Christen Christensen Trane, den eldre

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Hvem var mor til Christen Tranes barn; Magdalena Nilsdatter, Karen Povelsdatter eller begge? av Randi Rostrup Christen Trane kom til Norge i begynnelsen av 1570-årene, trolig fra Danmark. Den 5/8 1573 er han første gang nevnt som Jørgen Daas fogd på Utstein kloster, fra 1588 som rådmann i Stavanger. Det var han også ved kongehyllingen 1591, da han den 13/4 ble nevnt som «Christiern Tranne» sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere. Senere samme år var han blitt kongens fogd i Stavanger len, et embede han hadde til sommeren 1599, da han må ha sagt det fra seg. I tillegg drev han det stort som kjøpmann. Han var en av byens ledende borgere, eide skip, flere hus og drev en omfattende handel med bl.a. import av varer fra utlandet. Christen Trane døde som borger i Stavanger «civis Stavangriensis» den 12/7 1600, 67 år gammel. Noen av hans søsken slo seg også ned i Stavangerområdet. Den viktigste kilden til opplysninger om slekten Trane i Norge er Axel Kiellands bok om familien Kielland fra 1897, hvor over 30 sider i sin helhet er viet Traneslekten. Hans oversikt er mest utfyllende for den ovennevnte Christen Trane, med hovedvekt på etterkommerne etter hans sønnedatter Elisabeth Christensdatter Trane gift med fogd Søren Pedersen Godtzen, som senere ble borgermester i Stavanger. For de andre delene av slekten er Kiellands opplysninger langt mer sparsomme og tentative. Det gjelder også Christen Tranes kone. Magdalena Nilsdatter En opplysning fra en gammel våpenbok fortalte att Christen Trane var gift med Magdalena Nilsdatter, datter av lagmann i Stavanger Nils Jensen [Semeling]. Denne opplysningen kjente Axel Kielland til og skrev videre: «Hun er maaske identisk med den "Gammel Magdalena", som findes nævnt i Stavanger 1605 og 1606.» Kiellands «maaske» er stort sett oversett i ettertid, man har uten noe spørsmålstegn eller «kanskje» skrevet at Christen Tranes kone Magdalena Nilsdatter overlevde sin mann og at hun var mor til hans barn. Det finnes imidlertid ikke noe som kan bevise at den «Magdalena paa Marcken» som betalte 2 mrk. i leidang «for sig och it par hus» i 1604 (listen er datert 9/1 1605) og den «Gammel Magdalene» som samtidig betalte 1 mrk. i grunnleie, (disse to er trolig den samme) er identiske med Magdalena Nilsdatter. Karen Povelsdatter I 1952 kom imidlertid Asgaut Steinnes frem med nye og oppsiktsvekkende opplysninger: «Av eit brev som er dagsett Stavanger 18. mars 1593 (...). Dette brevet, som er forvitneleg på meir enn ein måte, har lenge lege uansa i Riksarkivet av di det har vore ufullstendig registrert. Det tek til såleis: "Kiendis ieg Euindt Johanßønn paa Weßbye, paa Findøenn och giører for alle witterlige med thette mitt obne breiff. att ieg med min eigen, och min hustrues Anne Thørrißdaatters, och mine børns, ia, willie, och sambttøcke, haffuer soldt, wntt, och eptterladett, och nu med thette mitt obne breffs, krafftt, och magtt, skøder, och affhender, en min oedels grunder y Staffuanger legendis, som kaldis Yttere Schaugenn, som er en halffue partt y saamme forne grundt, legendis nest neden opthill thend grundt Indre Schaugenn, som salige Erich Roßenkrantzis arffuinger nu følger. medt hindis breide och lengde fra Warbierg, och lengst nedt paa siøenn, saa witt som saamme grundtz boeluerck thet nedrecker och med hindis hauge rum, offuen for gadenn, baade y bredenn, widenn, och lengdenn, som saamme grundt, och hauge rum, aff arildtz thidt, forefunden, och begreben weritt haffuer, fra mig, och forne min quinde, børnn, och alle mine arffuinger, och thill erlig, wiiß, och welact mandt Christenn Tranne, raadmandt y Staffuanger, och hans hustrue Karrine Pouelßdaatter, eller thieris børnn, och sande arffuinger, och ep[tter]kommer, att haffue niude, bruge, och beholde, for ett fritt, och frelßelig kiøb, eigen, och heffdt. Och kiendis ieg mig for saame halffue grundt, att haffue bekommett, och oppeborritt aff forne Christenn Tranne fuldt werdt och godt bettalling, saa ieg well adnøies, med minste och mieste pending, som y woris kiøb kom, och oß emellum schiltt wor, och enddaa her foruden, wdj skyttnings øura, och foræring, gaff hand forne min quinde Anne Thørrisdaatter, en nye brun engeist kiorttell godt for siuff daller."» Dette brevet ble forøvrig fremlagt på bytinget i Stavanger 23/11 1680 i forbindelse med en eiendomstvist, men ble da ikke gjengitt i sin helhet og konen var heller ikke nevnt. Steinnes skriver videre: «Brevet opplyser elles m.a. at kona til Kristen Trane i 1593 heitte "Karrine Pouelßdaatter", og talar to stader om "thieris børun" eller "theris barnn". Eg peikar på dette av di det vanleg har vori lært at kona til Kristen Trane og mor til borna hans var Magdalena Nilsdotter, dotter til lagmannen Nils Jonsson eller Jensson, som var av Losna-ætta (Valdres-greina). Opplysninga om at Magdalena Nilsdotter var gift med Kristen Trane, står i ei gamal våpenbok og kan vel i seg sjølv vera rett. Men våpenboka seier ikkje noko om at Magdalena var mor til borna hans. Så framt ho er identisk med den "Gammel Magdalena" som er nemnd i Stavanger 1605 og 1606 (A. Kielland, Familien Kielland. s. 223), kan samanhengen vera den at Kristen Trane har vorti enkjemann og har gift seg med Magdalena Nilsdotter på sine gamle dagar.» Johannes Elgvin overser at det Steinnes her setter frem er en uverifisert hypotese, i sin bok om Stavanger bys historie slår han uten videre fast at Karen Povelsdatter var Christen Tranes første kone. Av en herredagsdom fra 1607 fremgår det imidlertid at Karen Povelsdatter overlevde sin mann og ble gift på nytt før mai 1603 med Søren Jensen [Landgrav] fra Voss, handelsmann og rådmann i Stavanger, senere borgermester. Dommen er datert Stavanger 3/8 1607: «Dom emellom Søffren Jensønn, raadmand i Stauanger paa thend enne och Jacob Jørgenszen, laugmand i Bergen, paa thend anden side, daterit Stauanger thend 3 augusti anno 1607, liudendes vt seqvitur. Wij Christian thend fierde, etc. For oss war schicket Søffren Jensen, raadmandt i wor kiøbsted Stauanger, som haffde her i rette steffndt osz elsk: Jacob Jørgenszen, laugmand i wor kiøbsted Bergenn, och haffde hannvm thillatalle for hand wdj Søffrenns frauerelssze haffuer dømbt paa hans høstru Karin Powellsdatter belangende thrende ancker, som Claus Pouellsen aff Oddeuald affhendiget thill fore hans høstru effther hans handschrifftis liudelssze, och at laugmanden icke haffuer willet achte thet forskud och opsettelse, som hans høstru giorde i thend sag thill hans egenn hiemkombst, men formelder i sin dom, at hun haffuer hafft Rasmusz schriffuerthill hindes fuldmechtig, endog hand ingen fuldmagt ther paa hafft haffuer. Thisligeste at Jacob Jørgensenn wdj hans dom haffuer wdelugt Søffren Jensens naffnn, saa [dvs. som] hand dog formiener borde at werre boitz uerge, for det thridie at hand haffuer tilldømbt Søffren Jensens høstru kost og thering at vdgiffue, wanseet at hans høstru icke schall haffue forholdet same ancker emod Claus Pouelsens handschrift, huor offuer hand war komen paa stor omkostning och penings vdgifft, formienende sig thet wdinden stor wret at were skiedt, och ther om wdj rette lagde same domsbreff, daterit paa Stauangers radhuus anno 1603 thend 2 maij, som vdj miening och beslutning medførde, huorledes Karin Poffuelsdather, effther at hun wdj thend sag haffuer werit steffndt thill radstuen, haffuer hun thid opschicket Rasmus schriffuer med hindes schrifftlige suar och forsedt at fremlegge, huilcketsaa, och huis hindesfuldmechtige widere kunde angiffue, hun begierit dom och rett vdj sagenn, effter huilken leiglighed och sagens omstende, saa Karin Poffuelsdatter haffuer befatted sig medt the ancker, ther hinde huercken wdj pant eller foruaring war thillstillet, huoroffuer forne Karin Pouelsdather findes thilldømbt paa sin egen euentyr och omkostning at lade Anders Green sine anker hiemføre. Men huad Anders Greens hinder och omkostning belanget, for at same hans ancker war hannem forholdet, therudinden haffde Karin Poffuelsdatters fuldmechtig sig besuerit i thend sag icke at haffue fuldmagt noget at suare, men effther hans begiering thend sag at were opsadt thill neste raadstuether, effther, huilcket hannom och paa Karin Poffuelsdatters weigne er wederfarit, som same domsbreff i sig sielff wider forklar och vduiszer. Tha møtte nu at suare forne Jacob Jørgenssen och ther hosz berette, at efftherdj Anders Greens fuldmechtig laa her i byen och foruachted sin rett och Søffren Jensszenn icke tha wart thilstede, wiste hand icke samme sag ther for hannom wdj retten fantz indsteffnit, retten at kunde weygre, endog Karin Thran is hosbonde icke thilstede waar, och mente ther hoes, att effterdj hun war mechtig forne gield at sette och same ancker at arestere, tha war hun och mechtig, sønderlig tha hun wdi hindes hosbonndtz frauerelssze hindes fuldmechtig fremschicket, at suare loug therfore, och mente sig ingen wret for Søffrenn Jenszen herudinden at haffue thillføiet, med flere ord, thennom therom emellom forløb: Tha effter thilltale, giensuar och thend sags leighghedt, sagde wij therpaa saa aff forrette, forne laugmantz domb lougligen dømbt at wehre, och bør wed sin fuldemacht at staa, och Søffrenn Jenszen forplicht werre, at g iffue Jacob Jørgenszen kaasthold wdj thette maall effter billig kiendelssze. Datum vt supra.» At denne Karen Povelsdatter er identisk med enken etter Christen Trane kommer frem ved at hun ett sted i samme dom kalles «Karin Thranis» (dvs. Tranes kone eller enke). Av sammenhengen fremgår det tydelig at det her ikke er snakk om to forskjellige kvinner. Videre blir det klart at Karen Povelsdatter har opptrådt på ektemannens vegne allerede før 2/5 1603. Christen Trane døde som nevnt sommeren 1600 og hun har da giftet seg på ny et år eller to senere, trolig i 1602 eller i begynnelsen av 1603. Søren Jensen og Karen Povelsdatter hadde etter alt å dømme ingen barn. I Stavanger hospitals regnskap er også Karen Trane nevnt i 1614 (mellom den 22/1 og 12/3): «Ithem giffuet Karenn Thrannis for 14 allen lerrit thill schiortter thill Peder Holltte — 1 daller». Originalteksten er imidlertid ledsaget av en fotnote: «Formodentlig enke efter Peder Kristensen Trane (Stamtavle over fam. Kielland s. 255)». Til det er å si at dette ble skrevet i 1906, nesten 50 år før Asgaut Steinnes første gang bragte Karen Povelsdatter frem fra fortidens mørke. At Karen Povelsdatter fortsatt kaltes «Karen Thrannis» i 1614, hele 14 år etter Christen Tranes død og etter å ha vært gift med Søren Jensen i over 10 år, kan tyde på at hun må ha vært gift med Christen Trane i lang tid. Det var forøvrig ikke så helt uvanlig på den tiden at en enke ble kalt med sin forrige ektemanns navn selv om hun var gift påny. Det finnes flere eksempler på det, særlig hvis den første ektemannen var en prominent person. Av dette kan vi nå konkludere med at Magdalena Nilsdatter utvilsomt må ha vært Christen Tranes første kone. Men hvem av de to konene var mor til hans fire barn? Christen Tranes fire barn — oppkalling Christen Tranes fire kjente barn er Magdalena, Christen, Povel, og Kirsten. De tre siste er nevnt i en rekke sammenhenger i samtidige kilder og på en måte som ikke levner noen tvil om at de var søsken og heller ingen tvil om hvem deres ektefeller var. De fleste av deres barn er også kjent. Magdalena Christensdatter er imidlertid kun nevnt ett sted, i «Paul Tranes Stambok» (se mer om henne nedenfor). Ser vi på oppkallingen av disse fire barna er det nærliggende å tenke at Magdalena må være oppkalt etter Christen Tranes første kone, slik skikken var på den tiden, og Povel etter sin morfar. De er derfor trolig av annet ekteskap. Magdalena kan imidlertid også ha vært en datter av Magdalena Nilsdatter, for hvis moren døde før barnet var døpt, f.eks. i barselseng, ville en datter få morens navn. Hverken Christen Tranes, Magdalena Nilsdatters eller Karen Povelsdatters morsnavn er for tiden kjent og kan derfor ikke gi oss noen hint om hvem datteren Kirsten er oppkalt etter. Vi kan også merke oss at det ikke finnes noen Nils blant barna, oppkalt etter Magdalena Nilsdatters far. Dette behøver ikke å bety noe, for det kan ha vært flere barn i begge ekteskap som døde før de ble voksne. Oppkalling av Kirsten, Christen og Povels barn burde kunne gi et hint om navnet på moren, men mønsteret er ikke entydig. Kirsten giftet seg ca. 1602-03 med magister Jens Jørgensen, sønn av biskop Jørgen Eriksen og bispedatteren Adriane Jensdatter Schjelderup. Deres sju barn som vokste opp var Jørgen, Adriane, Christen, Lisbet, Kirsten, Karen og Karen, rekkefølgen noe usikker, men sånn omtrentlig. Christen ble 1607 gift med Anne Jensdatter fra Køge, en halvsøster av biskop Laurits Scavenius' kone Mette Ditlefsdatter Fox (eller Fos). Navnet på halvsøstrenes mor er ikke kjent, men begge hadde en datter med navnet Anne, som kan tyde på at dette muligens var morens navn. Deres kjente barn var Anne, Elisabeth, Christen og Mette, rekkefølgen forholdsvis sikker. Povel Trane ble prest i Nes på Romerike og giftet seg i 1611 med Ellen Svendsdatter, trolig en datter av presten Svend Nielsen på Eidsvoll og hans kone Anne. Deres kjente barn var Anne, Christen og Samuel, rekkefølgen uviss. Så lenge Povels datter Anne mest sannsynlig er oppkalt etter barnets mormor og derfor neppe har sammenheng med at også Christen hadde en datter med dette navnet (trolig også oppkalt etter sin mormor), er det bare ett kvinnenavn som går igjen i to av de tre barneflokkene: Elisabeth/Lisbet. Det hjelper oss ikke mye her. At to av Kirstens døtre heter Karen peker i retning av at moren hennes var Karen Povelsdatter, men viktigere er det at ingen av døtrene heter Magdalena. Konklusjonen så langt må allikevel bli at alt i alt er det få spor oppkalling kan gi oss i dette tilfellet. Karen Povelsdatters død og skifte Det har hittil ikke vært kjent når Karen Povelsdatter døde, men følgende utdrag fra Stavangers rådstuerettsprotokoll den 13/8 1622 kan gi en ganske god pekepinn om det: «Hæderlige og vellærde mand Hr. Povel Trane, sogneprest til Nes prestegjeld i Oslo stift, lod for retten læse og paategne hans skriftlige med egen haand underskrevne seddel, derudi han bekjender, fra sig og sine arvinger og til hans broder Kristen Trane og hans arvinger at have skjødet og afhændet en gaard i Stavanger, kaldes Nygaard, til evig eiendom. — End haver Kristen Trane, Hr. Povel Trane og mag. Jens Jørgensen ladet ved deres fuldmægtig Peiter Dornfeldt læse og paategne først en handskrift af borgemester Søfren Jensen udstedt dat. Stavanger d. 15 mai 1616, formeldendes paa Hr. Povel Trane, at borgemester er hannom pligtig 200 rigsdaler at skulle betales til næste efterkommende foraar, den anden formeldendes paa 750 rigsdaler paa alle fore arvinger dat. Stavanger den 16 mai 1616, som skulle betales til trende St. Hansdag, den første 1617, 1618 og 1619. Herimod indlagde borgemester Søfren Jensen hans skriftlige svar, saa formeldendes: 1) Der jeg blev krævet for min handskrift med en skriftlige seddel, da haver jeg straks tilbudt dennom mit svar skriftlige efter anmodingen og begjæret, alting til godt regnskab som tilforne maatte i venlighed blive kontraheret og afregnet os emellom, som jeg endnu udi godtfolks nærværelse haver tilbudt baade skriftlig og mundtlig, og endnu tilbyder mig, om de ellers i nogen maade ville gjøre mig aflæg for min store udlæg, paa deres vegne udstaaet er. 2) Hr. Povels handskrift formener jeg at have gjort afdrag fore med interesse, dog han mig den forholder. Og begjærer at vide, hvad Hr. Povel derpaa endnu æsker.» Denne saken dreier seg åpenbart om restene av et arveskifte hvor de tre arvingene er søsknene Christen, Povel og Kirsten Trane (representert ved sin ektemann mag. Jens Jørgensen). Det vises til et dokument utstedt 16/ 5 1616 av borgermester Søren Jensen (arvingenes stefar), hvor det står at han skal betale de tre nevnte arvingene 750 riksdaler over tre år. Dette kan ikke være annet enn arv etter Karen Povelsdatter, som da må ha dødd litt før 16/5 1616. Arven bestod da trolig av midler som var delvis fastfrosset i boet og som Søren Jensen trengte tid til å frigjøre for å kunne utbetale. At det her er tre arvinger som alle har til gode midler hos sin stefar, høyst sannsynlig arv etter Karen Povelsdatter, peker klart i retning av at hun var mor til både Christen, Povel og Kirsten. Karen Povelsdatters alder og opphav Karen Povelsdatters opphav er for tiden ikke kjent. Hun kan imidlertid ikke være født noe særlig før 1553, for et av Christen Tranes barn (uten navn oppgitt) ble begravd i Stavanger Domkirke i begynnelsen av 1595. Karen må da ha vært yngre enn 43-45 år gammel, gitt at dette var et spebarn, noe det manglende navnet kan tyde på. De to sønnene Christen og Povel ble begge innskrevet som studenter i Rostock 1603 og var da trolig omkring 20 år gamle, dvs. f. ca. 1581-85. Datteren Kirsten giftet seg ca. 1602-03, hvis hun da var ca. 18-20 år gammel kan hun være født ca. 1584-86. Hvis Karen selv var ca. 18 år da hun giftet seg og Magdalena var den førstefødte, f. ca. 1578, kan Karen være født senest ca. 1560-1561. Hun ville da være for gammel til å få flere barn da hun giftet seg med Søren Jensen. Av dette kan vi slutte at Karen Povelsdatter kan være født tidligst 1553 og senest 1561, mest sannsynlig ca. 1557-58. Hun ville da være ca. 45 år da hun giftet seg med Søren Jensen og ca. 59 år da hun døde, trolig våren 1616. Hennes ukjente far Povel kan da ikke være født senere enn ca. 1530 og kan derfor neppe være identisk med borger og rådmann i Stavanger Povel Pedersen, slik enkelte har foreslått, for de to må ha vært omtrent jevngamle. Han døde dessuten barnløs, det var en nevø og en niese som arvet ham. Povel Pedersen er nevnt fra 1575 og utover og døde mellom 1617 og 1619.

