter Moe 29 Nov 1805, Hole kirke, Buskerud, Norway. Marthe (datter av Jørgen Madsen Moe og Marie Larsdatter Sørum) ble født 14 Apr 1786 , Moe, Hole, Buskerud, Norway; ble døpt 23 Apr 1786 , Hole kirke, Buskerud, Norway; døde 6 Feb 1846, Moe, Hole, Buskerud, Norway; ble begravet 18 Feb 1846, Hole kirke, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
11. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) => 17. august 1806

Familie/Ektefelle/partner: Syver Ellingsen Selte. Syver ble født 1804 , Hole, Buskerud, Norway; ble døpt 18 Nov 1804 , Hole kirke, Buskerud, Norway; døde 1874. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
1. søndag i fasten (Dominica Invocavit / Quadragesima) => 3. mars 1811

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jørgen Engebretsen Moe (født 22. april 1813 på Mo i Hole, død 27. mars 1882 i Kristiansand) var en norsk dikter og biskop, men aller mest kjent er han som en av pionerene for innsamling av folkedikting i Norge på 1800-tallet. Fra han var ung, samlet han eventyr, folkeviser og stev. Sammen med Peter Christen Asbjørnsen skapte han de banebrytende samlingene Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr. Som utgivere av eventyr og sagn er Asbjørnsen og Moe den norske parallellen til Brødrene Grimm i Tyskland. Moe var den første i verden som fikk statsstipend for å drive folkeminnesamling og han var en pioner i den norske folkloristikken (Andreas Fayes arbeider ble publisert noen tiår tidligere). Bakgrunn og utdanning Jørgen Moe ble født på den gamle storgården Mo i Steinsfjerdingen i Hole på Ringerike, som sønn av gårdbrukeren og politikeren Engebret Olsen Moe. Han vokste opp i gode kår i et levende og tradisjonsrikt miljø. Jørgen Moe tok teologisk embetseksamen i 1839, og praktikum i 1852. Før det var han huslærer, og lærer ved Krigsskolen. Han giftet seg med datter av rektor Fredrik Moltke Sørenssen, Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen. Ekteparet fikk 5 barn. Etter å ha tjent som kapellan ved Olberg kirke i Krødsherad og i Sigdal og Eggedal kirker, ble han i 1863 sogneprest i Bragernes kirke i Drammen. I 1871 flyttet han til Vestre Aker kirke like utenfor Christiania. I 1875 ble Moe utnevnt til biskop i Kristiansand stift, en stilling han hadde til han ble innvilget pensjon fra 1. januar 1882. I 1881 ble Moe utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Forfatter og folkeminnesamler Som ung ble han kjent med Peter Christen Asbjørnsen da begge i 1826-27 av sine respektive foreldre ble sendt til prost Størens treårige artiumsforberedende kurs på Norderhov. De ble enige om å samarbeide om å samle inn og gi ut folkediktning. Moe var mest opptatt av undereventyr og legender. Det er han som med stilistisk mesterskap har gjenfortalt den saftige fortellingen «Smeden som de ikke turde slippe inn i helvete», et skjemteeventyr med klare elementer av både undereventyr og legende. Asbjørnsen samlet også slikt, men hadde også sans for de enklere skjemteeventyrene. Moe ga også ut en samling folkelige viser i 1840, pionersamlingen Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter, som inneholder bygdeviser med kjent opphavsmann og har melodibilag ved Ludvig Mathias Lindeman. Han hadde ambisjoner om å gi ut den første vitenskapelige samlingen av folkeviser. Embetsgjerningen krevde imidlertdis mye av ham, og han valgte å overlate sin visesamling til Sophus Bugge. I 1849-1850 var han verdens første statsstipendiat i folkeminnevitenskap, og han skrev innledning til den utgaven med folkeeventyr som han og Asbjørnsen ga ut sammen i 1851. En ny og utvidet utgave med folkeeventyr fra 1871 redigerte Asbjørnsen alene, men med bidrag fra Moe. Jørgen Moes sønn Moltke Moe fortsatte farens arbeid med eventyr og andre folkeminner, og han ble i en alder av 36 år verdens første professor i folkeminnevitenskap. Barneboka I brønden og i tjernet fra 1851 et pionerverk i sin genre, bygger på barndomserindringer fra Mo. Moe var også lyriker, og skrev folkekjære dikt som «Fanitullen», «Blomster-Ole», «Det lysnet i Skogen», «Seterjentens Søndag», "Den gamle Mester" og "Ungbirken". Som dikter tilhører han den poetiske realisme. Ringerikes museum Minner etter Moe blir holdt i hevd ved Norderhov gamle prestegård i Ringerike, som nå er Ringerikes Museum. Museet mottok i 1930-åra en testamentarisk gave av Moes datter Marie, bestående av ca. 500 gjenstander fra farens private hjem. Samlingen inneholder også enkelte gjenstander som har vært i Asbjørnsens eie. Hovedverk 1) Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Allmuedialekter, 1840 2) Norske folkeeventyr, 1841-1852 3) Digte, 1849 4) I Brønden og i Kjærnet, 1851 5) At hænge på juletreet, 1855 6) En liten julegave, 1860 7) Samlede skrifter, 1877
• Folketelling: 1875, Vestre Aker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039008528 Sivilstand: gift Yrke: Biskop i Kristiansands Stift
• Minneord / Nekrolog: 15 Apr 1882

