Salve Bergulfsen Dalholt / Odde

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Oddernes Bygdebok side 618 og Landvik 2 - Ætt og Odel side 35

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Name: Oddernes Bygdebok side 618

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Oluf Sørensen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Etterfølgeren Berul Koesvig eide 1 hud her 1624, 1/3 av garden. Men attpåtil satt han med 1 ½ hud i øvre Odde, 1 hud i Eftevåg, ½ hud i Hægeland (Øvrebø) og ¼ hud i Skofteland (Audnedal). Mesteparten var nok arv fra foreldra, sokneprest Oluf Jørgensen i Holum og Gunhild Bergulvsdatter fra Odde. Heilt fra 1593 til ut 1600-tallet førte denne slekta rettssaker om Kosvig, Knarrevig og Lyngøya —seg imellom og mot andre ( se nedenfor). Både Berulv Olsen og versønnen måtte m.a. føre sak mot Christen Hjort på Ve, som var gift med søster til Berulv.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christen Eilivsen Hjort. Christen (sønn av Eilev Arnulvsen Ryen og ? Christophersdatter Jomfruland) ble født ca. 1570; døde 22 Mar 1642, Ryen, Tveit, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Daniel Ellefsen gifta seg til Kosvig med Gunlaug Berulvsdatter, og blei bruker før 1637. Han må være sønn til lensmann Eilev Arnulvson Ryen. 1647 eide han 2 1/3 hud i Kosvig, arvingene etter Torgje Bråstad og Stian Løddesøl i Øyestad eide resten (2/3 hud). 1661 var skylda 31/4 hud, da satt Halvor Bråstad med 8 2/3 eng., Daniel med resten. Det blir da oppgitt ikke mindre enn 4 husmenn under Kosvig: Anders Larsen, John Hansen, Hendrich Pedersen og Jens Kjevigholmen. Men manntallet like etter viser at disse holdt til i Knarreviga og på Lyngøya. Gunlaug Berulvsdatter Kosvig, dsk 1670 Gift med Daniel Ellefsen (1607—), dsk 1670 Barn: 1) Eiluf, til Knarrevig, se nfr. 2) Christen (1641)-96, se nfr. 3) Anstein (1647)-1713, se nfr. 4) Ola (1651—), død før 1696. 5) Berul (Børuf) (1653—), død før 1696. 6) Tarjer gift med Tolli Olsen Torsøe. 7) Barbro gift med Marcus Pedersen Lyngø, se nfr. Ved ei seinere rettssak blei det lagt fram 27 dokumenter som forteller om den innfløkte eiendomsutviklinga for dette godset: Liste med 27 kilder følger. Se vedlagt dokument Daniel eide en skutepart og var borger i Kr.sand, som den ene sønnen og flere andre av etterkommerne. Da han døde (eller før) blei garden delt, først i to, men i alle fall var det ei tredeling fra 1696. Vi har sett at de fikk løyst inn Øyestad-parten 1678, slik at de eide heile garden. Vi tar først for oss det bruket som blei delt mel¬lom de to andre 1719, deretter Eilev-bruket og Kristen-bruket.
• Skifteopptegnelser: 1670, Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway

Familie/Ektefelle/partner: Daniel Ellefsen Ryen / Kosvig. Daniel (sønn av Eilev Arnulvsen Ryen og ? Christophersdatter Jomfruland) ble født 1607. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Aase Gullaugsdatter Hamre. Aase (datter av Gulauf Olufsen Hamre og Marthe Aanonsdatter Dalholt) ble født ca. 1610; døde 1672. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Eilev-bruket (Vestre Kosvig) Den eldste sønnen (til Daniel Ellefsen og Gunlaug Berulvsdatter Kosvig) Eilev Danielsen fikk arv i Kosvik, naturlig nok, og budde her 1677. Men dessuten hadde han fått jord i Knarrevik, og flytta kanskje dit. I alle fall budde ettermannen hans i ekteskapet, Tommes Toresen, i Knarrevik 1686, da han solgte 12 ¾ eng. i Kosvig til verbroren Kristen Danielsen. Men ved skiftet etter Kristen 10 år etter blei bruket hans delt, slik at Knarrevikfolket fikk 1/3 av Kosvik igjen.
• Bygdebok: Knarrevig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Eiliv Danielsen overtok trulig Knarrevig med Lyngøy ved skiftet etter foreldra 1670. Dessuten eide han omlag 1/3 av Kosvig. Han var gift med Gunhild Helleiksdatter, som nok var datter til Helleik Strømme. (Bygdeboken for Høvåg Bind 3 (2016) har henne som datter av Hellik Eilifsen Natvig) Barn: 1) Daniel (1672), se nfr. 2) Nils, til Natvig (H). 3) Karen, var 1698 gift med Samuel Simonsen. 4) Gunlaug (Gunlø), var 1698 gift med Ole Randø. Gunhild gifta seg igjen med Tomes Toresen fra Stangenes, som overtok bruket i Knarreviga. 1686 solgte han jorda i Kosvig til Christen Danielsen for 100 rd. Tomes budde her ennå 1691, men året etter flytta de til Stangenes der han overtok bruket etter svogeren. Der døde Gunhild 1698, 78 år gammel.

Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Helliksdatter Natvig. Gunhild (datter av Hellik Eilifsen Natvig og ? Kristensdatter Hellenes ?) ble født ca. 1620 , Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; døde 1698, Stangenes, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Tolli Olsen Torsøe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Marcus Pedersen Lyngø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Ola Eilevsen (Olla Ellufsønn) overtok garden etter faren før 1661. 1665 er han 45 år, og har sønnene heime. Da er det også to drenger på garden. «Sørens enke» er «husmann». 1689 oppgir han alderen til 70 år da han er vitne på Strømme. Ole Ellefsen (1618)-99 Gift med Todne Nilsdatter Ve Barn: 1) Nils (1657)-1721, overtar. 2) Ellef gift med Marthe Guttormsdatter Foss, til Lømsland, død 1696. Etterkommere der. 3) Christen (1663), til Bjørnestad. 4) Rannei, var 1697 gift med Omund Andersen Årsnes i Høvåg. 5) Marthe gift 1689 med Gunnar Hansen Frillestad i Høvåg. Ola døde i 1699 — 81 år gammel. Da var kona forlengst død, heter det ved skiftet. Ho var sønnedatter til Christen Hjort. Ved skifte etter henne hadde sønnen på Lømsland fått jord i Lømsland og Bjørnestad. Ola hadde bare 3 kyr og 3 kvier ved skiftet, så sønnen hadde nok overtatt det meste av gardsbruket. Lausøren var bare 70 rd, lite hos denne slekta. Men de hadde sølv for 26 rd og gravferda hadde kosta 25 rd. Nils Olsen overtok Lykkedrang, eide 2 av de 2 ½ huder garden var på. Med dette fulgte ¼ i «Groevigs» laksenot. Dessuten eide han ½ hud odelsgods i Kostøl (Tveit ). 1721 var buskapen på Lykkedrang: 2 hester, 8 kyr, 1 kvie, 2 «gardkalver», 2 gjellstuter, 1 tjor, 1 liten okse, 8 sauer, 9 lam, 3 gjellværer, 12 geiter, 8 kje, 3 bukker og 1 «galtgriis». Nils var mellom de velstående, og betalte 7 rd i krigsskatt 1712. Han var ugift, og døde 1721. Det blei så skifte mellom søsken og søskenbarn. Der var bare litt gjeld til brorbarna på Lømsland. Mot det kom lausøre for 156 rd foruten fastegodset. Nils hadde sølv for 23 rd, m.a. en kopp (10 rd) og ei forgylt kanne (7 rd). Sengklærne var verd like mye, kverna blei satt til 8 rd. Hans egne klær var verd 9 rd. Men han hadde bare 2 små bøker — salmebøker med evangelier og kalender. Ved skiftet arva Christen Olsen Bjørnestad 3/4 hud i garden, og fra før eide han ½ hud, tilsammen halve Lykkedrang. De blei enige om at han skulle overta bruk og åsete. Men brorsønnen Ola Lømsland protesterte, han mente å ha bedre åsetesrett som sønn til eldste bror. Seinere s.å. stevner han farbroren til tinget. Det blei ei langdryg sak som endte med dom for at garden skulle deles mellom partene. Men så anka Ola til lagmannsretten som gav han medhold. Dermed var det Kristen sin tur, som anka videre til Overhoffretten i Kristiania. Men i romjula 1722 blei de enige om at for å unngå en kostbar prosess skulle de dele garden likt. Denne delinga blei satt i verk, Lykkedrang var fra da av to bruk. Vi kan kalle dem «Kristen-bruket» og «Ola-bruket». Men det blei ikke ført opp nye hus, de var også delt til 1733. Kristen står som bruker av heile garden 1723, men 1731 er det klart ut fra buskapen hans at Lømslandsfolket bruker sitt.