Familie/Ektefelle/partner: Magdalena Nilsdatter Semeling. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karen Povelsdatter. Karen ble født ca. 1557; døde ca. 1616, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Hvem var mor til Christen Tranes barn; Magdalena Nilsdatter, Karen Povelsdatter eller begge? av Randi Rostrup Christen Trane kom til Norge i begynnelsen av 1570-årene, trolig fra Danmark. Den 5/8 1573 er han første gang nevnt som Jørgen Daas fogd på Utstein kloster, fra 1588 som rådmann i Stavanger. Det var han også ved kongehyllingen 1591, da han den 13/4 ble nevnt som «Christiern Tranne» sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere. Senere samme år var han blitt kongens fogd i Stavanger len, et embede han hadde til sommeren 1599, da han må ha sagt det fra seg. I tillegg drev han det stort som kjøpmann. Han var en av byens ledende borgere, eide skip, flere hus og drev en omfattende handel med bl.a. import av varer fra utlandet. Christen Trane døde som borger i Stavanger «civis Stavangriensis» den 12/7 1600, 67 år gammel. Noen av hans søsken slo seg også ned i Stavangerområdet. Den viktigste kilden til opplysninger om slekten Trane i Norge er Axel Kiellands bok om familien Kielland fra 1897, hvor over 30 sider i sin helhet er viet Traneslekten. Hans oversikt er mest utfyllende for den ovennevnte Christen Trane, med hovedvekt på etterkommerne etter hans sønnedatter Elisabeth Christensdatter Trane gift med fogd Søren Pedersen Godtzen, som senere ble borgermester i Stavanger. For de andre delene av slekten er Kiellands opplysninger langt mer sparsomme og tentative. Det gjelder også Christen Tranes kone. Magdalena Nilsdatter En opplysning fra en gammel våpenbok fortalte att Christen Trane var gift med Magdalena Nilsdatter, datter av lagmann i Stavanger Nils Jensen [Semeling]. Denne opplysningen kjente Axel Kielland til og skrev videre: «Hun er maaske identisk med den "Gammel Magdalena", som findes nævnt i Stavanger 1605 og 1606.» Kiellands «maaske» er stort sett oversett i ettertid, man har uten noe spørsmålstegn eller «kanskje» skrevet at Christen Tranes kone Magdalena Nilsdatter overlevde sin mann og at hun var mor til hans barn. Det finnes imidlertid ikke noe som kan bevise at den «Magdalena paa Marcken» som betalte 2 mrk. i leidang «for sig och it par hus» i 1604 (listen er datert 9/1 1605) og den «Gammel Magdalene» som samtidig betalte 1 mrk. i grunnleie, (disse to er trolig den samme) er identiske med Magdalena Nilsdatter. Karen Povelsdatter I 1952 kom imidlertid Asgaut Steinnes frem med nye og oppsiktsvekkende opplysninger: «Av eit brev som er dagsett Stavanger 18. mars 1593 (...). Dette brevet, som er forvitneleg på meir enn ein måte, har lenge lege uansa i Riksarkivet av di det har vore ufullstendig registrert. Det tek til såleis: "Kiendis ieg Euindt Johanßønn paa Weßbye, paa Findøenn och giører for alle witterlige med thette mitt obne breiff. att ieg med min eigen, och min hustrues Anne Thørrißdaatters, och mine børns, ia, willie, och sambttøcke, haffuer soldt, wntt, och eptterladett, och nu med thette mitt obne breffs, krafftt, och magtt, skøder, och affhender, en min oedels grunder y Staffuanger legendis, som kaldis Yttere Schaugenn, som er en halffue partt y saamme forne grundt, legendis nest neden opthill thend grundt Indre Schaugenn, som salige Erich Roßenkrantzis arffuinger nu følger. medt hindis breide och lengde fra Warbierg, och lengst nedt paa siøenn, saa witt som saamme grundtz boeluerck thet nedrecker och med hindis hauge rum, offuen for gadenn, baade y bredenn, widenn, och lengdenn, som saamme grundt, och hauge rum, aff arildtz thidt, forefunden, och begreben weritt haffuer, fra mig, och forne min quinde, børnn, och alle mine arffuinger, och thill erlig, wiiß, och welact mandt Christenn Tranne, raadmandt y Staffuanger, och hans hustrue Karrine Pouelßdaatter, eller thieris børnn, och sande arffuinger, och ep[tter]kommer, att haffue niude, bruge, och beholde, for ett fritt, och frelßelig kiøb, eigen, och heffdt. Och kiendis ieg mig for saame halffue grundt, att haffue bekommett, och oppeborritt aff forne Christenn Tranne fuldt werdt och godt bettalling, saa ieg well adnøies, med minste och mieste pending, som y woris kiøb kom, och oß emellum schiltt wor, och enddaa her foruden, wdj skyttnings øura, och foræring, gaff hand forne min quinde Anne Thørrisdaatter, en nye brun engeist kiorttell godt for siuff daller."» Dette brevet ble forøvrig fremlagt på bytinget i Stavanger 23/11 1680 i forbindelse med en eiendomstvist, men ble da ikke gjengitt i sin helhet og konen var heller ikke nevnt. Steinnes skriver videre: «Brevet opplyser elles m.a. at kona til Kristen Trane i 1593 heitte "Karrine Pouelßdaatter", og talar to stader om "thieris børun" eller "theris barnn". Eg peikar på dette av di det vanleg har vori lært at kona til Kristen Trane og mor til borna hans var Magdalena Nilsdotter, dotter til lagmannen Nils Jonsson eller Jensson, som var av Losna-ætta (Valdres-greina). Opplysninga om at Magdalena Nilsdotter var gift med Kristen Trane, står i ei gamal våpenbok og kan vel i seg sjølv vera rett. Men våpenboka seier ikkje noko om at Magdalena var mor til borna hans. Så framt ho er identisk med den "Gammel Magdalena" som er nemnd i Stavanger 1605 og 1606 (A. Kielland, Familien Kielland. s. 223), kan samanhengen vera den at Kristen Trane har vorti enkjemann og har gift seg med Magdalena Nilsdotter på sine gamle dagar.» Johannes Elgvin overser at det Steinnes her setter frem er en uverifisert hypotese, i sin bok om Stavanger bys historie slår han uten videre fast at Karen Povelsdatter var Christen Tranes første kone. Av en herredagsdom fra 1607 fremgår det imidlertid at Karen Povelsdatter overlevde sin mann og ble gift på nytt før mai 1603 med Søren Jensen [Landgrav] fra Voss, handelsmann og rådmann i Stavanger, senere borgermester. Dommen er datert Stavanger 3/8 1607: «Dom emellom Søffren Jensønn, raadmand i Stauanger paa thend enne och Jacob Jørgenszen, laugmand i Bergen, paa thend anden side, daterit Stauanger thend 3 augusti anno 1607, liudendes vt seqvitur. Wij Christian thend fierde, etc. For oss war schicket Søffren Jensen, raadmandt i wor kiøbsted Stauanger, som haffde her i rette steffndt osz elsk: Jacob Jørgenszen, laugmand i wor kiøbsted Bergenn, och haffde hannvm thillatalle for hand wdj Søffrenns frauerelssze haffuer dømbt paa hans høstru Karin Powellsdatter belangende thrende ancker, som Claus Pouellsen aff Oddeuald affhendiget thill fore hans høstru effther hans handschrifftis liudelssze, och at laugmanden icke haffuer willet achte thet forskud och opsettelse, som hans høstru giorde i thend sag thill hans egenn hiemkombst, men formelder i sin dom, at hun haffuer hafft Rasmusz schriffuerthill hindes fuldmechtig, endog hand ingen fuldmagt ther paa hafft haffuer. Thisligeste at Jacob Jørgensenn wdj hans dom haffuer wdelugt Søffren Jensens naffnn, saa [dvs. som] hand dog formiener borde at werre boitz uerge, for det thridie at hand haffuer tilldømbt Søffren Jensens høstru kost og thering at vdgiffue, wanseet at hans høstru icke schall haffue forholdet same ancker emod Claus Pouelsens handschrift, huor offuer hand war komen paa stor omkostning och penings vdgifft, formienende sig thet wdinden stor wret at were skiedt, och ther om wdj rette lagde same domsbreff, daterit paa Stauangers radhuus anno 1603 thend 2 maij, som vdj miening och beslutning medførde, huorledes Karin Poffuelsdather, effther at hun wdj thend sag haffuer werit steffndt thill radstuen, haffuer hun thid opschicket Rasmus schriffuer med hindes schrifftlige suar och forsedt at fremlegge, huilcketsaa, och huis hindesfuldmechtige widere kunde angiffue, hun begierit dom och rett vdj sagenn, effter huilken leiglighed och sagens omstende, saa Karin Poffuelsdatter haffuer befatted sig medt the ancker, ther hinde huercken wdj pant eller foruaring war thillstillet, huoroffuer forne Karin Pouelsdather findes thilldømbt paa sin egen euentyr och omkostning at lade Anders Green sine anker hiemføre. Men huad Anders Greens hinder och omkostning belanget, for at same hans ancker war hannem forholdet, therudinden haffde Karin Poffuelsdatters fuldmechtig sig besuerit i thend sag icke at haffue fuldmagt noget at suare, men effther hans begiering thend sag at were opsadt thill neste raadstuether, effther, huilcket hannom och paa Karin Poffuelsdatters weigne er wederfarit, som same domsbreff i sig sielff wider forklar och vduiszer. Tha møtte nu at suare forne Jacob Jørgenssen och ther hosz berette, at efftherdj Anders Greens fuldmechtig laa her i byen och foruachted sin rett och Søffren Jensszenn icke tha wart thilstede, wiste hand icke samme sag ther for hannom wdj retten fantz indsteffnit, retten at kunde weygre, endog Karin Thran is hosbonde icke thilstede waar, och mente ther hoes, att effterdj hun war mechtig forne gield at sette och same ancker at arestere, tha war hun och mechtig, sønderlig tha hun wdi hindes hosbonndtz frauerelssze hindes fuldmechtig fremschicket, at suare loug therfore, och mente sig ingen wret for Søffrenn Jenszen herudinden at haffue thillføiet, med flere ord, thennom therom emellom forløb: Tha effter thilltale, giensuar och thend sags leighghedt, sagde wij therpaa saa aff forrette, forne laugmantz domb lougligen dømbt at wehre, och bør wed sin fuldemacht at staa, och Søffrenn Jenszen forplicht werre, at g iffue Jacob Jørgenszen kaasthold wdj thette maall effter billig kiendelssze. Datum vt supra.» At denne Karen Povelsdatter er identisk med enken etter Christen Trane kommer frem ved at hun ett sted i samme dom kalles «Karin Thranis» (dvs. Tranes kone eller enke). Av sammenhengen fremgår det tydelig at det her ikke er snakk om to forskjellige kvinner. Videre blir det klart at Karen Povelsdatter har opptrådt på ektemannens vegne allerede før 2/5 1603. Christen Trane døde som nevnt sommeren 1600 og hun har da giftet seg på ny et år eller to senere, trolig i 1602 eller i begynnelsen av 1603. Søren Jensen og Karen Povelsdatter hadde etter alt å dømme ingen barn. I Stavanger hospitals regnskap er også Karen Trane nevnt i 1614 (mellom den 22/1 og 12/3): «Ithem giffuet Karenn Thrannis for 14 allen lerrit thill schiortter thill Peder Holltte — 1 daller». Originalteksten er imidlertid ledsaget av en fotnote: «Formodentlig enke efter Peder Kristensen Trane (Stamtavle over fam. Kielland s. 255)». Til det er å si at dette ble skrevet i 1906, nesten 50 år før Asgaut Steinnes første gang bragte Karen Povelsdatter frem fra fortidens mørke. At Karen Povelsdatter fortsatt kaltes «Karen Thrannis» i 1614, hele 14 år etter Christen Tranes død og etter å ha vært gift med Søren Jensen i over 10 år, kan tyde på at hun må ha vært gift med Christen Trane i lang tid. Det var forøvrig ikke så helt uvanlig på den tiden at en enke ble kalt med sin forrige ektemanns navn selv om hun var gift påny. Det finnes flere eksempler på det, særlig hvis den første ektemannen var en prominent person. Av dette kan vi nå konkludere med at Magdalena Nilsdatter utvilsomt må ha vært Christen Tranes første kone. Men hvem av de to konene var mor til hans fire barn? Christen Tranes fire barn — oppkalling Christen Tranes fire kjente barn er Magdalena, Christen, Povel, og Kirsten. De tre siste er nevnt i en rekke sammenhenger i samtidige kilder og på en måte som ikke levner noen tvil om at de var søsken og heller ingen tvil om hvem deres ektefeller var. De fleste av deres barn er også kjent. Magdalena Christensdatter er imidlertid kun nevnt ett sted, i «Paul Tranes Stambok» (se mer om henne nedenfor). Ser vi på oppkallingen av disse fire barna er det nærliggende å tenke at Magdalena må være oppkalt etter Christen Tranes første kone, slik skikken var på den tiden, og Povel etter sin morfar. De er derfor trolig av annet ekteskap. Magdalena kan imidlertid også ha vært en datter av Magdalena Nilsdatter, for hvis moren døde før barnet var døpt, f.eks. i barselseng, ville en datter få morens navn. Hverken Christen Tranes, Magdalena Nilsdatters eller Karen Povelsdatters morsnavn er for tiden kjent og kan derfor ikke gi oss noen hint om hvem datteren Kirsten er oppkalt etter. Vi kan også merke oss at det ikke finnes noen Nils blant barna, oppkalt etter Magdalena Nilsdatters far. Dette behøver ikke å bety noe, for det kan ha vært flere barn i begge ekteskap som døde før de ble voksne. Oppkalling av Kirsten, Christen og Povels barn burde kunne gi et hint om navnet på moren, men mønsteret er ikke entydig. Kirsten giftet seg ca. 1602-03 med magister Jens Jørgensen, sønn av biskop Jørgen Eriksen og bispedatteren Adriane Jensdatter Schjelderup. Deres sju barn som vokste opp var Jørgen, Adriane, Christen, Lisbet, Kirsten, Karen og Karen, rekkefølgen noe usikker, men sånn omtrentlig. Christen ble 1607 gift med Anne Jensdatter fra Køge, en halvsøster av biskop Laurits Scavenius' kone Mette Ditlefsdatter Fox (eller Fos). Navnet på halvsøstrenes mor er ikke kjent, men begge hadde en datter med navnet Anne, som kan tyde på at dette muligens var morens navn. Deres kjente barn var Anne, Elisabeth, Christen og Mette, rekkefølgen forholdsvis sikker. Povel Trane ble prest i Nes på Romerike og giftet seg i 1611 med Ellen Svendsdatter, trolig en datter av presten Svend Nielsen på Eidsvoll og hans kone Anne. Deres kjente barn var Anne, Christen og Samuel, rekkefølgen uviss. Så lenge Povels datter Anne mest sannsynlig er oppkalt etter barnets mormor og derfor neppe har sammenheng med at også Christen hadde en datter med dette navnet (trolig også oppkalt etter sin mormor), er det bare ett kvinnenavn som går igjen i to av de tre barneflokkene: Elisabeth/Lisbet. Det hjelper oss ikke mye her. At to av Kirstens døtre heter Karen peker i retning av at moren hennes var Karen Povelsdatter, men viktigere er det at ingen av døtrene heter Magdalena. Konklusjonen så langt må allikevel bli at alt i alt er det få spor oppkalling kan gi oss i dette tilfellet. Karen Povelsdatters død og skifte Det har hittil ikke vært kjent når Karen Povelsdatter døde, men følgende utdrag fra Stavangers rådstuerettsprotokoll den 13/8 1622 kan gi en ganske god pekepinn om det: «Hæderlige og vellærde mand Hr. Povel Trane, sogneprest til Nes prestegjeld i Oslo stift, lod for retten læse og paategne hans skriftlige med egen haand underskrevne seddel, derudi han bekjender, fra sig og sine arvinger og til hans broder Kristen Trane og hans arvinger at have skjødet og afhændet en gaard i Stavanger, kaldes Nygaard, til evig eiendom. — End haver Kristen Trane, Hr. Povel Trane og mag. Jens Jørgensen ladet ved deres fuldmægtig Peiter Dornfeldt læse og paategne først en handskrift af borgemester Søfren Jensen udstedt dat. Stavanger d. 15 mai 1616, formeldendes paa Hr. Povel Trane, at borgemester er hannom pligtig 200 rigsdaler at skulle betales til næste efterkommende foraar, den anden formeldendes paa 750 rigsdaler paa alle fore arvinger dat. Stavanger den 16 mai 1616, som skulle betales til trende St. Hansdag, den første 1617, 1618 og 1619. Herimod indlagde borgemester Søfren Jensen hans skriftlige svar, saa formeldendes: 1) Der jeg blev krævet for min handskrift med en skriftlige seddel, da haver jeg straks tilbudt dennom mit svar skriftlige efter anmodingen og begjæret, alting til godt regnskab som tilforne maatte i venlighed blive kontraheret og afregnet os emellom, som jeg endnu udi godtfolks nærværelse haver tilbudt baade skriftlig og mundtlig, og endnu tilbyder mig, om de ellers i nogen maade ville gjøre mig aflæg for min store udlæg, paa deres vegne udstaaet er. 2) Hr. Povels handskrift formener jeg at have gjort afdrag fore med interesse, dog han mig den forholder. Og begjærer at vide, hvad Hr. Povel derpaa endnu æsker.» Denne saken dreier seg åpenbart om restene av et arveskifte hvor de tre arvingene er søsknene Christen, Povel og Kirsten Trane (representert ved sin ektemann mag. Jens Jørgensen). Det vises til et dokument utstedt 16/ 5 1616 av borgermester Søren Jensen (arvingenes stefar), hvor det står at han skal betale de tre nevnte arvingene 750 riksdaler over tre år. Dette kan ikke være annet enn arv etter Karen Povelsdatter, som da må ha dødd litt før 16/5 1616. Arven bestod da trolig av midler som var delvis fastfrosset i boet og som Søren Jensen trengte tid til å frigjøre for å kunne utbetale. At det her er tre arvinger som alle har til gode midler hos sin stefar, høyst sannsynlig arv etter Karen Povelsdatter, peker klart i retning av at hun var mor til både Christen, Povel og Kirsten. Magdalena Christensdatter Trane Søsteren Magdalena er ikke nevnt blant arvingene. Den mest plausible forklaringen er at hun på det tidspunkt var død uten livsarvinger. Dette er ikke hva Kielland antyder. I motsetning til sine tre søsken er Magdalena Christensdatter kun være nevnt ett sted, i Povel Tranes stambok? Alle hans tre søsken er nevnt der, Christen har skrevet sin hilsen i Rostock, datert 19/10 1603, de to søstrene Kirsten og Magdalenas navn og hilsen er innklebet i boka, men uten dato. De fleste daterte innførsler i boka er fra perioden 1602-1616, noen fra Stavanger i mai 1616, da Povel åpenbart besøkte Stavanger, trolig i forbindelse med skiftet etter morens død. På hvilket tidspunkt de to søstrene skrev sine hilsener til Povel kan man egentlig ikke si noe sikkert om. Det kan ha skjedd omkring 1607 da han kom hjem fra utlandet, men de to utklippene kan også være utskåret av brev han har fått fra sine søstre mens han studerte i utlandet i perioden 1603-1607. Det er mest sannsynlig at hilsenene ble limt inn i boka før 1616, men dette kan ikke bevises og vi vet derfor ikke om Magdalena døde før Karen Povelsdatter. Kielland skriver om Magdalena Christensdatter Trane — foruten at hun «findes i Povel Tranes Stambog nævnt som hans Søster» — at «Hun er maaske den Magdalena Hr. Søfrens i Topdal (?), som 1646 findes anført som Fadder for et av Borgermester Godtzens Børn.» (Fogd og senere borgermester Søren Godtzen var gift med Christen Tranes sønnedatter Elisabeth Christensdatter Trane, Magdalena var således Elisabeths faster.) Dette er alt Kielland skriver om henne, men denne ene setningen er slett ikke uproblematisk, og det av flere grunner: For det første var navnet Magdalena (Magle, Magli, Malli, Madlene, Malene) forholdsvis vanlig på den tiden. Den nevnte prestekonen «Magdalena Hr. Søfrens» kan være hvem som helst, det finnes ingenting konkret som knytter denne Magdalena hverken til Trane- eller til Godtzenfamilien. For det andre hadde ikke borgermester Godtzen noe barn til dåpen akkurat det året. Han hadde ett av sine 18 barn til dåpen nesten hvert eneste år i perioden 1631-1654, men ikke i 1646. Hans barn nr. 11 ble født 20/10 1645. Loven krevde at barn skulle døpes innen åtte dager, det er derfor temmelig usannsynlig at dåpen av dette barnet kunne bli utsatt i over to måneder. Det neste barnet ble født 3/1 1647. Når året etter alt å dømme må være feil og kilden for opplysningen heller ikke er oppgitt, blir hele saken heller tvilsom. For det tredje: At årstallet er unøyaktig er ikke uvesentlig i denne sammenhengen, for hvilken «Hr. Søfren i Topdal (?)» er det her snakk om? Kiellands spørsmålstegn er stort sett oversett i ettertid. Selv kirkehistorikeren Daniel Thrap sløyfer det i sin prestehistorie og tar Kiellands opplysning som et bevis på at hr. Søfren Rasmussen, som ellers kun er nevnt i kallsboken og ikke i samtidige kilder, faktisk var sogneprest i Topdal på det tidspunkt (Tveit prestegjeld ved Kristiansand). I nyere litteratur om prestene i Tveit har man imidlertid kommet frem til at hvis hr. Søren Rasmussen i det hele tatt har eksistert, må han ha vært kapellan og ikke sogneprest. Og sist, men ikke minst, kan Kiellands spørsmålstegn bety to ting. Det kan bety at stedsnavnet er utydelig skrevet i den ukjente originalkilden og at Kielland er usikker på om det står Topdal eller et annet stedsnavn, men det kan også bety at det kun har stått «Magdalena Hr. Søfrens» og at Kiellands spørsmålstegn indikerer et spørsmål om dette kan være den hr. Søfren Rasmussen som er nevnt i kallsboken for Topdal (Tveit). Denne siste tolkningen reiser et spørsmål om det ikke kan være en annen hr. Søfren det her dreier seg om. Omkring 1646 var det ikke mange prester med navnet Søren i Stavanger stift. Foruten den i kallsboken nevnte hr. Søren Rasmussen i Topdal, var det i 1646 faktisk bare en eneste prest med dette navnet i hele stiftet: hr. Søren Jensen Lollach på Rennesøy. Han ble sogneprest der etter at den forrige presten Rasmus Olsen døde 6/3 1615. Hr. Søren er første gang nevnt som sogneprest 29/9 1617. Selv om hr. Søren var prest på Rennesøy i nærmere 40 år er forholdsvis lite kjent om ham, utover at han trolig var dansk, han var gift og hadde barn og må ha vært ganske velstående ettersom han kjøpte seg atskillig jordegods i sin levetid. Han betalte skatt i 1647, og levde således ennå i 1646 og kan derfor godt være den hr. Søfren som Kielland refererer til. Rennesøy er dessuten atskillig nærmere Stavanger enn Topdal i Vest-Agder. Navnet på hr. Sørens kone er pt. ikke kjent, men hvis hun hette Magdalena kunne det være henne som var fadder for Søren Godtzens barn. Hvorvidt denne eventuelle Magdalena da ville være identisk med Christen Tranes datter, finnes det foreløpig ikke noe bevis for. På det nåværende tidspunkt finnes det ikke nok opplysninger til å kunne besvare spørsmålet om hvem Magdalena Christensdatter Tranes mor var. Hvis hun hadde etterkommere må hun ha vært en datter av første ekteskap, siden hun ikke er nevnt blant arvingene etter Karen Povelsdatter. Hvis hun døde ung, som vel er det mest sannsynlige, kan hun ha vært datter av både Magdalena Nilsdatter og Karen Povelsdatter. Karen Povelsdatters alder og opphav Karen Povelsdatters opphav er for tiden ikke kjent. Hun kan imidlertid ikke være født noe særlig før 1553, for et av Christen Tranes barn (uten navn oppgitt) ble begravd i Stavanger Domkirke i begynnelsen av 1595. Karen må da ha vært yngre enn 43-45 år gammel, gitt at dette var et spebarn, noe det manglende navnet kan tyde på. De to sønnene Christen og Povel ble begge innskrevet som studenter i Rostock 1603 og var da trolig omkring 20 år gamle, dvs. f. ca. 1581-85. Datteren Kirsten giftet seg ca. 1602-03, hvis hun da var ca. 18-20 år gammel kan hun være født ca. 1584-86. Hvis Karen selv var ca. 18 år da hun giftet seg og Magdalena var den førstefødte, f. ca. 1578, kan Karen være født senest ca. 1560-1561. Hun ville da være for gammel til å få flere barn da hun giftet seg med Søren Jensen. Av dette kan vi slutte at Karen Povelsdatter kan være født tidligst 1553 og senest 1561, mest sannsynlig ca. 1557-58. Hun ville da være ca. 45 år da hun giftet seg med Søren Jensen og ca. 59 år da hun døde, trolig våren 1616. Hennes ukjente far Povel kan da ikke være født senere enn ca. 1530 og kan derfor neppe være identisk med borger og rådmann i Stavanger Povel Pedersen, slik enkelte har foreslått, for de to må ha vært omtrent jevngamle. Han døde dessuten barnløs, det var en nevø og en niese som arvet ham. Povel Pedersen er nevnt fra 1575 og utover og døde mellom 1617 og 1619.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Hvem var mor til Christen Tranes barn; Magdalena Nilsdatter, Karen Povelsdatter eller begge? av Randi Rostrup Christen Trane kom til Norge i begynnelsen av 1570-årene, trolig fra Danmark. Den 5/8 1573 er han første gang nevnt som Jørgen Daas fogd på Utstein kloster, fra 1588 som rådmann i Stavanger. Det var han også ved kongehyllingen 1591, da han den 13/4 ble nevnt som «Christiern Tranne» sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere. Senere samme år var han blitt kongens fogd i Stavanger len, et embede han hadde til sommeren 1599, da han må ha sagt det fra seg. I tillegg drev han det stort som kjøpmann. Han var en av byens ledende borgere, eide skip, flere hus og drev en omfattende handel med bl.a. import av varer fra utlandet. Christen Trane døde som borger i Stavanger «civis Stavangriensis» den 12/7 1600, 67 år gammel. Noen av hans søsken slo seg også ned i Stavangerområdet. Den viktigste kilden til opplysninger om slekten Trane i Norge er Axel Kiellands bok om familien Kielland fra 1897, hvor over 30 sider i sin helhet er viet Traneslekten. Hans oversikt er mest utfyllende for den ovennevnte Christen Trane, med hovedvekt på etterkommerne etter hans sønnedatter Elisabeth Christensdatter Trane gift med fogd Søren Pedersen Godtzen, som senere ble borgermester i Stavanger. For de andre delene av slekten er Kiellands opplysninger langt mer sparsomme og tentative. Det gjelder også Christen Tranes kone. Magdalena Nilsdatter En opplysning fra en gammel våpenbok fortalte att Christen Trane var gift med Magdalena Nilsdatter, datter av lagmann i Stavanger Nils Jensen [Semeling]. Denne opplysningen kjente Axel Kielland til og skrev videre: «Hun er maaske identisk med den "Gammel Magdalena", som findes nævnt i Stavanger 1605 og 1606.» Kiellands «maaske» er stort sett oversett i ettertid, man har uten noe spørsmålstegn eller «kanskje» skrevet at Christen Tranes kone Magdalena Nilsdatter overlevde sin mann og at hun var mor til hans barn. Det finnes imidlertid ikke noe som kan bevise at den «Magdalena paa Marcken» som betalte 2 mrk. i leidang «for sig och it par hus» i 1604 (listen er datert 9/1 1605) og den «Gammel Magdalene» som samtidig betalte 1 mrk. i grunnleie, (disse to er trolig den samme) er identiske med Magdalena Nilsdatter. Karen Povelsdatter I 1952 kom imidlertid Asgaut Steinnes frem med nye og oppsiktsvekkende opplysninger: «Av eit brev som er dagsett Stavanger 18. mars 1593 (...). Dette brevet, som er forvitneleg på meir enn ein måte, har lenge lege uansa i Riksarkivet av di det har vore ufullstendig registrert. Det tek til såleis: "Kiendis ieg Euindt Johanßønn paa Weßbye, paa Findøenn och giører for alle witterlige med thette mitt obne breiff. att ieg med min eigen, och min hustrues Anne Thørrißdaatters, och mine børns, ia, willie, och sambttøcke, haffuer soldt, wntt, och eptterladett, och nu med thette mitt obne breffs, krafftt, och magtt, skøder, och affhender, en min oedels grunder y Staffuanger legendis, som kaldis Yttere Schaugenn, som er en halffue partt y saamme forne grundt, legendis nest neden opthill thend grundt Indre Schaugenn, som salige Erich Roßenkrantzis arffuinger nu følger. medt hindis breide och lengde fra Warbierg, och lengst nedt paa siøenn, saa witt som saamme grundtz boeluerck thet nedrecker och med hindis hauge rum, offuen for gadenn, baade y bredenn, widenn, och lengdenn, som saamme grundt, och hauge rum, aff arildtz thidt, forefunden, och begreben weritt haffuer, fra mig, och forne min quinde, børnn, och alle mine arffuinger, och thill erlig, wiiß, och welact mandt Christenn Tranne, raadmandt y Staffuanger, och hans hustrue Karrine Pouelßdaatter, eller thieris børnn, och sande arffuinger, och ep[tter]kommer, att haffue niude, bruge, och beholde, for ett fritt, och frelßelig kiøb, eigen, och heffdt. Och kiendis ieg mig for saame halffue grundt, att haffue bekommett, och oppeborritt aff forne Christenn Tranne fuldt werdt och godt bettalling, saa ieg well adnøies, med minste och mieste pending, som y woris kiøb kom, och oß emellum schiltt wor, och enddaa her foruden, wdj skyttnings øura, och foræring, gaff hand forne min quinde Anne Thørrisdaatter, en nye brun engeist kiorttell godt for siuff daller."» Dette brevet ble forøvrig fremlagt på bytinget i Stavanger 23/11 1680 i forbindelse med en eiendomstvist, men ble da ikke gjengitt i sin helhet og konen var heller ikke nevnt. Steinnes skriver videre: «Brevet opplyser elles m.a. at kona til Kristen Trane i 1593 heitte "Karrine Pouelßdaatter", og talar to stader om "thieris børun" eller "theris barnn". Eg peikar på dette av di det vanleg har vori lært at kona til Kristen Trane og mor til borna hans var Magdalena Nilsdotter, dotter til lagmannen Nils Jonsson eller Jensson, som var av Losna-ætta (Valdres-greina). Opplysninga om at Magdalena Nilsdotter var gift med Kristen Trane, står i ei gamal våpenbok og kan vel i seg sjølv vera rett. Men våpenboka seier ikkje noko om at Magdalena var mor til borna hans. Så framt ho er identisk med den "Gammel Magdalena" som er nemnd i Stavanger 1605 og 1606 (A. Kielland, Familien Kielland. s. 223), kan samanhengen vera den at Kristen Trane har vorti enkjemann og har gift seg med Magdalena Nilsdotter på sine gamle dagar.» Johannes Elgvin overser at det Steinnes her setter frem er en uverifisert hypotese, i sin bok om Stavanger bys historie slår han uten videre fast at Karen Povelsdatter var Christen Tranes første kone. Av en herredagsdom fra 1607 fremgår det imidlertid at Karen Povelsdatter overlevde sin mann og ble gift på nytt før mai 1603 med Søren Jensen [Landgrav] fra Voss, handelsmann og rådmann i Stavanger, senere borgermester. Dommen er datert Stavanger 3/8 1607: «Dom emellom Søffren Jensønn, raadmand i Stauanger paa thend enne och Jacob Jørgenszen, laugmand i Bergen, paa thend anden side, daterit Stauanger thend 3 augusti anno 1607, liudendes vt seqvitur. Wij Christian thend fierde, etc. For oss war schicket Søffren Jensen, raadmandt i wor kiøbsted Stauanger, som haffde her i rette steffndt osz elsk: Jacob Jørgenszen, laugmand i wor kiøbsted Bergenn, och haffde hannvm thillatalle for hand wdj Søffrenns frauerelssze haffuer dømbt paa hans høstru Karin Powellsdatter belangende thrende ancker, som Claus Pouellsen aff Oddeuald affhendiget thill fore hans høstru effther hans handschrifftis liudelssze, och at laugmanden icke haffuer willet achte thet forskud och opsettelse, som hans høstru giorde i thend sag thill hans egenn hiemkombst, men formelder i sin dom, at hun haffuer hafft Rasmusz schriffuerthill hindes fuldmechtig, endog hand ingen fuldmagt ther paa hafft haffuer. Thisligeste at Jacob Jørgensenn wdj hans dom haffuer wdelugt Søffren Jensens naffnn, saa [dvs. som] hand dog formiener borde at werre boitz uerge, for det thridie at hand haffuer tilldømbt Søffren Jensens høstru kost og thering at vdgiffue, wanseet at hans høstru icke schall haffue forholdet same ancker emod Claus Pouelsens handschrift, huor offuer hand war komen paa stor omkostning och penings vdgifft, formienende sig thet wdinden stor wret at were skiedt, och ther om wdj rette lagde same domsbreff, daterit paa Stauangers radhuus anno 1603 thend 2 maij, som vdj miening och beslutning medførde, huorledes Karin Poffuelsdather, effther at hun wdj thend sag haffuer werit steffndt thill radstuen, haffuer hun thid opschicket Rasmus schriffuer med hindes schrifftlige suar och forsedt at fremlegge, huilcketsaa, och huis hindesfuldmechtige widere kunde angiffue, hun begierit dom och rett vdj sagenn, effter huilken leiglighed och sagens omstende, saa Karin Poffuelsdatter haffuer befatted sig medt the ancker, ther hinde huercken wdj pant eller foruaring war thillstillet, huoroffuer forne Karin Pouelsdather findes thilldømbt paa sin egen euentyr och omkostning at lade Anders Green sine anker hiemføre. Men huad Anders Greens hinder och omkostning belanget, for at same hans ancker war hannem forholdet, therudinden haffde Karin Poffuelsdatters fuldmechtig sig besuerit i thend sag icke at haffue fuldmagt noget at suare, men effther hans begiering thend sag at were opsadt thill neste raadstuether, effther, huilcket hannom och paa Karin Poffuelsdatters weigne er wederfarit, som same domsbreff i sig sielff wider forklar och vduiszer. Tha møtte nu at suare forne Jacob Jørgenssen och ther hosz berette, at efftherdj Anders Greens fuldmechtig laa her i byen och foruachted sin rett och Søffren Jensszenn icke tha wart thilstede, wiste hand icke samme sag ther for hannom wdj retten fantz indsteffnit, retten at kunde weygre, endog Karin Thran is hosbonde icke thilstede waar, och mente ther hoes, att effterdj hun war mechtig forne gield at sette och same ancker at arestere, tha war hun och mechtig, sønderlig tha hun wdi hindes hosbonndtz frauerelssze hindes fuldmechtig fremschicket, at suare loug therfore, och mente sig ingen wret for Søffrenn Jenszen herudinden at haffue thillføiet, med flere ord, thennom therom emellom forløb: Tha effter thilltale, giensuar och thend sags leighghedt, sagde wij therpaa saa aff forrette, forne laugmantz domb lougligen dømbt at wehre, och bør wed sin fuldemacht at staa, och Søffrenn Jenszen forplicht werre, at g iffue Jacob Jørgenszen kaasthold wdj thette maall effter billig kiendelssze. Datum vt supra.» At denne Karen Povelsdatter er identisk med enken etter Christen Trane kommer frem ved at hun ett sted i samme dom kalles «Karin Thranis» (dvs. Tranes kone eller enke). Av sammenhengen fremgår det tydelig at det her ikke er snakk om to forskjellige kvinner. Videre blir det klart at Karen Povelsdatter har opptrådt på ektemannens vegne allerede før 2/5 1603. Christen Trane døde som nevnt sommeren 1600 og hun har da giftet seg på ny et år eller to senere, trolig i 1602 eller i begynnelsen av 1603. Søren Jensen og Karen Povelsdatter hadde etter alt å dømme ingen barn. I Stavanger hospitals regnskap er også Karen Trane nevnt i 1614 (mellom den 22/1 og 12/3): «Ithem giffuet Karenn Thrannis for 14 allen lerrit thill schiortter thill Peder Holltte — 1 daller». Originalteksten er imidlertid ledsaget av en fotnote: «Formodentlig enke efter Peder Kristensen Trane (Stamtavle over fam. Kielland s. 255)». Til det er å si at dette ble skrevet i 1906, nesten 50 år før Asgaut Steinnes første gang bragte Karen Povelsdatter frem fra fortidens mørke. At Karen Povelsdatter fortsatt kaltes «Karen Thrannis» i 1614, hele 14 år etter Christen Tranes død og etter å ha vært gift med Søren Jensen i over 10 år, kan tyde på at hun må ha vært gift med Christen Trane i lang tid. Det var forøvrig ikke så helt uvanlig på den tiden at en enke ble kalt med sin forrige ektemanns navn selv om hun var gift påny. Det finnes flere eksempler på det, særlig hvis den første ektemannen var en prominent person. Av dette kan vi nå konkludere med at Magdalena Nilsdatter utvilsomt må ha vært Christen Tranes første kone. Men hvem av de to konene var mor til hans fire barn? Christen Tranes fire barn — oppkalling Christen Tranes fire kjente barn er Magdalena, Christen, Povel, og Kirsten. De tre siste er nevnt i en rekke sammenhenger i samtidige kilder og på en måte som ikke levner noen tvil om at de var søsken og heller ingen tvil om hvem deres ektefeller var. De fleste av deres barn er også kjent. Magdalena Christensdatter er imidlertid kun nevnt ett sted, i «Paul Tranes Stambok» (se mer om henne nedenfor). Ser vi på oppkallingen av disse fire barna er det nærliggende å tenke at Magdalena må være oppkalt etter Christen Tranes første kone, slik skikken var på den tiden, og Povel etter sin morfar. De er derfor trolig av annet ekteskap. Magdalena kan imidlertid også ha vært en datter av Magdalena Nilsdatter, for hvis moren døde før barnet var døpt, f.eks. i barselseng, ville en datter få morens navn. Hverken Christen Tranes, Magdalena Nilsdatters eller Karen Povelsdatters morsnavn er for tiden kjent og kan derfor ikke gi oss noen hint om hvem datteren Kirsten er oppkalt etter. Vi kan også merke oss at det ikke finnes noen Nils blant barna, oppkalt etter Magdalena Nilsdatters far. Dette behøver ikke å bety noe, for det kan ha vært flere barn i begge ekteskap som døde før de ble voksne. Oppkalling av Kirsten, Christen og Povels barn burde kunne gi et hint om navnet på moren, men mønsteret er ikke entydig. Kirsten giftet seg ca. 1602-03 med magister Jens Jørgensen, sønn av biskop Jørgen Eriksen og bispedatteren Adriane Jensdatter Schjelderup. Deres sju barn som vokste opp var Jørgen, Adriane, Christen, Lisbet, Kirsten, Karen og Karen, rekkefølgen noe usikker, men sånn omtrentlig. Christen ble 1607 gift med Anne Jensdatter fra Køge, en halvsøster av biskop Laurits Scavenius' kone Mette Ditlefsdatter Fox (eller Fos). Navnet på halvsøstrenes mor er ikke kjent, men begge hadde en datter med navnet Anne, som kan tyde på at dette muligens var morens navn. Deres kjente barn var Anne, Elisabeth, Christen og Mette, rekkefølgen forholdsvis sikker. Povel Trane ble prest i Nes på Romerike og giftet seg i 1611 med Ellen Svendsdatter, trolig en datter av presten Svend Nielsen på Eidsvoll og hans kone Anne. Deres kjente barn var Anne, Christen og Samuel, rekkefølgen uviss. Så lenge Povels datter Anne mest sannsynlig er oppkalt etter barnets mormor og derfor neppe har sammenheng med at også Christen hadde en datter med dette navnet (trolig også oppkalt etter sin mormor), er det bare ett kvinnenavn som går igjen i to av de tre barneflokkene: Elisabeth/Lisbet. Det hjelper oss ikke mye her. At to av Kirstens døtre heter Karen peker i retning av at moren hennes var Karen Povelsdatter, men viktigere er det at ingen av døtrene heter Magdalena. Konklusjonen så langt må allikevel bli at alt i alt er det få spor oppkalling kan gi oss i dette tilfellet. Karen Povelsdatters død og skifte Det har hittil ikke vært kjent når Karen Povelsdatter døde, men følgende utdrag fra Stavangers rådstuerettsprotokoll den 13/8 1622 kan gi en ganske god pekepinn om det: «Hæderlige og vellærde mand Hr. Povel Trane, sogneprest til Nes prestegjeld i Oslo stift, lod for retten læse og paategne hans skriftlige med egen haand underskrevne seddel, derudi han bekjender, fra sig og sine arvinger og til hans broder Kristen Trane og hans arvinger at have skjødet og afhændet en gaard i Stavanger, kaldes Nygaard, til evig eiendom. — End haver Kristen Trane, Hr. Povel Trane og mag. Jens Jørgensen ladet ved deres fuldmægtig Peiter Dornfeldt læse og paategne først en handskrift af borgemester Søfren Jensen udstedt dat. Stavanger d. 15 mai 1616, formeldendes paa Hr. Povel Trane, at borgemester er hannom pligtig 200 rigsdaler at skulle betales til næste efterkommende foraar, den anden formeldendes paa 750 rigsdaler paa alle fore arvinger dat. Stavanger den 16 mai 1616, som skulle betales til trende St. Hansdag, den første 1617, 1618 og 1619. Herimod indlagde borgemester Søfren Jensen hans skriftlige svar, saa formeldendes: 1) Der jeg blev krævet for min handskrift med en skriftlige seddel, da haver jeg straks tilbudt dennom mit svar skriftlige efter anmodingen og begjæret, alting til godt regnskab som tilforne maatte i venlighed blive kontraheret og afregnet os emellom, som jeg endnu udi godtfolks nærværelse haver tilbudt baade skriftlig og mundtlig, og endnu tilbyder mig, om de ellers i nogen maade ville gjøre mig aflæg for min store udlæg, paa deres vegne udstaaet er. 2) Hr. Povels handskrift formener jeg at have gjort afdrag fore med interesse, dog han mig den forholder. Og begjærer at vide, hvad Hr. Povel derpaa endnu æsker.» Denne saken dreier seg åpenbart om restene av et arveskifte hvor de tre arvingene er søsknene Christen, Povel og Kirsten Trane (representert ved sin ektemann mag. Jens Jørgensen). Det vises til et dokument utstedt 16/ 5 1616 av borgermester Søren Jensen (arvingenes stefar), hvor det står at han skal betale de tre nevnte arvingene 750 riksdaler over tre år. Dette kan ikke være annet enn arv etter Karen Povelsdatter, som da må ha dødd litt før 16/5 1616. Arven bestod da trolig av midler som var delvis fastfrosset i boet og som Søren Jensen trengte tid til å frigjøre for å kunne utbetale. At det her er tre arvinger som alle har til gode midler hos sin stefar, høyst sannsynlig arv etter Karen Povelsdatter, peker klart i retning av at hun var mor til både Christen, Povel og Kirsten. Karen Povelsdatters alder og opphav Karen Povelsdatters opphav er for tiden ikke kjent. Hun kan imidlertid ikke være født noe særlig før 1553, for et av Christen Tranes barn (uten navn oppgitt) ble begravd i Stavanger Domkirke i begynnelsen av 1595. Karen må da ha vært yngre enn 43-45 år gammel, gitt at dette var et spebarn, noe det manglende navnet kan tyde på. De to sønnene Christen og Povel ble begge innskrevet som studenter i Rostock 1603 og var da trolig omkring 20 år gamle, dvs. f. ca. 1581-85. Datteren Kirsten giftet seg ca. 1602-03, hvis hun da var ca. 18-20 år gammel kan hun være født ca. 1584-86. Hvis Karen selv var ca. 18 år da hun giftet seg og Magdalena var den førstefødte, f. ca. 1578, kan Karen være født senest ca. 1560-1561. Hun ville da være for gammel til å få flere barn da hun giftet seg med Søren Jensen. Av dette kan vi slutte at Karen Povelsdatter kan være født tidligst 1553 og senest 1561, mest sannsynlig ca. 1557-58. Hun ville da være ca. 45 år da hun giftet seg med Søren Jensen og ca. 59 år da hun døde, trolig våren 1616. Hennes ukjente far Povel kan da ikke være født senere enn ca. 1530 og kan derfor neppe være identisk med borger og rådmann i Stavanger Povel Pedersen, slik enkelte har foreslått, for de to må ha vært omtrent jevngamle. Han døde dessuten barnløs, det var en nevø og en niese som arvet ham. Povel Pedersen er nevnt fra 1575 og utover og døde mellom 1617 og 1619.