Notater:

Døpt:
6. søndag etter påske (Dominica Exaudi) => 30. mai 1813

Jørgen giftet seg med Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen 7 Feb 1854, Garnisonsmenigheten, Christiania, Norway. Johanne (datter av Fredrik Moltke Sørensen og Johanne Védastine Malthe) ble født 21 Okt 1833 , Kristiania, Norway; ble døpt 1 Mai 1834 , Garnisonsmenigheten, Christiania, Norway; døde 21 Apr 1913, Kristiania, Norway; ble begravet 28 Apr 1913, Vestre Aker kirkegård, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Ole Engebretsen Moe (1819-1890) var gift med Anne Dorothea F. Heyerdahl (1838-1889), datter av kaptein Christian Eilert Heyerdahl (på Toten) og hustru Anne Dorothea f. Broch. De fikk 10 barn. Som faren var Ole Engebretsen Moe en mye benyttet mann i Holebygda. Han var forlikskommissær, formannskapsmedlem fra 1852 og ordfører i to perioder, 1866-68 og 1870-72. Ole Moe var strengt religiøs, og som sin far holdt han hver søndag andakt for sin familie, husfolk og tjenere. Han hadde hjertelag og omtanke for de små i samfunnet. Ole Moe drev et mindre sagbruk på gården, og en sagbenk hadde han også på husmannsplassen Høymyr på Sollihøgda. 1 en årrekke var han sjef for tømmerfløtningen i Randselva («Had-landselven»), helt fra Hadelands Vassbund (Jevnaker) til Stor-hengslet i Tyrifjorden, med tittel av brøtningsentreprenør. Her gikk han i sin fars fotspor. 1 1846 fikk Engebret Moe utbetalt 24 daler (rundt 100 kroner) for fløtning av rundt 850 tylfter tømmer fra Hadelands Vassbunn til Tyrifjorden. Dette var tømmer fra «greveskogene» i Land som skulle videre inn til Åsa og via Kjerraten til sagbruk ved Lysaker. Et hus på Mo ble kalt «Gesellen». På 1800-tallet var det mange slags folk som rekte etter veien, og hadde behov for tak over hodet. Det fikk dei Gesellen på Mo, og som regel måtte de arbeide litt for kost og losji. Det heter at Ole Moe ofte tok med seg stakkarene til Hønefoss og kledde dem opp, men flere av dem stakk av uten å yte litt gjengjeld i form av å ta et tak i gårdsarbeidet. Både tjenestefolk og husmenn på Mo ble på sin post i årevis. Det var godt å høre til på gården i Ole Moes tid. Etter matrikkelen i 1838 fikk Mo gård, av gammel skyld 2 skippund 18 1/2 lispund, en ny skyld på 24 daler, 3 on og 15 skilling. Da hadde gården ved utskiftinga av Krokskogens Allmenning fått en skogteig i området nord for Sollihøgda. I 1886 var skylda redusert til 23 daler, 2 ort og 11 skilling. Etter revisjon av matrikkelen i 1887 fikk Mo en skyld på S8 mark 17 øre, som i 1904 var redusert til 49 mark 59 øre. Da var 300 mål solgt til Forsvaret i 1888 i forbindelse med utvidelse av Helgelandsmoen leir, og skogteigen på Krokskogen var solgt til Drammens Damphøvleri noen år tidligere. I 1865 satt Ole Moe på gården med kone og de fire døtrene Marta (8), Anna Dorothea (5), Kristi (3) og Beate (1), og i tillegg husbondens tre søstre Beate (55), Madsi (51) og Inger Lovise (45). I huset hadde de to losjerende, husfruens bror Kristian Heyerdahl (18 år og skoleelev)u samt skolelærer Knud Thorstensen (30), som var lærer ved Bjørnetad og Fjulsrud skoler i årene 1865-70.0 De hadde to gårdsgutter, Kristian Olsen (23) og Johan Pedersen (18, sønn av husmann Peder Kastet)? og fire tjenestejenter, Anne Mathea Svensdatter (33)," Kan Gudbrandsdatter (30, fra Hallingdal), Anne Olsdatter (22) og Marie Larsdatter (20). På gården var det 8 hester, 20 storfe, 16 sauer og 5 svin, og utsæden var 3 t. hvete, 4 t. rug, 13 t. bygg, 15 h t. blandkorn, 2 t. havre, 5 t. ener og 40 t. poteter. På de åtte husmannsplassene levde 42 mennesker med stort og smått (inkludert Askim i Ringåsen med 3 personer). Ole Moe døde i en nervefeberepidemi 2. oktober 1890, to år etter sin hustru. Inntil sønnen Engebret Jørgen var gammel nok til å overta (han var 12 år ved farens død), ble gården styrt av hans eldste søster Martha. I årene 1888-1895 var Engebret elev ved Ringerike Middelskole på Hønen i Norderhov, og han fullførte seinere vinterlandbruksskolen i Christiania.