Familie/Ektefelle/partner: Ola Eilevsen Lykkedrang. Ola (sønn av Eilev Lykkedrang) ble født ca. 1618 , Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 1699, Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Eilev-bruket (Vestre Kosvig) Den eldste sønnen (til Daniel Ellefsen og Gunlaug Berulvsdatter Kosvig) Eilev Danielsen fikk arv i Kosvik, naturlig nok, og budde her 1677. Men dessuten hadde han fått jord i Knarrevik, og flytta kanskje dit. I alle fall budde ettermannen hans i ekteskapet, Tommes Toresen, i Knarrevik 1686, da han solgte 12 ¾ eng. i Kosvig til verbroren Kristen Danielsen. Men ved skiftet etter Kristen 10 år etter blei bruket hans delt, slik at Knarrevikfolket fikk 1/3 av Kosvik igjen. 1706 står Daniel Eilevsen Knarrevig som eier av 1/3 av Kosvig. Her hadde han en «husmann» boende, Tommes Bjørnsen fra Vegusdal, 57 år gl. Sønnen hans, Berent, (14) var født på Strømme. 1711 betalte han skoskatt for seg, kone og et barn. På den tid i alle fall dreiv Tommes garden som leilending. Å.e. betalte han ½ rd i krigsskatt. Ved skiftet etter Girke Kosvig (Anstein-bruket) 1719 fikk Daniel Knarrevig 2/3 av hennes bruk. Dette solgte han videre 1722 til sønnen Ellef Danielsen. Ved skiftet etter mora 1711 hadde han dessuten fått arv i farsbruket i Kosvig. Han løyste ut søstrene her, og 1723 sitter han som bruker av nesten 2/3 av Kosvig (21 2/3 eng.).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Født på Knarrevik i Randesund. Sønn av Eilif Danielsen Korsvik og Gunhild Helliksdatter Natvig. Da Gunhild døde i 1698, ble gården drevet av hennes enkemann fra 2. ekteskap, Tomas Toresen Stangenes, og hans søster. I 1706 fikk han skjøte på sin stefars arvepart for 130 rd., med bygsel og åsete. Det er oppgitt at Nils var nærmeste odelsarving til godset. Året før hadde han gjort et makeskifte med Samuel Simonsen Vessøya. De byttet odelsgods innbyrdes, slik at Samuel avstod 3 ½ ksk. i Natvig, mot at Nils ga fra seg 2 ½ ksk. i Vessøya i Fjære. Samme år makeskiftet Nils også med Hans Persen Randøya. De byttet også odelsgods, like store gårdparter som det foregående, i de samme gårdene. I alle de tre nevnte atkomstbrevene er det oppgitt at Nils bodde på Ytre Årsnes. Kona var derfra. Nils Eilifsen, født ca. 1674, død 1719 gift 1705 med Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762. Barn: 1) Eilif, født 1706, ugift, dsk. 1733. 2) Gunhild, født 1707, død 1708. 3) Anders, født 1709, død før 1719. 4) Gunhild, født 1712, død før 1719. 5) Åse, født 1715, se ndf. 6) Gunhild, født 1717, gift 1735 med Osmund Olsen Hæstad, til Vessøy i Fjære. 7) Torborg, født 1720, gift med Ola Lassesen Kviviga, til Kviviga. Tones foreldre var Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Som nevnt bodde Nils og kona først på Ytre Årsnes, men det kan bare ha vært en kort stund. Da deres første barn, Eilif, ble døpt i juni 1706, bodde de på Ytre Årsnes. Men halvannet år etter, i desember 1707, bodde de på Natvig. Da hadde de datteren Gunhild til dåpen. Ytre Årsnes ble likevel oppgitt som bosted da sønnen Anders ble døpt i 1709. I årene 1711-13, under store nordiske krig, tjenestegjorde Nils som matros i marinen. Han var dermed fritatt for dagskatt, og vi far ikke vite noe om formuestilstanden på det tidspunktet. I 1715 kalles han los (se nedfor). Nils døde forholdsvis ung, ca. 45 år gammel, i 1719. Han etterlot seg enke og fire barn, det yngste lå fortsatt i mors liv. Skiftet vitner om forholdsvis god velstand, og familien må ha vært den klart rikeste på Natvig i sin samtid. Løsøre og utestående fordringer beløp seg til vel 213 rd. I tillegg var det uvanlig mye jordegods, i alt 34 3/8 ksk., altså tett på 3 huder. Det var fordelt på seks gårder: 17 ksk. i Natvig, 1 hud i Vessøy i Fjære, 2 'h ksk. i Ådnevig i Randesund, 1 1/2 ksk. i Ytre Årsnes, 1 'A ksk. i Gusedal i Landvik og tilslutt en ørliten gårdpart i Korsvik i Randesund. Det var mange sølvgjenstander i boet, og en huspostill. Det er ikke så ofte man finner bøker i det hele tatt i skifter fra denne tida. Buskapen bestod av seks kyr, en stut og to sauer. Etter fradrag kunne enka og barna dele 161 '/2 rd. mellom seg. Tone giftet seg igjen med Jakob Andersen, sønn av Anders Jakobsen og Trinke Olsdatter på Østre Øresland. Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762 gift 2. gang i 1721 med Jakob Andersen Østre Øresland, trolig født ca. 1690, dsk. 1733. Barn i Tones 2. ekteskap: 1) Trinke, født 1722, gift 1756 med Elling Kristensen Flesi, til Flesi. 2) Ragnhild («Ranni»), født 1725, gift 1753 med Gunder Olsen Mebø, til Steindal søndre. 3) Anne, født 1728, g. 1753 m. Ola Andersen Romstøl, til Romstøl i Randesund, hun død 1763. Tone drev bruket som enke, deretter overtok hennes andre mann formelt som bruker. Odelsarving til bruket var eldste sønn av første ekteskap, Eilif, men han kom aldri til å overta bruket. Han døde i slutten av tjueårene. Ved skiftet i 1733 var boet etter ham på ca. 54 rd. brutto, og ca. 49 rd. netto. Mindre gårdparter i gårdene som er nevnt ovenfor, ved skiftet etter faren, kom i tillegg. Til sammen dreide det seg om 6 5/8 ksk. De som arvet var moren, Tone, Eilifs tre helsøstre og tre halvsøstre. Moren og de tre helsøstrene arvet snaut 9 rd. hver, og de tre halvsøstrene halvparten så mye. Skiftet etter Tones andre mann ble holdt samme dag. Boets bruttoformue var relativt stor, ca. 110 rd. Etter fradragspostene var ca. 52 rd. igjen til deling mellom enka, Tone, og de tre døtrene. Det var flere sølvgjenstander, flere av dem med initialer og årstall inngravert. Et sølvstaup bar bokstavene A:A:S og R:O:D, samt årstallet 1684. Sølvstaupet må ha tilhørt Tones foreldre, Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Initialene skal forstås slik: AAMMUND ANDERS SØNN OG RANNI OLAS DATTER. De fikk sitt første barn omkring 1685, så årstallet på staupet er nok giftermålsåret. Det fantes også en sølvskje med initialene A:D:S og G:B:D, og årstallet 1688. Den aller mest verdifulle gjenstanden var et sølvbelte med 16 forgylte, firkantede plater på. Det ble taksert til hele 10 rd. De seks kyrne er alle beskrevet med farge og navn. To var grå og hvite, kalt «Søndrei» og «Grårei». To var røde, disse het «Blomrei» og «Skindrei». Ei sort ku bar navnet «Årei», og ei grå ku ble kalt «Tannfe»! Ei geit fantes også. Jordegodset bestod av alle arvepartene som Tone hadde arvet ved skiftet etter den første mannen, med unntak av gårdparten i Gusedal, som var solgt. Til sammen utgjorde jordegodset 1 hud, 4 9/16 ksk. Jakob brakte tydeligvis ikke jordegods inn i ekteskapet, i så fall må det ha blitt solgt i mellomtida. Enkas arvelodd ble snaut 26 rd., samt halvdelen av jordegodset. Hver søsterlodd ble ca. 8 1/2 rd., pluss små gårdparter. I 1735 hadde Tones svigersønn, Søren Tomassen, overtatt bruket. Tone fikk da follog hos ham. Tre Natvigloser i sjøforklaring om et engelsk skip som hadde strandet I november 1715 ble det holdt en sjøforklaring på Steinsøya vedrørende et engelsk skip som hadde strandet like i nærheten. Tre loser fra Natvig var til stede som vitner i saken. De tre losene var identiske med de tre som den gang var oppsittere på gården: Nils Eilifsen, og halvbrødrene Hans og Jakob Jakobssønner. De hadde først avgitt en foreløpig forklaring 13. november. Selve sjøforklaringen ble holdt ti dager senere. Dagen før, 22. november, hadde bondelensmannen vært på Natvig for å pålegge de tre å møte. Ingen av de tre hadde vært tilstede. Ifølge konene deres var Nils «gaaen til Flecherøe (for) at lodze it Skib», Jakob reist ei mil av gårde for å hente ved, mens Hans var gått ut på sjøen for å fiske. Da sjøforklaringen startet morgenen etter, hadde ingen av dem møtt fram. De innfant seg likevel noe senere på dagen. Først ble de spurt om de fastholdt den forklaringen de hadde avgitt 13. november, dette svarte de bekreftende på. Eksaminatoren lurte på hvorfor de ikke hadde berget gods fra skipet, og grunnen til at de ikke hadde meldt fra til øvrigheten om strandingen. Til det svarte de at skipperen ikke hadde bedt dem om hjelp til berging. Videre hadde de selv hørt skipperen fortelle at han ville reise inn til Kristiansand for å rapportere forliset for tolleren. Dessuten «var de uvidende om at de saadant skulde indberette». På spørsmål om de ikke kjente til strandforordningen, unnskyldte de seg med at de nylig var kommet hjem fra «Hans Mayts Søe tieniste», altså marinen, og derfor ikke var helt oppdaterte på den. På 1800-tallet var det først og fremst Ramsøya — matrikulert under Natvig — som hadde mange loser. Losinga der er omtalt i kapitlet om Ramsøya og Nibe. På Natvig finner vi bare en og annen los i folketellingene. I 1865 hadde gården en «los og gaardbruger», og ei losenke. Verken i 1875 eller 1900 nevnes loser.

Nils giftet seg med Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes 1705, Høvåg, Aust-Agder, Norway. Tone (datter av Ommund Andersen Ytre Årsnes og Ranni Olsdatter Lykkedrang) ble født ca. 1685 , Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway; døde 1762, Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Samuel Simonsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Randø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Gift med Todne Nilsdatter Ve Barn: 1) Nils (1657)-1721, overtar. 2) Ellef gift med Marthe Guttormsdatter Foss, til Lømsland, død 1696. Etterkommere der. 3) Christen (1663), til Bjørnestad. 4) Rannei, var 1697 gift med Omund Andersen Årsnes i Høvåg. 5) Marthe gift 1689 med Gunnar Hansen Frillestad i Høvåg. Ola døde i 1699 — 81 år gammel. Da var kona forlengst død, heter det ved skiftet. Ho var sønnedatter til Christen Hjort. Ved skifte etter henne hadde sønnen på Lømsland fått jord i Lømsland og Bjørnestad. Ola hadde bare 3 kyr og 3 kvier ved skiftet, så sønnen hadde nok overtatt det meste av gardsbruket. Lausøren var bare 70 rd, lite hos denne slekta. Men de hadde sølv for 26 rd og gravferda hadde kosta 25 rd. Nils Olsen overtok Lykkedrang, eide 2 av de 2 ½ huder garden var på. Med dette fulgte ¼ i «Groevigs» laksenot. Dessuten eide han ½ hud odelsgods i Kostøl (Tveit ). 1721 var buskapen på Lykkedrang: 2 hester, 8 kyr, 1 kvie, 2 «gardkalver», 2 gjellstuter, 1 tjor, 1 liten okse, 8 sauer, 9 lam, 3 gjellværer, 12 geiter, 8 kje, 3 bukker og 1 «galtgriis». Nils var mellom de velstående, og betalte 7 rd i krigsskatt 1712. Han var ugift, og døde 1721. Det blei så skifte mellom søsken og søskenbarn. Der var bare litt gjeld til brorbarna på Lømsland. Mot det kom lausøre for 156 rd foruten fastegodset. Nils hadde sølv for 23 rd, m.a. en kopp (10 rd) og ei forgylt kanne (7 rd). Sengklærne var verd like mye, kverna blei satt til 8 rd. Hans egne klær var verd 9 rd. Men han hadde bare 2 små bøker — salmebøker med evangelier og kalender. Ved skiftet arva Christen Olsen Bjørnestad 3/4 hud i garden, og fra før eide han ½ hud, tilsammen halve Lykkedrang. De blei enige om at han skulle overta bruk og åsete. Men brorsønnen Ola Lømsland protesterte, han mente å ha bedre åsetesrett som sønn til eldste bror. Seinere s.å. stevner han farbroren til tinget. Det blei ei langdryg sak som endte med dom for at garden skulle deles mellom partene. Men så anka Ola til lagmannsretten som gav han medhold. Dermed var det Kristen sin tur, som anka videre til Overhoffretten i Kristiania. Men i romjula 1722 blei de enige om at for å unngå en kostbar prosess skulle de dele garden likt. Denne delinga blei satt i verk, Lykkedrang var fra da av to bruk. Vi kan kalle dem «Kristen-bruket» og «Ola-bruket». Men det blei ikke ført opp nye hus, de var også delt til 1733. Kristen står som bruker av heile garden 1723, men 1731 er det klart ut fra buskapen hans at Lømslandsfolket bruker sitt.

Familie/Ektefelle/partner: Marthe Guttormsdatter Foss. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Ole Ellefsen (1618)-99 Gift med Todne Nilsdatter Ve Barn: 1) Nils (1657)-1721, overtar. 2) Ellef gift med Marthe Guttormsdatter Foss, til Lømsland, død 1696. Etterkommere der. 3) Christen (1663), til Bjørnestad. 4) Rannei, var 1697 gift med Omund Andersen Årsnes i Høvåg. 5) Marthe gift 1689 med Gunnar Hansen Frillestad i Høvåg. Ola døde i 1699 — 81 år gammel. Da var kona forlengst død, heter det ved skiftet. Ho var sønnedatter til Christen Hjort. Ved skifte etter henne hadde sønnen på Lømsland fått jord i Lømsland og Bjørnestad. Ola hadde bare 3 kyr og 3 kvier ved skiftet, så sønnen hadde nok overtatt det meste av gardsbruket. Lausøren var bare 70 rd, lite hos denne slekta. Men de hadde sølv for 26 rd og gravferda hadde kosta 25 rd. Nils Olsen overtok Lykkedrang, eide 2 av de 2 ½ huder garden var på. Med dette fulgte ¼ i «Groevigs» laksenot. Dessuten eide han ½ hud odelsgods i Kostøl (Tveit ). 1721 var buskapen på Lykkedrang: 2 hester, 8 kyr, 1 kvie, 2 «gardkalver», 2 gjellstuter, 1 tjor, 1 liten okse, 8 sauer, 9 lam, 3 gjellværer, 12 geiter, 8 kje, 3 bukker og 1 «galtgriis». Nils var mellom de velstående, og betalte 7 rd i krigsskatt 1712. Han var ugift, og døde 1721. Det blei så skifte mellom søsken og søskenbarn. Der var bare litt gjeld til brorbarna på Lømsland. Mot det kom lausøre for 156 rd foruten fastegodset. Nils hadde sølv for 23 rd, m.a. en kopp (10 rd) og ei forgylt kanne (7 rd). Sengklærne var verd like mye, kverna blei satt til 8 rd. Hans egne klær var verd 9 rd. Men han hadde bare 2 små bøker — salmebøker med evangelier og kalender. Ved skiftet arva Christen Olsen Bjørnestad 3/4 hud i garden, og fra før eide han ½ hud, tilsammen halve Lykkedrang. De blei enige om at han skulle overta bruk og åsete. Men brorsønnen Ola Lømsland protesterte, han mente å ha bedre åsetesrett som sønn til eldste bror. Seinere s.å. stevner han farbroren til tinget. Det blei ei langdryg sak som endte med dom for at garden skulle deles mellom partene. Men så anka Ola til lagmannsretten som gav han medhold. Dermed var det Kristen sin tur, som anka videre til Overhoffretten i Kristiania. Men i romjula 1722 blei de enige om at for å unngå en kostbar prosess skulle de dele garden likt. Denne delinga blei satt i verk, Lykkedrang var fra da av to bruk. Vi kan kalle dem «Kristen-bruket» og «Ola-bruket». Men det blei ikke ført opp nye hus, de var også delt til 1733. Kristen står som bruker av heile garden 1723, men 1731 er det klart ut fra buskapen hans at Lømslandsfolket bruker sitt. «Kristen-bruket» (bnr 1-2) Kristen Olsen var 1725 en av de 16 menn som kjøpte Oddernes kjerke for 600 rd. Han budde på Lykkedrang enda Bjørnestad skulle være en bedre gard. 1731 var buskapen bare 3 kyr, 2 kvier, 1 tjor, 6 geiter, 4 høyner (unggeiter) og 7 sauer. Christen Olsen Bjørnestad-Lykkedrang (1663)-1731 Gift med Gunvor Povelsdatter Bjørnestad Barn: 1) Aaste 1698, overtar her. 2) Malene gift 1725 med Jens Thomesen Beinestad. Det var skifte etter Kristen 1731. Han var gjeldfri og satt med lausøre for 71 rd, foruten de to gardene: 1 ¼ hud i Lykkedrang og 2 huder i Bjørnestad. Eldste dattera valgte Lykkedrang, Malene fikk Bjørnestad og et stykke i Hamre skog. Svigersønnen Ånon Knudsen overtar så bruket. Våren 1733 vil han bygge nye hus, de gamle (der han eide halvparten) var for dårlige. Lensmann og menn holder så takst, som bare blir 23 rd: 1 uferdig stue med «saagotsom ingen taage paa» (11 rd), 1 stall med ei lita løe ovenpå, 1 gammelt stolphus med «saagotsom intet tag», 1 falleferdig eldhus, 2 gl. løer som straks må rives, 1 falleferdig fjøs «av ingen verdi», ½ i 1 gl. kjølne. Ånon var fra Mæbø på Flekkerøya, og døde i 1751 — 58 år gl. Enka satt med garden til 1758 da ho overdro til søstersønnen Thomes Jensen mot follaug. Han var nærmeste odelsmann. Åste blei sittende med 1/2 hud som trygd for follauga, mens Tomas løyste inn 3/4 hud.
• Bygdebok: Bjørnestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Pål Gammelsen Strømme-Bjørnestad (1623 )— Gift med Aase (Aasne) Thoresdatter (1631)-96 Barn: 1) Gammel (1657 ), til Drange. 2) Thore, «ude paa farten» i 1696. 3) Kirsten gift med Guloug Olsen Raen i Birkenes. 4) Mali 1658-96, ugift. 5) Gundvor (1663 ), var i 1698 gift med Christen Olsen, overtar. 6) Eli (1669), ugift 1696. Etter Pål var lausøren verd 54 rd, og han var gjeldfri. Det ser ut til at eldste sønnen hadde bruket litt, men fra 1698 er det i alle fall Christen Olsen som har heile garden til bruks. Han og Gunvor hadde disse barna født på Bjørnestad: Aase 1698 g 1721 Aanon Knudsen Mæbø, til Lykkedrang. Tone 1700-10. Ole 1703-17. Povel 170910. Der var også ei datter Malene ( se Lykkedrang). Kristen var sønn til Ola Eilevsen Lykkedrang. Økonomisk viktigere var det at mora kom fra Ve, slik at Kristen var kalt opp etter Christen Hjort. Og med henne kom eiendomsretten til Bjørnestad inn i slekta, først til broren Eilev Lømsland, siden til Kristen sjøl. Men 1721 døde den tredje broren, Nils Lykkedrang, og Kristen overtar først heile og siden halve Lykkedrang. Der dør han 1731, og eier da heile Bjørnestad. Han hørte sjølsagt til de mest velstående i bygda, var kirkeverje i 1714, og to år tidligere betalte han 534 rd i krigsskatt. Den skatten var han t.o.m. i likningskommisjonen for. På tinget 1726 oppgav Kristen Lykkedrang 2 huder i Bjørnestad til odelsskatt —«som han med andre lader bruge». Heilt fra 1723 har han nok hatt leiefolk på Bjørnestad. Det var så mange at vi nok har å gjøre med to bruk på ny.