Christen giftet seg med Anne Jensdatter Køge 29 Jul 1607, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. Anne ble født , Køge, Sjælland, Denmark; døde etter 1645, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Hvem var mor til Christen Tranes barn; Magdalena Nilsdatter, Karen Povelsdatter eller begge? av Randi Rostrup Christen Trane kom til Norge i begynnelsen av 1570-årene, trolig fra Danmark. Den 5/8 1573 er han første gang nevnt som Jørgen Daas fogd på Utstein kloster, fra 1588 som rådmann i Stavanger. Det var han også ved kongehyllingen 1591, da han den 13/4 ble nevnt som «Christiern Tranne» sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere. Senere samme år var han blitt kongens fogd i Stavanger len, et embede han hadde til sommeren 1599, da han må ha sagt det fra seg. I tillegg drev han det stort som kjøpmann. Han var en av byens ledende borgere, eide skip, flere hus og drev en omfattende handel med bl.a. import av varer fra utlandet. Christen Trane døde som borger i Stavanger «civis Stavangriensis» den 12/7 1600, 67 år gammel. Noen av hans søsken slo seg også ned i Stavangerområdet. Den viktigste kilden til opplysninger om slekten Trane i Norge er Axel Kiellands bok om familien Kielland fra 1897, hvor over 30 sider i sin helhet er viet Traneslekten. Hans oversikt er mest utfyllende for den ovennevnte Christen Trane, med hovedvekt på etterkommerne etter hans sønnedatter Elisabeth Christensdatter Trane gift med fogd Søren Pedersen Godtzen, som senere ble borgermester i Stavanger. For de andre delene av slekten er Kiellands opplysninger langt mer sparsomme og tentative. Det gjelder også Christen Tranes kone. Magdalena Nilsdatter En opplysning fra en gammel våpenbok fortalte att Christen Trane var gift med Magdalena Nilsdatter, datter av lagmann i Stavanger Nils Jensen [Semeling]. Denne opplysningen kjente Axel Kielland til og skrev videre: «Hun er maaske identisk med den "Gammel Magdalena", som findes nævnt i Stavanger 1605 og 1606.» Kiellands «maaske» er stort sett oversett i ettertid, man har uten noe spørsmålstegn eller «kanskje» skrevet at Christen Tranes kone Magdalena Nilsdatter overlevde sin mann og at hun var mor til hans barn. Det finnes imidlertid ikke noe som kan bevise at den «Magdalena paa Marcken» som betalte 2 mrk. i leidang «for sig och it par hus» i 1604 (listen er datert 9/1 1605) og den «Gammel Magdalene» som samtidig betalte 1 mrk. i grunnleie, (disse to er trolig den samme) er identiske med Magdalena Nilsdatter. Karen Povelsdatter I 1952 kom imidlertid Asgaut Steinnes frem med nye og oppsiktsvekkende opplysninger: «Av eit brev som er dagsett Stavanger 18. mars 1593 (...). Dette brevet, som er forvitneleg på meir enn ein måte, har lenge lege uansa i Riksarkivet av di det har vore ufullstendig registrert. Det tek til såleis: "Kiendis ieg Euindt Johanßønn paa Weßbye, paa Findøenn och giører for alle witterlige med thette mitt obne breiff. att ieg med min eigen, och min hustrues Anne Thørrißdaatters, och mine børns, ia, willie, och sambttøcke, haffuer soldt, wntt, och eptterladett, och nu med thette mitt obne breffs, krafftt, och magtt, skøder, och affhender, en min oedels grunder y Staffuanger legendis, som kaldis Yttere Schaugenn, som er en halffue partt y saamme forne grundt, legendis nest neden opthill thend grundt Indre Schaugenn, som salige Erich Roßenkrantzis arffuinger nu følger. medt hindis breide och lengde fra Warbierg, och lengst nedt paa siøenn, saa witt som saamme grundtz boeluerck thet nedrecker och med hindis hauge rum, offuen for gadenn, baade y bredenn, widenn, och lengdenn, som saamme grundt, och hauge rum, aff arildtz thidt, forefunden, och begreben weritt haffuer, fra mig, och forne min quinde, børnn, och alle mine arffuinger, och thill erlig, wiiß, och welact mandt Christenn Tranne, raadmandt y Staffuanger, och hans hustrue Karrine Pouelßdaatter, eller thieris børnn, och sande arffuinger, och ep[tter]kommer, att haffue niude, bruge, och beholde, for ett fritt, och frelßelig kiøb, eigen, och heffdt. Och kiendis ieg mig for saame halffue grundt, att haffue bekommett, och oppeborritt aff forne Christenn Tranne fuldt werdt och godt bettalling, saa ieg well adnøies, med minste och mieste pending, som y woris kiøb kom, och oß emellum schiltt wor, och enddaa her foruden, wdj skyttnings øura, och foræring, gaff hand forne min quinde Anne Thørrisdaatter, en nye brun engeist kiorttell godt for siuff daller."» Dette brevet ble forøvrig fremlagt på bytinget i Stavanger 23/11 1680 i forbindelse med en eiendomstvist, men ble da ikke gjengitt i sin helhet og konen var heller ikke nevnt. Steinnes skriver videre: «Brevet opplyser elles m.a. at kona til Kristen Trane i 1593 heitte "Karrine Pouelßdaatter", og talar to stader om "thieris børun" eller "theris barnn". Eg peikar på dette av di det vanleg har vori lært at kona til Kristen Trane og mor til borna hans var Magdalena Nilsdotter, dotter til lagmannen Nils Jonsson eller Jensson, som var av Losna-ætta (Valdres-greina). Opplysninga om at Magdalena Nilsdotter var gift med Kristen Trane, står i ei gamal våpenbok og kan vel i seg sjølv vera rett. Men våpenboka seier ikkje noko om at Magdalena var mor til borna hans. Så framt ho er identisk med den "Gammel Magdalena" som er nemnd i Stavanger 1605 og 1606 (A. Kielland, Familien Kielland. s. 223), kan samanhengen vera den at Kristen Trane har vorti enkjemann og har gift seg med Magdalena Nilsdotter på sine gamle dagar.» Johannes Elgvin overser at det Steinnes her setter frem er en uverifisert hypotese, i sin bok om Stavanger bys historie slår han uten videre fast at Karen Povelsdatter var Christen Tranes første kone. Av en herredagsdom fra 1607 fremgår det imidlertid at Karen Povelsdatter overlevde sin mann og ble gift på nytt før mai 1603 med Søren Jensen [Landgrav] fra Voss, handelsmann og rådmann i Stavanger, senere borgermester. Dommen er datert Stavanger 3/8 1607: «Dom emellom Søffren Jensønn, raadmand i Stauanger paa thend enne och Jacob Jørgenszen, laugmand i Bergen, paa thend anden side, daterit Stauanger thend 3 augusti anno 1607, liudendes vt seqvitur. Wij Christian thend fierde, etc. For oss war schicket Søffren Jensen, raadmandt i wor kiøbsted Stauanger, som haffde her i rette steffndt osz elsk: Jacob Jørgenszen, laugmand i wor kiøbsted Bergenn, och haffde hannvm thillatalle for hand wdj Søffrenns frauerelssze haffuer dømbt paa hans høstru Karin Powellsdatter belangende thrende ancker, som Claus Pouellsen aff Oddeuald affhendiget thill fore hans høstru effther hans handschrifftis liudelssze, och at laugmanden icke haffuer willet achte thet forskud och opsettelse, som hans høstru giorde i thend sag thill hans egenn hiemkombst, men formelder i sin dom, at hun haffuer hafft Rasmusz schriffuerthill hindes fuldmechtig, endog hand ingen fuldmagt ther paa hafft haffuer. Thisligeste at Jacob Jørgensenn wdj hans dom haffuer wdelugt Søffren Jensens naffnn, saa [dvs. som] hand dog formiener borde at werre boitz uerge, for det thridie at hand haffuer tilldømbt Søffren Jensens høstru kost og thering at vdgiffue, wanseet at hans høstru icke schall haffue forholdet same ancker emod Claus Pouelsens handschrift, huor offuer hand war komen paa stor omkostning och penings vdgifft, formienende sig thet wdinden stor wret at were skiedt, och ther om wdj rette lagde same domsbreff, daterit paa Stauangers radhuus anno 1603 thend 2 maij, som vdj miening och beslutning medførde, huorledes Karin Poffuelsdather, effther at hun wdj thend sag haffuer werit steffndt thill radstuen, haffuer hun thid opschicket Rasmus schriffuer med hindes schrifftlige suar och forsedt at fremlegge, huilcketsaa, och huis hindesfuldmechtige widere kunde angiffue, hun begierit dom och rett vdj sagenn, effter huilken leiglighed och sagens omstende, saa Karin Poffuelsdatter haffuer befatted sig medt the ancker, ther hinde huercken wdj pant eller foruaring war thillstillet, huoroffuer forne Karin Pouelsdather findes thilldømbt paa sin egen euentyr och omkostning at lade Anders Green sine anker hiemføre. Men huad Anders Greens hinder och omkostning belanget, for at same hans ancker war hannem forholdet, therudinden haffde Karin Poffuelsdatters fuldmechtig sig besuerit i thend sag icke at haffue fuldmagt noget at suare, men effther hans begiering thend sag at were opsadt thill neste raadstuether, effther, huilcket hannom och paa Karin Poffuelsdatters weigne er wederfarit, som same domsbreff i sig sielff wider forklar och vduiszer. Tha møtte nu at suare forne Jacob Jørgenssen och ther hosz berette, at efftherdj Anders Greens fuldmechtig laa her i byen och foruachted sin rett och Søffren Jensszenn icke tha wart thilstede, wiste hand icke samme sag ther for hannom wdj retten fantz indsteffnit, retten at kunde weygre, endog Karin Thran is hosbonde icke thilstede waar, och mente ther hoes, att effterdj hun war mechtig forne gield at sette och same ancker at arestere, tha war hun och mechtig, sønderlig tha hun wdi hindes hosbonndtz frauerelssze hindes fuldmechtig fremschicket, at suare loug therfore, och mente sig ingen wret for Søffrenn Jenszen herudinden at haffue thillføiet, med flere ord, thennom therom emellom forløb: Tha effter thilltale, giensuar och thend sags leighghedt, sagde wij therpaa saa aff forrette, forne laugmantz domb lougligen dømbt at wehre, och bør wed sin fuldemacht at staa, och Søffrenn Jenszen forplicht werre, at g iffue Jacob Jørgenszen kaasthold wdj thette maall effter billig kiendelssze. Datum vt supra.» At denne Karen Povelsdatter er identisk med enken etter Christen Trane kommer frem ved at hun ett sted i samme dom kalles «Karin Thranis» (dvs. Tranes kone eller enke). Av sammenhengen fremgår det tydelig at det her ikke er snakk om to forskjellige kvinner. Videre blir det klart at Karen Povelsdatter har opptrådt på ektemannens vegne allerede før 2/5 1603. Christen Trane døde som nevnt sommeren 1600 og hun har da giftet seg på ny et år eller to senere, trolig i 1602 eller i begynnelsen av 1603. Søren Jensen og Karen Povelsdatter hadde etter alt å dømme ingen barn. I Stavanger hospitals regnskap er også Karen Trane nevnt i 1614 (mellom den 22/1 og 12/3): «Ithem giffuet Karenn Thrannis for 14 allen lerrit thill schiortter thill Peder Holltte — 1 daller». Originalteksten er imidlertid ledsaget av en fotnote: «Formodentlig enke efter Peder Kristensen Trane (Stamtavle over fam. Kielland s. 255)». Til det er å si at dette ble skrevet i 1906, nesten 50 år før Asgaut Steinnes første gang bragte Karen Povelsdatter frem fra fortidens mørke. At Karen Povelsdatter fortsatt kaltes «Karen Thrannis» i 1614, hele 14 år etter Christen Tranes død og etter å ha vært gift med Søren Jensen i over 10 år, kan tyde på at hun må ha vært gift med Christen Trane i lang tid. Det var forøvrig ikke så helt uvanlig på den tiden at en enke ble kalt med sin forrige ektemanns navn selv om hun var gift påny. Det finnes flere eksempler på det, særlig hvis den første ektemannen var en prominent person. Av dette kan vi nå konkludere med at Magdalena Nilsdatter utvilsomt må ha vært Christen Tranes første kone. Men hvem av de to konene var mor til hans fire barn? Christen Tranes fire barn — oppkalling Christen Tranes fire kjente barn er Magdalena, Christen, Povel, og Kirsten. De tre siste er nevnt i en rekke sammenhenger i samtidige kilder og på en måte som ikke levner noen tvil om at de var søsken og heller ingen tvil om hvem deres ektefeller var. De fleste av deres barn er også kjent. Magdalena Christensdatter er imidlertid kun nevnt ett sted, i «Paul Tranes Stambok» (se mer om henne nedenfor). Ser vi på oppkallingen av disse fire barna er det nærliggende å tenke at Magdalena må være oppkalt etter Christen Tranes første kone, slik skikken var på den tiden, og Povel etter sin morfar. De er derfor trolig av annet ekteskap. Magdalena kan imidlertid også ha vært en datter av Magdalena Nilsdatter, for hvis moren døde før barnet var døpt, f.eks. i barselseng, ville en datter få morens navn. Hverken Christen Tranes, Magdalena Nilsdatters eller Karen Povelsdatters morsnavn er for tiden kjent og kan derfor ikke gi oss noen hint om hvem datteren Kirsten er oppkalt etter. Vi kan også merke oss at det ikke finnes noen Nils blant barna, oppkalt etter Magdalena Nilsdatters far. Dette behøver ikke å bety noe, for det kan ha vært flere barn i begge ekteskap som døde før de ble voksne. Oppkalling av Kirsten, Christen og Povels barn burde kunne gi et hint om navnet på moren, men mønsteret er ikke entydig. Kirsten giftet seg ca. 1602-03 med magister Jens Jørgensen, sønn av biskop Jørgen Eriksen og bispedatteren Adriane Jensdatter Schjelderup. Deres sju barn som vokste opp var Jørgen, Adriane, Christen, Lisbet, Kirsten, Karen og Karen, rekkefølgen noe usikker, men sånn omtrentlig. Christen ble 1607 gift med Anne Jensdatter fra Køge, en halvsøster av biskop Laurits Scavenius' kone Mette Ditlefsdatter Fox (eller Fos). Navnet på halvsøstrenes mor er ikke kjent, men begge hadde en datter med navnet Anne, som kan tyde på at dette muligens var morens navn. Deres kjente barn var Anne, Elisabeth, Christen og Mette, rekkefølgen forholdsvis sikker. Povel Trane ble prest i Nes på Romerike og giftet seg i 1611 med Ellen Svendsdatter, trolig en datter av presten Svend Nielsen på Eidsvoll og hans kone Anne. Deres kjente barn var Anne, Christen og Samuel, rekkefølgen uviss. Så lenge Povels datter Anne mest sannsynlig er oppkalt etter barnets mormor og derfor neppe har sammenheng med at også Christen hadde en datter med dette navnet (trolig også oppkalt etter sin mormor), er det bare ett kvinnenavn som går igjen i to av de tre barneflokkene: Elisabeth/Lisbet. Det hjelper oss ikke mye her. At to av Kirstens døtre heter Karen peker i retning av at moren hennes var Karen Povelsdatter, men viktigere er det at ingen av døtrene heter Magdalena. Konklusjonen så langt må allikevel bli at alt i alt er det få spor oppkalling kan gi oss i dette tilfellet. Karen Povelsdatters død og skifte Det har hittil ikke vært kjent når Karen Povelsdatter døde, men følgende utdrag fra Stavangers rådstuerettsprotokoll den 13/8 1622 kan gi en ganske god pekepinn om det: «Hæderlige og vellærde mand Hr. Povel Trane, sogneprest til Nes prestegjeld i Oslo stift, lod for retten læse og paategne hans skriftlige med egen haand underskrevne seddel, derudi han bekjender, fra sig og sine arvinger og til hans broder Kristen Trane og hans arvinger at have skjødet og afhændet en gaard i Stavanger, kaldes Nygaard, til evig eiendom. — End haver Kristen Trane, Hr. Povel Trane og mag. Jens Jørgensen ladet ved deres fuldmægtig Peiter Dornfeldt læse og paategne først en handskrift af borgemester Søfren Jensen udstedt dat. Stavanger d. 15 mai 1616, formeldendes paa Hr. Povel Trane, at borgemester er hannom pligtig 200 rigsdaler at skulle betales til næste efterkommende foraar, den anden formeldendes paa 750 rigsdaler paa alle fore arvinger dat. Stavanger den 16 mai 1616, som skulle betales til trende St. Hansdag, den første 1617, 1618 og 1619. Herimod indlagde borgemester Søfren Jensen hans skriftlige svar, saa formeldendes: 1) Der jeg blev krævet for min handskrift med en skriftlige seddel, da haver jeg straks tilbudt dennom mit svar skriftlige efter anmodingen og begjæret, alting til godt regnskab som tilforne maatte i venlighed blive kontraheret og afregnet os emellom, som jeg endnu udi godtfolks nærværelse haver tilbudt baade skriftlig og mundtlig, og endnu tilbyder mig, om de ellers i nogen maade ville gjøre mig aflæg for min store udlæg, paa deres vegne udstaaet er. 2) Hr. Povels handskrift formener jeg at have gjort afdrag fore med interesse, dog han mig den forholder. Og begjærer at vide, hvad Hr. Povel derpaa endnu æsker.» Denne saken dreier seg åpenbart om restene av et arveskifte hvor de tre arvingene er søsknene Christen, Povel og Kirsten Trane (representert ved sin ektemann mag. Jens Jørgensen). Det vises til et dokument utstedt 16/ 5 1616 av borgermester Søren Jensen (arvingenes stefar), hvor det står at han skal betale de tre nevnte arvingene 750 riksdaler over tre år. Dette kan ikke være annet enn arv etter Karen Povelsdatter, som da må ha dødd litt før 16/5 1616. Arven bestod da trolig av midler som var delvis fastfrosset i boet og som Søren Jensen trengte tid til å frigjøre for å kunne utbetale. At det her er tre arvinger som alle har til gode midler hos sin stefar, høyst sannsynlig arv etter Karen Povelsdatter, peker klart i retning av at hun var mor til både Christen, Povel og Kirsten. Karen Povelsdatters alder og opphav Karen Povelsdatters opphav er for tiden ikke kjent. Hun kan imidlertid ikke være født noe særlig før 1553, for et av Christen Tranes barn (uten navn oppgitt) ble begravd i Stavanger Domkirke i begynnelsen av 1595. Karen må da ha vært yngre enn 43-45 år gammel, gitt at dette var et spebarn, noe det manglende navnet kan tyde på. De to sønnene Christen og Povel ble begge innskrevet som studenter i Rostock 1603 og var da trolig omkring 20 år gamle, dvs. f. ca. 1581-85. Datteren Kirsten giftet seg ca. 1602-03, hvis hun da var ca. 18-20 år gammel kan hun være født ca. 1584-86. Hvis Karen selv var ca. 18 år da hun giftet seg og Magdalena var den førstefødte, f. ca. 1578, kan Karen være født senest ca. 1560-1561. Hun ville da være for gammel til å få flere barn da hun giftet seg med Søren Jensen. Av dette kan vi slutte at Karen Povelsdatter kan være født tidligst 1553 og senest 1561, mest sannsynlig ca. 1557-58. Hun ville da være ca. 45 år da hun giftet seg med Søren Jensen og ca. 59 år da hun døde, trolig våren 1616. Hennes ukjente far Povel kan da ikke være født senere enn ca. 1530 og kan derfor neppe være identisk med borger og rådmann i Stavanger Povel Pedersen, slik enkelte har foreslått, for de to må ha vært omtrent jevngamle. Han døde dessuten barnløs, det var en nevø og en niese som arvet ham. Povel Pedersen er nevnt fra 1575 og utover og døde mellom 1617 og 1619.
• Slektsbok: Mag. Jens Jørgensen, som s. 13 anført biskop Jørgen Eriksens ældste søn, var født ca. 1578, blev indskrevet som student i Wittenberg 29.7.1596, i Rostock i juli 1599, sogneprest til Hammer i Bergens stift 1604, sogneprest til Stavanger Domkirke 1608 ; kannik 15.8.1608. Tog for sygelighed afsked 11.6.1610 og var senere handelsmand i Stavanger, hvor han eiede hus og flere fartøier. Fik 2.1.1620 frihed for al borgerlig tyngsel og levede endnu i 1640. Hans hustru Kirsten Trane, en meget driftig kvinde, med udpræget forretningssans, var datter af foged over Ryfylke, Jæderen og Dalene Christen Christensen Trane og Magdalene Nilsdatter. Kirsten levede endnu i 1660 og havde i sit ægteskab fem børn, som blev gift og tildels antog sin mors slegtsnavn Trane: 1) Adriane Jensdatter, gift med rådmand i Stavanger Bernt Berntsen, se ndfr. 2) Lisbeth Jendatter, død ca. 1651, gift med Henrik Hansen Schurmann, sorenskriver i Jæderen og Dalene fra 1626 til 1652, borgermester i Stavanger fra 1652 til sin død 30.8.1660. Af dette ægteskab var mange børn, som brugte slegtsnavnet Schurmann og af hvilke hr. Jørgen Henriksen Schurmann blev sogneprest til Tysnes og Adriane Schurmann blev gift med sorenskriver på Jæderen Rasmus Svendsen. Henrik Hansen Schurmann blev gift påny ca. 1653 med Maren Hansdatter, der uden børn af dette ægteskab levede som enke 1676, og hun havde tidligere været gift 1632 med kjøbmand og kæmner i Stavanger, rådmand Willum Andersen, der fik borgerskab 8.1.1620 og døde kort efter 1651. 3) Jørgen Jensen Trane, skibsfører, i Egersund, hvor han var død 1663; gift med Sophie Søfrensdatter, skifte 9.8.1673, datter af saltverksforvalter i Brevik Søfren Jensen og Dorthe Nielsdatter. og således en søster af sjøhelten, admiral Cort Adeler. 4) Karen Jensdatter Trane, død 23.6.1663 i Hjelmeland, var først gift med foged i Ryfylke og fra 1643 tillige stiftsskriver Lauritz Pedersen Rasch og derpå ca. 1661 med hr. Jens Simonsen Morsing, sogneprest til Hjelmeland fra 25.5.1655 til sin død 1680, hvis anden hustru hun var. 5) Kirsten Jensdatter Trane var 1637 gift med mag. Ditlef Scavenius, rektor i Stavanger og senere 1633 sogneprest til Stavanger til sin død 1665, provst; søn af biskop i Stavanger Lauritz Claussen Scavenius [Skabo] og Marthe Ditlefsdatter Fox.
• Borgerskap: 2 Jan 1620, Stavanger, Rogaland, Norway; Mag. Jens Jørgensen, søn af biskop Jørgen Eriksen; havde været sogneprest i Stavanger; fik 2. jan. 1620 kongelig bevilgning til at drive handel og at være fri for al kongelig og borgerlig tynge; 1645. Jens Jørgensen var født omkring 1578, han hadde først i 4 år været sogneprest til Hammer ved Bergen Gift med Kirsten Christensdatter Trane, død 1660, datter af rådmann Christen Trane.

Kirsten giftet seg med Jens Jørgensen ca. 1602, Stavanger, Rogaland, Norway. Jens (sønn av Jørgen Eriksen og Adriane Jensdatter Schielderup) ble født ca. 1578 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde etter 1640, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Hvem var mor til Christen Tranes barn; Magdalena Nilsdatter, Karen Povelsdatter eller begge? av Randi Rostrup Christen Trane kom til Norge i begynnelsen av 1570-årene, trolig fra Danmark. Den 5/8 1573 er han første gang nevnt som Jørgen Daas fogd på Utstein kloster, fra 1588 som rådmann i Stavanger. Det var han også ved kongehyllingen 1591, da han den 13/4 ble nevnt som «Christiern Tranne» sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere. Senere samme år var han blitt kongens fogd i Stavanger len, et embede han hadde til sommeren 1599, da han må ha sagt det fra seg. I tillegg drev han det stort som kjøpmann. Han var en av byens ledende borgere, eide skip, flere hus og drev en omfattende handel med bl.a. import av varer fra utlandet. Christen Trane døde som borger i Stavanger «civis Stavangriensis» den 12/7 1600, 67 år gammel. Noen av hans søsken slo seg også ned i Stavangerområdet. Den viktigste kilden til opplysninger om slekten Trane i Norge er Axel Kiellands bok om familien Kielland fra 1897, hvor over 30 sider i sin helhet er viet Traneslekten. Hans oversikt er mest utfyllende for den ovennevnte Christen Trane, med hovedvekt på etterkommerne etter hans sønnedatter Elisabeth Christensdatter Trane gift med fogd Søren Pedersen Godtzen, som senere ble borgermester i Stavanger. For de andre delene av slekten er Kiellands opplysninger langt mer sparsomme og tentative. Det gjelder også Christen Tranes kone. Magdalena Nilsdatter En opplysning fra en gammel våpenbok fortalte att Christen Trane var gift med Magdalena Nilsdatter, datter av lagmann i Stavanger Nils Jensen [Semeling]. Denne opplysningen kjente Axel Kielland til og skrev videre: «Hun er maaske identisk med den "Gammel Magdalena", som findes nævnt i Stavanger 1605 og 1606.» Kiellands «maaske» er stort sett oversett i ettertid, man har uten noe spørsmålstegn eller «kanskje» skrevet at Christen Tranes kone Magdalena Nilsdatter overlevde sin mann og at hun var mor til hans barn. Det finnes imidlertid ikke noe som kan bevise at den «Magdalena paa Marcken» som betalte 2 mrk. i leidang «for sig och it par hus» i 1604 (listen er datert 9/1 1605) og den «Gammel Magdalene» som samtidig betalte 1 mrk. i grunnleie, (disse to er trolig den samme) er identiske med Magdalena Nilsdatter. Karen Povelsdatter I 1952 kom imidlertid Asgaut Steinnes frem med nye og oppsiktsvekkende opplysninger: «Av eit brev som er dagsett Stavanger 18. mars 1593 (...). Dette brevet, som er forvitneleg på meir enn ein måte, har lenge lege uansa i Riksarkivet av di det har vore ufullstendig registrert. Det tek til såleis: "Kiendis ieg Euindt Johanßønn paa Weßbye, paa Findøenn och giører for alle witterlige med thette mitt obne breiff. att ieg med min eigen, och min hustrues Anne Thørrißdaatters, och mine børns, ia, willie, och sambttøcke, haffuer soldt, wntt, och eptterladett, och nu med thette mitt obne breffs, krafftt, och magtt, skøder, och affhender, en min oedels grunder y Staffuanger legendis, som kaldis Yttere Schaugenn, som er en halffue partt y saamme forne grundt, legendis nest neden opthill thend grundt Indre Schaugenn, som salige Erich Roßenkrantzis arffuinger nu følger. medt hindis breide och lengde fra Warbierg, och lengst nedt paa siøenn, saa witt som saamme grundtz boeluerck thet nedrecker och med hindis hauge rum, offuen for gadenn, baade y bredenn, widenn, och lengdenn, som saamme grundt, och hauge rum, aff arildtz thidt, forefunden, och begreben weritt haffuer, fra mig, och forne min quinde, børnn, och alle mine arffuinger, och thill erlig, wiiß, och welact mandt Christenn Tranne, raadmandt y Staffuanger, och hans hustrue Karrine Pouelßdaatter, eller thieris børnn, och sande arffuinger, och ep[tter]kommer, att haffue niude, bruge, och beholde, for ett fritt, och frelßelig kiøb, eigen, och heffdt. Och kiendis ieg mig for saame halffue grundt, att haffue bekommett, och oppeborritt aff forne Christenn Tranne fuldt werdt och godt bettalling, saa ieg well adnøies, med minste och mieste pending, som y woris kiøb kom, och oß emellum schiltt wor, och enddaa her foruden, wdj skyttnings øura, och foræring, gaff hand forne min quinde Anne Thørrisdaatter, en nye brun engeist kiorttell godt for siuff daller."» Dette brevet ble forøvrig fremlagt på bytinget i Stavanger 23/11 1680 i forbindelse med en eiendomstvist, men ble da ikke gjengitt i sin helhet og konen var heller ikke nevnt. Steinnes skriver videre: «Brevet opplyser elles m.a. at kona til Kristen Trane i 1593 heitte "Karrine Pouelßdaatter", og talar to stader om "thieris børun" eller "theris barnn". Eg peikar på dette av di det vanleg har vori lært at kona til Kristen Trane og mor til borna hans var Magdalena Nilsdotter, dotter til lagmannen Nils Jonsson eller Jensson, som var av Losna-ætta (Valdres-greina). Opplysninga om at Magdalena Nilsdotter var gift med Kristen Trane, står i ei gamal våpenbok og kan vel i seg sjølv vera rett. Men våpenboka seier ikkje noko om at Magdalena var mor til borna hans. Så framt ho er identisk med den "Gammel Magdalena" som er nemnd i Stavanger 1605 og 1606 (A. Kielland, Familien Kielland. s. 223), kan samanhengen vera den at Kristen Trane har vorti enkjemann og har gift seg med Magdalena Nilsdotter på sine gamle dagar.» Johannes Elgvin overser at det Steinnes her setter frem er en uverifisert hypotese, i sin bok om Stavanger bys historie slår han uten videre fast at Karen Povelsdatter var Christen Tranes første kone. Av en herredagsdom fra 1607 fremgår det imidlertid at Karen Povelsdatter overlevde sin mann og ble gift på nytt før mai 1603 med Søren Jensen [Landgrav] fra Voss, handelsmann og rådmann i Stavanger, senere borgermester. Dommen er datert Stavanger 3/8 1607: «Dom emellom Søffren Jensønn, raadmand i Stauanger paa thend enne och Jacob Jørgenszen, laugmand i Bergen, paa thend anden side, daterit Stauanger thend 3 augusti anno 1607, liudendes vt seqvitur. Wij Christian thend fierde, etc. For oss war schicket Søffren Jensen, raadmandt i wor kiøbsted Stauanger, som haffde her i rette steffndt osz elsk: Jacob Jørgenszen, laugmand i wor kiøbsted Bergenn, och haffde hannvm thillatalle for hand wdj Søffrenns frauerelssze haffuer dømbt paa hans høstru Karin Powellsdatter belangende thrende ancker, som Claus Pouellsen aff Oddeuald affhendiget thill fore hans høstru effther hans handschrifftis liudelssze, och at laugmanden icke haffuer willet achte thet forskud och opsettelse, som hans høstru giorde i thend sag thill hans egenn hiemkombst, men formelder i sin dom, at hun haffuer hafft Rasmusz schriffuerthill hindes fuldmechtig, endog hand ingen fuldmagt ther paa hafft haffuer. Thisligeste at Jacob Jørgensenn wdj hans dom haffuer wdelugt Søffren Jensens naffnn, saa [dvs. som] hand dog formiener borde at werre boitz uerge, for det thridie at hand haffuer tilldømbt Søffren Jensens høstru kost og thering at vdgiffue, wanseet at hans høstru icke schall haffue forholdet same ancker emod Claus Pouelsens handschrift, huor offuer hand war komen paa stor omkostning och penings vdgifft, formienende sig thet wdinden stor wret at were skiedt, och ther om wdj rette lagde same domsbreff, daterit paa Stauangers radhuus anno 1603 thend 2 maij, som vdj miening och beslutning medførde, huorledes Karin Poffuelsdather, effther at hun wdj thend sag haffuer werit steffndt thill radstuen, haffuer hun thid opschicket Rasmus schriffuer med hindes schrifftlige suar och forsedt at fremlegge, huilcketsaa, och huis hindesfuldmechtige widere kunde angiffue, hun begierit dom och rett vdj sagenn, effter huilken leiglighed och sagens omstende, saa Karin Poffuelsdatter haffuer befatted sig medt the ancker, ther hinde huercken wdj pant eller foruaring war thillstillet, huoroffuer forne Karin Pouelsdather findes thilldømbt paa sin egen euentyr och omkostning at lade Anders Green sine anker hiemføre. Men huad Anders Greens hinder och omkostning belanget, for at same hans ancker war hannem forholdet, therudinden haffde Karin Poffuelsdatters fuldmechtig sig besuerit i thend sag icke at haffue fuldmagt noget at suare, men effther hans begiering thend sag at were opsadt thill neste raadstuether, effther, huilcket hannom och paa Karin Poffuelsdatters weigne er wederfarit, som same domsbreff i sig sielff wider forklar och vduiszer. Tha møtte nu at suare forne Jacob Jørgenssen och ther hosz berette, at efftherdj Anders Greens fuldmechtig laa her i byen och foruachted sin rett och Søffren Jensszenn icke tha wart thilstede, wiste hand icke samme sag ther for hannom wdj retten fantz indsteffnit, retten at kunde weygre, endog Karin Thran is hosbonde icke thilstede waar, och mente ther hoes, att effterdj hun war mechtig forne gield at sette och same ancker at arestere, tha war hun och mechtig, sønderlig tha hun wdi hindes hosbonndtz frauerelssze hindes fuldmechtig fremschicket, at suare loug therfore, och mente sig ingen wret for Søffrenn Jenszen herudinden at haffue thillføiet, med flere ord, thennom therom emellom forløb: Tha effter thilltale, giensuar och thend sags leighghedt, sagde wij therpaa saa aff forrette, forne laugmantz domb lougligen dømbt at wehre, och bør wed sin fuldemacht at staa, och Søffrenn Jenszen forplicht werre, at g iffue Jacob Jørgenszen kaasthold wdj thette maall effter billig kiendelssze. Datum vt supra.» At denne Karen Povelsdatter er identisk med enken etter Christen Trane kommer frem ved at hun ett sted i samme dom kalles «Karin Thranis» (dvs. Tranes kone eller enke). Av sammenhengen fremgår det tydelig at det her ikke er snakk om to forskjellige kvinner. Videre blir det klart at Karen Povelsdatter har opptrådt på ektemannens vegne allerede før 2/5 1603. Christen Trane døde som nevnt sommeren 1600 og hun har da giftet seg på ny et år eller to senere, trolig i 1602 eller i begynnelsen av 1603. Søren Jensen og Karen Povelsdatter hadde etter alt å dømme ingen barn. I Stavanger hospitals regnskap er også Karen Trane nevnt i 1614 (mellom den 22/1 og 12/3): «Ithem giffuet Karenn Thrannis for 14 allen lerrit thill schiortter thill Peder Holltte — 1 daller». Originalteksten er imidlertid ledsaget av en fotnote: «Formodentlig enke efter Peder Kristensen Trane (Stamtavle over fam. Kielland s. 255)». Til det er å si at dette ble skrevet i 1906, nesten 50 år før Asgaut Steinnes første gang bragte Karen Povelsdatter frem fra fortidens mørke. At Karen Povelsdatter fortsatt kaltes «Karen Thrannis» i 1614, hele 14 år etter Christen Tranes død og etter å ha vært gift med Søren Jensen i over 10 år, kan tyde på at hun må ha vært gift med Christen Trane i lang tid. Det var forøvrig ikke så helt uvanlig på den tiden at en enke ble kalt med sin forrige ektemanns navn selv om hun var gift påny. Det finnes flere eksempler på det, særlig hvis den første ektemannen var en prominent person. Av dette kan vi nå konkludere med at Magdalena Nilsdatter utvilsomt må ha vært Christen Tranes første kone. Men hvem av de to konene var mor til hans fire barn? Christen Tranes fire barn — oppkalling Christen Tranes fire kjente barn er Magdalena, Christen, Povel, og Kirsten. De tre siste er nevnt i en rekke sammenhenger i samtidige kilder og på en måte som ikke levner noen tvil om at de var søsken og heller ingen tvil om hvem deres ektefeller var. De fleste av deres barn er også kjent. Magdalena Christensdatter er imidlertid kun nevnt ett sted, i «Paul Tranes Stambok» (se mer om henne nedenfor). Ser vi på oppkallingen av disse fire barna er det nærliggende å tenke at Magdalena må være oppkalt etter Christen Tranes første kone, slik skikken var på den tiden, og Povel etter sin morfar. De er derfor trolig av annet ekteskap. Magdalena kan imidlertid også ha vært en datter av Magdalena Nilsdatter, for hvis moren døde før barnet var døpt, f.eks. i barselseng, ville en datter få morens navn. Hverken Christen Tranes, Magdalena Nilsdatters eller Karen Povelsdatters morsnavn er for tiden kjent og kan derfor ikke gi oss noen hint om hvem datteren Kirsten er oppkalt etter. Vi kan også merke oss at det ikke finnes noen Nils blant barna, oppkalt etter Magdalena Nilsdatters far. Dette behøver ikke å bety noe, for det kan ha vært flere barn i begge ekteskap som døde før de ble voksne. Oppkalling av Kirsten, Christen og Povels barn burde kunne gi et hint om navnet på moren, men mønsteret er ikke entydig. Kirsten giftet seg ca. 1602-03 med magister Jens Jørgensen, sønn av biskop Jørgen Eriksen og bispedatteren Adriane Jensdatter Schjelderup. Deres sju barn som vokste opp var Jørgen, Adriane, Christen, Lisbet, Kirsten, Karen og Karen, rekkefølgen noe usikker, men sånn omtrentlig. Christen ble 1607 gift med Anne Jensdatter fra Køge, en halvsøster av biskop Laurits Scavenius' kone Mette Ditlefsdatter Fox (eller Fos). Navnet på halvsøstrenes mor er ikke kjent, men begge hadde en datter med navnet Anne, som kan tyde på at dette muligens var morens navn. Deres kjente barn var Anne, Elisabeth, Christen og Mette, rekkefølgen forholdsvis sikker. Povel Trane ble prest i Nes på Romerike og giftet seg i 1611 med Ellen Svendsdatter, trolig en datter av presten Svend Nielsen på Eidsvoll og hans kone Anne. Deres kjente barn var Anne, Christen og Samuel, rekkefølgen uviss. Så lenge Povels datter Anne mest sannsynlig er oppkalt etter barnets mormor og derfor neppe har sammenheng med at også Christen hadde en datter med dette navnet (trolig også oppkalt etter sin mormor), er det bare ett kvinnenavn som går igjen i to av de tre barneflokkene: Elisabeth/Lisbet. Det hjelper oss ikke mye her. At to av Kirstens døtre heter Karen peker i retning av at moren hennes var Karen Povelsdatter, men viktigere er det at ingen av døtrene heter Magdalena. Konklusjonen så langt må allikevel bli at alt i alt er det få spor oppkalling kan gi oss i dette tilfellet. Karen Povelsdatters død og skifte Det har hittil ikke vært kjent når Karen Povelsdatter døde, men følgende utdrag fra Stavangers rådstuerettsprotokoll den 13/8 1622 kan gi en ganske god pekepinn om det: «Hæderlige og vellærde mand Hr. Povel Trane, sogneprest til Nes prestegjeld i Oslo stift, lod for retten læse og paategne hans skriftlige med egen haand underskrevne seddel, derudi han bekjender, fra sig og sine arvinger og til hans broder Kristen Trane og hans arvinger at have skjødet og afhændet en gaard i Stavanger, kaldes Nygaard, til evig eiendom. — End haver Kristen Trane, Hr. Povel Trane og mag. Jens Jørgensen ladet ved deres fuldmægtig Peiter Dornfeldt læse og paategne først en handskrift af borgemester Søfren Jensen udstedt dat. Stavanger d. 15 mai 1616, formeldendes paa Hr. Povel Trane, at borgemester er hannom pligtig 200 rigsdaler at skulle betales til næste efterkommende foraar, den anden formeldendes paa 750 rigsdaler paa alle fore arvinger dat. Stavanger den 16 mai 1616, som skulle betales til trende St. Hansdag, den første 1617, 1618 og 1619. Herimod indlagde borgemester Søfren Jensen hans skriftlige svar, saa formeldendes: 1) Der jeg blev krævet for min handskrift med en skriftlige seddel, da haver jeg straks tilbudt dennom mit svar skriftlige efter anmodingen og begjæret, alting til godt regnskab som tilforne maatte i venlighed blive kontraheret og afregnet os emellom, som jeg endnu udi godtfolks nærværelse haver tilbudt baade skriftlig og mundtlig, og endnu tilbyder mig, om de ellers i nogen maade ville gjøre mig aflæg for min store udlæg, paa deres vegne udstaaet er. 2) Hr. Povels handskrift formener jeg at have gjort afdrag fore med interesse, dog han mig den forholder. Og begjærer at vide, hvad Hr. Povel derpaa endnu æsker.» Denne saken dreier seg åpenbart om restene av et arveskifte hvor de tre arvingene er søsknene Christen, Povel og Kirsten Trane (representert ved sin ektemann mag. Jens Jørgensen). Det vises til et dokument utstedt 16/ 5 1616 av borgermester Søren Jensen (arvingenes stefar), hvor det står at han skal betale de tre nevnte arvingene 750 riksdaler over tre år. Dette kan ikke være annet enn arv etter Karen Povelsdatter, som da må ha dødd litt før 16/5 1616. Arven bestod da trolig av midler som var delvis fastfrosset i boet og som Søren Jensen trengte tid til å frigjøre for å kunne utbetale. At det her er tre arvinger som alle har til gode midler hos sin stefar, høyst sannsynlig arv etter Karen Povelsdatter, peker klart i retning av at hun var mor til både Christen, Povel og Kirsten. Karen Povelsdatters alder og opphav Karen Povelsdatters opphav er for tiden ikke kjent. Hun kan imidlertid ikke være født noe særlig før 1553, for et av Christen Tranes barn (uten navn oppgitt) ble begravd i Stavanger Domkirke i begynnelsen av 1595. Karen må da ha vært yngre enn 43-45 år gammel, gitt at dette var et spebarn, noe det manglende navnet kan tyde på. De to sønnene Christen og Povel ble begge innskrevet som studenter i Rostock 1603 og var da trolig omkring 20 år gamle, dvs. f. ca. 1581-85. Datteren Kirsten giftet seg ca. 1602-03, hvis hun da var ca. 18-20 år gammel kan hun være født ca. 1584-86. Hvis Karen selv var ca. 18 år da hun giftet seg og Magdalena var den førstefødte, f. ca. 1578, kan Karen være født senest ca. 1560-1561. Hun ville da være for gammel til å få flere barn da hun giftet seg med Søren Jensen. Av dette kan vi slutte at Karen Povelsdatter kan være født tidligst 1553 og senest 1561, mest sannsynlig ca. 1557-58. Hun ville da være ca. 45 år da hun giftet seg med Søren Jensen og ca. 59 år da hun døde, trolig våren 1616. Hennes ukjente far Povel kan da ikke være født senere enn ca. 1530 og kan derfor neppe være identisk med borger og rådmann i Stavanger Povel Pedersen, slik enkelte har foreslått, for de to må ha vært omtrent jevngamle. Han døde dessuten barnløs, det var en nevø og en niese som arvet ham. Povel Pedersen er nevnt fra 1575 og utover og døde mellom 1617 og 1619.