Ole giftet seg med Anne Dorothea Heyerdahl 20 Mar 1857, Vestre Toten, Oppland, Norway. Anne ble født 14 Sep 1838 , Sandsvær, Buskerud, Norway; ble døpt 16 Okt 1838 , Sandsvær, Buskerud, Norway; døde 5 Feb 1889, Moe, Hole, Buskerud, Norway; ble begravet 13 Feb 1889, Hole kirke, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Vestre Aker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039008530
• Folketelling: 1891, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721136594 Familiestilling: Hustru, enslig Logerende Sivilstand: gift Bosted: Lyder Sagens Gade Nr. 17
• Folketelling: 1900, Vinderen, Aker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037028015945
• Folketelling: 1910, Bestum, Ullern, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036372005271 Sivilstand: gift Yrke: Hustru Fødselsdato: 1855-02-19 Fødested: Krødsherred
• Minneord / Nekrolog: 29 Des 1933

Martha giftet seg med Fredrik Ludvig Andreas Vibe Aubert 2 Mar 1886, Kristiania, Norway. Fredrik ble født 28 Jan 1851 , Aker, Akershus, Norway; ble døpt 21 Sep 1851 , Aker, Akershus, Norway; døde 10 Mai 1913, Kristiania, Norway; ble begravet 16 Mai 1913, Ullern Kirke, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Vestre Aker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039008531
• Folketelling: 1910, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392062125 Sivilstand: ugift Yrke: Frøken Lærerinde Fødselsdato: 1856-10-10 Fødested: Krødsherred
• Magasin / Avisoppslag: 19 Jan 1940
• Magasin / Avisoppslag: 29 Mar 1940