Familie/Ektefelle/partner: Gunvor Povelsdatter Bjørnestad. Gunvor (datter av Pål Gammelsen Strømme / Bjørnestad og Aase Thoresdatter) ble født 1663 , Bjørnestad, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Ommund Andersen, født ca. 1653, død 1712 gift med Ranni Olsdatter Lykkedrang, født ca. 1657, død 1737. Barn: 1) Asgjerd, født ca. 1685, se ndf. 2) Anne, født ca. 1687, død 1690. 3) Tone, født 1687, gift 1. gang 1705 med Nils Eilifsen Nilsholmen, Knarreviga i Randesund, gift 2. gang 1721 med Jakob Andersen Natvig, til Natvig. 4) Hans, født 1689, død før 1712. 5) Åse, født 1690, død samme år. 6) Anne, født 1691, død 1704. 7) Åse, født 1694, død 1704. 8) Eli, født 1696, død 1697. 9) Marte, født 1698, gift 1720 med Osmund Eilifsen Vesterhus, til Vesterhus. 10) Anders, født 1701, død 1704. Ommund var sønn av Anders Nilsen og Asgjerd Jørgensdatter ovenfor. Ranni var datter av Ola Eilifsen og Tone Nilsdatter på Lykkedrang i Randesund. Hun og Ommund fikk ti barn, men bare tre av dem ble voksne. Ommund betalte som ung mann, i 1672, en såkalt «drengeskatt». Satsen var 1 rd. Han var kirkeverge i to sammenhengende åremålsperioder på slutten av 1600-tallet, fra og med 1684 til og med 1689. Han er også funnet som lagrettemann ved flere anledninger i perioden 1693-1709. Han døde i 1712, og skiftet viser at det var stor velstand på bruket, etter lokale forhold. Det er særlig tre deler av skiftet som indikerer god økonomi. For det første hadde Ommund lånt ut store summer til sambygdinger, i alt 463 rd. Alt var sikret ved pant i jordegods. De som hadde lånt penger var Mari Sørensdatter Ytre Årsnes, Gunstein Kalland, Søren Torsteinsen Ytre Årsnes og Ola Nilsen Ytre Årsnes. Dernest var det uvanlig mange sølvgjenstander blant løsøret. Sølvet ble samlet taksert til hele 105 rd. Det tilsvarte verdien av ca. 35 kyr. Sølvgjenstandene var av mange ulike slag: fire staup, flere skåler, skjeer, sølvbelter og sølvkjeder. De to mest verdifulle enkeltgjenstandene var to store sølvkanner. Den ene med navnene Ståle Didriksen og Else Andersdatter, samt årstallet 1643, inngravert på lokket. Denne ble taksert til 20 rd., og tilfalt datteren Martes arvelodd. På den andre kanna stod navnene «Christopher Tryggvesøn» og «Rasmus Paludan». Den manglet årstall. Verdien ble satt til 21 ½ rd. Den tredje velstandsindikatoren er mye jordegods, i alt nesten 3 huder. Gårdparten i Ytre Årsnes var derimot beskjeden, kun 4 ½ ksk. Men enka hadde arvet et forholdsvis stort bruk på Lømsland i Tveit etter sine foreldre, skyldsatt til 1 hud. Etter dem hadde hun også 3 ksk. i Haugelia i Birkenes. Ommund hadde selv kjøpt et bruk på 1 hud, 3 ksk. i Gusdal i Landvik. Det skjedde i 1695. Bruket kostet 129 rd., og selgeren var Nils Nilsen Dvergsnes. Nils var enkemann etter Anne Andersdatter, som døde ca. 1692, og som tidligere hadde vært gift med Hans Andersen, Ommunds bror. Bruket i Gusdal utgjorde en del av jordegodset i boet etter Hans Andersen, da det ble skiftet etter ham i 1681 (se Anders Nilsens bruk ovf.). Godset var imidlertid kommet via kona, Anne Andersdatter, som var datter av lensmann Anders Holte på Holte i Randesund. Først i 1722 ble Gusdal-bruket solgt til oppsitteren der, og selgerne var da Ommund Andersens barn. Boets bruttoverdi utgjorde hele 648 rd. Lite kom til fratrekk, så enka og de tre døtrene kunne arve verdier for 616 rd. Som nevnt bestod mesteparten av utestående fordringer. Men det ble også mye sølv på hver av dem, samt gjenstander av kobber, messing, tinn, en del steintøy, trevarer, klær og sengetøy. Buskapen bestod av seks kyr og to ungdyr. Den ene kua hadde det spesielle navnet «God i gaard». De to eldste døtrene var gift da skiftet ble holdt, men begge mennene deres tjenestegjorde i marinen i København. Enka, Ranni, ønsket at skiftet skulle bero til de to kom hjem fra Danmark, og sendte supplikk til stiftamtmannen om dette. Men det drøyde ut med hjemkomsten, og det endte med at skiftet ble holdt uten dem. Rannis lagverge ved skiftet var hennes bror, Kristen Olsen Bjørnestad. En annen bror, Nils Olsen Lykkedrang, ble verge for den ugifte yngstedatteren Marte. Året etter skiftet, i 1713, fikk Ranni skjøte fra Gunstein Kalland på 1 ¼ hud i Ytre Årsnes. Dette jordegodset hadde tilhørt Gunsteins svigermor, Mari Sørensdatter Ytre Årsnes, men det hadde nå i mange år stått i pant hos Ommund Andersen, som sikkerhet for lån. Ettersom Gunstein manglet midler til å innfri gjelda, endte det med at pantet ble skjøtet til Ranni og døtrene hennes. I dagskatten 1713 får vi et inntrykk av Rannis økonomiske stilling, slik takseringsmennene vurderte den i forhold til naboene og andre oppsittere i sognet. Hun ble lignet for 3 rd. Satsen gjaldt for hele kalenderåret, og dette var et langt høyere beløp enn taksten som ble satt på de øvrige brukerne på gården. Forskjellen er så stor at den økonomiske og sosiale avstanden må ha vært betydelig. Enka etter Søren Torsteinsen, Åse Pålsdatter, ble bare lignet for 12 sk., og Anne Olsdatter for 16 sk. De mannlige oppsitterne på gården var utskrevet som matroser, og dermed fritatt. Tre riksdaler omregnet utgjør hele 288 skilling. Gjennomsnittsbrukeren i sognet betalte 74,3 sk. Det var faktisk bare en person i hele Høvåg som betalte like mye som Ranni; enka etter Gunder Hansen Frillestad. Når Ranni lå på «skattetoppen» i denne ekstraordinære krigsskatten, som ble utskrevet etter økonomisk evne, må det etter forholdene ha vært stor velstand på hennes bruk. To år tidligere, i 1711, ble den såkalte skoskatten skrevet ut. Da levde Ommund fortsatt, og han skattet av en husstand på fire personer. Ranni levde som enke her i mange år, sammen med datteren Asgjerd og svigersønnen Terje Telleisen. I 1724 fikk Ranni og Terje skjøte på 2 ½ gsk. fra Søren Ansteinsen Ytre Årsnes. Denne parten var Sørens fars odel, altså Anstein Olsen Kvannes, som igjen var sønn av Ola Nilsen Ytre Årsnes. Det hadde vært tvist om dette jordegodset, men det endte altså med at partene ble enige om at Ranni og Terje skulle kjøpe Søren ut. Sistnevnte overtok imidlertid et annet bruk på gården (se Anne Olsdatters bruk). Ranni døde i 1737. Boets bruttoverdi utgjorde da ca. 286 rd. Det var ikke gjeld, og skifteomkostningene ble gjort opp kontant. Dermed kunne de tre godt voksne døtrene arve boet uavkortet. Hver arvelodd ble på drøyt 95 rd. I tillegg kom 3 ksk. i Lykkedrang som Ranni hadde arvet etter sin bror Nils Olsen Lykkedrang. Alt jordegodset Ranni var blitt tilskiftet etter mannen i 1712, var avhendet i mellomtida. Som nevnt ble det den eldste datteren, Asgjerd, som overtok bruket.

Familie/Ektefelle/partner: Ommund Andersen Ytre Årsnes. Ommund (sønn av Anders Nilsen Ytre Årsnes og Asgjerd Jørgensdatter) ble født ca. 1653 , Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway; døde 1712, Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gunnar Hansen Frillestad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Åse Nilsdatter, født 1715, død 1764 gift 1732 med Søren Tomassen, født 1706, død 1773. Barn: 1) Barbra, født 1733, død etter 1760. 2) Nils, født 1734, gift 1760 med Ingeborg Kristensdatter, Ulvøysund, til Kristiansand, han døde 1773 i Ulvøysund. 3) Ingeborg, født 1737, gift 1758 med Jørgen Kristensen, Ulvøysund. 4) Tomas, født 1740, til Kristiansand. 5) Tønnes, født 1742, død før 1749. 6) Tone, født 1743, død samme år. 7) Tone, født 1744, gift 1772 med Kristoffer Pettersen. 8) Jakob, født 1747, gift 1777 med Anne Severine Moe, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. 9) Tønnes, født 1749. 10) Helene Barbra, født 1752, gift 1781 med Magnus Christensen, Wiborg, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. Søren var sønn av Tomas Torsteinsen og Ingeborg Ulfsdatter på Beinestad i Randesund. Han og Åse flyttet til Kristiansand, og de fikk stor etterslekt der, kjent som skipsbyggere, skipsførere og til sist skipsredere (se rammetekst). Søren Tomassen tok Natvig som etternavn da han flyttet til Kristiansand, og etterkommerne hans brukte det som slektsnavn. Selv om ekteparet flyttet til byen, trolig omkring 1760, eide de fortsatt hennes farsgård på Natvig. Søren løste inn gårdsbruket fra konas medarvinger i 1756 for 98 rd. I følge fogdens kassabok ble bruket i perioden ca. 1775-1790 drevet av Tomas Sørensen Natvig i Kristiansand, altså Sørens nesteldste sønn. Men i 1790-årene er Søren Tomassen Natvig oppført, han var nok sønn av Tomas. I 1801 solgte han det store gårdsbruket til Tellei Aslaksen Hellenes for 1199 rd. Skipsbyggerdynastiet Natvig i Kristiansand På 1700-tallet drev Natvig-familien stort innen skipsbygging i byen. De første skipene ble bygd på Tangen i 1740-årene, men fra 1753 lå verftet mellom Elvegata og Otra, omtrent der Betania nå ligger. Dynastiets grunnlegger, Søren Tomassen Natvig, kjøpte verftstomta av rådmann Ole Mørch i 1753. Han bygde opp en bedrift med meget stor aktivitet. Sverre Steen skriver i Kristiansands historie at det ble bygd hele 48 skip av Natvig-familien i perioden 1743-96. Tredjedelen av bestillingene kom fra utenbysboende redere. I Karl Leewys Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider er det mye å finne om Natvig'ene i byen. Han omtaler Natvigs verft i svært rosende vendinger. Søren Tomassen skal ha vært en «fremragende skipsbygger som det stod stort ry av», og som «hadde hendene fulle av bestillinger». Tre av Sørens sønner ble skipsbyggmestre, etter alt å dømme lært opp av faren. Det gjaldt Nils, Tomas og Jakob. Til dynastiet hørte også Sørens bror, Jens Tomassen Benestad, og etter hvert dennes sønner og en svigersønn. Alle sammen var skipsbyggere. Søren kjøpte i 1753 et stort bolighus på hjørnet av Elvegata og Tollbodgata, Elvegata 11. Selgeren var den samme som ovenfor, rådmann Mørch. Huset ble solgt ut av Natvig-familien omkring 1812, og familiens medlemmer bodde andre steder i byen. Søren Tomassen Natvig døde i 1773, sønnen Tomas tok da over både verftet i byen og gårdsbruket i Høvåg. En annen sønn, Jakob, startet sitt eget verft på Tangen. Den senere Natvig-slekten i Kristiansand nedstammer fra ham. Tomas holdt fram med skipsbygging på farens tidligere verft inntil 1799, da han døde. Leewy forteller at han var lært opp av sin far, og bygde «velseilende og vakre fartøyer». Tomas var fast skipsbygger for konsul Daniel Isaachsen. Ett av skipene han bestilte var en stor Vest-India-farer, bestykket med 12 kanoner. Verftsaktiviteten opphørte trolig nokså kort tid etter Tomas' død i 1799. Hans sønn, Søren Tomassen Natvig, oppkalt etter farfaren, overtok eierskapet til tomta. Han ble imidlertid skipsfører, ikke -bygger. Verftseiendommen ble solgt etter kort tid, men brygga nedenfor ble i lang tid etter kalt Natvigs brygge.