Anne giftet seg med Thomas Cortens Wegner 1630, Stavanger, Rogaland, Norway. Thomas (sønn av Cort Wegner og Ellen Thomasdotter) ble født 23 Apr 1588 , Lund, Skåne, Sweden ; døde 13 Des 1654, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Søfren Pedersen Godtzen 10 Jan 1630, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. Søfren (sønn av Peder Godtzen) ble født 8 Sep 1599 , Jylland, Denmark; døde 26 Jan 1665, Hana, Høyland, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Abigael Hansen. Abigael (datter av Hans Jensen og Susanne Danielsdatter) ble født ca. 1625; døde 1696; ble begravet 31 Des 1696. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Adriane Jensdatter, som ovenfor anført mag. Jens Jørgensens ældste datter, blev begavet den 20.6.1677 i Stavanger, hvor hun blev gift ca. 1624 med Bernt Berntsen, født ca. 1598 i Stavanger, hvor han fik borgerskab 17.1.1624, kæmner 1629, ildstedsinspektør 1635; rådmand fra 6.11.1634 til 1670; begravet 22.5.1674. Under 6.8.1668 fik han borgerskabets skudsmål: «at han som en ærlig mand sig udi sin bestilling haver skikket, saa ingen i ringeste maade sig over ham kan have at besvære, mens han idelig og stedse raadstuen haver opvartet og retten betjent, takkendes hannem godt for tro og flittig tjeneste i alle maader». Hans forældre var den velstående handelsmand i Stavanger Bernt Berntsen, født ca. 1570 og død 1636, nævnes som rådmand 1605 og fra 1617 til 1635, fung. borgermester 1619, 1620 og 1630, og første hustru Johanne Lauritzdatter. Bernt og Adriane havde otte børn, hvoraf sønnerne Lauritz og Bernt førte tilnavnet Sysenvindius (*), også skrevet Syssenvindius: 1) Jens Berntsen, født 1626 og død 1678, kjøbmand og 1666 kæmner i Stavanger ; gift med Anne Samuelsdatter Østraat, datter af lensmand i Høiland Samuel Pedersen Vatne [som igjen var søn af sogneprest til Høiland hr. Peder Jensen og Magdalene Svendsdatter] og Maren Pedersdatter Blok. 2) Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius, føft 1627, se s. 19. 3) Anne Berntsdatter, levede i 1691. 4) Adriane Berntsdatter, født 1633 og begravet 8.8.1704 i Stavanger. Gift først med Hans Pedersen, byfoged i Stavanger fra 8.6.1662, rådmand 26.7.1667, begravet 26.12.1673; derpå gift med Søfren Lauritzsen Hilmann, død 15.12.1680, skifte 16.4.1684 i Stavanger, søn af kæmner Lauritz Søfrensen. Adriane efterlod kun to børn af sit første ægteskab: Bernt Hansen, levede 1708, og hr. Peder Hansen Wallenberg, født 19.3.1665, der blev sogneprest til Hornum i Jylland. 5) Peder Berntsen, født 1635 og begravet 26.4.1695, fattigforstander i Stavanger; gift ca. 1670 med Karen Aanonsdatter, som da var enke efter, guldsmed Gabriel Jochumsen Kirsebom, der døde 12.6.1669. Peder efterlod børnene: Bernt, Margrete, Elisabeth og Else. 6) Vibeke Berntsdatter, født 1638 og begravet 16.12.1706 i Stavanger; gift først med guldsmed i Bergen fra 9.9.1669, i Stavanger fra 1672 Nicolaus Bült fra Lübeck, og derpå [før 1684] med Peder Lauritzsen, som døde barnløs før 1706. Vibeke efterlod børnene Cathrine og Adriane Marie Nicolaidøtre. 7) Svend Berntsen, student 1663, hører ved Stavanger skole, begravet 28.8.1673, ugift. 8) Bernt Berntsen Sysenvindius, født 1644, blev student 1665 og levede 1679.
• Borgerskap: 17 Jan 1624, Stavanger, Rogaland, Norway; Bernt Berntsen, den yngre, søn af rådmand Bernt Berntsen, borgen den 17. jan 1624, drev handel; rådmand 6. nov. 1634; begravet 22. mai 1674. Gift (før 31. jan. 1637) med Adriana Jensdatter Trane, begravet 17. jun. 1677, datter af Mag. Jens Jørgensen og Kirsten Christensdatter Trane.

Adriane giftet seg med Bernt Berntsen ca. 1624, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Bernt (sønn av Bernt Berntsen og Johanne Lauritsdatter) ble født ca. 1598 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 22 Mai 1674, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Lisbeth Jendatter, død ca. 1651, gift med Henrik Hansen Schurmann, sorenskriver i Jæderen og Dalene fra 1626 til 1652, borgermester i Stavanger fra 1652 til sin død 30.8.1660. Af dette ægteskab var mange børn, som brugte slegtsnavnet Schurmann og af hvilke hr. Jørgen Henriksen Schurmann blev sogneprest til Tysnes og Adriane Schurmann blev gift med sorenskriver på Jæderen Rasmus Svendsen. Henrik Hansen Schurmann blev gift påny ca. 1653 med Maren Hansdatter, der uden børn af dette ægteskab levede som enke 1676, og hun havde tidligere været gift 1632 med kjøbmand og kæmner i Stavanger, rådmand Willum Andersen, der fik borgerskab 8.1.1620 og døde kort efter 1651.

Familie/Ektefelle/partner: Henrik Hansen Schurmann. Henrik døde 30 Aug 1660, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jørgen Jensen Trane, skibsfører, i Egersund, hvor han var død 1663; gift med Sophie Søfrensdatter, skifte 9.8.1673, datter af saltverksforvalter i Brevik Søfren Jensen og Dorthe Nielsdatter. og således en søster af sjøhelten, admiral Cort Adeler.

Familie/Ektefelle/partner: Sophie Søfrensdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Karen Jensdatter Trane, død 23.6.1663 i Hjelmeland, var først gift med foged i Ryfylke og fra 1643 tillige stiftsskriver Lauritz Pedersen Rasch og derpå ca. 1661 med hr. Jens Simonsen Morsing, sogneprest til Hjelmeland fra 25.5.1655 til sin død 1680, hvis anden hustru hun var.

Familie/Ektefelle/partner: Lauritz Pedersen Rasch. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Jens Simonsen Morsing 25 Mai 1655. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Kirsten Jensdatter Trane var 1637 gift med mag. Ditlef Scavenius, rektor i Stavanger og senere 1633 sogneprest til Stavanger til sin død 1665, provst; søn af biskop i Stavanger Lauritz Claussen Scavenius [Skabo] og Marthe Ditlefsdatter Fox.

Kirsten giftet seg med Ditlef Lauritzsen Scavenius 1637, Stavanger, Rogaland, Norway. Ditlef døde 1665, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Maren Saxe var, som før nevnt, datter av borgermester Søfren Godtzen og hustru Elisabeth Trane. Godtzen hadde i domkirken en egen lukket kirkestol og et eget gravsted. Over dette hang en stor minnetavle av ekteparet og deres 18 barn; den nest eldste datteren forestiller da Maren Saxe. Minnetavlen, som er utført av den fremragende billedskjærer og kunstmaler Anders Smith fra Skottland, henger fremdeles i kirken, og den er et utmerket eksempel på den rike kirkekunst som blomstret op i Stavanger på 1600-tallet. Om Maren Saxe selv vet vi ellers ikke annet enn at hun en gang optrådte som vidne i en trolldomssak. Djevletroen var jo sterk både blandt leg og lerd på den tiden; det var ingen som tvilte på at det fantes trollmenn og hekser som hadde solgt sig til djevelen og på den måten hadde fått overnaturlige evner. Heksebålene begynte å flamme i Europa omkring år 1500, og i 200 år blev utallige mennesker anklaget for trolldom og dømt til å miste livet. Reformasjonen gjorde ingen forandring i dette, og både Frederik II og Christian IV utstedte strenge forordninger mot heksene. I løpet av 1600-tallet var det minst 10 kvinner som mistet livet for hekseri i Stavanger, muligens var det adskillig flere. I 1662 var Trog-Astri anklaget, og blant vidnene var Maren Saxe som kunde fortelle at Trog-Astri hadde øvd trolldom i Stavanger skole og derved forført mange av skolens elever «i deres umyndighet». Maren Saxe levde noen få år lenger enn sin mann; hun døde den 18. juni 1690 og blev gravlagt i domkirken. Og kort tid efter blev det i hennes hus holdt skifte over «den dydrike, nu salige matrone»s efterlatenskaper. Disse var forskjellige hus og tomter i byen, jordgods, skibspart i en Spaniafarer og en mengde ting av sølv, tinn, messing og kobber osv. til en samlet verdi av 5400 riksdaler. Efter at kreditorene var blitt betalt og barna hadde tatt sin farsarv, blev det tilbake 3 600 riksdaler, og av disse fikk hver av sønnene 800 daler og datteren halvparten så meget, 400 daler. I 1869 blev Stavanger domkirke restaurert, og en hel del kister som stod under kirkegulvet blev da bragt ut og begravd på kirkegården. På mange av dem var det festet metallplater med inskripsjon; disse platene er nå i Riksarkivet, men Saxe-navnet fins ikke på noen av dem. Peder og Maren hadde fem barn: sønnene Søfren, Peder, Jens og Frederik og en datter Johanne Marie.

Familie/Ektefelle/partner: Peder Pedersen Saxe. Peder (sønn av Peder Saxesen og Maren Jensdatter) ble født etter 1622 , Kolding, Denmark; døde 15 Jan 1686, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jens Søfrensen Godtzen ble født den 5 april 1637. Han var sønn av Søfren Pedersen Godtzen og Elisabeth Christensdatter Trane. Jens Søfrensen Godtzen giftet seg med Christine Søfrensdatter Hegelund Brunsteen, datter av Søfren Frantzen Hegelund Brunsteen og Mette Madsdatter Tausan, i 1664.1 Jens Søfrensen Godtzen giftet seg med Anne Jensdatter Hiermann i 1668. Jens Søfrensen Godtzen var Sogneprest og prost i Stavanger mellom 1684 og 1713. Han døde den 29 juni 1713 i Stavanger, Rogaland, i en alder av 76. Kilde : Slektsboken over Godtzen Trane slekten i Stavanger.

Familie/Ektefelle/partner: Christine Søfrensdatter Hegelund Brunsteen. Christine (datter av Søfren Frantzen Hegelund Brunsteen og Mette Madsdatter Tausan) ble født 1647 , Vindafjord, Rogaland, Norway; døde 1666, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jens giftet seg med Anne Jensdatter Hiermann 1668. Anne ble født ca. 1647 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 19 Apr 1733, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Søren Thornsen Schive. Søren ble født 1622 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 29 Sep 1705, Feda, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Margaretha Lauritzdatter. Margaretha ble født ca. 1635; døde ca. 1714. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hana, Høyland, Rogaland, Norway; Nils Kristenson Sandborg, f. 1641, d. 5. juni 1708; han var etter det Kielland trur son til borgarmeister i Stavanger Kristen Nilsson. Var lagmann i Stavanger og var eigar av mykje jordegods. Han var g. m. Hulleborg Sørensdtr. Godsen (9. d), f. 20. okt. 1645, d. 16. mars 1698. Born: a. Søren (13). b. Kristen, f. 1677, borgar i Stavanger 1707, forliste det han åtte og reiste bort frå landet; g. m. Anna Lauritsdtr., f. 1685, d. 1750. c. Hulleborg, f. 1684, d. 1747, gift 1) med sokneprest i Sokndal Søren Jørgenson Bruun, f. 1666, 2) 4. nov. 1734 med Ole Henrikson Sylvius i Egersund f. 1686, d. 26. jan. 1747, son til sokneprest Henrik Olson Sylvius og Anna Theophilsdtr. Schanche.

Hulleborg giftet seg med Niels Christensen Sandborg 18 Okt 1674, Stavanger, Rogaland, Norway. Niels ble født ca. 1635; døde 5 Jun 1708; ble begravet 13 Jun 1708, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hana, Høyland, Rogaland, Norway; Godske Sørenson Godsen (9. e), f. 3. jan. 1651, d. 1709. Gift 1. gang med Anne Koch, d. på Hana 1687, sk. 26. sept., dtr. til borgar i Stavanger Knud Klausson Koch og Anne Knudsdtr. Gift 2. gang med Maren Nilsdtr. Hviid, d. 1724. Godske Godsen var borgar i Stavanger, men alt det han åtte strauk med i den store brannen i Stavanger i 1684. Sidan var kona sjuk i lang tid, og ved skiftet etter henne, 26. sept. 1687, var der 30 dalar for lite til å greia skulda. Godske Godsen vart seinare overformyndar og stadskaptein i Stavanger og i dei siste åra byfut. Der var 4 born i 1. og 4 i 2. gifte. Av desse 8 born er det berre 3 som me kjenner noko nærare til: a. Anna, gift 1702 med sjømann Frans Kristian Pederson Hesselberg frå Bragernes (Drammen). b. Hartvig, skreddar i Bergen, gift 17. sept. 1719 med Else Klausdtr. Schumacher, d. i Bergen 1725. c. Peder Saxe, kaptein, skifte 11. des. 1764, gift 13. nov. '1723 med Maren Andersdtr, Gjerpen, f. 1691, d. nyttår 1750.

Familie/Ektefelle/partner: Anne Knudsen Koch. Anne døde 1687, Hana, Høyland, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maren Nilsdatter Hviid. Maren døde 1724. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Agnete giftet seg med Søfren Frantzen Hegelund Brunsteen 11 Nov 1673, Stavanger, Rogaland, Norway. Søfren ble født ca. 1620 , Malmø, Sweden; døde 17 Aug 1683, Vindafjord, Skjold, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Frederik Pedersen Tønder. Frederik ble født 1668; døde 1 Sep 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hartvig giftet seg med Ellen Henrichsdatter Reimer 14 Des 1682, Stavanger, Rogaland, Norway. Ellen ble begravet 26 Aug 1722, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jens Berntsen, født 1626 og død 1678, kjøbmand og 1666 kæmner i Stavanger ; gift med Anne Samuelsdatter Østraat, datter af lensmand i Høiland Samuel Pedersen Vatne [som igjen var søn af sogneprest til Høiland hr. Peder Jensen og Magdalene Svendsdatter] og Maren Pedersdatter Blok.
• Borgerskap: 1660, Stavanger, Rogaland, Norway; Jens Berentsen, lagrettesed; drev handel og fiskeri, 1666, Død før 20. aug. 1672. Gift med Amme Samuelsdatter Watne, datter af lensmand i Gand Samuel Pedersen Watne og Maren Pedersdatter Bloch; født 1631, begravet 28. decbr. 1693.

Notater:

Navn:
Også omtalt som "Berentsen"

Familie/Ektefelle/partner: Anne Samuelsdatter Watne / Østraat. Anne ble født 1631; ble begravet 28 Des 1693, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lye, Time, Rogaland, Norway; Bruker av Lye i perioden 1654-1674: Laurits Berntson (Laurentius Bernhardi Sysinvindius), død 3.4.1774, skifte 26.6. til 21.9. samme år, foreldre Adriane Jensdatter Trane [1607-1677] og rådmann Bernt Berntson [1598-] i Stavanger. Laurits var student frå skulen i Stavanger 22.7.1647. Gift 1. gang ca. 1654 med enka Elen Tomasdatter Wegner, sjå ovanfor. Arkivar Finne Grønn fortel (i Familien Sundt) at ho vart gravlagt ved Time kyrkja 21.2.1666. Gift 2. gang med Rebekka Markusdatter Humble, gravlagt 20.12.1667, foreldre Ingeborg Andersdatter og biskop Markus Kristianson Humble. Gift 3. gang med Mette Ivarsdatter Lem, Stangaland (1.4.a) i Stangaland (Karmøy), født 7.2.1652, seinare gift med Gjøde Gjødeson, sjå nedanfor. Barn i 1. ekteskap: 1. Adriane, født 10. aug. 1654, var (1682) gift med løytnant Ove Dal. 2. Kirsten, født jonsokdagen 1656, gravlagt 29.5.1732 (mest 80 år), gift 1. gang med Johannes Hermson i Eigersund; gift 2. gang 8.12.1695 med Peder Anderson Sundt; gift 3. gang med sr. Hans Einarsson, Egersund. 3. Karen, truleg ugift, skreiv 18.8.1704 frå Kristiansand til stathaldaren og bad om å få den arven som var fallen på henne etter faren. Formyndarane henner var prestane Botte Friis på Lye og Jørgen Friis i Suldal. Barn i 3. ekteskap: 4. Elen Rebekka, født ca. 1672, Vestly (1.8). 5. Laurentia, født ca. 1674, gravlagt 1.2.1698, gift med borger i Stavanger Anders Rasmusson, Dale (6c) i Riska, født ca. 1650, gravlagt 5.3. 1700. Tenarar i 1665 var Ingebret Jonson, 30 år, og Ola Gunderson, 26 år. Nils Svenson, 21 år, var gjetar.
• Slektsbok: Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius, som side 18 anført født 1627 i Stavanger, blev student ved Kjøbenhavns universitet 22.7.1647 og tjenestgjorde derefter som huskapellan hos sogneprest til Lye på Jæderen mag. Elias Jacobsen Agricola, efter hvis død i 1653 hr. Lauritz etterfulgte ham i sogneprestembedet. I den tunge tid i 1650-årene under Frederik III's ufred med Sverige betalte hr. Lauritz i forhold til sine embedsindkomster ganske betragtelige skatter; først en almindelig årlig presteskat på 12 riksdaler, hvad der svarer til værdien af 3 à 4 kjør, og dernæst forskjellige extraskatter, således i 1657 «maanedsskat» med 12 riksdaler og halvparten af de faste indtægter med 26 riksdaler samt 4 riksdaler i kvægskat ; i 1658 en rosstjenesteskat på nær 27 riksdaler, i 1659 halvparten af de faste indtægter med 20 riksdaler, men han slap det år rosstjenesteskatten, fordi det havde brændt for ham på prestegården. I 1660 måtte han imidlertid atter ud med den, 16 riksdaler, og halve indtægten, 20 riksdaler, fremdeles ved siden af de 12 riksdaler i presteskat. Disse byrder havde han upåtvilelig ikke kunnet bære, medmindre han havde eiet private midler. I det efter hans død optagne skifte med efterfølgende proces, hvoraf en extrakt er meddelt nedenfor, siges ganske vist, at han var en fattig mand, da han i 1669 indgik sit tredie og sidste ægteskab, men det vides at hans far var en velstandsborger, og det er sikkert nok at både hans første og anden hustru bragte ham midler, om end neppe af nogen betydelig størrelse. Medens mange af de samtidige prester i amtet jamrede sig over skatterne, og flere slap fra dem «for fattigdom», foreligger ingen sådanne klager fra hr. Lauritz, hvorimod han sees altid at have gjort ret og rigtighed for sig og betalt sine skatter til fastsat tid. At han har stået sig godt, er der ingen tvil om: i 1661 eiede han 2 ½ spand korns skyld i gården Skjørestad og 1 vett i Vigrestad, og året efter opføres han tillige med 5 vetter korn i Holen; dertil drev han laxefiske i Figgjo. Det bedste bevis på hans velstand er imidlertid, at han tiltrods for de store byrder kunde låne kapitelsfogden Hans Knutsen Bang kontante 50 riksdaler, hvad der vil svare til omtrent 1200 kroner i nuværende værdi (1916). Dette foregik forinden hr. Lauritz i 1669 indgik sit sidste ægteskab med den velstående fogeddatter Mette Lem, i det Hans Bangs gjeldsbrev sees datert 21.1.1667 [Jæderens tingbog 1682]. Hr. Lauritz's formand i Lye, mag. Elias Agricola, var en lærd og meget dygtig geistlig, der nød høi anseelse; det har derfor neppe været let at følge efter i embedet. Men om hr. Lauritz nævnes intet uden godt; han tilhørte også ved sine ægteskabelige forbindelser kjærnen af stiftets geistlighed og havde visselig været en dygtig kirkens tjener og ungdommens lærer, da han efter 21 års embedsførsel afgik ved døden på Lye prestegård den 3.4.1674, begravet den 15.4 ved Time. Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius var gift tre gange, deraf de to med bispedøtre: - Gift første gang 1654 på Lye med Ellen Wegner, som da var enke efter sogneprest til Lye mag. Elias Jacobsen Agricola. Hun var født 17.11 1624 i Kjøbenhavn og blev begr. 21/2 1666 ved Time kirke; datter af biskop i Stavanger stift mag. Thomas Cortsen Wegner og første hustru Cecilie Yacobsdtr. Brender. I et felt på altertavlen i Time kirke er i tre linier malet i ophøiede bogstaver: M. E. I. A. E. T. D. W. | H. L. B. S. | 1666. De betyder: Magister Elias Jacobsen Agricola | Ellen Thomas Datter Wegner | Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius. Altertavlen er da formentlig skjænket til kirken af hr. Lauritz i 1666 til minde om hans i dette aar afdøde hustru og hendes tyende geistlige ægtefæller. I dette ægteskab havde hr. Lauritz tre døtre. - Gift andre gang 28.11.1666 i Stavanger med Rebekka Humle, som døde på Lye allerede 1667 uden at efterlade born, begravet 20.12.1667; skifte holdtes 12.6.1668. Hendes forældre var biskop i Stavanger stift mag. Marcus Christensen Humble og første hustru Ingeborg Andersdatter Beske. - Gift tredje gang omkring 1669 på Stangeland i Avaldsnes med Mette Lem, født 7.2.1652 og død 2.11.1707 i Stavanger; datter af kapitelsfoged og forvalter over Utstein kloster Iver Nielsen Lem og Anne Hansdatter. I dette ægteskab havde hr. Lauritz to døtre. Da hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius er kognatisk stamfar til hele den Sundt'ske slegt, skal i det følgende meddeles en kort oversigt over hans trende hustruers familier. -------------------- Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius efterlod, som foran meddelt, tre børn af første ægteskab med Ellen Wegner og to børn af tredje ægteskab med Mette Lem: Tre barn med Ellen Wegner: 1) Adriane Lauritsdatter Sysenvindia, født 10.8.1654 på Lye, blev gift med Ove Dal, født 1660 på Vestereide i Fjelberg og død 1695 i Christianssand; søn af toldvisitør i Nerstrands distrikt Oluf Jensen Aarhus fra Jylland og Karen Ovesdatter Dal. 2) Kirsten Lauritsdatter Sysenvindia, født 24.6.1656 på Lye og begravet 29.5.1732 i Egersund. Gift 1. gang i 1691 med skibsfører Johannes Hermansen i Egersund. Gift 2. gang den 8.12.1695 med skibsfører Peder Andersen Sundt i Egersund. Stamforældre til slegten Sundt. Gift 3. gang den 4.12.1701 med skibsfører Hans Enersen i Egersund. 3. Karen Lauritzdatter Sysenvindia, født 1659 paa Lye, var i Christianssand i 1704, da hun i skrivelse af 18.8 dette året til statholderen bad om bistand til at få sin farsarv udbetalt af værgerne hr. Botte Friis til Lye og hr. Jørgen Friis til Suldal. Hun var dengang ugift og kan således neppe have efterladt børn. To barn med Mette Lem: 1) Ellen Rebekka Lauritzdatter Sysenvindia, født omkring 1672 på Lye, var i 1695 gift med Knut Knutsen Westlye, født omkring 1669 på Vestly i Time sogn og begravet 3.1.1749, 80 år gammel, i Stavanger, hvor han tog borgerskab 24.3.1698 som skibsfører og handelsmand og hvor han i mange år var kæmner og fattig forstander. Hans far var klokker i Time og bragte den prestebolet beneficerte gård Vestly. 2) Laurentia Lauritzdatter Sysenvindia, født 1674 på Lye [som posthum datter opkaldt efter faderen] og begravet den 1.2.1698 i Stavanger. Gift 26.5.1696 i Stavanger, i sin stiffar stiftsskriver Lauritz Friis' «stue», med Anders Rasmussen Dahle, født 1650 på Dale i Hetland og begravet den 5.3.1700 i Stavanger, hvor han var en velstående kjøbmand og eiede 1 ½ pd. korn i Dale; skifte holdtes 22.3.1700, kun et halvt år efter at boet var opgjort 24.7.1699 efter hans ældre bror Lars Rasmussen Dahle, der blev begravet den 19.5.1699, 51 år gammel.

Notater:

Navn:
S.H. Finne-Grønn skriver i "Den vestlandske slegt Sund" fra 1916:
Den første gang, dette merkelige navn forekommer, er i aaret 1647, da nævnte Lauritz indføres i Kjøbenhavns universitetsrratrikel som student, og senere gjentages det i 1665, da broderen Bernt immatrikuleres. Da disse brødres forældre ikke har navne, hvorfra det kunde overføres, maa det antagelig være et latinisert stedsnavn. og det eneste som cia kan tænkes er gaarden Sysvin, nu Sysen, i Ulvik. Herfra skulde da familien Berntsen i tilfælde skrive sig.

Lauritz giftet seg med Ellen Thomasdatter Wegner 1654, Lye, Rogaland, Norway. Ellen (datter av Thomas Cortens Wegner og Cecilie Jacobsdatter Brender) ble født 17 Nov 1624 , København, Denmark; døde 1666, Lye Prestegård, Time, Rogaland, Norway; ble begravet 21 Feb 1666, Time kirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lauritz giftet seg med Rebekka Humle 28 Nov 1666, Stavanger, Rogaland, Norway. Rebekka døde 1667, Lye Prestegård, Time, Rogaland, Norway; ble begravet 20 Des 1667, Time kirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lauritz giftet seg med Mette Iversdatter Lem ca. 1669, Avaldsnes, Rogaland, Norway. Mette (datter av Iver Nielsen Lem og Anne Hansdatter) ble født 7 Feb 1652 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 2 Nov 1707, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Anne Berntsdatter, levede i 1691.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Adriane Berntsdatter, født 1633 og begravet 8.8.1704 i Stavanger. Gift først med Hans Pedersen, byfoged i Stavanger fra 8.6.1662, rådmand 26.7.1667, begravet 26.12.1673; derpå gift med Søfren Lauritzsen Hilmann, død 15.12.1680, skifte 16.4.1684 i Stavanger, søn af kæmner Lauritz Søfrensen. Adriane efterlod kun to børn af sit første ægteskab: Bernt Hansen, levede 1708, og hr. Peder Hansen Wallenberg, født 19.3.1665, der blev sogneprest til Hornum i Jylland.
• Borgerskap: 8 Jan 1640, Stavanger, Rogaland, Norway; Hans Pedersden, borger den 8. januar 1640; var 1645 i tjeneste hos borger Willum Andersen; drev senere handel; fungerede som byfoged fra 4. jan. 1661, kgl. bestalling 8. jun. 1662; rådmand 26. jul. 1667; begr. 20. decbr. 1673. Gift 1. gang med Kirsten Samuelsdatter Lind Gift 2. gang med Adriana Berentsdatter, datter af rådmann B. B.; født 1634, begravet 8. aug. 1704, (gift 2. gang den 27. jul. 1679 Søfren Lauritzen Hilman, begravet 12. decbr. 1680).

Familie/Ektefelle/partner: Hans Pedersen. Hans ble begravet 26 Des 1673, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Søfren Lauritzsen Hilmann. Søfren ble begravet 15 Des 1680, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Peder Berntsen, født 1635 og begravet 26.4.1695, fattigforstander i Stavanger; gift ca. 1670 med Karen Aanonsdatter, som da var enke efter, guldsmed Gabriel Jochumsen Kirsebom, der døde 12.6.1669. Peder efterlod børnene: Bernt, Margrete, Elisabeth og Else.

Familie/Ektefelle/partner: Karen Aanonsdatter. Karen ble født 1633; ble begravet 29 Jan 1709, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Vibeke Berntsdatter, født 1638 og begravet 16.12.1706 i Stavanger; gift først med guldsmed i Bergen fra 9.9.1669, i Stavanger fra 1672 Nicolaus Bült fra Lübeck, og derpå [før 1684] med Peder Lauritzsen, som døde barnløs før 1706. Vibeke efterlod børnene Cathrine og Adriane Marie Nicolaidøtre.

Vibeke giftet seg med Ukjent Gullsmed 9 Sep 1669, Bergen, Hordaland, Norway . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Vibeke giftet seg med Nicolaus Bült 1672. Nicolaus ble født , Lübeck, Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Vibeke giftet seg med Peder Lauritzsen før 1684. Peder døde før 1706. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Svend Berntsen, student 1663, hører ved Stavanger skole, begravet 28.8.1673, ugift.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Bernt Berntsen Sysenvindius, født 1644, blev student 1665 og levede 1679.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Av tolderens fem barn het den eldste Søfren efter sin morfar Søfren Godtzen. Han blev født i Stavanger i 1655 (da faren var bare 20 år gammel). Vi vet ikke hvad han tok sig til i ungdomsårene — han var iallfall 27 år gammel da han i 1682 blev immatrikulert ved universitetet i København som «Severinus Petri Saxe». Han var den første student fra slekten i Norge. Året efter tok han baccalaur-eksamen i filosofi. Han studerte så teologi en tid, men i årene fra 1693 til 1700 bodde han nok hjemme i Stavanger, for han preket da ofte i Håland kirke på Jæren, hvor hans yngre bror Jens var blitt prest. Så våknet imidlertid reiselysten — han vilde ut i verden, og i 1701, da han var 46 år gammel, blev han skibsprest på et av Det Ostindiske Compagnies skiber som skulde gå til India det året. Ansettelsen fikk kongelig stadfestelse som skulde gjelde «så fremt han efter foregående overhørelse så dyktig, i liv og levnet så skikkelig befinnes, at hannem presteembedet kan betroes». Siden han skulde underkaste sig en særlig overhøring, hadde han nok ikke tatt sin teologiske embedseksamen. Skibene som skulde til India i den tiden måtte seile rundt Afrika, og de brukte optil 4 måneder på veien. Det var adskillige norske sjøfolk ombord på disse fartøiene og likeså norske skibsprester. Søfren Saxe stod ikke i denne tjenesten mer enn lo år. I 1711 døde han nemlig i København, 56 år gammel og ugift, og den 2. sep¬tember blev han som «skibsprest fra Laxegården» begravd på kirkegården ved Holmens kirke. Dette var 9 år før Tordenskjold blev bisatt inne i den samme kirken.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Den annen av tolderens sønner het Peder, og han var født antagelig omkring 1660. Peder blev tolder i Stavanger som sin far, og vi kan kalle ham tolder nr. 2. Han fikk barn og barnebarn, men dermed døde visstnok denne gren av slekten ut. Peder Saxe blev i 1689 visetolder i Stavanger med underliggende små tollsteder, i 1698 blev han tollbetjent og i 1710 tollkontrollør. Han blev — antagelig omkring 1700 — gift med Mectele Sophia Smith (født 1680, død 1751), datter av byfoged i Bergen Hans Henningsen Smith. Denne Peder Saxe var likesom sin far en holden mann. Da «kop- og ildstedskatten» blev utlignet i 1699 blev byens borgere inndelt i fem klasser; i den første stod amtmannen, i den annen stod lektoren ved latinskolen, og i den tredje stod «de beste og fornemste bemidlede borgere» i et antall av 13. Her fantes Peder Saxe; han fikk en skatt av 6 riksdaler og 3 ort. — I 1700 eide han bl. a. gården Udlandhaug som var tilfalt ham ved arv og som var «postgård». Stavanger hadde i begynnelsen av 1700-tallet antagelig noe over 2000 innbyggere, og bebyggelsen strakte sig nå også langs vestsiden av Vågen hvor de mer velstilte hadde sine hus i Nedre Strandgate. I 1716 blev byen herjet av en ny stor brand, og omkring 100 hus ved Østervåg blev lagt i aske. Ikke lenge efter kom det nye brandvedtekter som forbød å ha torvtak på husene, det blev forbudt å bære ild fra hus til hus undtagen «i lukkede potter», og hvis noen gikk på gaten «med antendt tobakspibe, tobak at smøge», blev han straffet med en bot på 2 riksdaler. Mens denne Peder Saxe satt i sitt embede hadde byen kongebesøk ikke mindre enn to ganger. Først i 1704 da Frederik IV gjorde sin store Norges-reise fra Kristiania rundt kysten til Trondheim. Han kom da med sitt følge — omkring 50 personer — over Jæren til Stavanger og fortsatte med båter nordover til Karmøy, hvor han hilste på den lærde historiker Tormod Torfæus. — Det annet kongebesøk fant sted i 1733; da kom Christian VI og dronning Sofie Magdalena nordfra med et veldig følge på 176 mennesker. Det var festlig mottagelse ved Torvbryggen, og blandt dem som møtte op var ganske sikkert tollkontrollør Peder Saxe. De kongelige spiste til aftens på Kongsgård hos amtmannen, og folk fikk nådigst lov til å stå og se på de kongelige spise. Av bytingsprotokollene fremgår det at Peder Saxe i 1705 hadde et mellemværende med amtmannen. Saxe hadde sittet ombord i madam Seehusens kreiert og uttalt om amtmannen at han var en skjelm. For dette blev han stevnet, men han blev frikjent, da han ikke uttrykkelig hadde nevnt amtmannens navn. Noen uker senere stevnet Peder Saxe «endel fornemme godt folk, fruentimmer og andre» for at disse skulde vidne om noe som amtmannen hadde sagt i et bryllup. Ifølge et vidne skulde han ha uttalt at han ikke vilde drikke med Peder Saxe hverken av kanne eller glass. Det kan ikke sees hvordan denne høiviktige sak endte. — Peder Saxe døde i 1740 (gravlagt i domkirken den 8. oktober), og han må da ha vært omkring 80 år gammel. Han hadde hadde fem barn. De to eldste — Hans, født 1702 og Peder, født 1704 — døde som små.