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Moltke Moe var tredje barn og eldste sønn av dikterpresten og eventyrsamleren Jørgen Moes til sammen fem barn. Han vokste opp i et utpreget litterært hjem og utviklet en stor interesse for viser, sagn og eventyr som levde i folketradisjonen. Han dro ut på innsamlingsferd da han var atten år gammel. Nitten år gammel fikk han stipendium fra universitetet for å samle inn folketradisjoner i Telemark. Han skulle komme til å videreføre det nære samarbeidet med Peter Chr. Asbjørnsen som faren Jørgen Moe, hadde hatt. 26 år gammel, 20. januar 1886, ble han tildelt tittelen «Professor i norsk Folkesprog med Forpliktelse til ogsaa at foredrage norsk Folketradition» – altså Nordens første professorat i folkloristikk, trass i at han ikke hadde tatt noen akademisk eksamen. Professoratet ble i 1899 gjort om til også å omfatte middelaldersk litteratur. Både som språkforsker og folklorist virket Moltke Moe for opplæring av ungdommen. Han prioriterte gjerne folkeutgaver og skoleutgaver og forsømte ikke sjelden sine vitenskapelige planer. Det var også han som med bakgrunn i innsamlede varianter av Draumkvedet satte sammen den teksten som lenge ble oppfattet som den «riktige». Denne teksten er blitt utsatt for kritisk debatt i senere år. Moderne folkloristikk legger originaloppskrifter av visa til grunn for oppfatningen av Draumkvedet og er tilbøyelig til langt på vei å oppfatte Moltke Moes restitusjon som et dikt av Moltke Moe. Moltke Moe var en kunnskapsrik og inspirerende universitetslærer, og forelesningene hans om norske folkeviser på 1890-tallet inspirerte blant andre Hulda Garborg, Gerhard Munthe og Thorvald Lammers. Moe mente at Norge burde ha bare ett skriftspråk, en blanding av Ibsen og Bjørnsons riksmål og Ivar Aasens og Arne Garborgs landsmål. Han kalte dette språket samnorsk. Han etterlot seg en begrenset skriftlig produksjon til tross for sin store kunnskap og sitt åpenbare litterære talent. Det ble sagt at han hadde vanskelig for å levere fra seg manuskripter til trykking. Eleven Knut Liestøl samlet hans skriftlige produksjon i tre bind, Moltke Moes samlede skrifter, som ble utgitt av Instituttet for sammenlignende kulturforskning i 1925–1927. Hans viktigste verk er nok avhandlingen Det nationale gjennombrud og dets mænd, trykt i bind nummer tre av hans samlede verk. Kilder: - https://nbl.snl.no/Moltke_Moe - https://no.wikipedia.org/wiki/Moltke_Moe
• Folketelling: 1875, Vestre Aker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039008532
• Folketelling: 1910, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392062127 Sivilstand: ugift Yrke: Professor Fødselsdato: 1859-06-19 Fødested: Krødsherred
• Minneord / Nekrolog: 15 Des 1913
• Minneord / Nekrolog: 16 Des 1913

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/nn/census/person/pf01053257045689
• Folketelling: 1875, Vestre Aker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039008533
• Folketelling: 1885, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf010532570456899
• Folketelling: 1900, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/nn/census/person/pf01037045227624 Sivilstand: gift Yrke: Overretssagfører med egen forretning
• Selvbiografiske opplysninger: 1906
• Minneord / Nekrolog: 7 Jan 1914

Ole giftet seg med Carrie Støen 26 Jan 1895, Tacoma, Pierce County, Washington, USA. Carrie ble født 28 Nov 1861 , Kvikne, Hedmark, Norway; ble døpt 19 Jan 1862 , Kvikne, Hedmark, Norway; døde 1946. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Vestre Aker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039008534
• Folketelling: 1910, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392062126 Sivilstand: ugift Yrke: Frøken Fødselsdato: 1863-01-06 Fødested: Krødsherred
• Minneord / Nekrolog: 21 Mai 1928

Notater:

Død:
ugift

Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Giverholt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Knut Knutsen Mo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Fotograf i Christiania, bosatt en periode i Zürich, ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Senere gårdbruker på Mo. 5 barn

Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud Gjerde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Skogforvalter hos Westye Egeberg & Co. i Nord-Odal

Familie/Ektefelle/partner: Elisa Brockmann. [Gruppeskjema] [Familiediagram]