Aase giftet seg med Søren Thomassen Benestad / Natvig 13 Jul 1732, Vestre Moland, Aust-Agder, Norway. Søren (sønn av Thomas Torstensen Rodenes / Benestad og Ingeborg Ulfsdatter Haanes) ble født 1706 , Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; ble døpt 5 Sep 1706 , Oddernes, Vest-Agder, Norway; døde 19 Feb 1773, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 25 Feb 1773, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gunhild giftet seg med Osmund Olsen Hæstad 1735. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ola Lassesen Kviviga. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ånen Knudsen Mæbø. Ånen ble født ca. 1693 , Mæbø, Flekkerøy, Vest-Agder, Norway; døde 1751, Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Jens Tomesen Beinestad (født 1701) Gift 1. gang med Malene Christensdatter Lykkedrang, dsk 1746 Barn: 1) Thomes født 1724, til Lykkedrang. 2) Gunvor født 1727, gift med Ole Gundersen til Bjørnestad. 3) Ingeborg født 1730, var i 1758 gift med Nils Olsen Lykkedrang og 2. gang gift med lensmann Tosten Halvorsen (fra Bjorvann i Birkenes). 4) Ingeborg d.y. født 1733, ugift i 1758. 5) Barbro født 1734, var i 1758 gift med Tønnes Rolfsen Beinestad, flyttet til byen. 6) Todne født 1735, død før 1758. 7) Marthe født 1738, ugift i 1758, var 1772 enke etter Tønnes Jensen i Kr.sand. 8) Christian født 1743, død før 1758. 9) Maline ugift i 1772, enke 1801 på Beinestad med 2 døtre — Gjessine og Petronelle Gundersdtr. Jens ble gift 2. gang i 1746 med Rakel Andersdatter Frillestad (Høvåg) Barn: 1) Jan født 1749, død før 72. 2) Anders født 1751. 3) Helene født 1753. Jens Tomesen var rik både på barn og gods. Med første kona fikk han 1731 2 huder i Bjørnestad, takst 300 rd. Det satt han ennå med ved skiftet etter henne 1746. Bruket i Beinestad, 1 hud, blei verdsatt til 180 rd. Av gjeld er det å nevne 70 rd han var skyldig broren Søren Natvig. Lausøren var på 147 rd, m.a. sølv for 28 rd. Buskapen var hest, 5 kyr, 1 kvie, 1 liten tjor, 1 geit, 2 høyner (unggeiter), 2 sauer. Jens satt ikke lenge som enkemann, andre kona var enke etter Jan Tønnesen Frillestad. 1756 kjøpte Jens nausttomt og båtplass i Rona av Ånon Strømme for 10 rd. 1757 solgte han 1 hud i Bjørnestad til svigersønnen Nils Lykkedrang for 150 rd. Å.e. lånte han 68 rd til Ånon Nilsen Strømme, mot pant. Trolig blei dette ordna ved at Ånon solgte i 1761 til Jens for 50 rd «1 enges tykke kaldet Surkdalen hvorpaa kand faaes 1 ½ læs høe» og skogstykket Jordtangen. Men å.e. måtte Ånon låne 65 rd til, og i 1765 slo Jens til seg Ånons gard i ytre Strømme (5/6 hud) for 667 rd. Gjelda var da i alt 606 rd, men da inkludert de to tidligere kjøp. Dette bruket solgte Jens 1771 til sønnen Anders for 677 rd. Men før det blei Jens i 1767 stevnt av Osmund Jensen Strømme for ulovlig hogst i Strømme skog, det gjaldt et skogstykke med Lianemyra. Etter flere rettsmøter endte saka med forlik 1769. Jens hadde bl.a. påstått at gjerdene ved Kringlevollen var blitt flytta. Sønnen Thomas Jensen løyste 1758 inn 1 ¼ hud i Lykkedrang som mostera Åste og mann hadde sittet med. Men han blei boende på Beinestad noen år til, såleis blei han 1764 stevnt av Jørgen Natveid i Birkenes for 38 dlr. Opphavet var en avtale av 6.1.1763, inngått i Anders Moens hus (u. Mollestad). Jørgen skulle levere 40 tylvter planker til Tomes til 8 rd tylvta, slik som plankene lå i stablene. Saka blei utsatt, og må ha endt med semje. Var dette til husbygging på Lykkedrang? Han døde der 1770. Jens og kona gav opp til skifte 1772. De hadde lausøre for 303 rd og tilgode 100 rd av yngste sønnn Anders. Han skulle ta foreldra i follaug mot å få garden, 1 hud i Beinestad verdsatt for 300 rd. Det kom 303 rd til utgift, men mesteparten var innestående morsarv for barna av 1. ekteskap.
• Skifteopptegnelser: 1746, Randesund, Vest-Agder, Norway

Malene giftet seg med Jens Thomassen Benestad 1 Jul 1725, Oddernes, Vest Agder, Norway. Jens (sønn av Thomas Torstensen Rodenes / Benestad og Ingeborg Ulfsdatter Haanes) ble født 1701 , Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; ble døpt 28 Aug 1701 , Oddernes, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Nils Eilifsen, født ca. 1674, død 1719 gift 1705 med Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762. Barn: 1) Eilif, født 1706, ugift, dsk. 1733. 2) Gunhild, født 1707, død 1708. 3) Anders, født 1709, død før 1719. 4) Gunhild, født 1712, død før 1719. 5) Åse, født 1715, se ndf. 6) Gunhild, født 1717, gift 1735 med Osmund Olsen Hæstad, til Vessøy i Fjære. 7) Torborg, født 1720, gift med Ola Lassesen Kviviga, til Kviviga. Tones foreldre var Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Som nevnt bodde Nils og kona først på Ytre Årsnes, men det kan bare ha vært en kort stund. Da deres første barn, Eilif, ble døpt i juni 1706, bodde de på Ytre Årsnes. Men halvannet år etter, i desember 1707, bodde de på Natvig. Da hadde de datteren Gunhild til dåpen. Ytre Årsnes ble likevel oppgitt som bosted da sønnen Anders ble døpt i 1709. I årene 1711-13, under store nordiske krig, tjenestegjorde Nils som matros i marinen. Han var dermed fritatt for dagskatt, og vi far ikke vite noe om formuestilstanden på det tidspunktet. I 1715 kalles han los (se nedfor). Nils døde forholdsvis ung, ca. 45 år gammel, i 1719. Han etterlot seg enke og fire barn, det yngste lå fortsatt i mors liv. Skiftet vitner om forholdsvis god velstand, og familien må ha vært den klart rikeste på Natvig i sin samtid. Løsøre og utestående fordringer beløp seg til vel 213 rd. I tillegg var det uvanlig mye jordegods, i alt 34 3/8 ksk., altså tett på 3 huder. Det var fordelt på seks gårder: 17 ksk. i Natvig, 1 hud i Vessøy i Fjære, 2 'h ksk. i Ådnevig i Randesund, 1 1/2 ksk. i Ytre Årsnes, 1 'A ksk. i Gusedal i Landvik og tilslutt en ørliten gårdpart i Korsvik i Randesund. Det var mange sølvgjenstander i boet, og en huspostill. Det er ikke så ofte man finner bøker i det hele tatt i skifter fra denne tida. Buskapen bestod av seks kyr, en stut og to sauer. Etter fradrag kunne enka og barna dele 161 '/2 rd. mellom seg. Tone giftet seg igjen med Jakob Andersen, sønn av Anders Jakobsen og Trinke Olsdatter på Østre Øresland. Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762 gift 2. gang i 1721 med Jakob Andersen Østre Øresland, trolig født ca. 1690, dsk. 1733. Barn i Tones 2. ekteskap: 1) Trinke, født 1722, gift 1756 med Elling Kristensen Flesi, til Flesi. 2) Ragnhild («Ranni»), født 1725, gift 1753 med Gunder Olsen Mebø, til Steindal søndre. 3) Anne, født 1728, g. 1753 m. Ola Andersen Romstøl, til Romstøl i Randesund, hun død 1763. Tone drev bruket som enke, deretter overtok hennes andre mann formelt som bruker. Odelsarving til bruket var eldste sønn av første ekteskap, Eilif, men han kom aldri til å overta bruket. Han døde i slutten av tjueårene. Ved skiftet i 1733 var boet etter ham på ca. 54 rd. brutto, og ca. 49 rd. netto. Mindre gårdparter i gårdene som er nevnt ovenfor, ved skiftet etter faren, kom i tillegg. Til sammen dreide det seg om 6 5/8 ksk. De som arvet var moren, Tone, Eilifs tre helsøstre og tre halvsøstre. Moren og de tre helsøstrene arvet snaut 9 rd. hver, og de tre halvsøstrene halvparten så mye. Skiftet etter Tones andre mann ble holdt samme dag. Boets bruttoformue var relativt stor, ca. 110 rd. Etter fradragspostene var ca. 52 rd. igjen til deling mellom enka, Tone, og de tre døtrene. Det var flere sølvgjenstander, flere av dem med initialer og årstall inngravert. Et sølvstaup bar bokstavene A:A:S og R:O:D, samt årstallet 1684. Sølvstaupet må ha tilhørt Tones foreldre, Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Initialene skal forstås slik: AAMMUND ANDERS SØNN OG RANNI OLAS DATTER. De fikk sitt første barn omkring 1685, så årstallet på staupet er nok giftermålsåret. Det fantes også en sølvskje med initialene A:D:S og G:B:D, og årstallet 1688. Den aller mest verdifulle gjenstanden var et sølvbelte med 16 forgylte, firkantede plater på. Det ble taksert til hele 10 rd. De seks kyrne er alle beskrevet med farge og navn. To var grå og hvite, kalt «Søndrei» og «Grårei». To var røde, disse het «Blomrei» og «Skindrei». Ei sort ku bar navnet «Årei», og ei grå ku ble kalt «Tannfe»! Ei geit fantes også. Jordegodset bestod av alle arvepartene som Tone hadde arvet ved skiftet etter den første mannen, med unntak av gårdparten i Gusedal, som var solgt. Til sammen utgjorde jordegodset 1 hud, 4 9/16 ksk. Jakob brakte tydeligvis ikke jordegods inn i ekteskapet, i så fall må det ha blitt solgt i mellomtida. Enkas arvelodd ble snaut 26 rd., samt halvdelen av jordegodset. Hver søsterlodd ble ca. 8 1/2 rd., pluss små gårdparter. I 1735 hadde Tones svigersønn, Søren Tomassen, overtatt bruket. Tone fikk da follog hos ham.