Familie/Ektefelle/partner: Mectele Sophia Hansdatter Smith. Mectele (datter av Hans Henningsen Smith og Susanne Sophie Petersdatter Frisch) ble født 1680; ble begravet 11 Mar 1751, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Begravet som barn i 1668 i Stavanger domkirke i borgermester Søfren Godtzens gravsted

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jens Pederssøn. Han blev prest, og blandt hans efterkommere var det prester — sønn efter far — i tilsammen 6 slektledd, helt til 1927. Jens Pederssøn blev født i Stavanger i 1666 som sønn av tolderen Peder Saxe og Maren Godtzen. Da han var 21 år gammel blev han immatrikulert ved universitetet i København, og da han hadde tatt sin teologiske embedseksamen blev han, 25 år gammel, personellkapellan hos sogneprest Oluf Bentsøn Blomme i Håland på Jæren, en mils vei sønnenfor Stavanger. Dette var i 1691. Sognepresten og hans hustru Helvig Berthelsdatter, født Bonde, hadde en datter på 17 år som het Anna Blomme, og det varte ikke mange måneder før hun og kapellanen var trolovet. Året efter — den 26. juli 1692 —blev de gift i Tjora kirke. (Denne søndagen var det forresten dobbeltbryllup i kirken, idet kapellanens bror Frederik Saxe samtidig blev gift med Elisabeth Berthelsdatter Bonde, en tante av kapellanens brud.) Prestene i Håland bodde i de tider dels på gården Håland og dels på gården Jåsund (som i 1654 var blitt enkesete for prestenes enker). Jens Saxe blev trolovet på Jåsund, men bodde visstnok selv all sin tid på Håland prestegård. Det var kort tid i forveien blitt pålagt sognepresten å holde denne gården forsvarlig ved like «så at prestene derpå fornøieligen kan residere». Denne gamle prestegården står der fremdeles den dag idag i sin oprinnelige skikkelse — med undtagelse av at det er påbygd en ny fløi. Den eies nå av Sola kommune og brukes som gamlehjem for folk som ikke kan forsørge sig selv. Det var tre kirker i Håland prestegjeld: Sola, Håland og Tjora. — Sola er den eldste. Den står på Erling Skjalgssøns gamle gård og er en liten steinkirke bygd antagelig i det 12. århundre. Strøket er i det hele tatt rikt på historiske minner; man har gjort en hel del funn fra steinalderen, og Hafsfjord ligger like i nærheten. I kirken var bi. a. en altertavle, en døpefont av kleberstein og et maleri av dr. Jacob Hanssøn Agricola (Bonde); han var sogneprest i Håland 1599-1628 og var oldefar til Anna Blomme Saxe; disse tre tingene fins nå i den nye Sola kirke. Gammel-kirken blev brukt til 1842; kort tid efter blev taket og inventaret fjernet, og nå ligger det ærverdige gudshus som ruin — og som et kjent sjømerke. — Håland kirke var en trekirke som nå er helt forsvunnet; den lå på det høidedraget hvor Håland arbeidsgård ligger idag. — Tjora kirke var også av tre; den er vekk, men kirkegården ses fremdeles. Her stod det tidligere tre eldgamle steinkors; sagnet forteller at de før stod på Orshaug lenger nord, men en natt var de plutselig flyttet til kirkegården på Tjora. Det ene står der ennå, og ett er i Bergens Museum. — Noen slags varmeapparater fantes naturligvis ikke i kirkene på den tid — slikt kom ikke i bruk før 200 år senere — så prestene i slekten har sikkert frosset mangen gang sammen med sine menigheter. Det blev i de dager stilt store krav til prestenes gjestfrihet, idet det var almindelig at reisende folk tok inn hos dem og fikk herberge og mat. De syke i bygden kom også ofte til «han far» for å bli kurert. Og efter at lensstyret var ophevet i 1660, var det embedsgårdene som blev de små kultursentrer utover landet. Prestene hadde en ganske sterk standsfølelse i de tider; det hendte ofte at sønn fulgte efter far i embedet, og prestefamiliene var ofte knyttet sammen ved giftermål og utgjorde tilsammen noe av en makt i samfundet. — Prestene hadde fri prestegård og var fri for de fleste skatter, men inntektene var som regel ikke store. Den faste lønn var ussel, men utenom denne fikk jo prestene tiende og offer for barnedåp, vielse, begravelse og andre kirkelige handlinger; disse avgiftene blev oftest levert i form av korn og fisk og kjøtt o.l. og presten måtte da omsette dette på beste måte. Hvad prestenes lære angår, så var stridighetene efter reformasjonen stilnet av og man var nådd frem til ortodoksien, en gold og streng rettroenhet. Det var en «lærd» tid med lange — og sikkert kjedelige — prekener som kunde vare i flere timer. Blandt de religiøse bøker som fantes hadde man f. eks. «Den søde och velsmagende Catechisme Bryst-Melck» og andaktsboken «En from Christens Nathue». Salmene var danske. På denne tiden begynte forresten prestekonen Dorothea Engelbretsdatter i Bergen å dikte sine norske salmer. Og fra Nordland kom Peter Dass's friske og kraftige røst. I 1697 døde sogneprest Oluf Blomme, og Jens Saxe reiste da ned til København for å søke embedet. Hans søknad blev antagelig levert til kong Christian V personlig, og den lyder slik i utdrag: «Stormektigste, aller nådigste arvekonge og herre! Udi dypeste underdanighet nedfalder jeg, Eders Majestets ringe undersått, for Eders høie kongelige nåde — — — Ti haver jeg været forårsaket å påta mig denne lange og besværlige reise og nu innflyr til Eders Majestets høie nåde at jeg fattige mann med denne ringe leilighet (presteembedet), som består av 50 riksdalers innkomme, måtte benådes. Jeg derimot stedse vil anholde hos Gud i mine bønner at han vil utgyde sin rike velsignelse over det ganske kongelige arvehus. Eders kongelige Majestets underdanigste og ydmygste forbeder, undersått og tjener.» — Han fikk embedet, og 12. søndag efter Trinitatis blev kongebrevet om hans utnevnelse lest op i Håland kirke; dette kallsbrevet fins ennå i familien — sammen med kallsbrevene for de øvrige prester ned igjennem slekten. — Og i 1699 var Jens Saxe en tur i Kristiansand for å avlegge troskapsed til den nye kongen Frederik IV. Likesom i andre embedsmanns-slekter hadde de også i Saxe-slekten et «våben» som bl. a. bruktes som signet; det forestilte et skjold med dødninghode, og over dette en hjelm med et kors og en slange på. Fra gammel tid hadde rektoren ved latinskolen i Stavanger —«den latinske skolemester» — en viss inntekt av Madla kall mot å preke der noen ganger om året. I 1707 avtalte han med Jens Saxe i Håland at denne skulde utføre de prestelige forretninger i Madla mot en årlig godtgjørelse av 6 riksdaler, og bispen i Kristiansand godkjente dette. Men to år senere heter det at «ærverdig og vellærde mann hr. Jens Saxe haver frasagt sig denne tjeneste formedelst reisenes besværlighet». I 1716 erklærte han sig forresten på anmodning villig til å påta sig tjenesten på nytt. Jens Saxe hadde mange barn, minst 13. Det er vanskelig å få rede på dem, ikke bare fordi kirkeboken er ført med gnidret skrift og dårlig blekk, men særlig fordi hr. Jens — i likhet med mange andre prester på den tiden — undlot å føre inn sine egne barns dåp i kirkeboken! — Det fremgår av et bispebrev fra 1716 at to av barna det året gikk på latinskolen i Stavanger hvor Jens Saxes svigersønn Hans Lindal da var rektor. Skolen var forresten i en kummerlig forfatning. Presten måtte også ta sig av sin gamle svigermor Helvig Berthelsdatter Blomme. I anledning av «Parykk-skatten» i 1711 skrev han bl. a.: «Min værmor er en gammel, svak og uformuende presteenke. Efter kallets ringhet kan hun ei have livs ophold av det som henne aller nådigst er tillagt, medmindre jeg efter ringe vilkår må legge til.» Svigermoren døde i 1719 og blev gravlagt ved Sola. Sognepresten selv var også plaget av langvarige sykdommer, og i juni 1721 døde han 55 år gammel. Hans enke Anna Blomme Saxe overlevde ham i 20 år; hun døde 1741 i en alder av 67 år og blev gravlagt ved Sola kirke. Der hviler antagelig også hennes mann, men nå er alle gravene jevnet med jorden.

Jens giftet seg med Anne Olufsdatter Blomme 26 Jul 1692, Tjora kirke, Håland, Rogaland, Norway. Anne ble født 1674; ble begravet 1741, Sola kirke, Sola, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Frederik ble født i Stavanger i 1669. Han var 17 år da hans velstående far døde og 21 år da moren døde, og han arvet da 800 riksdaler. I dette året — 1690 —var han skipper på hukkerten «Helena» (drektig 18 kommercelester) som han eide sammen med noen slektninger. Og året efter kjøpte han sammen med en av disse slektningene halvparten av byssen «Fortuna» som var drektig 13 lester, og dette lille fartøiet førte han så på reiser til England og Holland. Antagelig var han handelsmann samtidig som han var skipper. Da «kop-og ildstedskatten» blev utlignet i 1699 stod hans bror tollbetjent Peder Saxe i klasse 3 blandt «de beste og fornemste bemidlede borgere» mens Frederik stod i klasse 5 blandt «skippere og håndverksfolk». Han fikk den gangen 5 riksdaler og 2 ort i skatt. Men det gikk tilbake med ham, antagelig fordi det i denne tiden gikk sterkt tilbake med hele den norske skibsfarten, og da den samme skatten skulde lignes ut igjen i 1711 oplyste han, at han «så godt som intet hadde å leve av». Han var i sin ungdom en vilter krabat, later det til, for i 1690 blev han stevnet for å ha gått løs på to bergensere med kårde og kniv, og han blev dømt til å betale for svie og verk 6 riksdaler, i badskjærlønn 4 riksdaler og dessuten bøter til Kongelig Majestet. Frederik Saxe eide i noen år gården Kolnes i Håland hvor han bodde i 1692-96. Den 26. juli 1692 blev han vidd i Håland kirke til Elisabeth Bertelsdatter Bonde, som var født i 1654 og følgelig var 15 år eldre enn sin mann. Hun var en søster av prestefruen på stedet, Helvig Bonde, gift med sognepresten hr. Oluf Blomme. Den samme dagen var det forresten dobbeltbryllup i kirken, idet Frederiks bror, kapellan Jens Saxe giftet sig med Anna Blomme som var en datter av prestefolkene og altså en søsterdatter av Frederiks brud (se foran side 41). Ekteskapet varte ikke lenge, idet Elisabeth døde barnløs allerede i mai 1695. Året efter blev Frederik gift på nytt i Stavanger —den 11. november 1696 — med Inger Lauritsdatter. Frederik Saxe døde i januar 1746 i en alder av 77 år (45). Frederik Saxe hadde i sitt annet ekteskap seks barn, av disse døde flere som små. Det var Marie Lisbeth, født i 1697, Peder, født i 1698, Lisbeth, født i 1700 (hun blev gift med Johan Stork), død i 1751, tvillingene Ole Blomme og Laurits, født i 1702 og Ole Blomme, født i 1704.
• Borgerskap: 20 Aug 1691, Stavanger, Rogaland, Norway; Friederich Pedersen Saxe, Søn af tolder Peder Pedersen Saxe, født i Stavanger 1669, borger den 20. august 1691, skipper og handelsmand; begravet den 12. jan. 1746. Gift 1. gang den 26. jul. 1692 i Haaland med Elisabeth, datter af sognepræst til Haaland Berthel Jacobsen Bonde, født 1654, begravet den 5. jun. 1695. (Trolovet den 9. jan. 1696 med Martha Nilsdatter, født 1674, begravet den 20. februar 1696) Gift 2. gang den 10. november 1696 med Inger Bude (Budde?), datter af borger Lauritz Jødelsen; begravet den 30. november 1744.

Frederik giftet seg med Elisabeth Bertelsdatter Bonde 26 Jul 1692, Tjora kirke, Håland, Rogaland, Norway. Elisabeth ble født 1654; døde Mai 1696. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Frederik giftet seg med Inger Lauritsdatter 11 Nov 1696, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Tolder Peder Pederssøn Saxes yngste barn Johanne Marie var født i Stavanger. Hun blev gift første gang den 20. juli 1690 med kaptein ved Det vesterlandske regiment, Johan Conrad Hiibert (som døde i 1697) og hadde to barn med ham. Så blev hun gift igjen den 28. september 1702 i Høiland kirke med bergenseren Jan Jansen Seehusen som eide gården Furås i Høiland. (Han var en bror av Morten Seehusen som nesten 20 år senere giftet sig med Johanne Maries brordatter Maren, datter av sognepresten i Håland. Se foran side 47). Jan Seehusen fikk seks barn i dette ekteskapet, han døde i 1732 og blev gravlagt i Stavanger.

Johanne giftet seg med Johan Conrad Hübert 20 Jul 1690. Johan døde 1697. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanne giftet seg med Jan Jansen Seehusen 28 Sep 1702. Jan døde 1732. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest til Klepp på Jæren, Rogaland 1690-1734.

Søfren giftet seg med Engel Petersdatter Arentz 11 Feb 1691, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Engel ble født 8 Aug 1666 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 1724, Kvinnherad, Hordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jørgen Praël (Georgius Pralius), født i Trondhjem omkring 1650, Baccalaureus Philosophiæ ved Kjøbenhavns Universitet 1678, Magister Philosophiæ ved samme Universitet 1702, Sognepræst fra 1696 til Falnæs, Provst til Karmsund 1716, død ultimo 1716. I et Dokument datert 26. September 1711 anføres det at hans Stifbroder var Prokurator Brostrup i Kjøbenhavn. Ægtede Mette Christine Godsen, født 1666, levede endnu 1743 som Enke, 77 År gammel (Datter af Borgermester i Stavanger Søren Pedersøn Godsens Søn, Rektor og senere Provst og Sognepræst i Stavanger Jens Godsen, født 5. April 1637, død 29. Juni 1713 og dennes første Hustru Christine Brunsteen, død i November 1666 i sit 19. År, der var en Datter af Magister Søren Frantzen Brunsteen, Præst til Skjold, før Præst i Skåne — og Mette Madsdatter Tausen, Søster af Biskop Tausen i Stavanger. Da Søren Brunsteens første Hustru Mette Tausen var død, gjengiftede han sig med Borgermester Søren Godsens Datter Agnete. Altså Fader og Datter gift med Søster og Broder.) De hadde syv Børn: 1) Jens Godsen Praël, død i St. Croix. 2) Niels Brostrup Prahl, født 6. Desember 1702 var den første der forandrede Stamnavnet „ Praël" til „Prahl". Ægtede Dorothea Juditha Diurhuus, født 1717. De hadde 6 Børn. 3) Brostrup Prahl. 4) Thormod Prahl, død ung. 5) Axel Prahl, død ung. 6) Maria Christine Prahl, ægtede Joachim Nicolay Lampe. 7) Sophia Amalia Prahl, født 4. April 1704, død 16. Januar 1765. 2 Gange gift. Ægtede 1. gang i Stavanger Domkirke 24. Juli 1732 Laurs Friis Westly, født i Stavanger 1711, døpt i Domkirken 2. Juli samme År. De hadde tre Børn. Ægtede 2.gang med Anders Smith, født og døpt i Stavanger 1716. De hadde to Børn.

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Nielsen Prahl. Jørgen (sønn av Nils Praël) ble født 1657 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 21 Des 1716, Falnes prestegård, Skudeneshavn, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Axel Ludvigsen Rosenkrantz 14 Jun 1709. Axel ble født 12 Des 1670 , Hatteberg, Rosendal, Kvinnherad, Hordaland, Norway ; døde 14 Nov 1723, Kvinnherad, Hordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mette Bartholomæusdatter Haagens. Mette ble født 1672 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde Sep 1756, Hammelmose, Hjerm, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Pedersen Schjelderup. Ole ble født 1675; døde 1722, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Lauritz Lauritzsen Friis 8 Mai 1708, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Lauritz ble født 8 Feb 1652; ble begravet 13 Des 1709, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ulrik Fredrik Undahl. Ulrik ble født ca. 1671; døde 1724, Kvinnherad, Hordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Adriane Lauritsdatter Sysenvindia, født 10.8.1654 på Lye, blev gift med Ove Dal, født 1660 på Vestereide i Fjelberg og død 1695 i Christianssand; søn af toldvisitør i Nerstrands distrikt Oluf Jensen Aarhus fra Jylland og Karen Ovesdtatter Dal, hvis farfar var den s. 16 anførte Lauritz Lauritzsen Dal til Malkenes. — Ove Dal fôr først tilsjøs på Ostindien, blev 17.1.1680 anbragt til lærling i marinen og tjente på fremmede potentaters krigsskibe, blev 24.2.1682 dansk marineløitnant og 5.11.1687 kapteinløitnant. Under 15.3.1692 beordredes han til Christiansand for der at forblive ved den norske sjøarmatur under schoutbynacht [3: viceadmiral] Christian Wibes kommando. I 1693 og 1694 var han chef på den norske fregat «Ørnen» hvormed han fra Flekkerø fulgte orlogsskibet «Delmenhorst» under kaptein Jørgen Bjørn på konvoy til Frankrige, og da han 3.5.1694 blev sendt fra St. Martin til Nantes for at afhente de skibe, som derfra skulde gå under konvoy til Danmark, forliste han fregaten på grundene mellem Piquellier og Heis; mandskabet blev reddet. For denne affære blev han dømt fra embedet af admiralitetsretten 20.8.1694 og demittertes af tjenesten 22.10 samme året. Han havde to sønner, hvoraf den ene vel er det «barn», som blev begravet 30.1.1698 i Christiansands Domkirke.

Familie/Ektefelle/partner: Ove Dal. Ove ble født 1660 , Vestereide, Fjelberg, Hordaland, Norway; døde 1695, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Kirsten Lauritsdatter Sysenvindia, født 24.6.1656 på Lye og begravet 29.5.1732 i Egersund. Gift 1. gang i 1691 med skibsfører Johannes Hermansen i Egersund. Gift 2. gang den 8.12.1695 med skibsfører Peder Andersen Sundt i Egersund. Stamforældre til slegten Sundt. Gift 3. gang den 4.12.1701 med skibsfører Hans Enersen i Egersund.

Kirsten giftet seg med Johannes Hermansen 1691, Egersund, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kirsten giftet seg med Peder Andersen Sundt 8 Des 1695, Egersund, Rogaland, Norway. Peder ble døpt 1 Nov 1672; døde 1701. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kirsten giftet seg med Hans Enersen 4 Des 1701, Egersund, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Karen Lauritzdatter Sysenvindia, født 1659 paa Lye, var i Christianssand i 1704, da hun i skrivelse af 18.8 dette året til statholderen bad om bistand til at få sin farsarv udbetalt af værgerne hr. Botte Friis til Lye og hr. Jørgen Friis til Suldal. Hun var dengang ugift og kan således neppe have efterladt børn.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Vestly, Time, Rogaland, Norway; Bruker av Vestly mellom 1675-1697: Knut Knutson, Grødem (1.3.3) i Randaberg, født ca. 1669, gravlagt 3.1.1749 i Stavanger. Han var degn i åra 1695-96. 24.3.1698 tok han borgarskap som skipper og handelsmann i Stavanger. Gift ca. 1695 med Ellen Rebekka Lauritsdatter, Lye (Prestar 12.4), født ca. 1672, gravlagt 12.12.1736 i Stavanger. Born: 1. Lars, født ca. 1696, gravlagt 15.7.1740, bosatt i Stavanger, borgerskap 1.7.1723 «kjøbmandskab og søfart», gift 24.7.1730 med Sophia Amalia Prahl, født 4.4.1704, død 16.1.1765, foreldre Mette Jensdatter Godtzen og prost, sogneprest til Falnæs mag. Jørgen Nilsen Prahl. Sophia Amalia gift 2) 12.9. 1741 med Anders Lauritsen Smith. 2. Ivar Ljøde, skifte 31.7.1742, bosatt i Stavanger, borgarskap 10.1.1732 «søfart, kjøbmandskab og anden borgerlig næring», gift 3.4.1731 med Asseline Cornelisdatter Megeland, født 21.7.1713, gravlagt 20.8.1753, foreldre Alhed Sadolin og borger Cornelis Halvorsen. Asseline gift 2) 20.8.1743 med Peder Pedersen Saxe.
• Beskrivelse i Litteratur: Stavanger, Rogaland, Norway; Wilhelm Lassen - Personalhistoriske og genealogiske Samlinger - Bind 46 - Westly
• Slektsbok: Ellen Rebekka Lauritzdatter Sysenvindia, født omkring 1672 på Lye, var i 1695 gift med Knut Knutsen Westlye, født omkring 1669 på Vestly i Time sogn og begravet 3.1.1749, 80 år gammel, i Stavanger, hvor han tog borgerskab 24.3.1698 som skibsfører og handelsmand og hvor han i mange år var kæmner og fattig forstander. Hans far var klokker i Time og bragte den prestebolet beneficerte gård Vestly.

Notater:

Gravlagt:
Kirkebøkene tilgjengelig på digitalarkivet inneholder ikke slutten av 1736 for stavanger domkirke

Familie/Ektefelle/partner: Knud Knudsen Grødem / Westlye. Knud (sønn av Knut Toresen Grødem og Ingeborg Sjursdatter Håland) ble født 1669 , Grødem, Randaberg, Rogaland, Norway; ble begravet 3 Jan 1749, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Laurentia Lauritzdatter Sysenvindia, født 1674 på Lye [som posthum datter opkaldt efter faderen] og begravet den 1.2.1698 i Stavanger. Gift 26.5.1696 i Stavanger, i sin stiffar stiftsskriver Lauritz Friis' «stue», med Anders Rasmussen Dahle, født 1650 på Dale i Hetland og begravet den 5.3.1700 i Stavanger, hvor han var en velstående kjøbmand og eiede 1 ½ pd. korn i Dale; skifte holdtes 22.3.1700, kun et halvt år efter at boet var opgjort 24.7.1699 efter hans ældre bror Lars Rasmussen Dahle, der blev begravet den 19.5.1699, 51 år gammel. Efter Laurentias tidlige død giftede Anders sig påny 10.1.1699 med den da 66-årige enke Eva Willumsdatter, født 1633 i Stavanger, hvor begravet 9.4.1717; datter af rådmand Willum Andersen og Maren Hansdatter, se s. 17. Laurentia Sysenvindia efterlod kun et barn : 1) Anna Susanna Dahle, døbt 14.3.1697 i Stavanger, hvor gift 8.11.1712 med organist ved Domkirken Christian Fredrik Lund, døbt 27.1.1689 og begravet 28.3.1737, [søn af organist samme steds Laurs Laursen og Christine Sørensdatter Friborg, og deres datter igjen var: Christina Friborg Lund, døbt 18.4.1715 og død 15.1.1761, der som «Stine Lund» fik et navn som digterinde; hun var organist ved Domkirken fra 1729 til 1760 og blev gift med en matros Ole Svendsen.

Laurentia giftet seg med Anders Rasmussen Dahle 26 Mai 1696, Stavanger, Rogaland, Norway. Anders ble født 1650 , Dale, Hetland, Rogaland, Norway; ble begravet 5 Mar 1700, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Avaldsnes, Karmøy, Rogaland, Norway; Peder Pedersen Saxe, født 1708, død 1755, son til tollar i Stavanger Peder Saxe og kona Mektele Sofie Hansdatter Smith og farbror til presten på Avaldsnes Jens Saxe. Gift 1. gang i 1743 med Asseline Kornelisdatter Megeland, født 1713, død 1753. Gift 2. gang i 1754 med Ingeborg Elisabet Pedersdatter Wendel, født 1724, død 1768, dotter til Peder Wendel og Elisabet Godtzen i Stavanger. Barn i 1. ekteskap : 1) Gerhard Gelmuyden, født ca. 1751. Vi finn Ingeborg Elisabet Wendel her på prestegarden som enke i 1758, hos brorson til mannen. Peder hadde tent sorenskrivaren i Karmsund, U.F. Leth, og drev også noko handel.
• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Aseline Corneliusdatter Megeland, født i Stavanger 1713, døpt 26. Juli samme År, død i Stavanger 1753 af Glæde over bendes Mands Hjemkomst fra en Reise, før han kom iland. 2 Gange gift. Ægtede 2. gang i Stavanger Domkirke 20de August 1743 Peder Saxe, født i Stavanger 1708, døpt i Domkirken 13. April samme År, var Kontrollør i Stavanger. (Søn af Kontroller i Stavanger Peder Pedersen Saxe og Hustru Mectele Sophie Hansdatter Smith, der havde 5 Børn, og Sønnesøn af Tolder Peder Pedersen Saxe og Hustru Maren Godsen, der er omtalt i foranstående Note for Familien von Ely.) Syv Børn i andet Ægteskab 1) Mechtele Sophia Saxe, fød i Stavanger 1744, døpt i Domkirken 29. Marts samme År. 2) Peder Saxe, født i Stavanger 1745, døpt i Domkirken 17. September samme År, død i spæd Alder. 3) Peder Saxe, født i Stavanger 1746, døpt i Domkirken 30. Oktober samme År. 4) Søren Saxe, født i Stavanger 1747, døpt i Domkirken 3. Desember samme År. 5) Susanne Sophia Saxe, født i Stavanger 1749, døpt i Domkirken 1. Juni samme År, død 3. September 1835. Ægtede 4. November 1768 i Stavanger Domkirke Niels Wamberg, født 12. November 1738, død 1800, var konst. Byfoged i Stavanger, blev 7. September 1770 virkelig Byfoged i Kragerø, og senere Sorenskriver i Telemarken. (S. af Skovfoged Wamberg.) De hadde 14 Børn. 6) Gerhard Geelmuyden Saxe, født i Stavanger 1750, døpt i Domkirken 11. Desember samme År. 7) Christopher Badenhaupt Saxe, født i Stavanger 1752, døpt i Domkirken 23. April samme År.
• Slektsbok: Peder blev født i Stavanger 1708 (døpt 13. april), og da han skulde utdannes, blev han sendt til latinskolen i Kristiania, hvor forresten også en fetter av ham (sønn av sognepresten i Håland) var kommet inn. Gutten blev student og immatrikulert ved universitetet i København i 1729, men noen embedseksamen tok han antagelig ikke, for vi finner ham senere i Stavanger som «skriverkarl» hos sorenskriveren. Den 20. august 1743 blev han gift med Asseline Corneliusdatter Megeland (født i Stavanger 1713). Det oplyses i domkirkens regnskaper at han betalte 2 riksdaler og 3 ort for vielse i huset og for vokslysene den dag han gikk i kirken. Asseline Megeland var da enke efter kjøpmann Ivar Westly; i sitt første ekteskap hadde hun hatt 6 barn og i sitt annet fikk hun 7, så huset blev da fullt. Hun døde i 1753 i barselseng; det heter at hun døde av glede over sin manns hjemkomst fra en reise. Skriverkarlen Peder Saxe giftet sig igjen i 1754 med Ingeborg Elisabeth Wendel. Peder Saxe eide hus med have og sjøbod i Stavanger. Men han døde allerede i 1755 (begravd 15. november) — bare 47 år gammel. Denne skriverkarlen og hans hustru hadde som sagt syv barn: 1) Den eldste var en datter Mectele Sophia som var født i Stavanger i 1744 og døde i 1814 (70 år gammel); hun blev i 1783 gift med Jens Berg. 2-3) De to følgende barn døde som små; begge het Peder og de blev født henholdsvis i 1745 og 1746. 4) Det fjerde barn het Søren, han blev født i 1747, men vi kjenner ikke noe til hans skjebne. 5) Det femte barn, Susanne Sophia blev født 1749; hun blev 19 år gammel gift i Stavanger med kst. byfogd Niels Wamberg, senere byfogd i Kragerø og sorenskriver i Telemark (1738-1800), og hun døde i Engvåg ved Farsund i 1835 i den höie alder av 86 år. 6) Det sjette barn, Gerhard Geelmuyden født i 1750, og 7) det syvende og siste barn, Christopher Badenhaupt født i 1752 vet vi ikke noe nærmere om.
• Borgerskap: 6 Feb 1744, Stavanger, Rogaland, Norway; Peder Saxe, - søn af toldkontrollør Peder Pedersen Saxe, begravet den 8. okt. 1740, og Mectele Sophia Hansdatter Smith, født i 1680, begravet den 11. mars 1751 - ; døbt 13. april 1708, var i tjeneste hos sorenskriver i Karmsund U. F. Leth og var vicesorenskriver; borger den 6. februar 1744 «borgerlig handel og negotie»; begravet dem 13. nov. 1755. Gift første gang den 20. aug. 1743 Asseline Cornelisdatter Megeland, født 21. juli 1713, begravet 20. august 1753, (gift 1. gang med Iver Giøde Westlye). Gift andre gang i Augvaldsnæs 27. aug. 1754 Ingeborg Elisabeth Wendel, datter af borger Peder Morgensen Wendel og Elisabeth Henrichdatter Godtzen, døbt 9. jan. 1724, begravet i Augvaldsnæs 6. mars 1768.

Peder giftet seg med Aseline Corneliusdatter Megeland 20 Aug 1743, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. Aseline (datter av Cornelius Halvorsen Megeland og Alhed Jacobsdatter Sadolin) ble født 21 Jul 1713 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 26 Jul 1713 , Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway; døde 1753, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 20 Aug 1753, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Ingeborg Elisabeth Pedersdatter Wendel 27 Aug 1754, Avaldsnes, Rogaland, Norway. Ingeborg ble døpt 9 Jan 1724 , Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 6 Mar 1768, Avaldsnes, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Håland-prestens eldste barn het Maren, hun var født i 1693 og døde 1 ½ år gammel i 1695.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Prestens neste barn het Helvig. Hun var født i 1694 og blev gift med Hans Anderssen Lindal som var født i Odense i 1668; han blev rektor i Stavanger i 1717 og fulgte efter sin svigerfar hr. Jens Saxe som sogneprest i Håland i 1721. (Hans Lindal hadde tidligere vært gift i Stavanger med Johanne Godtzen — en sønnedatter av borgermester Søfren Godtzen — så Helvig Saxe var hans annen hustru.) I dette ekteskapet var det flere barn, deriblandt Ingeborg Reimer Lindal som blev gift med sin morbror hr. Jens Saxe, sogneprest i Avaldsnes. Sogneprest Hans Lindal døde i 1752 i den høie alder av 84 år, og hans hustru Helvig døde i 1762, 68 år gammel.

Familie/Ektefelle/partner: Hans Anderssen Lindal. Hans ble født 1668 , Odense, Denmark; døde 1752. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Det tredje av Håland-prestens barn var Peder, som blev født i 1696. Han blev student i 1717, og fra dette året hjalp han ofte sin far med å preke i Håland kirke inntil faren døde 4 år senere. Da hadde gutten antagelig ikke råd til å fortsette å studere, for i 1735 finner vi ham som huslærer hos prost Gabriel Schancke i Time på Jæren. Peder Saxe var da 39 år gammel. I dette året døde klokker Søren Sandberg i Stavanger, og Peder Saxe tilbød sig å gifte sig med klokkerenkens eneste datter, hvis han fikk hennes salig faders klokkerembede. Denne ordning blev det imidlertid ikke noe av, for i årene 1740-45 var Peder skoleholder og klokker på Egersundstranden. Han døde i 1745 — bare 49 år gammel.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Det fjerde av Håland-prestens barn var Maren, som blev født i 1697. Da hun var 23 år, blev hun i 1720 gift i Håland kirke med kjøpmann i Stavanger, Morten Seehusen. Han var sønn av slesvigeren Jan Seehusen som var borger i Bergen. (Mortens bror Jan var henved 20 år tidligere blitt gift med Marens tante, Johanne Marie, søster av presten i Håland.)

Maren giftet seg med Morten Jansen Seehusen 1720. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: I rekken av Håland-prestens mange barn kommer visstnok her Anna Blomme, Elisabeth og Christiane, som alle levde i 1753. Og derefter Anna Kristine, som blev født i 1703. Hun blev i 1727 gift med Peder Høyer.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: I rekken av Håland-prestens mange barn kommer visstnok her Anna Blomme, Elisabeth og Christiane, som alle levde i 1753. Og derefter Anna Kristine, som blev født i 1703. Hun blev i 1727 gift med Peder Høyer.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: I rekken av Håland-prestens mange barn kommer visstnok her Anna Blomme, Elisabeth og Christiane, som alle levde i 1753. Og derefter Anna Kristine, som blev født i 1703. Hun blev i 1727 gift med Peder Høyer.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: I rekken av Håland-prestens mange barn kommer visstnok her Anna Blomme, Elisabeth og Christiane, som alle levde i 1753. Og derefter Anna Kristine, som blev født i 1703. Hun blev i 1727 gift med Peder Høyer.

Anna giftet seg med Peder Høyer 1727. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Og nå kommer vi til noe som vi kan kalle «Nannestad-grenen» av slekten. En av Håland-prestens sønner, Ole blev født i 1705. Han drog over til Østlandet hvor han muligens gikk noen år på katedralskolen i Kristiania, men han blev iallfall ikke student. Derimot finner vi ham kort tid efter som klokker og antagelig også skoleholder i Nannestad på Romerike. I 1731 blev han gift med Berthe Jørgensdatter Hveem som da var 29 år gammel. De bodde på plassen Floen eller Floen under gården Gunildsrud, og konen døde i 1776, mens Ole Jensen Saxe levde helt til 1785, da han avgikk ved døden i en alder av henved 80 år. Klokkeren i Nannestad hadde syv barn. 1) Det eldste var en liten pike Anna Margrethe som bare blev ett år gammel, født 1732 og død året efter. 2) Det neste barn var en sønn Jens, født i 1734. Han blev klokker i Nannestad likesom sin far og bodde på Åserud. I 1786 blev han gift med enken Karen Gulbrandsdatter, men de fikk ingen barn, og i 1794 avgikk han ved døden 60 år gammel. Han var nok en ualmindelig bra mann, for i kirkeboken hvor hans begravelse er innført, har presten tilføiet: «Vir integer vitæ scelerisque purus» (redelig i livsferd og fri for brøde) 3) Det tredje barnet som gammelklokkeren hadde, var en sønn Samuel, som blev født i 1735. Da han var 20 år gammel fikk han attest hos presten i Nannestad og drog til Kristiania hvor han blev tjener hos generalauditør Münch. Siden blev han lensmann i hjembygden, men her viste han sig mindre heldig, idet han noen år senere blev anklaget for en rekke forseelser og forsømmelser. Hans forseelser — som dog ikke blev «fullkommen bevist» — skulde bestå i at han hadde passet dårlig på en del beslaglagte brennevinskjeler som var satt op på kirkeloftet, slik at folk kom og hentet noen av dem og brukte dem videre. Og hans forsømmelser bestod i at han flere ganger hadde undlatt å forkynne stevninger o.l., så retten måtte utsettes. For å ha vist sig «skjødesløs i publique og particulaire affairer» blev han så i 1764 fradømt sitt lensmannsombud. Han levde — antagelig i trange kår — til 1787, da han døde ugift, 52 år gammel. 4) Gammelklokkerens fjerde barn var sønnen Jørgen. Han blev født i 1738 og blev skoleholder og underklokker i Nannestad. Han bodde på plassen Åserudstuen. I 1763 blev han gift første gang med Kari Gulbrandsdatter Kringler, og da hun døde i 1774 blev det holdt takst over eiendelene. Husene på plassen utgjorde hele formuen, de blev verdsatt til 38 riksdaler. Samme året giftet Jørgen sig på nytt, denne gang med Siri Christiansdatter Røtterud. Jørgen Olsen Saxe kalte sig i de senere årene «Åserudstuen». Han døde i 1810. Skoleholderen Jørgen Saxe hadde i alt åtte barn. 5-7) Gammel-klokkeren i Nannestad hadde foruten de fire barna som er nevnt før, også følgende tre som alle døde som småbarn: Nils Dorph (1740-43), Anna Blomme (1744-48) og Lars (1747-48).

Ole giftet seg med Berthe Jørgensdatter Hveem 1731. Berthe ble født ca. 1702; døde 1776. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jens Jensøn, født i Håland prestegård i 1707 er den som kom til å fortsette slekten. Antagelig gikk han en del år på skolen i Stavanger, men senere blev han sendt til Kristiania, hvor han kom inn på katedralskolen. Dit kom også hans fetter Peder Saxe, «skriverkarlen» (se side 39) og det er ikke usannsynlig at også hans bror Ole (klokkeren i Nannestad) var elev der i noen år. Disse var de første av slekten som kom til Østlandet. Når de reiste så langt, så var det antagelig fordi Kristiania katedralskole kunde by så store økonomiske fordeler; elevene der fikk nemlig ikke bare fri skolegang men også ofte bøker, mat og klær. En del av dem bodde på skolen. Dessuten var det på den tid en usedvanlig dyktig skolemann som var rektor, den landskjente Jacob Rasch. Noen år i forveien hadde katedralskolen fått nye lokaler i den staselige gården som senere blev brukt til kirkedepartement og hvor også Stortinget holdt til efter 1814. Gården lå der hvor posthuset nå er reist. — Det var i 1720-årene Saxe-guttene fra Vestlandet gikk på katedralskolen — bare noen få år efter at Karl XII hadde besatt Kristiania og beleiret Akershus. Byen hadde den gang omkring 9 000 innbyggere når forstedene regnes med. I 1728 blev Jens Saxe dimittert fra skolen, og i juli samme år blev han immatrikulert som student i København. Ved universitetet der nede var Ludvig Holberg professor i de dager. Han hadde kort tid i forveien skrevet ikke mindre enn 26 komedier og skapt «Den danske skueplads» — og selv om student Jens Saxe ikke hadde stort å rutte med, så fant han vel utvei til å komme i komediehuset en gang iblandt. I 1733 blev Jens Saxe teologisk kandidat og i 1737 blev han ansatt som personellkapellan hjemme i Håland hos sin fars eftermann hr. Hans Anderssen Lindal som da var nesten 70 år gammel. Lindal var hans svoger, gift med hans søster Helvig. Prestefolkene hadde en datter på 22 år (døpt 11. februar 1718), Ingeborg Reimer Lindal, som altså var en søsterdatter av kapellanen. Men det gikk som det pleide å gå: kapellanen og prestedatteren fant hverandre. På grunn av det nære slektskap måtte de ganske visst søke kongen om tillatelse til å gifte sig, men de fikk den på betingelse av at de «efter deres midler og leilighet samt biskopens billigelse utgiver noget til nærmeste hospital». Og den 23. februar 1740 stod bryllupet. De fikk husrum i selve prestegården, og de fikk flere barn mens Jens Saxe var kapellan i Håland. Da han hadde vært i Håland i 10 år, blev han i 1747 ansatt som hospitalsprest i Trondheim. Denne byen hadde den gang vel 7 000 innbyggere, og det fantes bare to sognekirker: domkirken og Vår Frue kirke. Den første lå halvveis i ruiner efter å ha vært herjet av brand. Bebyggelsen gikk ikke lenger vestover enn til Prinsens gate, og mellem denne gaten og skanseporten ute på Nidareidet hadde borgerne de inngjerdede løkkene sine med hager og låvebygninger. I disse landlige omgivelser lå Trondheim hospital med sin egen kirke — det er den samme trekirken som står der fremdeles. Her var det altså Jens Saxe blev prest, og mens han bodde der oppe fikk presteparet en datter som blev døpt i Hospitalskirken. Efter vel 4 års virksomhet i Trondheim blev sa hr. Jens i 1752 utnevnt til sogneprest i Avaldsnes på Karmøy. Også her var det historisk grunn. Harald Hårfagre hadde hatt kongsgård på Avaldsnes, og omkring 1250 bygde Håkon Håkonssøn St. Olavs-kirken der — et av de eldste gudshus i landet. Det stod som et kjent sjømerke ved Karmsundet og gjør det den dag idag. Tett inntil kirkeveggen står også en mektig bautastein, «jomfru Marias synål». Men på 1500-tallet begynte en sørgelig forfallstid for det gamle byggverk; tårnet blev ødelagt og taket ramlet sammen, så bare koret var brukelig, og i forbindelse med dette blev det innimellem de takløse murene bygd et stort treskur som blev brukt som kirke. I 1720-årene hadde kongen funnet på å selge alle kirkene i Norge for å skaffe mynt — og denne var også solgt. Slik var da tilstanden ved det gudshuset som hr. Jens Saxe skulde preke i. Noen få år før han kom var forresten tømmerkirken blitt reparert, så tak og vegger var formodentlig tette. Under gulvet fantes en rekke graver, og i en av dem lå den berømte islandske historieskriver Tormod Torfæus som hadde bodd på Karmøy, hvor han skrev sin store Norgeshistorie på latin; han var død i 1719. Noen få år efter at sogneprest Jens Saxe var kommet til Avaldsnes blev han valgt til prost (i Karmsund prosti). Og blandt de ting han fikk ta sig av var skolevesenet. Kort tid før han kom til det nye kall var det nemlig gitt lovbestemmelser om skolene på landet i Norge. Det var en omgangsskole som blev innført, og utgiftene skulde utredes i prestegjeldet. Lønnen for læreren var gjerne 4-6 riksdaler om året foruten hus og kost — omtrent samme lønn som for en gårdsgutt. Barna var skolepliktige fra de var 7 til de blev 12 år, og en av de bøkene de måtte lære utenad var biskop Pontoppidans Forklaring som nylig var godkjent til skolebruk. Det er nok mange som har grått over den i disse 200 år! Sproget var dansk i skolen som i kirken, og det var sikkert mange som hadde vondt for å forstå det —så forskjellig som det var fra det norske målføre. Hvad prestenes lære angår, så var ortodoksien — rettroenheten — blitt avløst av pietismen, fromheten. Christian VI hadde innført konfirmasjonen, og hvert voksent menneske var pliktig til å gå i kirke hver gang det var gudstjeneste. Da gudstjenestene ofte var svært lange, kom det forordning om at det ved hver kirke skulde ansettes vektere som skulde gå omkring med stokker «for at knatte dennem udi hovedet som under predikenen monne sove». Prosten Saxe var — ifølge kirkeboken i Håland, hvor han begynte sin virksomhet — «bekjendt af sin ærlige Caracteer og simple Levemaade)». Han døde den 14. desember 1763 i en alder av 56 år, og hans hustru døde få dager senere, 45 år gammel. Så det blev nok en trist jul for barna. Efter nyttår blev det holdt skifte, og eiendelene blev skrevet op. Et mindre hus med to værelser og kjøkken, sommerfjøs og sjøbod blev overtatt av prestens efterfølger for 50 riksdaler. Videre var det kvernhus, kveg, gårdsredskaper m. m. Av gull fantes to armbånd verdsatt til 9 daler, av sølv en suppeøse, 12 skjeer, 6 teskjeer, en perlemors snusdåse med sølv innfatning osv. Av tinn var det en hel del fater og tallerkener. Av innbo bl. a. et stueur, et speil i storstuen, et speil i kirkestuen, et bord i studerkammeret, et bord i bispekammeret, et bord i det store bla-kammeret, et bord i barnekammeret og et bord på skolen. Denne prestegården har altså inneholdt mange rum. Ved skiftet var de tre barna til stede — to sønner og en datter (en sønn var nylig død). Sønnene var 22 og 18 år, datteren 15. En onkel skrev til skifteforvalterne og bad om at datteren måtte få utlevert morens «tarvelige fruentimmer-klæder som barnet høiligen fornødiger og som hun til den salige moders amindelse kunde iføre sig». Dette så meget mer som brødrene hadde fått utlevert farens gangklær «om just ikke så anseelige så dog allikevel av nogen verdi». I dette brevet nevnes også at når foreldrene har holdt guttene frem til studeringene, så har dette «forvoldt deres krefters avtagelse». Så de har vel spinket og spart for å få guttene frem. — Boet blev gjort op med en inntekt av 1125 daler og en gjeld på 976 daler. Av nettoen fikk hver av brødrene 58 riksdaler og søsteren halvparten så meget, 29 riksdaler. Avaldsnes kirke er senere blitt restaurert to ganger, og under gulvet er det funnet flere kister; i noen av disse har formodentlig prester vært begravd, men ved den første restaurering er metallplatene på kistene dessverre blitt fjernet, så vi vet ikke om prosten Jens Saxe har hvilt i en av de kistene som blev funnet.

Jens giftet seg med Ingeborg Reimer Lindal 23 Feb 1740, Håland, Rogaland, Norway. Ingeborg (datter av Hans Anderssen Lindal og Helvig Jensdatter Saxe) ble døpt 11 Feb 1718 , Håland, Rogaland, Norway; døde Des 1763, Avaldsnes, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Den 7. mai 1713 hadde presten i Håland et barn til dåpen, det må ha vært Hans. Han bodde i Stavanger og den 13. juni 1755 «blev han begraven i urtegaarden», mens man ringte med den største klokke. Hans søsken arvet efter ham 19 spand kornskyld i Nordre Kolnes i Sola.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: En av sønnene til sognepresten i Håland het Bertel Blomme. Også han bosatte sig i Stavanger hvor han giftet sig den 14. februar 1739 med Anne Catrine Meenløs. Efter sin far arvet han andeler eller parter i forskjellige gårder som han senere solgte. I 1743 eide han et hus «på Stranden» i Stavanger, taksert til 250 riksdaler, foruten 36 riksdaler i penger, men gjelden var nesten like stor som formuen. Selv var han ute på en sjøreise ved den tiden, men hustruen var hjemme, og de hadde en tjenestepike som hadde 3 riksdaler i årlig lønn. «Deres næring bestod blot i huset de eiede, og undertiden til fremmede sjøfolk at utskjenke en potte øl og videre.» Hustruen døde den 22. mars 1769, og ved skiftet viste dødsboet et overskudd av 194 daler. Bertel Saxe var da skipper, og i 1772 var han oppe i en rettssak om en fiskelast til Amsterdam. I dette året stod han også opført blandt de 133 menn som hadde borgerskap i Stavanger. Han døde i september 1789.
• Borgerskap: 17 Nov 1746, Stavanger, Rogaland, Norway; Bertel Blomme Jensen Saxe, søn af sognepræst til Haaland Jens Pedersen Saxe og Anna Olufsdatter Blomme, født ca. 1712; havde i flere år været i udenlandsk skibstjeneste; borger 17. november 1746., «skipper og anden borgerlig næring»; død 11. september 1789. Gift 11. januar 1739 med Anna Cathrine Meenløs, datter af Michel Carlsen Meenløs og Ingeborg Pedersdatter Første, døbt 4. sept. 1716, død 22. mars 1769.

Bertel giftet seg med Anne Catrine Meenløs 14 Feb 1739, Stavanger, Rogaland, Norway. Anne ble født 4 Sep 1716; døde 22 Mar 1769, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Bergen, Hordaland, Norway; Den siste av Håland-prestens sønner som vi kjenner til het Søren. Han var født i 1718 og kom i en ung alder på embedskontor i Bergen. I 1742 blev han en kort tid konstituert som foged i Nordhordland og Voss, men i 1756 var han tollbetjent i Bergen, og ved den store ildebrand mistet han alt han eide, så hans kone og barn var i en «ynkverdig tilstand», og de lå på «nogen lappede sengklæder av ingen verdi». På dette tidspunkt fikk han et raserianfall så han måtte settes først i arrest og senere i dårekisten; og hans bror (antagelig presten i Avaldsnes) sendte da folk og hentet ham. Imidlertid må han være blitt frisk igjen, for i 1767 gikk han op til prøve i lovkyndighet — sannsynligvis i Bergen — og blev examinatus juris med karakteren «ei aldeles ubekvem». I den praktiske prøve fikk han forresten karakteren «skikkelig». Og så fikk han to år senere kongelig bevilling som prokurator for alle retter i Bergen og Bergens stift, og senere praktiserte han til sin død den 22.juni 1776. Men han blev ikke velstående på dette, for boet viste en beholdning av 251 daler og en gjeld på 274 daler. — Søren Saxe giftet sig i Bergen med Johanne Dorothea Molbech antagelig i 1745, og de fikk i de følgende år fire barn. Da mannen døde, var hustruen og den eneste gjenlevende datter ikke i Bergen, de opholdt sig «efter skifterettens formening» i Amsterdam.

Søren giftet seg med Johanne Dorothea Molbech ca. 1745, Bergen, Hordaland, Norway . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jokum Nikolai Lampe. Jokum ble født 1715; ble begravet 3 Jun 1785, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Prestegården, Sokndal, Rogaland, Norway; Nils Brostorph Prahl, født 1702 død 1748 sønn av sokneprest Jørgen Nilsen Prahl og Mette Jensdatter Godtzen, Skudenes, Karmøy Sogneprest 1743 – 1748 "Præd i Sogg: af Hr. Prahl, som fra dend tiid begynte at Opvarte Soggendals kald" – 26. april 1739. Den 2. november 1743 står det i kirkeboken : "NB udgik dend Kongl: allernaadigste Resulution, at Ieg [Nils Prahl] uværdige Skulde være Sogenpræst til Sogendals kald, og forrige Præst Christen Bloch removeret fra Embet, som dog efter Høy Kongl: Naade er tillagt Naadens Aar fra 2 Novembr 1743 og til 2de Nov: 1744" Gift 1737 med Dorotea Judita Diurhuus, født 1717 død 1756 datter av sorenskriver Bendix Bendixsen Diurhuus og Judita Marie Christiansdatter Jæger, Stavanger Barn: 1) Jørgen, født 1738 døpt i Stavanger, sogneprest i Haus 2) Johanna de Crequi, født 1740 døpt i Stavanger, ugift 3) Bendix Diurhuus, født 1742 død 1742 4) Mette Sophia, født 1743 ugift 5) Juditte Marie, født 1745 6) Bendix Diurhuus, født 1747 n. 1749 7) Nille Brosstine Dortea, født 1749 gift med sogneprest i Hå, Søren Michael Kastrup Kilde: https://www.wisted.net/
• Slektsbok: Niels Brostrup Prahl, født 6. Desember 1702 var den første der forandrede Stamnavnet „ Praël" til „Prahl". Ægtede Dorothea Juditha Diurhuus, født 1717. De hadde 6 Børn: 1) Jørgen Prahl, født i Stavanger 6. August 1738, døpt i Domkirken 7. samme Måned 2) Johanne de Crequi Prahl, født i Stavanger 1740, døpt i Domkirken 22. April samme År. Et Familieopgivende siger, at denne hed Jeanne de Crequi de la Roche. 3) Bendix Diurhuus Prahl, Embedsmand i Tranquebar og i Christiania, bekjendt Medlem af „Norske Selskab", Forfatter af „Skygger af romerske Mænd." 4) Mette Sophie Prahl, død ugift. 5) Judithe Marie Prahl, død ugift. 6) Nille Brostine Dorthea Prahl. Ægtede Præsten Kastrup på Hå. Denne skal, efter Traditionen, have tilintetgjort Familien Praëls langt tilbagegående Slægtregister.
• Yrke: 1744-1748, Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway; Prest

Niels giftet seg med Dorthea Juditha Bendixdatter Diurhuus 27 Aug 1737, Stavanger, Rogaland, Norway. Dorthea (datter av Bendix Bendixen Diurhuus og Juditha Martha Christiansdatter Jæger) ble døpt 16 Jun 1717 , Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway; ble begravet 21 Jul 1756, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Laurs Westlye, født ca. 1696 i Time og begravet 15.7.1740 i Stavanger, hvor skibsfører og hvor gift 24.7.1732 med Sophie Amalie Jørgensdatter Prahl, født 4.4.1704 og død 16.01.1765
• Slektsbok: Sophia Amalia Prahl, født 4. April 1704, død 16. Januar 1765. 2 Gange gift. Ægtede 1. gang i Stavanger Domkirke 24. Juli 1732 Laurs Friis Westly, født i Stavanger 1711, døpt i Domkirken 2. Juli samme År. (Sønn af Knud Knudsøn Westly og Hustru Ellen Rebekka Laursdatter Syssenvin, død 1736, begravet 12. Desember samme År). De hadde tre Børn: 1) Mette Helene Westly, f. i Stavanger 1733, d. i Domk. 23de Oktbr. s A. 2) Jørgen Prahl Westly, f. i Stavanger 1736, d. i Domk. 19de Decbr. s. A. Ægtede Dorothea Catharina Kønig. De hadde 5 Børn 3) Knud Westly, født i Stavanger 1738, døpt 10. Oktober samme År. Ægtede 2.gang med Anders Smith, født og døpt i Stavanger 1716. (Sønn af Laurs Andersøn Smith og hustru Johanne Margarethe Leigh, født og døpt i Stavanger 1691, der var en Datter af Lektor, Magister Michael Leigh og hustru Christine Mortensdatter Seehuus — Søster at den i Noten for Familien v. Ely nævnte Jan Mortensøn Seehuus.) De hadde to Børn: 1) Laurs Smith, født i Stavanger 1742. 2) Christian Smith, født i Stavanger 1744.
• Borgerskap: 1 Jul 1723, Stavanger, Rogaland, Norway; Lars Knudsen Westlye, født i Time ca. 1696, søn af borger Knud Knudsen Westlye og Ellen Rebecca Syssenvindia, borger 1. juli 1723, «kjøbmandskab og søfart»; begravet 15. juli 1740. Gift den 24. juli 1732 med Sophia Amalia Prahl, datter af provst, sognepræst til Falnæs mag. Jørgen Nielsen Prahl og Mette Jensdatter Godtzen; født 4. april 1704, død 16. januar 1765, (gift 2. gang 12. september 1741 med Anders Lauritzen Smith).

Sophia giftet seg med Lars Knudsen Westlye 24 Jul 1732, Stavanger, Rogaland, Norway. Lars (sønn av Knud Knudsen Grødem / Westlye og Ellen Rebekka Lauritzdatter Syssenvindia) ble født ca. 1696 , Time, Rogaland, Norway; ble begravet 15 Jul 1740, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sophia giftet seg med Anders Lauritsen Smith 12 Sep 1741, Stavanger, Rogaland, Norway. Anders ble døpt 7 Jul 1716 , Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway; døde 10 Des 1772, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 18 Des 1772, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lars giftet seg med Marthe Mortensdatter Lax 28 Nov 1723. Marthe ble døpt 27 Des 1702; ble begravet 6 Feb 1755. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Laurs Westlye, født ca. 1696 i Time og begravet 15.7.1740 i Stavanger, hvor skibsfører og hvor gift 24.7.1732 med Sophie Amalie Jørgensdatter Prahl, født 4.4.1704 og død 16.01.1765
• Slektsbok: Sophia Amalia Prahl, født 4. April 1704, død 16. Januar 1765. 2 Gange gift. Ægtede 1. gang i Stavanger Domkirke 24. Juli 1732 Laurs Friis Westly, født i Stavanger 1711, døpt i Domkirken 2. Juli samme År. (Sønn af Knud Knudsøn Westly og Hustru Ellen Rebekka Laursdatter Syssenvin, død 1736, begravet 12. Desember samme År). De hadde tre Børn: 1) Mette Helene Westly, f. i Stavanger 1733, d. i Domk. 23de Oktbr. s A. 2) Jørgen Prahl Westly, f. i Stavanger 1736, d. i Domk. 19de Decbr. s. A. Ægtede Dorothea Catharina Kønig. De hadde 5 Børn 3) Knud Westly, født i Stavanger 1738, døpt 10. Oktober samme År.
• Borgerskap: 1 Jul 1723, Stavanger, Rogaland, Norway; Lars Knudsen Westlye, født i Time ca. 1696, søn af borger Knud Knudsen Westlye og Ellen Rebecca Syssenvindia, borger 1. juli 1723, «kjøbmandskab og søfart»; begravet 15. juli 1740. Gift den 24. juli 1732 med Sophia Amalia Prahl, datter af provst, sognepræst til Falnæs mag. Jørgen Nielsen Prahl og Mette Jensdatter Godtzen; født 4. april 1704, død 16. januar 1765, (gift 2. gang 12. september 1741 med Anders Lauritzen Smith).

Lars giftet seg med Sophia Amalia Prahl 24 Jul 1732, Stavanger, Rogaland, Norway. Sophia (datter av Jørgen Nielsen Prahl og Mette Jensdatter Godtzen) ble født 4 Apr 1704 , Falnes prestegård, Skudenes, Rogaland, Norway; døde 16 Jan 1765, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 23 Jan 1765, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Mette Laurentia Westlye, døbt 11.11.1700 i Stavanger, hvor begravet 4.11.1766 og hvor gift 31.8.1731 med Samuel [Pedersen?] Windius, født 1707 og begravet 29.11.1779 sammesteds; student 1729, dimittert fra Christiania skole.

Mette giftet seg med Samuel [Pedersen?] Windius 31 Aug 1731, Stavanger, Rogaland, Norway. Samuel ble født 1707; døde 29 Jan 1779. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Aseline Corneliusdatter Megeland, født i Stavanger 1713, døpt 26. Juli samme År, død i Stavanger 1753 af Glæde over bendes Mands Hjemkomst fra en Reise, før han kom iland. 2 Gange gift. Ægtede 1. gang i Stavanger Ivar Gjøde Westly, død i Stavanger før 1743 Seks Børn i første Ekteskap: 1) Helene Rebekka Westly, født i Stavanger 1734, døpt i Domkirken 11. Juli samme År. 2) Cornelia Westly, født i Stavanger 1736, døpt i Domkirken 14. Marts samme År. 3) Alheed Sadolin Westly, født i Stavanger 1737, døpt i Domkirken 12. Mai samme År, død 1809. Ægtede Jørgen Prahl, født i Stavanger 6. August 1738 (ikke 1739), døpt i Stavanger Domkirke 7. August 1738, død i Bergen 9. September 1788, begravet 17. September 1738. s. 31. — se Gravmonumentet på Aarstad gamle Kirkegaard i Bergen. (Son af Niels Brostrup Prahl). De hadde 4 Børn. 4) Mette Lem Westly, født i Stavanger 1738, døpt i Domkirken 10. Oktober samme År, død 27. Februar 1771. Ægtede 25. Februar 1768 i Stavanger Domkirke Bendix Diurhuus, født i Fredrikshald 3. Oktober 1734, konfirmert af sin Fader i Bø Kirke i Hå Præstegjeld 1. Oktober 1752, død 1791. De hadde 5 Børn. 5) Knud Westly, født i Stavanger 1739, døpt i Domkirken 1. November samme År. 6) Ivar Gjøde Westly, født i Stavanger 1741, døpt i Domkirken 6. Januar samme År.
• Slektsbok: lver Gjøde Westly, født ca. 1697 og død 1742, skibsfører i Stavanger, hvor gift 3.4.1731 med Asseline Corneliusdatter Megeland, født 21.7.1713. Se Familien Campbell s. 27.
• Borgerskap: 10 Jan 1732, Stavanger, Rogaland, Norway; Iver Giøde Knudsen Westlye, søn af borger Knud Knudsen Westlye og Rebecca Syssenvindia, borger den 10. januar 1732, «søfart, kjøbmandskab og anden borgerlig næring»; skifte 31. jul. 1742. Gift den 3. april 1731 med Asseline Corneliusdatter Megeland, datter af borger Cornelis Halvorsen og Alhed Sadolin, født 21. jul. 1713, begravet 20. aug. 1753, (hun var gift andre gang den 20. aug. 1743 med Peder Pedersen Saxe).
• Skifteopptegnelser: 31 Jul 1742

Iver giftet seg med Aseline Corneliusdatter Megeland 3 Apr 1731, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. Aseline (datter av Cornelius Halvorsen Megeland og Alhed Jacobsdatter Sadolin) ble født 21 Jul 1713 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 26 Jul 1713 , Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway; døde 1753, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 20 Aug 1753, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Tormod Westlye, døbt 12.8.1708 i Stavanger, var død før 1749, efterladende børn [ikke i Stavanger].

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ellen Rebekka Wesllye, døbt 1.9.1715 i Stavanger, hvor begravet 19.9.1753 og hvor gift 24.9.1743 med Ole Olsen Krag

Elen giftet seg med Ole Olsen Kragh 24 Sep 1743, Stavanger, Rogaland, Norway. Ole ble født 1720 , Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ingeborg Westlye, døbt 13.1.1719 i Stavanger, hvor begravet 16.6.1791 og hvor gift først 16.12.1738 med Ole Jonsen Lind, begavet 4.5.1740, og derpå den 21.4.1746 med skoleholder og kordegn Ole Christensen Wiborg fra Christiansand, begravet 5.6.1772 i Stavanger.

Ingeborg giftet seg med Ole Jonsen Lind 16 Des 1738, Stavanger, Rogaland, Norway. Ole ble begravet 4 Mai 1740, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Ole Christenssen Wiborg 21 Apr 1746, Stavanger, Rogaland, Norway. Ole ble født , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 5 Jun 1772, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Anna Susanna Dahle, døbt 14.3.1697 i Stavanger, hvor gift 8.11.1712 med organist ved Domkirken Christian Fredrik Lund, døbt 27.1.1689 og begravet 28.3.1737, [søn af organist samme steds Laurs Laursen og Christine Sørensdatter Friborg, og deres datter igjen var: Christina Friborg Lund, døbt 18.4.1715 og død 15.1.1761, der som «Stine Lund» fik et navn som digterinde; hun var organist ved Domkirken fra 1729 til 1760 og blev gift med en matros Ole Svendsen.
• Slektsbok: Christian Fredrik Lund, født i Stavanger 1689, døpt i Domkirken 27. Januar samme År. Han blev efter Stedfaderen, Organist Michel Jacobsøn Sadolins Død 1701 eller 1702. Neppe 13 År gammel, Organist ved Stavanger Domkorle. I Klokker Hans Smidts Dagbog Folio 2, Døbe-No. 8 står der, at denne Christian Fredrik siden altid brugte det Tilnavn „Lund", Ægtede Anne Susanne Dale, født i Stavanger 1697, døpt i Domkirken 4. Søndag efter Faste samme År. De havde 7 Barn: 1) Christine Friborg Lund, født i Stavanger 1715, døpt i Domkirken Skjærtorsdag samme År. I Klokker Hans Smidts Dagbog heder det Folio 2 under Døbe-No. 8, at hun succederede sin Fader, og Folio 97 under Døbe-No. 25, at hun begyndte at gjøre Tjeneste som Organist ved Stavanger Domkirke Nytårsdag 1729, da 13 3/4 År gammel, og kontinuerede dermed til Slutningen af 1760, altså i 32 År, da hun 45 3/4 År gammel blev syg. Død Torsdag 15. Januar 1761. Efter Familiefortællinger skal hun have været et anerkjendt vittigt Hoved, og var Forfatterinde. Smidts Dagbog fortæller, at hun ægtede Ole Svendsøn, en Matros. Det kan ikke erfares at de have havt Børn. 2) Laurentia Lund, født i Stavanger 1718, døpt i Domkirken Fredag 8. April samme År, død på Barselseng i Stavanger i Juni 1753, begravet 6. Juli samme År. Ægtede i Stavanger Domkirke 26. Oktober 1741 Jacob Sadolin (Corneliussøn Megeland) i Stavanger, hvor han drev Butikhandel og desuden eiede Skib, som han selv førte. Se næstforanstaaende Note. Mere om disse se Stamtavlen for Familien Megeland, C 5, Pag. 40. 3) Mette Lem Lund, født i Stavanger 1720, døpt i Domkirken Fredag 27. September samme År. 4) Laurs Fredrik Lund, født i Stavanger 1722, døpt i Domkirken Fredag 9. Oktober samme År. 5) Andreas Christian Lund, født i Stavanger 1724, døpt i Domkirken Mandag 23. Oktober samme År, død i spæd Alder. 6) Hans Nobel Lund, hjemmedøbt, fremstillet i Kirken til dens Forbøn Fredag 21. Marts 1727. 7) Andreas Christian Lund, født I Stavanger 1729, døpt i Domkirken Onsdag 30. November samme År.

Anna giftet seg med Christian Fredrik Lund 8 Nov 1712, Stavanger, Rogaland, Norway. Christian (sønn av Laurs Laursen Lund og Christine Sørensdatter Friborg) ble døpt 27 Jan 1689 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 28 Mar 1737, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Borgerskap: 23 Jan 1782, Stavanger, Rogaland, Norway; Jens Christian Jensen Berg, søn af hospitalsforstander Jens Berg og Margrethe Hielm; født ca. 1744, borger den 23. januar 1782 «skipper og smaahandler»; var i 1814 forlængst død. Gift den 14. januar 1783 med Mechtele Sophia Saxe, datter af borger Peder Pedersen Saxe og Aseline Cornelisdatter Megeland, døbt 29. mars 1744, begravet 25. aug. 1814.
• Folketelling: 1801, Stavanger, Rogaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058346002304

Notater:

Gravlagt:
Magtele, Jens Bergs enke

Mechtele giftet seg med Jens Berg 14 Jan 1783, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Jens ble født ca. 1744; døde før 1814. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Skal ha vært død ung. Det er en begravelse for "Peder Pedersens barn" den 23. januar 1749 i Domkirken i Stavanger. Men står ikke noe alder på barnet.

https://www.digitalarkivet.no/kb20070625660183

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kviteseid, Telemark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058316001050

Susanne giftet seg med Niels Wamberg 4 Nov 1768, Stavanger, Rogaland, Norway. Niels (sønn av Niels Jespersen og Christence Catherine Ovesdatter Wamberg) ble født 22 Nov 1738 , Ubberud, Fyn, Danmark; ble døpt 13 Des 1738 , Ubberud, Fyn, Danmark; døde 26 Nov 1800, Kviteseid, Telemark, Norway; ble begravet 5 Des 1800, Kviteseid, Telemark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jens Jensøn, født i Håland prestegård i 1707 er den som kom til å fortsette slekten. Antagelig gikk han en del år på skolen i Stavanger, men senere blev han sendt til Kristiania, hvor han kom inn på katedralskolen. Dit kom også hans fetter Peder Saxe, «skriverkarlen» (se side 39) og det er ikke usannsynlig at også hans bror Ole (klokkeren i Nannestad) var elev der i noen år. Disse var de første av slekten som kom til Østlandet. Når de reiste så langt, så var det antagelig fordi Kristiania katedralskole kunde by så store økonomiske fordeler; elevene der fikk nemlig ikke bare fri skolegang men også ofte bøker, mat og klær. En del av dem bodde på skolen. Dessuten var det på den tid en usedvanlig dyktig skolemann som var rektor, den landskjente Jacob Rasch. Noen år i forveien hadde katedralskolen fått nye lokaler i den staselige gården som senere blev brukt til kirkedepartement og hvor også Stortinget holdt til efter 1814. Gården lå der hvor posthuset nå er reist. — Det var i 1720-årene Saxe-guttene fra Vestlandet gikk på katedralskolen — bare noen få år efter at Karl XII hadde besatt Kristiania og beleiret Akershus. Byen hadde den gang omkring 9 000 innbyggere når forstedene regnes med. I 1728 blev Jens Saxe dimittert fra skolen, og i juli samme år blev han immatrikulert som student i København. Ved universitetet der nede var Ludvig Holberg professor i de dager. Han hadde kort tid i forveien skrevet ikke mindre enn 26 komedier og skapt «Den danske skueplads» — og selv om student Jens Saxe ikke hadde stort å rutte med, så fant han vel utvei til å komme i komediehuset en gang iblandt. I 1733 blev Jens Saxe teologisk kandidat og i 1737 blev han ansatt som personellkapellan hjemme i Håland hos sin fars eftermann hr. Hans Anderssen Lindal som da var nesten 70 år gammel. Lindal var hans svoger, gift med hans søster Helvig. Prestefolkene hadde en datter på 22 år (døpt 11. februar 1718), Ingeborg Reimer Lindal, som altså var en søsterdatter av kapellanen. Men det gikk som det pleide å gå: kapellanen og prestedatteren fant hverandre. På grunn av det nære slektskap måtte de ganske visst søke kongen om tillatelse til å gifte sig, men de fikk den på betingelse av at de «efter deres midler og leilighet samt biskopens billigelse utgiver noget til nærmeste hospital». Og den 23. februar 1740 stod bryllupet. De fikk husrum i selve prestegården, og de fikk flere barn mens Jens Saxe var kapellan i Håland. Da han hadde vært i Håland i 10 år, blev han i 1747 ansatt som hospitalsprest i Trondheim. Denne byen hadde den gang vel 7 000 innbyggere, og det fantes bare to sognekirker: domkirken og Vår Frue kirke. Den første lå halvveis i ruiner efter å ha vært herjet av brand. Bebyggelsen gikk ikke lenger vestover enn til Prinsens gate, og mellem denne gaten og skanseporten ute på Nidareidet hadde borgerne de inngjerdede løkkene sine med hager og låvebygninger. I disse landlige omgivelser lå Trondheim hospital med sin egen kirke — det er den samme trekirken som står der fremdeles. Her var det altså Jens Saxe blev prest, og mens han bodde der oppe fikk presteparet en datter som blev døpt i Hospitalskirken. Efter vel 4 års virksomhet i Trondheim blev sa hr. Jens i 1752 utnevnt til sogneprest i Avaldsnes på Karmøy. Også her var det historisk grunn. Harald Hårfagre hadde hatt kongsgård på Avaldsnes, og omkring 1250 bygde Håkon Håkonssøn St. Olavs-kirken der — et av de eldste gudshus i landet. Det stod som et kjent sjømerke ved Karmsundet og gjør det den dag idag. Tett inntil kirkeveggen står også en mektig bautastein, «jomfru Marias synål». Men på 1500-tallet begynte en sørgelig forfallstid for det gamle byggverk; tårnet blev ødelagt og taket ramlet sammen, så bare koret var brukelig, og i forbindelse med dette blev det innimellem de takløse murene bygd et stort treskur som blev brukt som kirke. I 1720-årene hadde kongen funnet på å selge alle kirkene i Norge for å skaffe mynt — og denne var også solgt. Slik var da tilstanden ved det gudshuset som hr. Jens Saxe skulde preke i. Noen få år før han kom var forresten tømmerkirken blitt reparert, så tak og vegger var formodentlig tette. Under gulvet fantes en rekke graver, og i en av dem lå den berømte islandske historieskriver Tormod Torfæus som hadde bodd på Karmøy, hvor han skrev sin store Norgeshistorie på latin; han var død i 1719. Noen få år efter at sogneprest Jens Saxe var kommet til Avaldsnes blev han valgt til prost (i Karmsund prosti). Og blandt de ting han fikk ta sig av var skolevesenet. Kort tid før han kom til det nye kall var det nemlig gitt lovbestemmelser om skolene på landet i Norge. Det var en omgangsskole som blev innført, og utgiftene skulde utredes i prestegjeldet. Lønnen for læreren var gjerne 4-6 riksdaler om året foruten hus og kost — omtrent samme lønn som for en gårdsgutt. Barna var skolepliktige fra de var 7 til de blev 12 år, og en av de bøkene de måtte lære utenad var biskop Pontoppidans Forklaring som nylig var godkjent til skolebruk. Det er nok mange som har grått over den i disse 200 år! Sproget var dansk i skolen som i kirken, og det var sikkert mange som hadde vondt for å forstå det —så forskjellig som det var fra det norske målføre. Hvad prestenes lære angår, så var ortodoksien — rettroenheten — blitt avløst av pietismen, fromheten. Christian VI hadde innført konfirmasjonen, og hvert voksent menneske var pliktig til å gå i kirke hver gang det var gudstjeneste. Da gudstjenestene ofte var svært lange, kom det forordning om at det ved hver kirke skulde ansettes vektere som skulde gå omkring med stokker «for at knatte dennem udi hovedet som under predikenen monne sove». Prosten Saxe var — ifølge kirkeboken i Håland, hvor han begynte sin virksomhet — «bekjendt af sin ærlige Caracteer og simple Levemaade)». Han døde den 14. desember 1763 i en alder av 56 år, og hans hustru døde få dager senere, 45 år gammel. Så det blev nok en trist jul for barna. Efter nyttår blev det holdt skifte, og eiendelene blev skrevet op. Et mindre hus med to værelser og kjøkken, sommerfjøs og sjøbod blev overtatt av prestens efterfølger for 50 riksdaler. Videre var det kvernhus, kveg, gårdsredskaper m. m. Av gull fantes to armbånd verdsatt til 9 daler, av sølv en suppeøse, 12 skjeer, 6 teskjeer, en perlemors snusdåse med sølv innfatning osv. Av tinn var det en hel del fater og tallerkener. Av innbo bl. a. et stueur, et speil i storstuen, et speil i kirkestuen, et bord i studerkammeret, et bord i bispekammeret, et bord i det store bla-kammeret, et bord i barnekammeret og et bord på skolen. Denne prestegården har altså inneholdt mange rum. Ved skiftet var de tre barna til stede — to sønner og en datter (en sønn var nylig død). Sønnene var 22 og 18 år, datteren 15. En onkel skrev til skifteforvalterne og bad om at datteren måtte få utlevert morens «tarvelige fruentimmer-klæder som barnet høiligen fornødiger og som hun til den salige moders amindelse kunde iføre sig». Dette så meget mer som brødrene hadde fått utlevert farens gangklær «om just ikke så anseelige så dog allikevel av nogen verdi». I dette brevet nevnes også at når foreldrene har holdt guttene frem til studeringene, så har dette «forvoldt deres krefters avtagelse». Så de har vel spinket og spart for å få guttene frem. — Boet blev gjort op med en inntekt av 1125 daler og en gjeld på 976 daler. Av nettoen fikk hver av brødrene 58 riksdaler og søsteren halvparten så meget, 29 riksdaler. Avaldsnes kirke er senere blitt restaurert to ganger, og under gulvet er det funnet flere kister; i noen av disse har formodentlig prester vært begravd, men ved den første restaurering er metallplatene på kistene dessverre blitt fjernet, så vi vet ikke om prosten Jens Saxe har hvilt i en av de kistene som blev funnet.

Ingeborg giftet seg med Jens Jensen Saxe 23 Feb 1740, Håland, Rogaland, Norway. Jens (sønn av Jens Pedersen Saxe og Anne Olufsdatter Blomme) ble født 1707 , Håland, Rogaland, Norway; døde 14 Des 1763, Avaldsnes, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Bergen, Hordaland, Norway; Født i Stavanger 6. August 1738, hvor Faderen Niels Brostrup Prahl, der døde som Sognepræst til Soggendal, da var personel Kapellan. Moderen Dorthea Judite Bendixdatter Dyrhuus. Ved Faderens Død 1750 blev han opdraget hos sin Morbroder Mikael Dyrhuus, Sognepræst i Haabøl; kom 1758 i Kjøbenhavns Skole, hvorfra han dimitteredes ; blev 1. December 1762 theologisk Kandidat. Efter i nogle Aar at have været Huslærer, blev han 1768 personel Kapellan hos Christen Tobiesen, Sognepræst til Hjertdal; forlod 1770 denne Stilling paa Grund af Sygelighed og reiste til Kjøbenhavn, blev Hjælpepræst hos Mag. Laurits Pedersen Terpager, Sognepræst til Mern paa Sjælland, og efter dennes Død 1772 i lige Stilling hos Jens Jakobsen Hegelund, Sognepræst ved Frue Kirke i Kjøbenhavn. Blev 22. April 1773 residerende Kapellan til Haus i Nordhordland og 17. Juli 1782 Præst her, hvor han døde 9. Septbr. 1788. Gift med Alhed eller Alida Sadolin Westlye, født i Stavanger 1737, døbt 12. Mai, død 1809, Datter af Kjøbmand Iver Gjøde Westlye og Aseline Corneliusdatter Megeland. 4 Børn: 1) Iver Cornelius Westlye Prahl, født 4. August 1775, død på Falster 6. Februar 1822, Student, Klokker i Idestrup på Falster; gift 1) 1798 med Maria Cathrine Wamberg, født i Kragerø 28. Juli 1773, fra hvem han blev skilt; Datter af Byfoged, senere Sorenskriver Nils Wamberg og Susanne Sofie Pedersdatter Sage. Gift 2. gang i 1817 med Elisabeth Anne Rosen. 2) Nikoline Dorothea Prahl, født 1776, død ugift i Bergen 23. Mai 1855. 3) Nils Brostrup Prahl, født 24. Januar 1779, Kjøbmand og hannoveransk Konsul i Bergen, død 23. August 1837, gift med Aletta Fischer, født 22. Marts 1803, død 27. Juli 1840, efter 2den Gang at have været gift med Generalmajor Knud Kraft Holck ; hun var Datter af Kjøbmand Johan Adolph Fischer og Susanne Cathrine Krohn. (Se S. 30). 4) Mikael Dyrhuus Prahl, født 26. Januar 1781, død 22. Mai 1851 som Kjøbmand og Nederlandsk Generalkonsul i Bergen; gift med Wenche Christine Rose, født ved Arendal 9, Januar 1795, død 23. Januar 1879, Datter af Toldbetjent, senere Oplagsskriver i Bergen Hans Lerdal Rose og Anne Helvig Thorup.