Tone giftet seg med Nils Eilifsen Knarrevik / Natvig 1705, Høvåg, Aust-Agder, Norway. Nils (sønn av Eilif Danielsen Kosvig / Knarrevig og Gunhild Helliksdatter Natvig) ble født ca. 1674 , Knarrevig, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 1719, Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Tone giftet seg med Jakob Andersen Østre Øresland / Natvig 1721. Jakob ble født ca. 1690 , Østre Øresland, Høvåg, Aust-Agder, Norway; døde ca. 1733, Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
"Barabra Natvig", døpt Dom 11te Trinit => 16.august 1733

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Nils Sørensen Natvig, født 1734, død i Kristiansand 24.1.1773. 1760 gift med Ingeborg Christensdatter Ulvesund, født 1738, død i Kristiansand 18.6.1764. Fra 1763 var han tømmermester og skipsbygger i byen. Han drev også atskillig større havari- og reparasjonsarbeide. Ingen barn

Niels giftet seg med Ingeborg Christensdatter Ulvesund 1760. Ingeborg ble født 1738; døde 18 Jun 1764, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 21 Jun 1764, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Dom fest Ascens => Kristi Himmelfart => 30. mai 1737

Ingeborg giftet seg med Jørgen Christensen Ulvesund 30 Jul 1758, Høvåg i Vestre Moland, Aust-Agder, Norway. Jørgen ble født 1729 , Ulvesund, Høvåg, Aust-Agder, Norway; ble døpt 13 Apr 1729 , Høvåg i Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde Feb 1773, Ulvesund, Høvåg, Aust-Agder, Norway; ble begravet 12 Feb 1773, Høvåg i Vestre Moland, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Thomas Sørensen Natvig ble født på Natviggården. Han lærte skipsbygningskunsten og tømmermannsprofesjon hos sin far, Sören Thomassen Natvig, og overtok ved farens død, som eldste dalevende sønn, byhuset og skipsverftet. Dels på eget og dels på Daniel Isachsens verft bygget han 11 skip, flere av dem for Vest India fart. Han overtok også Natvig-gården og innløste gårdens pantelån. 29. oktober 1776 ble han gift med Karen Simonsdatter Buch, f. i Kristiansand 12.1.1750, d. samme sted 5.3.1817. Hun var datter av Simon Matzen Buch og Anna Clausdatter Topdal. Faren førte flere av rådmann Ole Mørchs større skip. På reise til England i 1762 omkom han og hele mannskapet. Thomas og Karen Natvig hadde 3 barn, det ene døde månedsgamnelt

Notater:

Død:
Finner ham ikke i Kirkeboken

Thomas giftet seg med Karen Simonsdatter Buch 29 Okt 1776, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Karen ble født 12 Jan 1750 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 15 Jan 1750 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 5 Mar 1817, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 10 Mar 1817, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Fest II.Pentecost = 2. Pinsedag => 14. mai 1742

Notater:

Døpt:
Dom Cantate => 4. søndag etter påske => 12. mai 1743

Notater:

Døpt:
Dom 10. post Trinit => 10. søndag etter Treenighetssøndag => 2. august 1744

Todne giftet seg med Christopher Petersen 1 Des 1772, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Christopher ble født 1746; døde 10 Jan 1797, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 14 Jan 1797, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jacob Natvig, sønn av Søren, ble født i 1747. Som sine eldre brødre lærte han skipsbygging av faren. Han fikk også utdannelse som sjømann. Under Den nord-amerikanske frihetskamp var det oppgang for skipsfarten og mer å gjøre for en ung mann ved å føre skipene enn å bygge dem. ”Men om Jacob Natvig ventet med å bygge, så bygger han til gjengjeld med desto sterkere fart og kraft når han først begynner.” Han bygget 15 skip i løpet av 3 år. Sjøsettingene var festdager for hele byen. En gang var til og med biskopen møtt fram. ”Men så fikk da skipet et for den tid særlig mildt navn: Den Forønskede Fred.” Revolusjons- og Napoleonskrigene dro jacob til sjøs igjen, men i sine senere år omtales han som kjøpmann. ”I Jacob Natvig har man en allsidig sjømann. Han bygger skipet, han er dets fører og reder, han er delvis også ladningseier og varenes omsetter. En mann med fram ferd.” Han eide hus og grunn rundt i byen. Ofte var eierforholdene innviklete. Også myndigheter ble involvert. Ikke alle prosesser var vellykte. I Statsarkivet skal det finnes et dokument med tittel: ”Efterretning om Natvigernes Forurettelser.” Jacob var en velholden mann da han døde i 1812. For å gjøre arveoppgjøret enklere, solgte man unna så mye som mulig. Men i 1813 kom det store krakket, som gjorde pengesedlene nærmest verdiløse. Om dette var hardt for arvingene, gikk de ikke fra sine forpliktelser. Så sent som i 1841 bekjentgjør sønnene H.E.C. Natvig og J.A. Natvig i Stiftsavisen: ”At Pigen Inger Olsdtr. Mollestad der i 51 år har hatt sitt oppbold hos oss, avgikk ved døden 30’te januar i en alder av 106 år, etter flere års alderdomssvakhet og etter å ha lagt til sengs i de siste 6 år, bringes herved til underretning for hennes fraværende slekt og bekjente.” Jacob giftet seg i 1777 med Anne Severine, datter av rådmann Jørgen Moe. Hun var da 20 år, men hadde allerede vært gift med en mann som døde etter ett år. Hun fødte 11 barn hvorav 4 døde små. Selv døde hun i barselseng da hun var 40. Sikkert fortjente hun at det første skip jacob bygget til seg selv ble døpt ANNE SEVERINE. Vi må ikke glemme at vi har formødre også. Ikke bare forfedre. Selv om det er god grunn til å være imponert over Natvig-mennene.
• Borgerskap: 27 Sep 1773, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Skipsbyggmester o. a. borgerlig næring. Borgersønn av byen.
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004424 Sivilstand: Enkemand ved 1ste egtesk. Yrke: Kiøbmand

Jacob giftet seg med Anne Severine Moe 29 Des 1777, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Anne (datter av Jørgen Nielsen Moe og Christine Nielsdatter Suhm) ble født 31 Jul 1757 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 8 Aug 1757 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 31 Aug 1797, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 5 Sep 1797, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Tønnes Sørensen Natvig, født 1749. Dødsår og sted er ukjent. I 1780 årene var han tømmermannslærling på farens skipsverft i Kristiansand.

Notater:

Døpt:
Dom 12p. Trinit => 12. Søndag etter Treenighetssøndag => 24. august 1749

Notater:

Døpt:
Dom 13.p Trinit => 13. søndag etter Treeninghetssøndag => 27. august 1752

Helene giftet seg med Magnus Christensen Wiborg 8 Mai 1781, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Magnus ble født 12 Des 1751 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 18 Des 1751 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 17 Mar 1819, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 24 Mar 1819, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Emanuel giftet seg med Malene Marie Jacobsdatter Thue 10 Nov 1780, Hægebostad, Vest-Agder, Norway. Malene ble født 18 Nov 1759 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 26 Nov 1759 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 17 Des 1818, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 21 Des 1818, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Aasille giftet seg med Claus Munckeberg Andersen Arctander 30 Sep 1785, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Claus ble født 21 Jan 1751 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 24 Jan 1751 , Nykirken, Bergen, Hordaland, Norway; døde 16 Jan 1821, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 24 Jan 1821, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Thomas Jensen Beinestad-Lykkedrang (1725)-1770 Gift med Elke Gabrielsdatter (1725 )-83 Barn: 1) Malene født 1755, gift 1774 med Anders Thommesen Isefjær, var på Lykkedrang 1775-77. 2) Gabriel født 1759, overtar. Ved skiftet etter Tomas i 1770 var der lausøre for 187 rd, og 3/4 hud i garden. Men her var mye gjeld, tilsammen blei det 534 rd i fradrag slik at buet egentlig var fallitt. Men Elke blir sittende med bruket. 1776 låner ho 250 rd av Ole Pedersen Kjøstveid i Høvåg, mot pant i 3/4 hud. Pengene skulle ho bruke til innfriing av gjeld og til «mine børns opfødelse». I 1780 var sønnen blitt 21 år, og ho gir seg i follaug til han, som alt var gift. Svigerfaren Gunvald Ånonsen Timenes var kurator. Gabriel måtte også overta follauga til si farmorsøster Åste Kristensdatter, som døde året etter. Han måtte dessuten overta en rekke gjeldsposter, m.a. lånet fra Ola Kjøstveid. Men han fikk seg et godt gifte og kom til å sitte bedre i det enn faren hadde gjort.

Thomas giftet seg med Elke Gabrielsdatter Kleven 27 Mai 1754, Mandal, Vest Agder, Norway. Elke ble født 1725 , Kleven, Mandal, Vest-Agder, Norway; døde 1783, Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Familie/Ektefelle/partner: Tønnes Rolfsen Benestad. Tønnes (sønn av Rolf Torgrimsen Benestad og Gunhild Ådnesdatter Strømme) ble født 1736; døde 1792, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Åse Nilsdatter, født 1715, død 1764 gift 1732 med Søren Tomassen, født 1706, død 1773. Barn: 1) Barbra, født 1733, død etter 1760. 2) Nils, født 1734, gift 1760 med Ingeborg Kristensdatter, Ulvøysund, til Kristiansand, han døde 1773 i Ulvøysund. 3) Ingeborg, født 1737, gift 1758 med Jørgen Kristensen, Ulvøysund. 4) Tomas, født 1740, til Kristiansand. 5) Tønnes, født 1742, død før 1749. 6) Tone, født 1743, død samme år. 7) Tone, født 1744, gift 1772 med Kristoffer Pettersen. 8) Jakob, født 1747, gift 1777 med Anne Severine Moe, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. 9) Tønnes, født 1749. 10) Helene Barbra, født 1752, gift 1781 med Magnus Christensen, Wiborg, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. Søren var sønn av Tomas Torsteinsen og Ingeborg Ulfsdatter på Beinestad i Randesund. Han og Åse flyttet til Kristiansand, og de fikk stor etterslekt der, kjent som skipsbyggere, skipsførere og til sist skipsredere (se rammetekst). Søren Tomassen tok Natvig som etternavn da han flyttet til Kristiansand, og etterkommerne hans brukte det som slektsnavn. Selv om ekteparet flyttet til byen, trolig omkring 1760, eide de fortsatt hennes farsgård på Natvig. Søren løste inn gårdsbruket fra konas medarvinger i 1756 for 98 rd. I følge fogdens kassabok ble bruket i perioden ca. 1775-1790 drevet av Tomas Sørensen Natvig i Kristiansand, altså Sørens nesteldste sønn. Men i 1790-årene er Søren Tomassen Natvig oppført, han var nok sønn av Tomas. I 1801 solgte han det store gårdsbruket til Tellei Aslaksen Hellenes for 1199 rd. Skipsbyggerdynastiet Natvig i Kristiansand På 1700-tallet drev Natvig-familien stort innen skipsbygging i byen. De første skipene ble bygd på Tangen i 1740-årene, men fra 1753 lå verftet mellom Elvegata og Otra, omtrent der Betania nå ligger. Dynastiets grunnlegger, Søren Tomassen Natvig, kjøpte verftstomta av rådmann Ole Mørch i 1753. Han bygde opp en bedrift med meget stor aktivitet. Sverre Steen skriver i Kristiansands historie at det ble bygd hele 48 skip av Natvig-familien i perioden 1743-96. Tredjedelen av bestillingene kom fra utenbysboende redere. I Karl Leewys Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider er det mye å finne om Natvig'ene i byen. Han omtaler Natvigs verft i svært rosende vendinger. Søren Tomassen skal ha vært en «fremragende skipsbygger som det stod stort ry av», og som «hadde hendene fulle av bestillinger». Tre av Sørens sønner ble skipsbyggmestre, etter alt å dømme lært opp av faren. Det gjaldt Nils, Tomas og Jakob. Til dynastiet hørte også Sørens bror, Jens Tomassen Benestad, og etter hvert dennes sønner og en svigersønn. Alle sammen var skipsbyggere. Søren kjøpte i 1753 et stort bolighus på hjørnet av Elvegata og Tollbodgata, Elvegata 11. Selgeren var den samme som ovenfor, rådmann Mørch. Huset ble solgt ut av Natvig-familien omkring 1812, og familiens medlemmer bodde andre steder i byen. Søren Tomassen Natvig døde i 1773, sønnen Tomas tok da over både verftet i byen og gårdsbruket i Høvåg. En annen sønn, Jakob, startet sitt eget verft på Tangen. Den senere Natvig-slekten i Kristiansand nedstammer fra ham. Tomas holdt fram med skipsbygging på farens tidligere verft inntil 1799, da han døde. Leewy forteller at han var lært opp av sin far, og bygde «velseilende og vakre fartøyer». Tomas var fast skipsbygger for konsul Daniel Isaachsen. Ett av skipene han bestilte var en stor Vest-India-farer, bestykket med 12 kanoner. Verftsaktiviteten opphørte trolig nokså kort tid etter Tomas' død i 1799. Hans sønn, Søren Tomassen Natvig, oppkalt etter farfaren, overtok eierskapet til tomta. Han ble imidlertid skipsfører, ikke -bygger. Verftseiendommen ble solgt etter kort tid, men brygga nedenfor ble i lang tid etter kalt Natvigs brygge.

Aase giftet seg med Søren Thomassen Benestad / Natvig 13 Jul 1732, Vestre Moland, Aust-Agder, Norway. Søren (sønn av Thomas Torstensen Rodenes / Benestad og Ingeborg Ulfsdatter Haanes) ble født 1706 , Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; ble døpt 5 Sep 1706 , Oddernes, Vest-Agder, Norway; døde 19 Feb 1773, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 25 Feb 1773, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gunhild giftet seg med Osmund Olsen Hæstad 1735. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ola Lassesen Kviviga. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Trinke giftet seg med Elling Kristensen Flesi 1756. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ragnhild giftet seg med Gunder Olsen Mæbø 1753. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Ola Andersen Romstøl 1753. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
24. p Trinit => 24. Søndag efter Treenighedens søndag (Dominica Trinitatis) => 16. November 1760

Notater:

Døpt:
2. søndag i advent => 4. Desember 1763

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Søren Thomassen Natvig ble født i Kristiansand 23.10.1777. Han fikk sitt skipperborgerskap allerede i 1798, var en meget vel anskrevet sjømann og førte flere av Niels Moes beste skip: "La Beatha" ( som forliste ved den hollandske kyst), "Elisabeth Christine" og "Den Fruktbare". 13.12.1799 giftet han seg med Anne Henrichsdatter Mulderup f. i Kristiansand 8.7.1779, d.s.st. 1815. Hun var datter av kjøpmann og trelasthandler Henrich Thomassen Muldrup, f. i Kristiansand 1734, d.s.st. 4.12.1791, og Dorthea Nielsdatter Lund, f. i Kristiansand 1740, d.s.st. 3.9.1786. Søren Natvig og hans hustru bosatte seg i familiegården i Elvegaten Der bodde også Sørens mor. Søren var også odelsberettiget arving til Natviggården i Høvåg. Imidlertid ble gården solgt i 1801. Kvinnene fant det vel besværlig å sitte med gården når mennene var borte: Søren til sjøs og broren Simon som student i Kjøbenhavn. Det kan også tenkes at familien fant det fornuftig å plassere sin eiendom i skipsfarten med dens høykonjunktur under Napoleonskrigene. Salget innbragte 1199 Spesidaler. I huset i Elvegaten ble Annes og Sørens 3 barn født 1. Karen Dorothea, f.. 1800, d- 1801 2. Thomas, f. 5.9.1803 3. Karen Margrethe, f- 23.5.1804 Det er på det rene at Søren Natvig førte Niels Moes nybygde bark "Den Fruktbare" til England i slutten av 1804. Så forsvinner hans navn en årrekke fra hjemlige skipsetterretninger og tollklareringer. I og for seg sier dette bare at han ikke seilte i hjemlige farvann, men sønnen Thoma kunne senere fortelle at faren hadde kjøpt seg en brigg som han både eiet, førte og disponerte. Meget taler for at han kjøpte skipet i England allerede i 1804-05. På den tid var det godt om prisetatte skip til rimelig kjøp og Søren var sikkert klar over hvor meget mer en skipsfører kunne tjene under en høykonjunktur når han selv eiet skipet. Forbilder hadde han i massevis. Hans egen onkel Jacob Sørensen Natvig lukrerte av skipsfarten under den amerikanske frihetskrig, drev senere et intenst skipsbyggeri i 1782-87, for så å forlate dette i hele 20 år for å fore eget skip før og under Napoleonskrigene. Men når det meste av det familien eiet var plassert i Søren Natvigs skip, ble det jo hasard, og en dag ble han med mannskap, skip og last tatt av engelskmennene, og Søren ble sittende i engelsk prison i en årrekke. En kan gå ut fra at han på den tid har seilt med kontrabande for Frankrike eller dets allierte. Når dette skjedde vet man ikke sikkert. Alt tyder imidlertid på at det må være skjedd en god stund før Norge kom med i krig mot England etter bombardementet på Kjøbenhavns red i 1807. Allerede 11.9.1805 forlangte moren offentlig auksjon over en del effekter som tilhørte henne. Det ser ut til at hun på samme tid fikk plass på den av Daniel Isachsen i 1795 opprettede stiftelse "Ungdommens undervisning og alderdommens hvile". Etter statuttene erholdt hun "fritt husvær og varme samt 35 Skilling uken". En må anta at Sørens tap av skip og frihet har ført til økonomisk ruin for familien hjemme. Dette bekreftes også av at Sørens hustru på samme tid måtte oppta lån av offentlige midler på det eneste familien hadde tilbake, nemlig gården med verftet i Elvegaten. Det synes ikke å ha vært noen beheftelse på gården ved Thomas Natvigs død i 1799. Men nå - 5. januar 1808 blir det tillyst offentlig tvangsauksjon på gården, og det for tredje gang, på grunn av forfalne og ikke betalte renter. En må anta at miseren må ha utviklet seg gjennom et lengre tidsrom enn de få måneder siden Kjøbenhavns bombardement. Huset i Elvegaten med tilbehør ble solgt ved den nevnte auksjon. Hvor meget det ble igjen - etter at pantegjelden var dekket - vet en ikke. - Sørens hustru flyttet fra familiegården og bodde ved sin død den 8.6.1815 i "Fru Salig Giørs Huus". Skiftet etter henne ble holdt 22.6.1815. Nettopp på den tid synes Søren Natvig å være kommet hjem fra prisonen. Han møtte ved ovennevnte skifte, som en både legemlig og sjelelig nedbrudt mann. En skal ikke undres over at den tidligere staute langfartsskipper var blitt nedbrudt av oppholdet i prisonen. Alt i alt satt der ca. 70.000 krigsfanger fra ca. 1.500 kaprede skip i de gamle avmastrede linjeskipene som utgjorde den engelske prison, derav ca. 15.000 nordmenn. Opptil 700 mann var anbragt i et eneste rom på banjerdekket. Mangelsykdommer, akutte og kroniske epidemier avkreftet fangene. Dårlig bekledning og slette ernærings- og hygieniske forhold gjorde sitt. Værst var imidlertid det ørkesløse liv uten tilstrekkelig mosjon, uten arbeid, uten landlov og med strenge straffer (bl.a. tredemølle) for de minste forseelser. En helt opphørt eller minimal kommunikasjon med hjemmene bidro også til å stemme fangene ned. Det ble lite som kunne stimulere deres livsvilje og livsevne. Mange norske sjøfolk døde i prisonen og mange kom hjem som nedbrudte mennesker. (Nærmere opplysninger om sjøfolkenes forhold under Napoleonskrigene og om prisonen i Johan Nicolay Tønnesens doktoravhandling: "Kaper fart og skipsfart fra 1807 til 1814" og i den danske professor Carl Roos bok: "Prisonen" (bygget på dagboksopptegnelser av en tidligere prisonfange). Skiftet etter Anne Natvig ga brutto bare 204 Riksdaler. Etter at gjeld og omkostninger var betalt tilfalt det Søren Natvig 57 Riksdaler, sønnen Thomas 38 Riksdaler og datteren Karen 19 Riksdaler. Først i 1817 var Søren kommet så vidt til krefter at han kunne gjenoppta livet på sjøen. Fra nevnte år og utover finnes hans navn ofte i skipsetterretninger og tollklareringer. Men det er ikke lenger den glans over hans sjømannsliv som i yngre dager, da han førte byens største skip på langfart. Det var nå bare ganske små fartøyer han førte i frakt mellom Norge og Danmark. Fra 1826 forsvinner hans navn helt i tollklareringsrullene. Da det heller ikke finnes noen dødsannonse eller etterretning om hans begravelse, må en vel gå ut fra at han er kommet bort på sjøen. Slik endte altså denne tragedie, skjebnebestemt av krig og krigsforhold, som tragedien har rammet så mange norske sjømenn og deres familier i krigstider.
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058333001176

Søren giftet seg med Anne Mulderup 13 Des 1799, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Anne ble født 8 Sep 1779 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 16 Sep 1779 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 8 Jun 1815, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 12 Jun 1815, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Simon Thomassen Natvig, ble født i Kristiansand 4.4.1780. 17 år gammel ble han dimittert av rektor Salomon Giør fra Christiansands Lærde Skole til Universitetet i Kjøbenhavn. Her tok han eksamen artium 25.10.1797 med hovedkarakter Haud. Etter fagene å dømme har han åpenbart tenkt å bli prest. Etter immatrikuleringen forsvinner imidlertid hans navn i Kjøbenhavn. Tross de mest energiske undersøkelser ved Rigsarkivet i Kjøbenhavn har en ikke kunnet finne noe spor etter ham. Arkiver Henry Bruun finner det rimeligst å anta at han etter artium er vendt tilbake til Norge. Her finner en imidlertid hans navn nevnt bare en gang, nemlig som fadder ved sin brorsønn Thomas's dåp høsten 1803. Hans navn finnes ikke i dødsannonser eller i kirkebøker i Norge. Harald Natvig antar at han er emigrert og er død i utlandet.
• Magasin / Avisoppslag: 20 Apr 1803, København, Denmark
• Magasin / Avisoppslag: 26 Apr 1803, København, Denmark

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Elise Henriette Olivarius. Johanne ble døpt 10 Feb 1778 , Trinitatis, København, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Folketellingen 1801 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004425 Yrke: Kiøbmand i comp. med sin fader

Notater:

Fødsel:
Ifølge Folketellingen 1801. Ellers finner jeg ham ikke i Kirkebøkene

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Borgerskap: 28 Mar 1799, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Skipper og reder

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp, i kirken den 17.august

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004426

Notater:

Død:
ugift

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp, i kirken den 18.januar 1785

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004430
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038173012158

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp, i kirken den 2.mars

Død:
ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Henrick Christopher Eckleff Natvig. Født i Kristiansand 18.1.1789 og død i Kristiansand 23.1.1869. Han er oppkalt etter sin onkel og gudfar oberstløytnant Henrich Christopher Eckleff og derigjennom er det Henrick-navnet er kommet inn i slekten. Han tok ut skipperborgerskap i Kristiansand i 1819 men må tidligere ha seilt på sitt skippersertifikat da han allerede i 1814 sees å føre fartøyet «Vrau Helene Cathrine» tilhørende hans søskenbarn Georg Moe. I 1820-årene fører han «Aurora» tilhørende samme rederi. I 1830- og 1840-årene «Concordia» hvori han visstnok er medeier og senere «Neptunus» tilhørende statsråd Hegermanns enke. I 1855 ble han konstituert havnefogd og i 1857 karanteneinspektør på Odderøya. Til karantenestasjonen med lasareterne hørte inspektørbolig med jordvei til. Da han eide sitt eget hus i byen, reserverte han seg der et par værelser hvor hen han flyttet vinterdag når isvintrene sperret Østersjøhavnene og anløpene fra smittehavnene omtrent opphørte. Ved sin avgang som inspektør i 1867 flyttet han helt tilbake til byen. Hans byhus Kongensgate 19 strøk med i den store brand i 1892 og nå ligger St. Josephs Hospitals Kapell på en del av tomten. Huset som han hadde kjøpt i 1842 av Abel Gjerdrum var to etasjers med 9 værelser hvortil hørte en stor have som strakte seg dypt inn i kvartalet. Det var av disse karakteristiske Kristiansandshus med den høye trapp hvorpå var anbrakt faste benker. Sønnen Henrik Natvig bodde også i huset inntil han i 1847 flyttet til sitt da innkjøpte hus i Dronningens gate 55. Huset i Kongensgate ble etter Gunhild Natvigs død solgt i 1879 til snekkermester Chr. S. Jonassen. Som det gamle hus i Kongensgate var karakteristisk for sin tids byggeskikk ved slutten av 1700-tallet, så gir bekjentgjørelse i Stiftsavisen i 1841 tilkjenne et forhold som i de store trekk også karakteriserer en svunnen tid., nemlig det gode forhold innen husstanden. Det heter nemlig: «at Pigen Inger Olsdatter Mollestad der i 51 år har hatt sitt opphold hos oss avgikk ved døden 30te Januar i en alder av 106 år etter flere års alderdomssvakhet og etter å ha lagt tilsengs i de siste 6 år, bringes herved til underretning for hennes fraværende slekt og bekjente. H. C. E. Natvig, J. A. Natvig» Henrick Christopher Eckleff Natvig ble 26.11.1822 gift med Gunhild Stray, født i Kristiansand 6.3.1796, død Kristiansand 14.12.1875. Strayslekten skal etter tradisjonen være fra Skjervrak i Setesdalen, men finnes i slutten av 1500-tallet bosatt på ytre Stray i Oddernes. Henrick Natvig og Gunhild Stray hadde 4 barn: 1) Jacob Andreas Natvig, født i Kristiansand 12.9.1823, død i Rio de Janeiro 7.3.1891. Gift 1. gang 1853 med Rachel Othilie Rolfssen, født i Mandal 11.10.1831, død i Kristiansand 7.1.1862 Gift 2. gang 1865 med Johanne Christine Natvig, født Stavanger 27.3.1844, død i Oslo 5.7.1931. Datter av hans tremenning losoldermannen Thomas Natvig (født i Kristiansand 5.9.1803, død i Stavanger 25.8.1890. Han er stamfaren for Stavangergrenen av Kristiansandslekten Natvig. Sønnesønn av Jacob Sørensen Natvigs eldre bror Nils Sørensen Natvig, f. på Natvig 1734, d. i Lillesund 24.1.1773) 2) Emilie Caroline Natvig, født. 31.7.1825, d. 3.7.1902. Ugift. 3) Henrik Gustav Natvig, født 22.10.1826 4) Gunille Henriette Natvig, født 1829, død i Kristiansand 1900. Gift 1855 med Lars Johannes Hjelm, født i Kristiansand 6.4.1825
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004427
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038173012155 Yrke: Qvarantaine Opsyndmand

Henrich giftet seg med Gunhild Stray 26 Nov 1822, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Gunhild (datter av Jacob Olsen Stray og Karen Svendsdatter Hejrefos) ble født 4 Mar 1796 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 18 Mar 1796 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 14 Des 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 20 Des 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004428

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp, i kirken den 23.desember

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004431
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038173009868

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp, i kirken den 14.april

Christine giftet seg med Thomas Engelhart Isefiær 26 Nov 1822, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Thomas ble født 9 Apr 1797 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 15 Apr 1797 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 20 Mai 1859, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 24 Mai 1859, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Folketellingen 1801 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004429

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp, i kirken den 16.februar

Notater:

Døpt:
Hjemmedøpt den 29. november, i kirken den 7. desember

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Mandal, Vest Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038174004406 Sivilstand: Gift Yrke: Lods Oldermand

Søren giftet seg med Anne Elisabeth Pedersen 9 Jan 1818, Mandal, Vest-Agder, Norway. Anne ble født 1794 , Mandal, Vest Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Wikipedia: Jens Rolfsen (født 24. juli 1765 i Kristiansand, død 17. desember 1819 i Bergen). Han var først skipsbygger i Kristiansand, senere skipper, grosserer, sykehusforstander og forlikskommissær i Bergen og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Der representerte han «Bergen Byes Deputerede» og tilhørte selvstendighetspartiet. Gjennom svigerfaren, biskop Johan Nordahl Brun, kom han inn i samme akademiske krets som Wilhelm Frimann Koren Christie, Peter Motzfeldt, Jonas Rein og Lyder Sagen. På Eidsvold satt han i finanskomiteen og var også medlem av deputasjonen til den nyvalgte kongen 17. mai. Blant hans etterkommere finner vi både lesebokforfatteren Nordahl Rolfsen, maleren Alf Rolfsen og forfatteren Nordahl Grieg. Jens Rolfsen bodde i Domkirkegaten 9 i Bergen i 1814. Huset består fortsatt, selv om første etasje har fått nye store butikkvinduer. https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Rolfsen