Familie/Ektefelle/partner: Alheed Sadolin Westly. Alheed (datter av Iver Giøde Knudsen Westlye og Aseline Corneliusdatter Megeland) ble døpt 12 Mai 1737 , Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway; døde 1809. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Nærbø, Rogaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058351001133

Notater:

Gravlagt:
Jomfru Johanne de Crequi Prahl 68 år, 7 måneder og 11 dager

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Nærbø, Rogaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058351001134

Notater:

Døpt:
Dom 6ta Trin => 6. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) => 25. juli 1745

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Prahl, Bendix Djurhuus, 1747-1814, Byskriver, Forfatter, var født Nytårsnat mellem 1746 og 1747 på Soggendals Præstegård i Christianssands Stift, hvor Faderen, Niels Brostrup P., var Sognepræst. Da denne døde 1748 og Moderen, Dorothea Juditha f. Djurhuus (af en færøsk Slægt), 1756, kom Børnene til forskjellige Frænder og B. D. P. til sin Morbroder B. D. Bendix Bendixen Diurhuus), Sognepræst til Hå på Jæderen, hvor han nød Undervisning, indtil han kom i Christianias den Gang fortrinlige Skole, hvor han havde til Kammerater Wessel, O. G. Meyer, S. Monrad og flere af den Kreds, som siden dannede det «norske Selskabs» Kjærne, og hvorfra han dimitteredes 1767. Som Student var han et Par År Huslærer i Norge og begyndte at studere Theologi, men gik så over til Lovkyndigheden og tog omsider dansk-juridisk Examen 1780. Han tog derefter Plads som Kahytsskriver på en Orlogsfregat, blev siden Kopist i Skifteretten på St. Thomas og Prokurator sammesteds, men opgav denne Stilling, gjorde en længere Rejse i Evropa og stiftede Bekjendtskab med London, Paris og adskillige tyske Stæder. Efter nogen Tids Ophold i Danmark blev P. Embedsmand i Trankebar (1784 Prokurator og Kopist ved Gouvernementet, 1788 Kontrollør og Taxatør, 1791 Tolder, 1793 Byfoged og Avditør, 1796 konstit. Justitiarius). I Ostindien giftede han sig med Anna Regina Passavant (født i Trankebar 12. Maj 1775 og Datter af Leonhardt P. og Maria Catharina f. Kohlhoff), der døde efter nogle Års Forløb. I Trankebar synes han ikke at have stået på den bedste Fod med Gouvernøren, Generalmajor P. Anker. Efter 1798 at være bleven entlediget fra alle sine Embeder med Kancelliråds Titel levede han i Kjøbenhavn som Pensionist, indtil han 1804 kom tilbage til Norge som By- og Rådstueskriver i Christiania, hvor han døde 7. Jan. 1814 efter 1809 at være entlediget fra sit Embede. Han udgav 1804 en Beskrivelse over de nikobariske Øer, der i Navnet tilhørte Danmark. Bogen, hvis Fortale indeholder en højst ejendommelig Avtobiografi, der er ganske blottet for Årstal, udkom på en unævnt Kjøbmands Bekostning og anbefalede et Kolonianlæg på Øerne. I Christiania blev han en af Norges mest skrivende Mænd på sin Tid. I 1807 udgav han således i 2 Bind sine «Skygger af romerske Mænd» (Cæsar og hans samtidige), der er livlig skreven og røber stor Kjærlighed til den latinske Litteratur og udstrakt Belæsthed i denne; «den fandtes», siger Fru C. B. Dunker, «næsten i ethvert Hus i Christiania». I Forhandlingerne om et norsk Universitet tog han ivrig Del og kæmpede varmt for, at Christiania skulde blive dets Sæde, i et Prisskrift, udgivet af Selskabet for Norges Vel. Foruden disse og andre Skrifter (deriblandt poetiske), som han udgav, havde han også flere andre under Arbejde, og i «Nyeste Skilderi af Kjøbenhavn» (1806, 17. Juni) anføres, at han snart vilde udgive en Biografi af Warren Hastings og et Skrift om Gjendøberne i Münster. I sine sidste År var han også Medredaktør med N. Wulfsberg af Bladet «Tiden». Pavels nedskrev ved hans Død, at «han var en Mand af megen Aand og ægte bon-sens, en hæderlig og godmodig Olding». Hans Bortgang fremkaldte også et Digt af en Mand, som siden blev bekjendt som alt andet end Æsthetiker, nemlig af den da unge Student, siden Statsraad, H. Ridderwold. P. hørte for øvrigt i udpræget Forstand til den Art Mennesker, som i daglig Tale pleje at kaldes Originaler, og var opfyldt af en Mængde Tanker og Ideer, som han ikke altid formåede at ordne og beherske. I det norske Selskab drev man idelig Løjer med ham og hans Paradoxer. Han gik her under Navnet «Pilen-Palen» og blev besunget i en bekjendt Vise. Som gammel Mand i Christiania var han humoristisk nok til selv ofte at synge den i de Kredse, hvor han kom. Kilder: 1) C. B. Dunker, Gamle Dage S. 191 ff. 2) Pavels's Biografi og Dagbøger (1864) S. 126 f. 3) Sammes Dagbøger f. 1812-13 S. 259 f. 4) Wessels Samlede Digte, udg. af Levin, passim. 5) Moe, Tidsskr. f. norsk Personalhist. I, 233. L. Daae.

Notater:

Døpt:
Fest Epiph => Hellige tre kongers dag (Epiphan Domini) => 6. januar

Familie/Ektefelle/partner: Anna Regina Passavant. Anna ble født 12 Mai 1775 , Tranquebar, India. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: 1801, Hå prestegård, Rogaland, Norway; Manntal for Jæren og Dalane 1801: Håe Præstegård. Søren Michael Kastrup 52 år, sokneprest til Håe, kone Nille Brostine Dorothea Prahl 52. Fem Barn: 1) Nicoline Christine Maria 18 år 2) Johanne Dorothea 16 år 3) Benedicte Elisabeth 14 år 4) Jacobæa 13 år 5) Johanne de Creque de la Roche 12 år. Johanne de Creque Prahl 61 år, Mette Sophie Prahl 57 år, hennes søstre, begge ugifte, Iwer Cornelius Westlye Prahl 26 år, hennes brorsønn, gift, studiosus theologiæ, oppholder seg nå her, men akter seg til Kjøbenhavn for å ta sin embetseksamen. Tjenere: Ole Olesen 21år, Niels Antoniussen 20 år, Rasmus Rasmussen 19 år, Elisabeth Larsdtr. 51 år, enke, Johanna Larsdtr. 25 år, Karen Tollachsdtr. 45 år, ugift, Anna Eilingsdtr. 21 år, Karen Jacobsdtr. 22 år. Barn antatt til undervisning, pleie og underholdning: Erich Eliasen 13 år, Christen Christensen 12 år, Guri Rasmusdtr. 11 år, Tabitha Gundersdtr. 5 år.

Notater:

Døpt:
Døpt etter farens død. Finner ikke i kirkeboken, men i søk hos familysearch.
https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:V5MB-RSW

Familie/Ektefelle/partner: Søren Michael Kastrup. Søren ble født 31 Jul 1749 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 27 Feb 1826, Hå, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jørgen Prahl Westly, f. i Stavanger 1736, d. i Domk. 19de Decbr. s. A. Ægtede Dorothea Catharina Kønig. De hadde 5 Børn: 1) Laurs Westly, født i Stavanger 1763, døpt i Domkirken 21. Juni samme År 2) Rebekka van der Lippe Westly, født i Stavanger 1765, døpt i Domkirken 25. Mai samme År 3) Johan Westly, født i Stavanger 1766, døpt i Domkirken 11. Desember samme År. 4) Knud Westly, født i Stavanger 1767, døpt i Domkirken 23. Desember samme År 5) Anders Smith Westly, født i Stavanger 1769, døpt i Domkirken 3. Mai samme År.
• Borgerskap: 15 Mai 1765, Stavanger, Rogaland, Norway; Jørgen Prahl Larsen Westlye, søn af borger Lars Knudsen Westlye og Sophia Amalia Prahl, døbt 16. desember 1736, borger 15. mai 1765 «handel og kjøbmandskab»; gjorde opbud 19. desember 1767; død 28. november 1769. gift 12. Oktober 1762 med Dorothea Catharina Kønig - datter af Johan Storch Kønig gift 30. mars 1730 med Rebecca Henrichsdatter von der Lippe - født i Bergen 29. januar 1741, død 28. april 1792 (gift 2. gang 22. mars 1774 med Børge Hansen Ohnsorg).

Jørgen giftet seg med Dorothea Catharina König 12 Okt 1762, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Dorothea ble født 29 Jan 1741 , Bergen, Hordaland, Norway ; døde 28 Apr 1792, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 3 Mai 1792, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Morten giftet seg med Margrethe Magdalena Ravn 11 Jan 1758. Margrethe ble født 28 Aug 1730; ble begravet 19 Sep 1771. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Bergen, Hordaland, Norway; Jørgen Prahl var Født i Stavanger 6. August 1738, hvor Faderen Niels Brostrup Prahl, der døde som Sognepræst til Soggendal, da var personel Kapellan. Moderen Dorthea Judite Bendixdatter Dyrhuus. Ved Faderens Død 1750 blev han opdraget hos sin Morbroder Mikael Dyrhuus, Sognepræst i Haabøl; kom 1758 i Kjøbenhavns Skole, hvorfra han dimitteredes ; blev 1. December 1762 theologisk Kandidat. Efter i nogle Aar at have været Huslærer, blev han 1768 personel Kapellan hos Christen Tobiesen, Sognepræst til Hjertdal; forlod 1770 denne Stilling paa Grund af Sygelighed og reiste til Kjøbenhavn, blev Hjælpepræst hos Mag. Laurits Pedersen Terpager, Sognepræst til Mern paa Sjælland, og efter dennes Død 1772 i lige Stilling hos Jens Jakobsen Hegelund, Sognepræst ved Frue Kirke i Kjøbenhavn. Blev 22. April 1773 residerende Kapellan til Haus i Nordhordland og 17. Juli 1782 Præst her, hvor han døde 9. Septbr. 1788. Gift med Alhed eller Alida Sadolin Westlye, født i Stavanger 1737, døbt 12. Mai, død 1809, Datter af Kjøbmand Iver Gjøde Westlye og Aseline Corneliusdatter Megeland. 4 Børn: 1) Iver Cornelius Westlye Prahl, født 4. August 1775, død på Falster 6. Februar 1822, Student, Klokker i Idestrup på Falster; gift 1) 1798 med Maria Cathrine Wamberg, født i Kragerø 28. Juli 1773, fra hvem han blev skilt; Datter af Byfoged, senere Sorenskriver Nils Wamberg og Susanne Sofie Pedersdatter Sage. Gift 2. gang i 1817 med Elisabeth Anne Rosen. 2) Nikoline Dorothea Prahl, født 1776, død ugift i Bergen 23. Mai 1855. 3) Nils Brostrup Prahl, født 24. Januar 1779, Kjøbmand og hannoveransk Konsul i Bergen, død 23. August 1837, gift med Aletta Fischer, født 22. Marts 1803, død 27. Juli 1840, efter 2den Gang at have været gift med Generalmajor Knud Kraft Holck ; hun var Datter af Kjøbmand Johan Adolph Fischer og Susanne Cathrine Krohn. (Se S. 30). 4) Mikael Dyrhuus Prahl, født 26. Januar 1781, død 22. Mai 1851 som Kjøbmand og Nederlandsk Generalkonsul i Bergen; gift med Wenche Christine Rose, født ved Arendal 9, Januar 1795, død 23. Januar 1879, Datter af Toldbetjent, senere Oplagsskriver i Bergen Hans Lerdal Rose og Anne Helvig Thorup.
• Folketelling: 1801, Bergen, Hordaland, Norway; Familiestilling: Huusmoder leyer Sivilstand: Enke af 1. ægteskab Yrke: Haand arbeide https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058390012587

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Prahl. Jørgen (sønn av Niels Brostrup Prahl og Dorthea Juditha Bendixdatter Diurhuus) ble født 6 Aug 1738 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 7 Aug 1738 , Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway; døde 9 Sep 1788, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 17 Sep 1788, Årstad Gamle Kirkegård, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Mette Lem Westly, født i Stavanger 1738, døpt i Domkirken 10. Oktober samme År, død 27. Februar 1771. Ægtede 25. Februar 1768 i Stavanger Domkirke Bendix Diurhuus, født i Fredrikshald 3. Oktober 1734, konfirmert af sin Fader i Bø Kirke i Hå Præstegjeld 1. Oktober 1752, død 1791. (Sønn af Sognepræst Bendix Diurhuus til Hå, født i Stavanger 23. Juni 1706, døpt i Domkirken 25. juni samme År, død 1. Januar 1766 og Hustru Maria Elisabeth Pedersdatter [Bendeke], — og Sønnesøn af den tidligere nævnte Sorenskriver Bendix Diurhuus, død omtrent 1720, og Hustru af første Ægteskab Johanne Sophie Mikkelsdatter Rask.) Han var Underofficer 1753 ved 2det vesterlehnske Regiment, 1760 kommanderet til Kjøbenhavn som Kommander-sergeant, og kom samme År tilbage som Fændrik, 1762 reiste han atter til Kjøbenhavn med Regimentet, og kom tilbage samme År. 1763 benådet med Sekondløitnants Karakter ved samme Regiment. 4. Marts 1773 Premierløitnant ved 3die stavangerske Kompagni. Var Eier af Ullenhaug ved Stavanger, men fra 1770 boende i Byen. I Ægteskabet med Mette Lem Westly havde han 5 Børn: 1) Aneline Ivana Diurhuus, født i Stavanger 26. September 1768, døpt 30. September 1768, død 16. Oktber 1769. 2) Bendix Michael Diurhuus, født i Stavanger 13 Marts 1770, død 18. Marts 1770 Trillinger, født 23. Februar 1771 omtrent i en Time, døpt 24. Februar 1771: 3) Christian Diurhuus, død 6. Marts 1771 4) Caroline Mathilde Diurhuus, død 26. Marts 1771. 5) Julianne Maria Diurhuus, ægtede en Svensker Svang, med hvem hun havde en Søn Bendix Svang.

Notater:

Død:
Dør 5 dager etter hun fødte trillinger

Mette giftet seg med Bendix Bendixen Diurhuus 25 Feb 1768, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Bendix (sønn av Bendix Bendixen Diurhuus og Marie Elisabeth Pedersdatter Benneche) ble født 3 Okt 1734 , Fredrikshald, Østfold, Norway; ble begravet 16 Nov 1791, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Stavanger, Rogaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058346001671

Notater:

Gravlagt:
Ugift Mand

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Anna Susanna Dahle, døbt 14.3.1697 i Stavanger, hvor gift 8.11.1712 med organist ved Domkirken Christian Fredrik Lund, døbt 27.1.1689 og begravet 28.3.1737, [søn af organist samme steds Laurs Laursen og Christine Sørensdatter Friborg, og deres datter igjen var: Christina Friborg Lund, døbt 18.4.1715 og død 15.1.1761, der som «Stine Lund» fik et navn som digterinde; hun var organist ved Domkirken fra 1729 til 1760 og blev gift med en matros Ole Svendsen.
• Slektsbok: Christine Friborg Lund, født i Stavanger 1715, døpt i Domkirken Skjærtorsdag samme År. I Klokker Hans Smidts Dagbog heder det Folio 2 under Døbe-No. 8, at hun succederede sin Fader, og Folio 97 under Døbe-No. 25, at hun begyndte at gjøre Tjeneste som Organist ved Stavanger Domkirke Nytårsdag 1729, da 13 3/4 År gammel, og kontinuerede dermed til Slutningen af 1760, altså i 32 År, da hun 45 3/4 År gammel blev syg. Død Torsdag 15. Januar 1761. Efter Familiefortællinger skal hun have været et anerkjendt vittigt Hoved, og var Forfatterinde. Smidts Dagbog fortæller, at hun ægtede Ole Svendsøn, en Matros. Det kan ikke erfares at de have havt Børn.

Notater:

Døpt:
Skjærtorsdag

Familie/Ektefelle/partner: Ole Svendsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Jacob Sadolin (Corneliussen Megeland), som aldrig brugte sit Fadersnavn eller Stamnavn, født i Stavanger 1718, døpt i Domkirken 11- Marts samme År. Han var Kjøbmand i Stavanger, og eiede Skib som han selv førte. Ægtede 26. Oktober 1741 i Stavanger Domkirke Laurentia Lund, født i Stavanger 1718, døpt i Domkirken Fredag 8. April samme År, død i Barselseng i Stavanger i Juni 1753, begravet 6. Juli samme År. Se mere derom i Stamtavlen for „Familien Campbell" Pag. 3 og dertil hørende Note. (Datter af Organist i Stavanger Christian Fredrik Lund og Hustru Anne Susanne Dale.) De hadde 7 Børn: 1) Alheed Sadolin (Jacobsdatter Megeland), født i Stavanger 1744, døpt i Domkirken 21. Marts samme År 2) Anne Susanne Sadolin (Jacobsdatter Megeland), født i Stavanger 1745, døpt i Domkirken 6. Juni samme År, døde ung. 3) Anne Susanne Sadolin (Jacobsdatter Megeland), født i Stavanger 1747, døpt i Domkirken 18. August samme År, døde ung. 4) Christiane Fredriche Sadolin (Jacobsdatter Megeland), født i Stavanger 1749, døpt i Domkirken 5. Søndag efter Trinitatis samme År. 5) Cornelia Sadolin (Jacobsdatter Megeland), født i Stavanger 1750, døpt i Domkirken 17. Søndag efter Trinitatis samme År. Skal have været 2 Gange gift. Hun efterlod sig ingen egne Børn, men derimod nogle Stedbarn. død i „De Søfarendes Fattighus" i Bergen omkring 1810. Måske har en af hendes Mænd, eller begge været Sømænd, — måske har hun tilkjøbt sig Ophold i denne Stiftelse. 6) Anne Susanne Sadolin (Jacobsdatter Megeland), født i Stavanger 1752, døpt i Domkirken 27. Februar samme År, død i Egersund i Barselseng 44 År gammel, jordfæstet 30. November 1795. Ægtede Jacob Campbell, se mere herom i Stamtavlen for „Familien Campbell" Pag. 3. 7) Laurentia Sadolin (Jacobsdatter Megeland), født i Stavanger 1753, døpt i Domkirken 1. Juli samme År efterat Moderen var død i Juni.

Notater:

Død:
Døde i Barselseng i Stavanger i Juni 1753

Laurentia giftet seg med Jacob Sadolin 26 Okt 1741, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Jacob (sønn av Cornelius Halvorsen Megeland og Alhed Jacobsdatter Sadolin) ble døpt 11 Mar 1718 , Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Sunbøe, Kviteseid, Telemark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058316001065

Christiane giftet seg med Friderich Henrichsen Pohlmann 20 Mar 1793, Kviteseid, Telemark, Norway. Friderich ble døpt 14 Nov 1760 , Nes, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Løytnant i Telemarkske Regiment

Notater:

Død:
død ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Utdrag fra biografien om sønnen Georg Prahl (av Immanuel Ross, 1896) Georg Carl Christian Wedel Prahl er født den 28de september 1798 på gården Dønningsmoen nær Grimstad. — Forælclrene var student Ivar C. Westly Prahl, senere degn til Idestrup på Falster, og hustru Marie Wamberg, datter af sorenskriver Nils Wamberg, der boede på gården Sundbo i Flåbygd (Thelemarken). Hans fader synes at have været en ganske overordentlig heftig og urimelig mand, dertil en „lækkermund" og neppe synderlig virksom, —hans moder derimod var foretagsom og udholdende, lignede kanske heri sin fader, der skal have virket ivrig til fremme af bøndernes vel i hans distrikt og været en driftig jorddyrker. Af sin faders ubesindige heftighed arveile Georg nok en hel del, af hans tilbøielighed for lækrerier derimod intet; han blev en mand, hvis tarvelighed og nøisomhed var overordentlig stor. — I virkelyst og arbeidsomhed slægtede han på modersiden; om han også derfra fik noget af sin tarvelighed og nøisomhed i mad, kan være uvist, for sorenskriveren førte et stort og flot hus. Da student Prahl drog til Danmark for at fortsætte sine studeringer, blev hustruen tilbage og styrede i nogle år sin faders hus. Efter hans død reiste hun i 1807 til Danmark til sin mand, der imidlertid var bleven ansat som degn. Forholdet mellem ægtefolkene var ulykkeligt, vel nærmest på grund af mandens ustyrlige heftighed og urimelighed, — og i 1808 blev der skilsmisse mellem dem. — For at få beholde hos sig sine to børn, Georg og datteren Nilsmine, måtte fru Prahl give afkald på al understøttelse, og i et år ernærede hun sig nu kummerlig ved håndarbeide — i Kjøbenhavn. Især i den første tid var det overmåde trangt for hende. „Sort kaffe og tørt brød" og „gryngrød kogt i en liden jydepotte i ovnen" var somoftest deres dagskost, og ikke sjelden måtte de gå sultne iseng. — Ved sin store dygtighed i håndarbeide lykkedes det hende dog senere at vinde bedre vilkår, så hun ved stor sparsommelighed kunde betale nogen skolegang for sønnen, ja endog lægge lidt tilside som reisepenge tilbage til Norge. Med nabolagets gutter sluttede imidlertid Georg bekjendtskab og deltog i deres leg. —Denne var ofte at lege soldat. Som han således en dag — med trægeværet på skulderen — stod skildvagt udenfor et hus, kom kongens generaladjutant, Bylow, forbi. Gutten strammede sig op og presenterede. Generalen stansede og talte til ham og bød ham nogle sukkerkugler. „En skildvagt må ikke modtage noget på post", svarede gutten. Den anden mente, at når General Bylow bød sukkerkugler, kunde soldaten tage imod; men han fik atter afslag. Bylow klappede ham da venlig på kindet og gik videre. — Denne lille begivenhed fik efter Prahls mening indflydelse på hans senere liv ved, at generalen omtalte den for kongen. I 1809 blev der våbenstilstand mellem Danmark og Sverige. — Fru Prahl søgte foretræde hos kongen for at udbede sig pas til hjemreisen til Norge og tog sin 11-årige søn med sig til slottet. I audientssalen traf de general Bylow, der kjendte gutten igjen og nu atter bød ham sukkerkugler med spørgsmål, om han turde tage mod dem nu. — „Ja, nu er jeg ikke skildvagt", svarede han og stak sukkertøiet glad i lommen. — Reisetilladelsen blev givet, og kongen skjænkede også nogle reisepenge. Tilslut spurgte han, hvad madamen havde bestemt sin søn til, og da hun svarede, at en fattig kone ingen bestemmelse kunde tage på forhånd, men at tilfældet måtte afgjøre det, vendte kongen sig til gutten og spurgte, om han vilde blive soldat. Da svaret blev ja, spurgte kongen atter: „Søofficer eller landofficer ?" Moderen tog nu ordet og bad, at det måtte indrømmes ham at blive landkadet i Norge,, herpå fik hun, løfte. — Kort efter drog de om Sverige tilbage til Norge og kom en vakker sommerdag til fædrenegården Sundbo.

Maria giftet seg med Iver Cornelius Westly Prahl 9 Aug 1798, Landvik, Aust-Agder, Norway, og ble skilt 1808. Iver (sønn av Jørgen Prahl og Alheed Sadolin Westly) ble født 4 Aug 1775 , Gjerstad, Haus, Hordaland, Norway; ble døpt 14 Aug 1775 , Haus, Hordaland, Norway; døde 7 Feb 1822, Idestrup, Maribo, Denmark; ble begravet 12 Feb 1822, Idestrup, Maribo, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Artilleriofficer, senere General-veimester

Notater:

Død:
døde ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Søkadet, senere Fører af Ostindienfareren "Den norske Bonde"

Notater:

Død:
Ugift

Christiane giftet seg med Fredrik Johannes Grønvold 11 Mar 1801, Kviteseid, Telemark, Norway. Fredrik ble født 1 Feb 1764 , Larvik, Vestfold, Norway; døde 29 Jan 1825, Semb, Borre, Vestfold, Norway; ble begravet 8 Feb 1825, Borre, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
1 dag gammel

Notater:

Død:
Forlis ved Jomfruland utenfor Kragerø
Ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Stud. theol., Kordegn ved "Vor Frelsers Kirke" paa Christianshavn ved Kjøbenhavn. Var gift og havde flere Børn

Notater:

Døpt:
https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NH9P-P66

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johan Bülow Wamberg (født 15. mai 1786 i Hvideseid, død 8. juni 1852 i Kristianssand) var en norsk kjøpmann og politiker. Johan Bülow Wamberg ble født i Kviteseid som sønn av Nils Wamberg og hans kone Susanne Sophie Saxe. Hans far hadde flyttet fra Danmark for å bli sorenskriver. Johan Bülow Wamberg ble til stor grad oppfostret av politikeren og forretningsmannen Niels Aall. Han endte opp med å etablere sitt eget selskap i Skien. Han ble valgt inn på Stortinget under Stortingsvalget 1826 som representant for Skien og Porsgrund. Han satt på tinget i en periode. Wamberg ble rundt 1830 Overtollbetjent i Farsund, i 1841 i Flekkefjord og den 23. april 1842 i Kristianssand, hvor han ble til sin død. Wamberg giftet seg med Hedvig Jørgine Flood og de hadde åtte barn. Etter hennes død i 1840 giftet han seg med Mathilde Petromine Cappelen. De hadde tre barn.

Johan giftet seg med Hedevig Jørgine Flood 29 Okt 1814, Skien, Telemark, Norway. Hedevig ble født 4 Apr 1790 , Skien, Telemark, Norway; ble døpt 8 Apr 1790 , Skien, Telemark, Norway; døde 11 Apr 1841, Farsund, Vest Agder, Norway; ble begravet 17 Apr 1841, Farsund, Vest Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Mathilde Petromine Cappelen 27 Jul 1842, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Mathilde ble født 6 Mai 1820 , Flekkefjord, Vest-Agder, Norway; døde 9 Jan 1903, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 13 Jan 1903, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Sømand. Desserterende fra norsk Skib i London. Skal være død som Hvalfanger i Sydhavet.

Notater:

Døpt:
I kirkeboken oppgitt med navnet "Johannes Carinus"

Notater:

Døpt:
å finne nedest på høyre side. Vanskelig å lese

Død:
Død ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Utdrag fra biografien om sønnen Georg Prahl (av Immanuel Ross, 1896) Georg Carl Christian Wedel Prahl er født den 28de september 1798 på gården Dønningsmoen nær Grimstad. — Forælclrene var student Ivar C. Westly Prahl, senere degn til Idestrup på Falster, og hustru Marie Wamberg, datter af sorenskriver Nils Wamberg, der boede på gården Sundbo i Flåbygd (Thelemarken). Hans fader synes at have været en ganske overordentlig heftig og urimelig mand, dertil en „lækkermund" og neppe synderlig virksom, —hans moder derimod var foretagsom og udholdende, lignede kanske heri sin fader, der skal have virket ivrig til fremme af bøndernes vel i hans distrikt og været en driftig jorddyrker. Af sin faders ubesindige heftighed arveile Georg nok en hel del, af hans tilbøielighed for lækrerier derimod intet; han blev en mand, hvis tarvelighed og nøisomhed var overordentlig stor. — I virkelyst og arbeidsomhed slægtede han på modersiden; om han også derfra fik noget af sin tarvelighed og nøisomhed i mad, kan være uvist, for sorenskriveren førte et stort og flot hus. Da student Prahl drog til Danmark for at fortsætte sine studeringer, blev hustruen tilbage og styrede i nogle år sin faders hus. Efter hans død reiste hun i 1807 til Danmark til sin mand, der imidlertid var bleven ansat som degn. Forholdet mellem ægtefolkene var ulykkeligt, vel nærmest på grund af mandens ustyrlige heftighed og urimelighed, — og i 1808 blev der skilsmisse mellem dem. — For at få beholde hos sig sine to børn, Georg og datteren Nilsmine, måtte fru Prahl give afkald på al understøttelse, og i et år ernærede hun sig nu kummerlig ved håndarbeide — i Kjøbenhavn. Især i den første tid var det overmåde trangt for hende. „Sort kaffe og tørt brød" og „gryngrød kogt i en liden jydepotte i ovnen" var somoftest deres dagskost, og ikke sjelden måtte de gå sultne iseng. — Ved sin store dygtighed i håndarbeide lykkedes det hende dog senere at vinde bedre vilkår, så hun ved stor sparsommelighed kunde betale nogen skolegang for sønnen, ja endog lægge lidt tilside som reisepenge tilbage til Norge. Med nabolagets gutter sluttede imidlertid Georg bekjendtskab og deltog i deres leg. —Denne var ofte at lege soldat. Som han således en dag — med trægeværet på skulderen — stod skildvagt udenfor et hus, kom kongens generaladjutant, Bylow, forbi. Gutten strammede sig op og presenterede. Generalen stansede og talte til ham og bød ham nogle sukkerkugler. „En skildvagt må ikke modtage noget på post", svarede gutten. Den anden mente, at når General Bylow bød sukkerkugler, kunde soldaten tage imod; men han fik atter afslag. Bylow klappede ham da venlig på kindet og gik videre. — Denne lille begivenhed fik efter Prahls mening indflydelse på hans senere liv ved, at generalen omtalte den for kongen. I 1809 blev der våbenstilstand mellem Danmark og Sverige. — Fru Prahl søgte foretræde hos kongen for at udbede sig pas til hjemreisen til Norge og tog sin 11-årige søn med sig til slottet. I audientssalen traf de general Bylow, der kjendte gutten igjen og nu atter bød ham sukkerkugler med spørgsmål, om han turde tage mod dem nu. — „Ja, nu er jeg ikke skildvagt", svarede han og stak sukkertøiet glad i lommen. — Reisetilladelsen blev givet, og kongen skjænkede også nogle reisepenge. Tilslut spurgte han, hvad madamen havde bestemt sin søn til, og da hun svarede, at en fattig kone ingen bestemmelse kunde tage på forhånd, men at tilfældet måtte afgjøre det, vendte kongen sig til gutten og spurgte, om han vilde blive soldat. Da svaret blev ja, spurgte kongen atter: „Søofficer eller landofficer ?" Moderen tog nu ordet og bad, at det måtte indrømmes ham at blive landkadet i Norge,, herpå fik hun, løfte. — Kort efter drog de om Sverige tilbage til Norge og kom en vakker sommerdag til fædrenegården Sundbo.
• Beskrivelse i Litteratur: Iver Cornelius Westlye Prahl, født 4. August 1775, død på Falster 6. Februar 1822, Student, Klokker i Idestrup på Falster; gift 1) 1798 med Maria Cathrine Wamberg, født i Kragerø 28. Juli 1773, fra hvem han blev skilt; Datter af Byfoged, senere Sorenskriver Nils Wamberg og Susanne Sofie Pedersdatter Sage. Gift 2. gang i 1817 med Elisabeth Anne Rosen.
• Folketelling: 1801, Nærbø, Rogaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058351001135 Studiosus theologi opholdende sig nu her, men til foraaret agter at reyse til de

Iver giftet seg med Maria Cathrina Wamberg 9 Aug 1798, Landvik, Aust-Agder, Norway, og ble skilt 1808. Maria (datter av Niels Wamberg og Susanne Sophie Saxe) ble født 28 Jul 1773 , Kragerø, Telemark, Norway; ble døpt 4 Aug 1773 , Kragerø, Telemark, Norway; døde 22 Des 1850, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 28 Des 1850, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Iver giftet seg med Elisabeth Rosen 11 Jan 1817, Idestrup, Maribo, Denmark. Elisabeth ble født 31 Mai 1793; døde 31 Mai 1868. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Bergen, Hordaland, Norway; Nikoline Dorothea Prahl, født 1776, død ugift i Bergen 23. Mai 1855.

Notater:

Fødsel:
Kirkeboken er ødelagt for denne perioden

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Bergen, Hordaland, Norway; Nils Brostrup Prahl, født 24. Januar 1779, Kjøbmand og hannoveransk Konsul i Bergen, død 23. August 1837, gift med Aletta Fischer, født 22. Marts 1803, død 27. Juli 1840, efter 2den Gang at have været gift med Generalmajor Knud Kraft Holck ; hun var Datter af Kjøbmand Johan Adolph Fischer og Susanne Cathrine Krohn.

Niels giftet seg med Aletta Fischer 3 Nov 1821, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. Aletta ble født 23 Mar 1803 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 1 Apr 1803 , Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway; døde 27 Jul 1840, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 31 Jul 1840, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Bergen, Hordaland, Norway; Mikael Dyrhuus Prahl, født 26. Januar 1781, død 22. Mai 1851 som Kjøbmand og Nederlandsk Generalkonsul i Bergen; gift med Wenche Christine Rose, født ved Arendal 9, Januar 1795, død 23. Januar 1879, Datter af Toldbetjent, senere Oplagsskriver i Bergen Hans Lerdal Rose og Anne Helvig Thorup.

Michael giftet seg med Wenche Christine Rose 26 Jan 1826, Nykirken, Bergen, Hordaland, Norway. Wenche ble født 9 Jan 1795 , Merdø, Arendal, Aust-Agder, Norway; døde 23 Jan 1879. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Borgerskap: 12 Sep 1796, Stavanger, Rogaland, Norway; Hans Gabriel Buchholm Sundt, født i Egersund 7. oktober 1768, borger 12. september 1796 «kjøb- og handelsmand»; indehaver af firmaet Ploug & Sundt; død 22. november 1839. Gift 1. gang den 23. januar 1796 med Henrica Maria Frantzen, datter af indrulleringschef, kommandør Jens Frantzen og Elisabeth Sophia Henrichsdatter Gyntelberg, født 4. juni 1760, død 26. november 1810, (gift 1. gang med borger Ole Smith Ploug). Gift 2. gang den 28. september 1811 med Maria Elisabeth Frederikke Diurhuus, datter af lieutenant Bendix Bendixen Diurhuus og Elisabeth Sophie Frantzen, født 15. oktober 1782, død 29. november 1841.

Hans giftet seg med Henrica Maria Frantzen 23 Jan 1796, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Henrica ble født 4 Jun 1760 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 9 Jun 1760 , Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway; døde 26 Nov 1810, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 1 Des 1810, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Maria Elisabeth Diurhuus 28 Sep 1811, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Maria (datter av Bendix Bendixen Diurhuus og Elisabeth Sophie Franzen) ble døpt 22 Okt 1782 , Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway; døde 29 Nov 1841, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 6 Des 1841, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Oppført under morens begravelse

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Stavanger, Rogaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058346001672 Iver Giøde Westlys slægtfred datter (Frilledatter)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Alheed Sadolin (Jacobsdatter Megeland), født i Stavanger 1744, døpt i Domkirken 21. Marts samme År

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Anne Susanne Sadolin (Jacobsdatter Megeland), født i Stavanger 1745, døpt i Domkirken 6. Juni samme År, døde ung.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Anne Susanne Sadolin (Jacobsdatter Megeland), født i Stavanger 1747, døpt i Domkirken 18. August samme År, døde ung.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Christiane Fredriche Sadolin (Jacobsdatter Megeland), født i Stavanger 1749, døpt i Domkirken 5. Søndag efter Trinitatis samme År.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Cornelia Sadolin (Jacobsdatter Megeland), født i Stavanger 1750, døpt i Domkirken 17. Søndag efter Trinitatis samme År. Skal have været 2 Gange gift. Hun efterlod sig ingen egne Børn, men derimod nogle Stedbarn. død i „De Søfarendes Fattighus" i Bergen omkring 1810. Måske har en af hendes Mænd, eller begge været Sømænd, — måske har hun tilkjøbt sig Ophold i denne Stiftelse.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jacob Campbell, født i Bergen 1741, døpt i Korskirken 16. September samme År, konfirmert i Stavanger Domkirke 1. Søndag efter Påske 1760, 18 År gammel. I Bergens Korskirke Dødebog kaldes han Jacobus Campbell, men såvel i Stavanger Domkirkes som i Egersunds Kirkes Ministerialbok kaldes han bestandig Jacob Campbell, — og således skrev han også sit Navn. Han lærte Guldsmedprofessionen i Stavanger, hvor han erhvervede Borgerskab som Guldsmedmester, og hvorfra han i 1771 med Hustru og Søn flyttede til Egersund, hvor han ernærede sig som Guld- og Sølvarbeider samt Værdimester, og hvor han tillige befattede sig med Uhrmagerprofessionen. Den sidste Gang hans Navn findes optegnet i Stavanger Domkirkes Ministerialbog er 22. Februar 1771, da han var Vidne ved en Dåbsforretning, og i Egersunds Ministerialbog findes hans Hustru at have været Dåbsvidne i Egersunds Kirke 15. November 1771. Død i Egersund, begravet 9. August 1811. 2 Gange gift, men havde ingen Børn med sin 2den Hustru. Ægtede 1) efter Trolovelse af 13. Juli og Kopul. i Stavanger Domkirkes Chor 10. August 1769 Anne Susanne Sadolin, født i Stavanger 1752, døpt i Domkirken 2. Søndag i Faste 27. Februar samme År, død i Egersund på Barselseng, begravet 30. November 1795. [Her følger en oppramsing av hennes forfedre, som ikke tas med] De hadde 8 Børn: 1) Jacob Sadolin Campbell, født i Stavanger 1770, døpt i Domkirken 17. Søndag efter Trinitatis 7. Oktober samme År, konfirmert i Egersunds Kirke 16. Søndag efter Trinitatis 1786. død i Bergen 28. Oktober 1813, begravet 3. November samme År i St. Martini Kirkegård, på hvilken Øvregadens Almueskole nu er opført Ægtede i Bergens Korskirke 10. Oktober 1802 Enken Johanne Elisabeth Jensdatter Eriksen, død 6. Juni 1843, 73 2/3 År gammel, i Huset No. 38 i 22de Rode, begravet på Korskirken Assistentskirkegård 13. samme Måned De hadde ingen Børn. 2) Dorothea Christine Serine Levine Campbell, født i Egersund 1774, døpt 28. Januar samme År, død der 12. Oktober 1775, 1 3/4 År gammel 3) Dorothea Christine Serine Levine Campbell, født i Egersund 13. Januar 1777, døpt 20. samme Måned, konfirmeret i Egersunds Kirke 17de Søndag efter Trinitatis 1792, død i hendes Mauds Hus i Lindebergsmuget i Bergen 6. April 1853, begravet i Korskirkens Assistentkirkegård lige ned af Stadsporten. Ægtede i Bergens Korskirke 12. Februar 1809 Enkemand Skomagermester Martinus Albert Mehn, født 19. April 1776, døpt 28. samme Måned, død 15. April 1854, begravet i Korskirkens Assistentkirkegård lige ned af Stadsporten. De hadde 4 Børn. 4) Laurentia Lund Campbell, født i Egersund 1779, døpt 19. August samme År, Konfirmeret der 4. Oktober 1795, død i Bergen 1. April 1832. begravet 9. samme Måned i „Fredens Bolig". Ægtede 23. Oktober 1808 i Bergens Korskirke Tollev Tollevsen Hovland, født i Egersund 1773, død i Bergen 21. December 1811, 38 År gammel, begravet i Korskirken Assistentskirkegård „St. Martini" 28. samme Måned. De hadde 2 Børn. 5) Gjertrud Angell Campbell, født i Egersund 1782, døpt 19. Juni samme År, død i Egersund 10. Februar 1784. 6) Jacob Campbell, født i Egersund 1785, døpt 10. Mai samme År, konfirmert i Bergens Korskirke 25. April 1802, død i Bergen 25. September 1857, begravet i Korskirkens Assistentskirkegård ved Stadsporten 1. Oktober samme År Ægtede 30. November 1832 i Bergens Korskirke Jfr. Anne Christianne Theting Böhmer, født i Bergen 2. Februar 1797, døpt i Nykirken, død i Bergen 21. Oktober 1851, begravet i Korskirkens Assistentskirkegård ved Stadsporten. De hadde 3 Sønner. 7) Christian Frederik Lund Campbell, født i Egersund 1789, døpt 7de Juli samme År, konfirmert i Bergen 13. April 1806 af Korskirkens Præst i St. Mariakirke, som da benyttedes af Menigheden til Korskirken under dennes Reparation, død i Bergen 9. Juni 1849, begravet 15. samme Måned fra Huset No. 23 & 24 i 18de Rode, i St. Jacobs Kirkegård nordre Del. Ægtede ifølge Kgl. Bevill. af 13. Marts 1817 ved Kopul. af 25. samme Måned i Svigerfaderens Hus i Bergens 18de Rode No. 23 & 24 af Domkirkens Præst, Jfr. Johanne Margarethe Sebben, født i Bergen 28. Januar 1793 Morgen Kl. 4 i 18de Rode No, 23 & 24, døpt i St. Maria. Tydskekirke 3d. Februar samme År, konfirmeret i Bergens Domkirke 1. Søndag efter Påske 1809, død i Sander Kaaes Stiftelse Fredag 10. Mai 1867 Kl. 2 Morgen, begravet Kl. 12 Middag den 15. samme Måned i St. Jacobs Kirkegård søndre Del (Markekirkegården) i Bergen. De hadde syv Børn 8) Johan Andreas Campbell, født i Egersund 1795, døpt 25. November samme År, død i Egersund, begravet 15. Marts 1796.

Anne giftet seg med Jacob Campbell 10 Aug 1769, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Jacob ble født 1741 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 16 Sep 1741 , Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway; døde 1811, Egersund, Rogaland, Norway; ble begravet 9 Aug 1811, Egersund, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Laurentia Sadolin (Jacobsdatter Megeland), født i Stavanger 1753, døpt i Domkirken 1. Juli samme År efterat Moderen var død i Juni.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Sunbøe, Kviteseid, Telemark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058316001066

Notater:

Døpt:
14. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) => 1. september 1793

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Sunbøe, Kviteseid, Telemark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058316001067

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Sunbøe, Kviteseid, Telemark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058316001068

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Sunbøe, Kviteseid, Telemark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058316001069

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Georg Carl Christian Wedel Prahl (født 28. september 1798, død 29. mars 1883), var en norsk litograf og militær. Prahl var utdannet ved Krigsskolen og ble etter fullført utdanning utnevnt til sekondløytnant i det norske Jegerkorpset. Han hadde en rekke stillinger i den norske hær og gikk av som kompanisjef i 1878. I 1827 etablerte han et stentrykkeri i Bergen. Dette var det første trykkeriet i sitt slag i Bergen, og det andre i hele landet. Før dette ble nedlagt i 1864 hadde han publisert en rekke litografiske bilder og notetrykk, bl.a. ti nummer av et musikalsk periodikum ved navn Apollo, i 1840. Han var også utgiver av flere norgeskart, atlas og et praktverk om norske nasjonaldrakter. Han var også eier av et boktrykkeri i noen år. Georg Prahl grunnla Bergens første jernstøperi våren 1845. Prahl Støperi lå opprinnelig sentralt i byen, i Marken 1-3. For å utvide produksjonen ble virksomheten flyttet til Tørrisneset på Laksevåg. For å skaffe kapital solgte Prahl støperiet i Marken til Wingaard Jernstøperier i 1855. Det nye støperiet, Laxevaag Værk, ble samtidig etablert. Laxevaag Værk ble solgt i 1882. Firmanavnet og varebeholdningen ble kjøpt av kjøpmann Christoffer Faye Huun og ingeniør Niels Henrik Brun som anla et støperi på gården Stranden på Laksevåg under navnet Laxevaag Værk (Huunværkene). Utdypende Kilde: https://nkl.snl.no/Georg_Prahl
• Utfyllende Biografi: Biografi skrevet av Immanuel Ross (1896)
• Folketelling: 1865, Alvær, Alversund, Hordaland, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038244002586 Familiestilling: Husfader Sivilstand: gift Yrke: Gaardbruger, Selveier og Kapitain
• Folketelling: 1875, Alversund, Lindås, Hordaland, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052289002458 Familiestilling: Husfader Sivilstand: gift Yrke: Kaptejn og Kompagnchj.
• Minneord / Nekrolog: 4 Apr 1883

Georg giftet seg med Henriette Pauline Münster 20 Mai 1833, Vangskyrkja, Vossevangen, Voss, Hordaland, Norway. Henriette (datter av Paul Løvenørn Münster og Catrine Wilton) ble født 6 Mar 1809 , Belfast, Ireland, United Kingdom; ble døpt 12 Nov 1826 , Herøy, Møre og Romsdal, Norway; døde 28 Okt 1897, Alversund, Lindås, Hordaland, Norway; ble begravet 4 Nov 1897, Alversund, Lindås, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Konfirmasjon: 10 Okt 1819, Kviteseid, Telemark, Norway
• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359001330
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284003017 Yrke: Embedsmandsenke Bosted: Marketsgade

Notater:

Døpt:
8. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) = 31.juli

Nielsmine giftet seg med Johan Frederik Petersen 18 Jun 1825, Stavanger, Rogaland, Norway. Johan (sønn av Peter Johan Petersen og Ingeborg Maria Blumenthal) ble født 17 Okt 1798 , Oslo, Norway; ble døpt 4 Jan 1799 , Oslo domkirke, Kristiania, Norway; døde 6 Sep 1836, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 12 Sep 1836, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Hjemmedøpt den 26.april. I kirken den 13. august

Carl giftet seg med Berthe Marie Sophie Istad 26 Sep 1842, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Berthe ble født 24 Aug 1821 , Sogndalsfjæren, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
hjemdåp 10. mai, i Kirken den 27. august

Notater:

Døpt:
hjemdåp den 14. april, i Kirken den 20. mai

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: død paa Kløften i Ullensaker 20/3 1874, begraven paa „Vor Frelsers Gravlund” 27/3 i Kristiania. Han var Adoptivsøn til Elias Flood, der indsatte ham til Arving, som om han var hans Broder, hvorfor han ogsaa utrykkelig nævnes i Familielegatets Bestemmelser. Han eiede en Tid Menstad i Gjerpen og var en Tid Skibsfører og tillige Rheder. Kom senere ind ved Jernbanen som Stationsmester, var en Tid i Ansættelse ved Veikontoret, blev atter Stationsmester og forblev nu i denne Stilling paa Kløften Station til sin Død. Han var en kjærlig Ven og Broder og vil altid mindes af sine Broderbørn med megen Kjærlighed. Kilde: https://www.slekt.org/books/flood/02.html

Notater:

Døpt:
hjemdåp den 24. mai, i Kirken 10. september

Kristian giftet seg med Jacobine Monsine Istad 25 Mar 1844, Farsund, Vest Agder, Norway. Jacobine ble født 15 Aug 1825 , Sogndalsfjæren, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
hjemdåp den 19. desember, i Kirken den 28. april 1820

Idunna giftet seg med Johan Tønnesen 3 Sep 1838, Farsund, Vest Agder, Norway. Johan ble født 1 Jun 1812 , Mandal, Vest Agder, Norway; døde 15 Aug 1880, Christiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Var først et Par Aar i Hamburg paa et Handelsinsti­tut, for en Tid tilsjøs og kom derpaa i Bogbinderlære hos Grøntoft i Kr.sand. Nedsatte sig i 1854 som Bogbinder paa Kongsberg. Gift paa Kongsberg 9/11 1856 med Thorine Hedvine Kristine Thoresen, f. paa Kongsberg 6/8 1827. Datter af Organist Anders Thoresen (f. 14/5 1797, død 26/2 1846) og Maren Helene Dorthea Gaarder (f. 17/11 1805, død 16/5 1856).

Notater:

Døpt:
hjemdåp den 17.oktober, i Kirken den 14. april 1825.

Julius giftet seg med Thorine Hedvine Kristine Thoresen 9 Nov 1856, Kongsberg, Buskerud, Norway. Thorine ble født 6 Aug 1827 , Kongsberg, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
hjemdåp den 25. mars, i Kirken den 29. oktober

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052210010013 Sivilstand: ugift Yrke: Ansat som Lærer ved Kommunal Skole i Grimstad. Er theologisk Kandidat
• Folketelling: 1891, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052887008267
• Folketelling: 1900, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037502002393 Sivilstand: ugift Yrke: Toldinspektør
• Folketelling: 1910, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036575000186 Sivilstand: ugift Yrke: Toldkontrollør Fødselsdato: 1851-08-02 Fødested: Christiansand S.

Notater:

Døpt:
Hjemmedåb, i Kirken den 11. Januar 1818

Alida giftet seg med Christian Jensen 6 Jul 1841, Gentofte, København, Danmark. Christian ble født 8 Okt 1801; døde 16 Des 1867. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Hjemmedøpt den 14. oktober 1825, bekreftet i kirken den 18. desember 1825

Notater:

Døpt:
Hjemmedøpt den 17. desember 1826, bekreftet i kirken den 31. desember 1826

Notater:

Døpt:
Hjemmedøpt den 13. februar 1829, bekreftet i kirken den 12. april 1829

Notater:

Døpt:
Hjemmedøpt den 10. september 1830, bekreftet i kirken den 28. november 1830

Notater:

Døpt:
Hjemmedøpt den 10. mars 1833, bekreftet i kirken den 20. oktober 1833

Notater:

Døpt:
Hjemmedøpt den 25. januar 1835, bekreftet i kirken den 3. mai 1835

Notater:

Døpt:
Hjemmedøpt den 28. desember 1835, bekreftet i kirken den 14. august 1836

Notater:

Døpt:
Hjemmedøpt den 12. desember 1837, bekreftet i kirken den 18. mars 1838

Notater:

Døpt:
Hjemmedøpt den 7. februar 1839, bekreftet i kirken den 24. mars 1839

Notater:

Døpt:
Hjemmedøpt den 4. desember 1840, bekreftet i kirken den 14. februar 1841

Ferdinand giftet seg med Rosalie Goldhamer 3 Sep 1869, Hamburg. Rosalie ble født 1846 , Austria; døde 6 Des 1871, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Else giftet seg med Lauritz Wilhelm Hansen 28 Apr 1840, Stavanger, Rogaland, Norway. Lauritz ble født 8 Jan 1816 , København, Denmark; ble døpt 19 Apr 1816 , Trinitatis, København, Denmark; døde 8 Des 1871, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 12 Des 1871, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Stavanger, Rogaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196008100

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jacob Sadolin Campbell, født i Stavanger 1770, døpt i Domkirken 17. Søndag efter Trinitatis 7. Oktober samme År, konfirmert i Egersunds Kirke 16. Søndag efter Trinitatis 1786. Han lærte Snedkerprofessionen i Bergen, hvor han erhvervede Borgerskab som Snedkermester, og etablerede Snedkerværksted i sit Hus No. 38 i 22de Rode i Lindebergsmuget. død i Bergen 28. Oktober 1813, begravet 3. November samme År i St. Martini Kirkegård, på hvilken Øvregadens Almueskole nu er opført Ægtede i Bergens Korskirke 10. Oktober 1802 Enken Johanne Elisabeth Jensdatter Eriksen, død 6. Juni 1843, 73 2/3 År gammel, i Huset No. 38 i 22de Rode, begravet på Korskirken Assistentskirkegård 13. samme Måned. Efter Campbells Død fortsatte hun som Enke Snedkerværkstedet til sin Død. Hun havde tidligere været gift 2 Gange, nemlig først med Parykmager Ole Abelsen i Lindebergsmuget, med hvem hun harde 11 Børn, nemlig 10 som døde i den spæde Alder, og en Datter Anne Johanne Abelsen, der blev gift med Sildevrager i Bergen Gottlieb Lybic, tydsk af Fødsel, og hvis Enke overlevede ham, — og dernæst med Skomager Johan Johannesen Meyer, død i Lindebergsmuget 1800 eller 1801, med hvem hun havde en Datter Anne Serene Meyer, som omtrent 1824 blev gift med Skomagermester Amund Amundsen af Gården Sjong på Søndmør, fdøt 1799, og som siden sit Ægteskab og indtil sin Død 10. November 1865 boede i Svigermoderens Hus i Lindebergsmuget, hvor han tillige anlagde Lædergarveri, og hvorfra han blev begravet 14. November 1865. Han efterlod sig flere Børn, der for Størstedelen ere gifte i Bergen. — I Ægteskabet med Campbell havde hun ingen Børn.

Jacob giftet seg med Johanne Elisabeth Jensdatter Eriksen 10 Okt 1802, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. Johanne ble født ca. 1769; døde 6 Jun 1843, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 13 Jun 1843, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Dorothea Christine Serine Levine Campbell, født i Egersund 1774, døpt 28. Januar samme År, død der 12. Oktober 1775, 1 3/4 År gammel

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Dorothea Christine Serine Levine Campbell, født i Egersund 13. Januar 1777, døpt 20. samme Måned, konfirmeret i Egersunds Kirke 17de Søndag efter Trinitatis 1792, død i hendes Mauds Hus i Lindebergsmuget i Bergen 6. April 1853, begravet i Korskirkens Assistentkirkegård lige ned af Stadsporten. Ægtede i Bergens Korskirke 12. Februar 1809 Enkemand Skomagermester Martinus Albert Mehn, født 19. April 1776, døpt 28. samme Måned, død 15. April 1854, begravet i Korskirkens Assistentkirkegård lige ned af Stadsporten. Han havde tidligere været gift med Enken Dorothea, efter Skomagermester Christian Frost Nicoll i Bergen, boende i Lindebergsmuget, og med hvem han ikke havde Børn. Han eiede sin første Hustrus Hus i Lindebergsmuget, og ved Kjøb af en denne hans Eiendom tilliggende Grund fik han Anledning til at opfere og drive et Lædergarveri. Han eiede desuden en Anpart i Garvernes (måske Skomagernes) Barkemølle med tilhørende Nøst på Møllendal ved Bergen. De hadde 4 Børn: 1) Christine Dorothea Mehn, født i Bergen 5.9.1809 2) Jacob Campbell Mehn, født i Bergen 28.2.1812 3) Anne Susanne Mehn, født i Bergen 19.06.1815 4) Dorothea Christine Serine Levine Mehn, født I Bergen 19.8.1819

Dorothea giftet seg med Martinus Albert Mehn 12 Feb 1809, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. Martinus ble født 19 Apr 1776; ble døpt 28 Apr 1776; døde 15 Apr 1854, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Laurentia Lund Campbell, født i Egersund 1779, døpt 19. August samme År, Konfirmeret der 4. Oktober 1795, død i Bergen 1. April 1832. begravet 9. samme Måned i „Fredens Bolig". Ægtede 23. Oktober 1808 i Bergens Korskirke Tollev Tollevsen Hovland, født i Egersund 1773, død i Bergen 21. December 1811, 38 År gammel, begravet i Korskirken Assistentskirkegård „St. Martini" 28. samme Måned, var Handelsgesel på Tydskebryggen i Bergen. Under Krigen blev han kommanderet til Tjeneste ombord i Kanonbådene, og kom, såvidt fortælles, syg hjem fra disse, og døde. Han boede først i Huset No. 79b i 10de Rode ved Baneveien i Bergen, og senere i Svogeren Jacob Sadolin Campbells Hus i Lindebergsmuget. (Sønn af Skrædder Tollev Hovland, fra Gården Hovland ved Egersund, boede i Egersund.) De hadde 2 Børn, begge født i Bergen: 1) Tollev Tollevsen, født i Bergen den 10.12.1808, døpt i Domkirken den 18.12.1808 2) Jacob Campbell Tollevsen, født i Bergen den 1.2.1811, døpt i Korskirken den 10.1.1811

Laurentia giftet seg med Tollev Tollevsen Hovland 23 Okt 1808, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. Tollev ble født 1773 , Egersund, Rogaland, Norway; døde 21 Des 1811, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 28 Des 1811, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Gjertrud Angell Campbell, født i Egersund 1782, døpt 19. Juni samme År, død i Egersund 10. Februar 1784.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jacob Campbell, født i Egersund 1785, døpt 10. Mai samme År, konfirmert i Bergens Korskirke 25. April 1802, død i Bergen 25. September 1857, begravet i Korskirkens Assistentskirkegård ved Stadsporten 1. Oktober samme År. I Egersunds Ministerialbog sees hans Dåbsnavne at være Jacob Campbell, formentlig for at tilkjendegive at han er opkaldt efter Faderen, medens Broderen C 1. Jacob Sadolin Campbell er opkaldt efter sin Morfader. Jacob Campbell kom som ung Gut i Handelslære (som Dreng) ved Handelskontoret på Tydskebryggen i Bergen, og aflagde i sin Tid den ved de Kgl. Bergenske Contorskes Anordninger og Artikler af 7. Oktober 1754, 4de Kap. 15de Art. § 3, befalede Examen, hvorved han blev befunden duelig og dygtig som Handelsgesel ved dette Kontor, og til i Fremtiden som Handelsforvalter at forestå en Korstorsk Handel. Efterat han en Tid havde været Handelsgesel på Tydskebryggen, var han fra 19. Mai 1815 til 31. December 1819 Handelsforvalter ved Else M. sal. v. Tangens Handelsstue på Kontoret i Solegården på Tydskebryggen, konform hendes General-Kvittance af 11. Februar 1820, forevist for Oldermanden og Forstanderne ved Handelskontoret i Bergen 1. Marts samme År. Derefter kjøbte han en Handelsstue i Solegården og etablerede egen Nordlandshandel. Efterat han igjen havde solgt denne Handelsstue, tilkjøbte han sig en større Handelseiendom med tilliggende Søboder i Store-Sandvigen ved Bergen, hvor han foruden Handel tillige havde Ølbryggeri. Også denne Eiendom solgte han, og kjøbte endelig Våningshuset No. 2b i 21de Rode på øvre Wetterlevsalmendingen, som han eiede indtil sin Død. Ægtede 30. November 1832 i Bergens Korskirke Jfr. Anne Christianne Theting Böhmer, født i Bergen 2. Februar 1797, døpt i Nykirken, død i Bergen 21. Oktober 1851, begravet i Korskirkens Assistentskirkegård ved Stadsporten. (Datter af Glarm. i Bergen Johan Georg Buhmer, født 21. April 1771, død 10. April 1846, begravet i Bergens Korskirkegård, og dennes første Hustru Anne Maria Schnell, der var Enke efter en Skipper Berg med hvem hun havde ialt 4 Børn. Hun, født i Bergen 1762, døpt i Nykirken 22. Oktober samme År, var Datter af Hans Henrik Sebuen og Maren Berg, der desuden lod i Nykirken 6. Marts 1758 døbe en Søn Hans Henrik. Glarmester Bøhmer, der som Enkemand skal have gjengiftet sig med Enken efter en Toldbetjent Schnell, var Sønn af Fiskeveier i Bergen Bohmer og Hustru Maren Sebuen.) De hadde 3 Sønner: 1) Jacob Campbell, født i Store-Sandvigen 12.06.1834, døpt i Korskirken den 29.06.1834 2) Johan Georg Bøhmer Campbell, født i Store-Sandvigen 25.07.1835 3) Lauritz (egentlig Laurentz) Frederik Sadolin Campbell, født i Store-Sandvigen 21.08.1836

Jacob giftet seg med Anne Christianne Theting Böhmer 30 Nov 1832, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. Anne ble født 2 Feb 1797 , Bergen, Hordaland, Norway ; ble døpt , Nykirken, Bergen, Hordaland, Norway; døde 21 Okt 1851, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet , Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Christian Frederik Lund Campbell, født i Egersund 1789, døpt 7de Juli samme År, konfirmert i Bergen 13. April 1806 af Korskirkens Præst i St. Mariakirke, som da benyttedes af Menigheden til Korskirken under dennes Reparation, død i Bergen 9. Juni 1849, begravet 15. samme Måned fra Huset No. 23 & 24 i 18de Rode, i St. Jacobs Kirkegård nordre Del. Som Handelslærling (Handelsdreng) konditionerede han i Solegården på Tydskebryggen i Bergen, og som Handelsgesel først i Finnegården og dernæst i Solegården. Aflagde ifølge Testimonium af 28. Oktober 1816 under 9. samme Måned for Oldermanden og Forstanderne ved det tydske Handelskontor i Bergen, efterat han, som det heder i Testimoniet, „havde tjent ved dette Handelskontor —Tydskebryggen —hos Kjøbmændene Lexau (som Dreng), Major Wiese og Alrick Schumanu (som ikke examineret Gesel) i 10 År — sådan Prøve og Examina som de Kgl. Contoirskes Anordninger og Artikler af 7. October 1754 påbyder i 4de Cap. 15 Artik. § 3, og blev funden duelig og dygtig som Handelsgesel ved dette Contoir, og til i Fremtiden som Handelsforvalter at forestå en Contoirsk Handel". Han havde desuden i Mellemtiden været Handelsgesel hos Kjøbmændene Johan Herman Krohn, Albert Mohn og Ditlef Hansen, alle ved Strandgaden i Bergen. I Skrivelse af 25de Oktober 1817 fra Bergens Magistrat blev det ham kommuniceret at Regjeringens 4de Departement under 1. samme Måned havde tilskrevet Bergens Stift, at han, efter derom indgiven Ansøgning, hvorom Stiftet under 17. September samme År havde afgivet Erklæring, ved høieste Resolution at 30. samme Måned var tilstået Bevilling til at erholde Borgerskab som Handelsmand i Bergen, uanseet at han ikke havde opnået den i den provisoriske Anordning af 24de Oktober 1816 § 4 befalede Alder. Den kongelige Bevilling er dat. 3. Oktober 1817, og hans Borgerskabsbrev 27. November samme År. Han drev sin Handel i sit Hus No. 23 & 24 i Bergens 18de Rode i Allehelgensgade (nu Marken). 1842 den 11. Mai blev han af Bergens Stift tillige konstitueret som Fiskeveier i Bergen. Han var en agtet Mand, hædret med mange Tillidshverv inden Bergens Kommune. Ægtede ifølge Kgl. Bevill. af 13. Marts 1817 ved Kopul. af 25. samme Måned i Svigerfaderens Hus i Bergens 18de Rode No. 23 & 24 af Domkirkens Præst, Jfr. Johanne Margarethe Sebben, født i Bergen 28. Januar 1793 Morgen Kl. 4 i 18de Rode No, 23 & 24, døpt i St. Maria. Tydskekirke 3d. Februar samme År, konfirmeret i Bergens Domkirke 1. Søndag efter Påske 1809, død i Sander Kaaes Stiftelse Fredag 10. Mai 1867 Kl. 2 Morgen, begravet Kl. 12 Middag den 15. samme Måned i St. Jacobs Kirkegård søndre Del (Markekirkegården) i Bergen. Ifølge Skifte, påbegyndt ved Bergens Skifteret 4. Januar 1811 sluttet 2. April 1812 efter Johan Christian Haltaus og Hustru tilfaldt der hende som Broders Datterdatter Arv 200 Rgsd. 5 Mrk. 14 ½ Sk., som hævedes med 30 Spd, 2 ¼ Sk. ifølge hendes Mands Afkald af 28. Februar, thinglyst 10de Marts 1818. Ifølge hendes Faders Skifte efter dennes 1. Hustru (hendes rette Moder) påbegyndt 20. Februar, sluttet 7. Marts 1801 ved Bergens Skifteret, arvede hun 90 Rgsd., som af hendes Mand hævedes med 45 Spd., ligeledes ifølge Afkald af 28. Februar, thinglyst 10de Marts 1818. Hvad hendes Fader, efterat have ved Skifte efter sin anden Hustru til dennes Arving udbetalt 1600 Rgsd. d. C., havde tilovers ved sin Død, og deriblandt Huset No. 23 & 24 i 18de Rode, tilfaldt hende som Universalarving. Desuden arvede hun ifølge Testamente efter Farbroderen Bohlche Sebben i Offenwarde ved Bremen 500 Rgsd. Louisdor i Guld, som ligeledes hævedes at hendes Mand. [Hendes Forældre vare: Johan Henrich Sebben, født i Landsbyen Sandstedt ved Bremen i Hannover 16. August 1757, kom 1776 til Bergen i Norge, var Handelsmand her, død 13de Juli 1817 om Natten, begravet 18. samme Måned i Domkirkeg. i Bergen, og Hustru Anne Mette Haltaus, født i Bergen 1760, død 13. Januar 1801, Morgen Kl. 6, begravet 20. samme Måned i St. Maria Kirkegård med den Høitidelighed, at Følget sang i Kirken, der var oplyst med Lys i Kronerne og Stagerne. Hendes Bedsteforældre vare: a) på Faderens Side: Johan Sebben, Landmand (Proprietær) i Landsbyen Sandstedt, død efter Året 1800 i den høie Alder af mellem 90 og 100 År, — og Hustru Margarethe Harje, født i Apeln i Kongeriget Hannover, død 1762 ved at indebrænde i sit eget Hus under en Ildebrand i dette. b) på Moderens Side: Zakarias Jürgen Haltaus, født i Byen Sülz i Hertugdømmet Mechlenburg-Schwerin, døpt i Sülz’s Kirke 8. April samme År. Handelsmand og Fiskeveier i Bergen, hvor han levede endnu 1773, — og Hustru Anne Elisabeth Kling, født i Rostock, død i Bergen 176... — Af hendes Oldeforældre kjendes: a) på Faderens Side: Harje i Apeln i Hannover, fandt sin Død 1762 i Sandstedt ved at indebrænde sammen med sin Datter (Johan Sebbens Hustru) og flere, i hendes Hus. b) på Moderens Side: 1. Hans Haltaus, Borger og Slagtermester i Sülz, hvis Dödstid, ifølge Embedsattest af 1. Marts 1858 fra den evangelisk-lutherske Præst i Sülz ikke kan findes i Stedets Ministerialbog, men som sandgynligvis må være indtruffet mellem 1747-1770, for hvilke År Fortegnelse over Afdøde mangler i Kirkebogen, -- og Hustru Anne Elisabet, født Meesen, født 1706, død i Sülz som Enke efter Haltaus, 73 År gammel. 2. Kling og Hustru i Rostock. Se videre Stamtavlerne over Familierne Sebben, Harje, Haltaus og Kling] De hadde syv Børn: 1) Johan Henrik Sebben Campbell, født 16.6.1817 i Bergen 2) Jacob Campbell, født 6.10.1820 i Bergen 3) Anne Susanne Campbell, født 3.3.1822 i Bergen 4) Mette Bolette Campbell, født 29.4.1824 i Bergen 5) Johanne Margarethe Campbell, født 26.11.1826 i Bergen 6) Johanne Margarethe Campbell, født 27.5.1830 i Bergen 7) Christine Fredrikke Campbell, født 18.12.1833 i Bergen

Christian giftet seg med Johanne Margarethe Sebben 13 Mar 1817, Domkirken, Bergen, Hordaland, Norway. Johanne ble født 28 Jan 1793 , Bergen, Hordaland, Norway ; ble døpt 3 Feb 1793 , Mariakirken, Bergen, Hordaland, Norway ; døde 10 Mai 1867, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 15 Mai 1867, Sankt Jacobs kirkegård, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Johan Andreas Campbell, født i Egersund 1795, døpt 25. November samme År, død i Egersund, begravet 15. Marts 1796.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1891, Alversund, Hordaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052988001750 Sivilstand: Enke

Marie giftet seg med August Konow Müller 21 Nov 1854, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. August ble født 2 Des 1826 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 7 Jun 1868, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Henriette giftet seg med Edvard Christopher Storm Blum 17 Mai 1872, Hamre, Hordaland, Norway. Edvard ble født 3 Okt 1847 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 1928. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hildur giftet seg med Tobias Alexander Müller 3 Nov 1859, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. Tobias ble født 26 Jul 1830 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 8 Jun 1860, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Konfirmasjon: 1 Mai 1859, Korskirken, Bergen, Norway

Thora giftet seg med Johan Jacob Dekke Beyer 30 Des 1861, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. Johan ble født 20 Nov 1830 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 12 Des 1830 , Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway; døde 3 Jun 1900, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 9 Jun 1900, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Finner ikke i Kirkeboken selv
https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NCYY-4VW

Alvine giftet seg med Rasmus Elias Marius Rampe 25 Mar 1870, Hamre, Hordaland, Norway. Rasmus ble født 24 Apr 1833. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1891, Bergen, Hordaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052994056560

Nanna giftet seg med Hans Peter Bay Glatved 23 Nov 1869, Hamre, Hordaland, Norway. Hans ble født 9 Okt 1827. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Død ugift den 29. desember 1872 i Atlanterhavet under det bergenske Barkskib Bjørns Forlis, ved med 2 andre Sømænd at skzlles overbord inden det synkefærdige Fartøi - med hvilket han var Styrmand - forlodes af dets Fører Kapt. Bentzon og det øvrige Mandskap

Signe giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Peter Siegwart Blumenthal Petersen (født 1. juni 1826 i Stavanger, død 1. desember 1878) var en norsk lærer og historiker. Siegwart Petersen var sønn av Johan Fredrik Petersen (1798–1836), som først var offiser ved Norske Jægerkorps, og siden lærer i Stavanger og i Trondheim. Han var elev ved Trondheim katedralskole og ble student i 1846. Deretter studerte han filologi ved universitetet i Christiania. I løpet av studietiden arbeidet han også som lærer i Tromsø (fra 1847 til 1848). En tid var han til og med konstituert som fogd i Tromsø, fordi det ikke kunne oppdrives noen jurist. Fra 1849 til 1854 arbeidet han ved Nissens pikeskole og Nissens latin- og realskole i Christiania. I 1853 tok han filoogisk embetseksamen. Fra 1854 var han lærer i historie og geografi ved Krigsskolen, og ble samme år også ansatt som assistent ved Riksarkivet. I 1859 ble han avsatt fra denne siste stillingen fordi han hadde offentliggjort statsråd Colletts rapporter i Morgenbladet («Statsraad Colletts Rapporter til Carl Johan»). I løpet av tiden i Riksarkivet foretok han reiser til Stockholm, Uppsala og København for å gjøre studier i arkivene der. Petersen fratrådte stillingen ved Krigsskolen i 1860 og ble året etter ansatt som redaktør for den offisielle Rigstidenden og Christiania Intelligenssedler. Fra 1863 arbeidet han igjen ved Nissens skole, før han i 1865 ble ansatt som adjunkt ved Kristiania katedralskole. Her rykket han i 1876 opp til overlærer, og beholdt denne stillingen til sin død. Petersen var i mange år kasserer og sekretær for Det norske Oldskriftsselskab og Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Fra 1858 var han med i bestyrelsen av det norske teatret i Kristiania. Han utga en Norges Historie til bruk i skolen som utkom i mange utgaver, og ble videreført av Gustav Storm etter Petersens død. Han skrev også lærerbøker i verdenshistorie og geografi. Lengere biografi: https://nbl.snl.no/Siegwart_Blumenthal_Petersen
• Folketelling: 1865, Kristiania, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038027006128 Yrke: Adjunct ved Christiania latinskole
• Folketelling: 1875, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055029403

Familie/Ektefelle/partner: Karen Hedvig Tønnesen. Karen (datter av Johan Tønnesen og Idunna Urania Wamberg) ble født 24 Aug 1839 , Bodø, Nordland, Norway; ble døpt 26 Mai 1840 , Bodø, Nordland, Norway; døde 19 Feb 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]