Jens giftet seg med Mette Brun 15 Aug 1793, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. Mette (datter av Johan Nordahl Brun og Ingeborg Christiansdatter Lind) ble født 4 Sep 1774 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 2 Okt 1844, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
"Barabra Natvig", døpt Dom 11te Trinit => 16.august 1733

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Nils Sørensen Natvig, født 1734, død i Kristiansand 24.1.1773. 1760 gift med Ingeborg Christensdatter Ulvesund, født 1738, død i Kristiansand 18.6.1764. Fra 1763 var han tømmermester og skipsbygger i byen. Han drev også atskillig større havari- og reparasjonsarbeide. Ingen barn

Niels giftet seg med Ingeborg Christensdatter Ulvesund 1760. Ingeborg ble født 1738; døde 18 Jun 1764, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 21 Jun 1764, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Dom fest Ascens => Kristi Himmelfart => 30. mai 1737

Ingeborg giftet seg med Jørgen Christensen Ulvesund 30 Jul 1758, Høvåg i Vestre Moland, Aust-Agder, Norway. Jørgen ble født 1729 , Ulvesund, Høvåg, Aust-Agder, Norway; ble døpt 13 Apr 1729 , Høvåg i Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde Feb 1773, Ulvesund, Høvåg, Aust-Agder, Norway; ble begravet 12 Feb 1773, Høvåg i Vestre Moland, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Thomas Sørensen Natvig ble født på Natviggården. Han lærte skipsbygningskunsten og tømmermannsprofesjon hos sin far, Sören Thomassen Natvig, og overtok ved farens død, som eldste dalevende sønn, byhuset og skipsverftet. Dels på eget og dels på Daniel Isachsens verft bygget han 11 skip, flere av dem for Vest India fart. Han overtok også Natvig-gården og innløste gårdens pantelån. 29. oktober 1776 ble han gift med Karen Simonsdatter Buch, f. i Kristiansand 12.1.1750, d. samme sted 5.3.1817. Hun var datter av Simon Matzen Buch og Anna Clausdatter Topdal. Faren førte flere av rådmann Ole Mørchs større skip. På reise til England i 1762 omkom han og hele mannskapet. Thomas og Karen Natvig hadde 3 barn, det ene døde månedsgamnelt

Notater:

Død:
Finner ham ikke i Kirkeboken

Thomas giftet seg med Karen Simonsdatter Buch 29 Okt 1776, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Karen ble født 12 Jan 1750 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 15 Jan 1750 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 5 Mar 1817, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 10 Mar 1817, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Fest II.Pentecost = 2. Pinsedag => 14. mai 1742

Notater:

Døpt:
Dom Cantate => 4. søndag etter påske => 12. mai 1743

Notater:

Døpt:
Dom 10. post Trinit => 10. søndag etter Treenighetssøndag => 2. august 1744

Todne giftet seg med Christopher Petersen 1 Des 1772, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Christopher ble født 1746; døde 10 Jan 1797, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 14 Jan 1797, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jacob Natvig, sønn av Søren, ble født i 1747. Som sine eldre brødre lærte han skipsbygging av faren. Han fikk også utdannelse som sjømann. Under Den nord-amerikanske frihetskamp var det oppgang for skipsfarten og mer å gjøre for en ung mann ved å føre skipene enn å bygge dem. ”Men om Jacob Natvig ventet med å bygge, så bygger han til gjengjeld med desto sterkere fart og kraft når han først begynner.” Han bygget 15 skip i løpet av 3 år. Sjøsettingene var festdager for hele byen. En gang var til og med biskopen møtt fram. ”Men så fikk da skipet et for den tid særlig mildt navn: Den Forønskede Fred.” Revolusjons- og Napoleonskrigene dro jacob til sjøs igjen, men i sine senere år omtales han som kjøpmann. ”I Jacob Natvig har man en allsidig sjømann. Han bygger skipet, han er dets fører og reder, han er delvis også ladningseier og varenes omsetter. En mann med fram ferd.” Han eide hus og grunn rundt i byen. Ofte var eierforholdene innviklete. Også myndigheter ble involvert. Ikke alle prosesser var vellykte. I Statsarkivet skal det finnes et dokument med tittel: ”Efterretning om Natvigernes Forurettelser.” Jacob var en velholden mann da han døde i 1812. For å gjøre arveoppgjøret enklere, solgte man unna så mye som mulig. Men i 1813 kom det store krakket, som gjorde pengesedlene nærmest verdiløse. Om dette var hardt for arvingene, gikk de ikke fra sine forpliktelser. Så sent som i 1841 bekjentgjør sønnene H.E.C. Natvig og J.A. Natvig i Stiftsavisen: ”At Pigen Inger Olsdtr. Mollestad der i 51 år har hatt sitt oppbold hos oss, avgikk ved døden 30’te januar i en alder av 106 år, etter flere års alderdomssvakhet og etter å ha lagt til sengs i de siste 6 år, bringes herved til underretning for hennes fraværende slekt og bekjente.” Jacob giftet seg i 1777 med Anne Severine, datter av rådmann Jørgen Moe. Hun var da 20 år, men hadde allerede vært gift med en mann som døde etter ett år. Hun fødte 11 barn hvorav 4 døde små. Selv døde hun i barselseng da hun var 40. Sikkert fortjente hun at det første skip jacob bygget til seg selv ble døpt ANNE SEVERINE. Vi må ikke glemme at vi har formødre også. Ikke bare forfedre. Selv om det er god grunn til å være imponert over Natvig-mennene.
• Borgerskap: 27 Sep 1773, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Skipsbyggmester o. a. borgerlig næring. Borgersønn av byen.
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004424 Sivilstand: Enkemand ved 1ste egtesk. Yrke: Kiøbmand

Jacob giftet seg med Anne Severine Moe 29 Des 1777, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Anne (datter av Jørgen Nielsen Moe og Christine Nielsdatter Suhm) ble født 31 Jul 1757 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 8 Aug 1757 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 31 Aug 1797, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 5 Sep 1797, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Tønnes Sørensen Natvig, født 1749. Dødsår og sted er ukjent. I 1780 årene var han tømmermannslærling på farens skipsverft i Kristiansand.

Notater:

Døpt:
Dom 12p. Trinit => 12. Søndag etter Treenighetssøndag => 24. august 1749

Notater:

Døpt:
Dom 13.p Trinit => 13. søndag etter Treeninghetssøndag => 27. august 1752

Helene giftet seg med Magnus Christensen Wiborg 8 Mai 1781, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Magnus ble født 12 Des 1751 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 18 Des 1751 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 17 Mar 1819, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 24 Mar 1819, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Emanuel giftet seg med Malene Marie Jacobsdatter Thue 10 Nov 1780, Hægebostad, Vest-Agder, Norway. Malene ble født 18 Nov 1759 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 26 Nov 1759 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 17 Des 1818, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 21 Des 1818, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Aasille giftet seg med Claus Munckeberg Andersen Arctander 30 Sep 1785, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Claus ble født 21 Jan 1751 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 24 Jan 1751 , Nykirken, Bergen, Hordaland, Norway; døde 16 Jan 1821, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 24 Jan 1821, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Losoldermann Thomas Natvig Ble født i Kristiansand 5. september 1803 og døde i Stavanger 25. august 1890. 4. juni 1826 ble han gift med Johanne Christine Steen, f. på Christianshaab på Grønland 27. august 1804, død i Stavanger 15. oktober 1867. Thomas Natvig var bare vel 1 år da hans far, Søren Thomasen Natvig reiste fra Kristiansand og havnet i engelsk prison. Thomas ble opptatt som pleiesønn i hjemmet hos kjøpmann og bankadministrator Jonas Kraft og hustru Anne Cathrine Willock i Kristiansand. I deres gode hjem vokste han opp sammen med den 5 år yngre Johan Andreas Kraft, som senere ble lege. Også etter at faren kom hjem fra prisonen ble han boende hos dem. Vennskapet med pleieforeldrene og pleiebroren varte hele livet. Etter konfirmasjonen gikk Thomas Natvig tilsjøs. Som ung sjøgutt kom han til Stavanger og fikk senere skip å føre derfra. Da han avtjente sin verneplikt i marinen ville hans overordnede - som var oppmerksom på hans anlegg og evner - ha ham til å bli marineoffiser. Selv ønsket han imidlertid å fortsette i handelsflåten. Hen ble skipefører da han var 21 år. Han førte bl.a. Stavanger-skonnerten Janus, som gikk i korn-, hør- og hampfrakt på Østersjøhavnene. For det kjente handelshus Jacob Kielland & Søn førte han Jonas, Grundloven og Ledaal Barken Ledaal ble bygget på rederiets verft i Sandviken. Da den gikk på vannet i 1838 var den - med sine 235 registertonn - det største skip som til den tid var bygget i Stavanger. Ved stabelavløpningen skal rederen ha sagt at et så stort skip neppe ville bli bygget flere ganger i Stavanger. Stabelavløpningen satte formelig byen på ende. Brannvakten var blitt mobilisert. Man var redd for at "det kolossale skib" skulle utvikle slik varme at det kunne ta fyr i beddingen når det løp av. Skolene fikk fri for at barna skulle få overvære stabelavløpningen. Stavangeravisene bragte begeistrede referater fra denne. Thomas Natvig ble Lerdaal’s første fører. I en artikkel i Stavanger Aftenblad heter det: "Dette skip kom til å skrive historie i norsk sjøfart, idet det er det første norske skip som har vært i Rio de Janeiro og på Java." Det var også det første skip som førte det norske flagg (unionsflagget) i disse farvann. Fra 1838 var dette flagg tillatt brukt også utenfor de hjemlige farvann, men da på egen risiko. Full diplomatisk beskyttelse nøt den gangen bare det svenske handelsflagg. Det var ingen ufarlige reiser Ledaal bega seg ut på - til Sör-Amerikanske og Ost-Indiske farvann. Karter og fyr var det smått bevent med. Av hensyn til sjørøvere var Ledaal utstyrt med 3 små kanoner. Særlig det ostindiske farvann var på den tid beryktet for sine sjørøvere. Dobbelt risikabelt var det å seile under et flagg som ikke engang nøt godt av den internasjonale gjensidige rederiforsikting mot sjørøveri. Såvidt vites foreligger det ingen beretninger om Ledaal’s Rio-tur. Men om turen til Ost-India har kaptein Natvig fortalt at den både var interessant og spennende. Da skipet var kommet opp under Sumatras kyst, men så langt ute at landet ikke kunnes sees, ble man en dag oppmerksom på at en mengde kanoer kom utover, med kurs for skipet. Kapteinen ble straks mistenksom og - som den forsiktige mann han var - posterte han hele besetningen, 18 mann i alt, langs skipets skansekledning, etter først å ha foretatt visse andre sikkerhetsforanstaltninger. Selv spaserte han rolig opp og ned på hyttetaket bevepnet med en svær dobbeltløpet pistol og med sabel. Skipet lå i vindstille og ble snart innhentet av kanoene. Sjørøverne lot seg imidlertid skremme av skipets "sterke armering", rodde noen ganger rundt skipet og returnerte så til kysten, uten forsøk på entring. Ombord på Ledaal pustet man lettet ut og fikk seg også en god latter. De "våpen" mannskapet var utstyrt med var tre-geværer, som tømmermannen i all hast hadde laget til. Ledaals dristige tur blir berømmet i den nevnte avisartikkel. Den var "en begivenhet av rang, som kastet glans ikke bare over skip, besetning, eier og Stavanger by, men over hele landet som sjøfartsnasjon." Thomas Natvigs sjøkarter - drafts - beror på Sjøfartsmuseet i Oslo. Sakkyndige karakteriserer dem som usedvanlig interessante og verdifulle. I innledningskapitlet til "Skipper Worse" forteller Alexander L. Kielland om "Familiens Haab"s hjemkomst etter en vellykket reise og om den betydning skipets heldige frakter fikk for rederiet. Handelshuset "Garman & Worse" og "C. F. Garman" er en omskriving for handelshuset "Kielland & Søn" og "Familiens Haab" antagelig for Lerdaal. Men selv om Kielland hadde Thomas Natvig i tankene da han la de berømte ord i Skipper worse’s munn: "Vi kommer sent, herr Kunsel, men vi kommer godt", er Natvig ingen egentlig "modell" for Skipper Worse. Enkelte karaktertrekk kan nok minne om kaptein Natvig, men Kiellands romanskipper og han var på flere punkter meget ulike hverandre. (Flere av Skipper Worses karaktertrekk minner mer om en av rederiets tidligere skipsførere, Alexander L. Kiellands slektning kaptein Hans Arentz, Thomas Natvigs forgjenger i embetet som losoldermann og havnefogd i Stavanger). Etter hjemkomsten fra Ost-India gikk Thomas Natvig fra borde for godt. Han opprettet en navigasjonsskole i Stavanger og ledet denne til han i 1852 ble ansatt som tollbetjent i byen. To år etter overtok han den kombinerte stilling som havnefogd og losoldermann samme sted, noe senere også stillingen som innrulleringsbetjent. Han innehadde stillingene helt til sin død. Etter hans død ble stillingene delt. Thomas Natvig var en av stifterne av Stavanger Sømandsforening i 1850. Han ble foreningens første formann og gjenvalgt helt til han i 1867 frabad seg gjenvalg på grunn av sin høye alder. Han var også en av stifterne av og formann i Stavanger Sømandsforenings Assuranseforening, Stavanger Pensionsindretning og Foreningen for trængende Søgutter. Sammen med sine venner foged Søren Daniel Schiøtz og kjøpmann Svend E. Svendsen var han med på å stifte Stavanger Søndagsskole. Han kom tidlig med i det kommunale og offentlige liv. I 33 år var han medlem av Stavanger bystyre. 1848 ble han valgt som varamann til Stortinget og fra 1851 representerte han Høyre på Tinget i 3 perioder. På samme tid representerte den senere rektor ved Kongsgård skole, J. V. Chr. Steen, Venstre og Lars Oftedal Det moderate Venstre. Det var næringspolitikken som preget lovgivnings- og administrasjonsapparatet på denne tid. Under Fr. Stangs ledelse av Indredepartementet (1845-56) fikk Norge et moderne kommunikasjonsvesen: faste dampskipsruter langs kysten med statsstøtte, nye makadamiserte hovedveier, anlagt etter en stor landsplan, store fyrtårn, telegraflinjer m. m. I 1854 ble den første jernbane i Norge åpnet, hovedbanen mellom Christiania og Eidsvold. Den var anlagt som privatbane, vesentlig med engelsk kapital. De følgende baner (Kongsvingerbanen til Sverige og Østerdalsbanen til Trondhjem) ble derimot anlagt som rene statsbaner. Industrien var i vekst, helt til den store krise i 1857. Men først og fremst betydde denne tid en sterk blomstring for skipsfarten. Den ble begunstiget først ved opphevelsen av den engelske navigasjonsakt i 1849, deretter under Krimkrigen 1853-56. Som stortingsrepresentant gikk Thomas Natvig. energisk inn for å få opprettet fyr langs kysten. Han fikk også utrettet meget til fordel for kysttrafikken. Som havnefogt fikk Natvig bl.a. gjennomført utbygningen av Skansekaien i Stavanger. Som belønning for dette ble en liten øy i indre havn - Plentingen - omdøpt til Natvigsminne. Mange år etter hans død hedret Stavanger kommune hans minne ved å oppkalle en gate i den nye vestlige del av byen etter ham: Losoldermann Natvigs vei. Thomas Natvig ble en gang spurt hvorfor ikke han, som hadde vært så meget benyttet både kommunalt og offentlig, hadde fått noen orden. Han svarte at han hadde hatt flere anledninger til å få ordener, men at han ikke f brydde seg om slike. Harald Natvig karakteriserer sin morfar på folgende måte: "Han var ingen høy mann, under middelshøyde og mindre enn sine mannlige etterkommere. Han var meget vel proporsjonert, spenstig, og beholdt både sin legemlige og sin åndelige spenstighet helt til sin død, nær 87 år gammel, så han like til det siste fullt ut fylte alle sine stillinger. Han var en vakker mann med rikelig kritthvitt hår oppstrøket over en høy panne og i naturlig bølgefall. Særlig karakteristisk var hans vakre øyne med et åpent og på samme tid sterkt og varmt, godmodig blikk, og så en velformet, bestemt munn. Han var en meget klok, initiativrik og handlekraftig mann som avtvang alles respekt, og beretteren tror aldri å ha truffet en mindre selvopptatt, mer hjertelig og mer avbalansert mann, egenskaper som også gjorde ham særdeles avholdt. Han var en meget familiekjær mann og ville gjerne se alle sine omkring seg. Dette oppnådde han også, idet alle hans barn med familier ble boende i Stavanger, unntatt hans yngste datter, Hanna. Men selv da hun 26.1.1865 giftet seg med farens tremenning, skipsfører Jacob Andreas Natvig fra Kristiansand, ble hun boende i sitt foreldrehjem med sine to stedøtre, Mathilde og Gunhild. Hennes mann lå jevnlig på langfart. Først høsten 1872 flyttet Hanna Natvig med barneflokken til sitt nye hjem i Kristiansand." Thomas Natvig eide først hus på Sølvberget og bodde der til hans datter Hanna hadde fått sitt første barn. Ca. 1865 kjøpte han et meget bedre hus på hjørnet av Hetlandsgaten og Bergelandsgaten. Det var et vakkert to-etasjes trehus med to små forhager til Hetlandsgaten, store steintrapper med sidebenker og en pen hage til Bergelandsgaten. Her hadde han både kontorer og leilighet i 1. etasje Datteren Hanna og hennes barn flyttet inn i 2. etasje. Da hun flyttet til Kristiansand overtok Thomas Natvigs yngste sønn, Jacob Severin Natvig, leiligheten. Etter farens død overtok han hele huset og etablerte en kolonial- og vinhandel i 1. etasje. I huset nedenfor hadde Jacob Dreyer sitt den gang forholdsvis beskjedne trykkeri. Dreyer kjøpte senere Natvigs hus og tomt og lot huset rive. Nå ligger Dreyers mektige trykkeri og lithografiske anstalt på denne hjørnetomt med nabotomter. 15.10.1867 døde Thomas Natvigs hustru, Johanne Christine. Hun karakteriseres som "en godhjertet, beskjeden og meget avholdt hustru og mor og som en dyktig husmor. Om hennes dødsleie forteller Ane Bergesen i brev av 16. oktober 1867 til Hanna og Jacob Andreas Natvig i Kristiansand: "Mor døde i troen på sin Frelser og i Jesu navn. Kl. 2 tirsdag eftermiddag drog hun sitt siste sukk. Far satt oppe hos henne den siste natten. Kl. 2 kom han opp efter meg. Jeg gikk da hen og la meg inn til mor og sa: "Mor, hvor trett du er. Du vil nok snart gå hjem til Herren". "Ja, barn, det vil jeg", svarte hun. Jeg spurte: "Er du ikke glad med det?" "Å jo, det er jeg", svarte hun, "men det er jo ikke sikkert at det blir så snart". Men så var Gud nådig og hørte hennes bønn. Ti hun ropte idelig på Herren Jesus. Far og Rikka satt og holdt henne, en i hver hånd. Så sa far: "Vi skal be Fader Vår, alle sammen". Gurine og Bergitte og jeg satt der inne. Søren var inne i den andre stuen. Da far var kommet midt i Fader Vår, bøyet mor sitt hode, som om hun ville sove. Jeg ble så glad for lyden gikk bort i halsen. Vi trodde at hun var falt i søvn, men det var i døden hun bøyet sitt hode. Vi gikk alle hen til sengen og gråt. Men vi måtte alle utrope: Gud skje lov. Gud skje lov. Gud skje lov." Den 20. oktober fortsetter Ane brevet og forteller at låkket nå er skrudd på kisten: "Far leste Fader Vår og sa henne takk for alt det hun hadde vært for oss alle. Søren, Jens, Thomas og Mikael la henne i kisten og moster svøpte henne". Etter Johanne Christine Natvigs død overtok hennes eldste datter, Ane Severine, ansvaret for husholdningen i Bergelandsgaten, senere - etter tur - Rikka Peersens datter, Hanna, Jacob Andreas Natvigs datter i første ekteskap, Gunhild (Lootz), Søren Natvigs datter Martha (Helliesen) og Rikkas datter Thoma (Knudsen). Forholdet mellom Thomas Natvig og hans barn, svigerbarn og barnebarn var meget godt. Han fulgte dem alle med aldri sviktende kjærlighet og med levende interesse. Han var ikke blind for deres feil og så ikke gjennom fingre med fusk og dumheter, men selv de mindreårige visste at når bestefar kritiserte, så var det fordi han var glad i dem og ville dem vel. Han var den glade giver. Alle guttene i 3. generasjon fikk et vakkert sølvur til konfirmasjonen, pikene en gullnål. Også til jul sendte han gaver til barn og barnebarn. Oppdaget han at guttene begynte å få dun på haken, var det han som utstyrte dem med barbersaker. - Det var ikke bare familien som nøt godt av hans gavmildhet. Han var alltid rede til å hjelpe, og gang på gang kausjonerte han for andre. Flere ganger tapte han penger på dette. Det var ikke meget han etterlot seg ved sin død: huset med innbo og løsøre og etpar tusen kroner til hvert av barna. Sommeren 1890 kom Hanna Natvig og de fleste av hennes barn på besøk til Stavanger. Det var blitt noe av en ferietradisjon, og Harald Natvig mintes med takknemlighet roturer rundt havnen med havnebetjenter og guttene ved årene og bestefar til rors. - Særlig de siste årene tok avskjeden svært på bestefaren. "Det ble megen rørelse og mange tårer." Ved Thomas Natvigs dødsleie var mange av hans nærmeste samlet og mottok nattverden sammen med ham. Etter hans død ga både Stavangeravisene og aviser utover landet sterke uttrykk for respekt og takknemlighet for hans samfunnsgagnlige virke gjennom mange år og for høyaktelse for en rikt utstyrt og edel personlighet.
• Borgerskap: 28 Nov 1828, Stavanger, Rogaland, Norway; Thomas Natvig, søn af skipper Søren Thomassen Natvig og Anna Molderup; født i Kristiansand 5. september 1803, var skipper 28. november 1828; var skibsfører til 1843; blev siden navigationslærer, undertoldbetjent 1852, lodsoldermand og havnefoged 1853, 1855 tillige indrulleringsbetjent; stortingsmand 1851, 1857, 1858, 1859-1860; død 25. august 1890. Gift 4. januar 1828 med Johanne Christine Steen, datter af kjøbmand i Flekkefjord Johan Christian Steen og Johanne...; født 27. august 1804, konfirmert i Flekkefjord 1818, død 15. oktober 1867.
• Folketelling: 1865, Stavanger, Rogaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196008479

Thomas giftet seg med Johanne Christine Steen 4 Jan 1828, Stavanger, Rogaland, Norway. Johanne ble født 27 Aug 1804 , Christianshåb, Grønland, Danmark; ble døpt 7 Okt 1804 , Christianshåb, Grønland, Danmark; døde 15 Okt 1867, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 21 Okt 1867, St. Petri, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Jacob Andreas Natvig Han var en særdeles munter, jovial og selskapelig anlagt mann som var født i Kristiansand 1823 og døde i Rio de Janeiro 1891. Han var sønn av skipsfører og senere bestyrer av karantenestasjonen på Odderøya, Henrich Christopher Eckleff Natvig, og hustru Gunhild, født Stray. J. A. Natvig førte i 1852-56 «Triton», deretter «Nor» som tilhørte Saml. Otto & Co. Dette skipet forliste i en storm på Odessas red i 1858. Senere førte han skipet «Helvetia» for det samme rederiet, i 1868 «Evening Star» og fra 1870 fruktskonnerten «Tell». Deretter var han fører av og medeier i broren Henriks fruktskonnert «Favorit». 1876 var han igjen ombord i «Evening Star» som han førte til 1881. Året etter gikk han ut med Saml. Otto & Co.s «Athlet» som han førte til skipet forliste 1889 ved innløpet til øya Jap i Stillehavet. 1890 gikk han siste gang ut til sjøs og døde av gul feber i Rio 1891. En del av hans spennende opplevelser som sjømann vil bli fortalt senere i egne avsnitt. Han hadde ved to av disse opplevelsene sønner med som førstereisgutter. Det var for øvrig i Kristiansand rift om å få gutter ut med Natvig, for det var disiplin ombord hos ham og han forstod å lære guttene opp. Han tok fatt i guttene når de ute i sjøen fant på noe så utidig som å ta på seg landgangsklærne sine. De skulle spare på disse, mente han. Og han viste dem en trøye som han selv hadde hatt i 20 år og som var like pen. Men så måtte han jo også som gammel mann døye, når han hadde klærne sine til lufting på dekk, at matrosene pekte og sa: «Der henger konfirmasjonstrøya til kapteinen». Da Natvig i 1889 kom hjem etter forliset og søkte ny ansettelse, bød man ham å overta dampskipet «Excellensen» i kystfarten. Men da svarte han forarget: «Å by en gammel oseanseiler det blikkspannet». Natvig var en pasjonert jeger. Sammen med oberstløytnant Gran drev han som en av de første i Norge harehundkennel. Alle hundene var i Natvigs hus, og der var således alltid livlig der i gården med de mange bikkjene og den store barneflokken. Når Natvig var hjemme var han ofte på jakt med Gran og den meget yngre Arne Vogt. En tid var han med i styret for Skytterlaget. Leieboerne i Natvigs hus i Markensgaten var i første etasje overrettssakfører Arne Vogt, deretter konrektor Lie. Hans sønn, komponisten Sigurd Lie, har altså som skolegutt gjort sine tidligste strøk på fiolinen i stuene her. Senere overtok Natvig selv første etasje. I annen bodde da adjunkt Hamilton og deretter daværende kaptein, senere oberstløytnant Omdal. Etter mannens død solgte fru Natvig huset til jernvarehandler, senere redaktør og deleier av Stiftsavisen, Thorvald Henriksen. Natvigs familie J. A. Natvig var gift to ganger. Først med Rachel Othilie Rolfsen av Mandalsslekten og annen gang med sin femmenning Johanne Christine Natvig, datter av havnefogd og losoldermann Natvig i Stavanger. Da kaptein Natvig i en lengere årrekke lå i farten rundt Kap Horn og på Stillehavskysten, bodde familien en tid i Stavanger, men flyttet så tilbake til Kristiansand i 1872. I første ekteskap var der to døtre. Den ene, Mathilde, ble gift med kaptein, senere havnefogd i Trondheim, Jens Matzow. Den andre, Gunhild, ble gift med kaptein Thomas Lootz i Kristiansand. J. A. Natvigs annen hustru var bare i 20-års alderen da hun ble gift og fikk to stebarn på 10-12 år. Selv fikk hun etterhånden 9 barn, så stillingen hennes var ikke lett. Og da mannen døde i 1891 satt hun der med hele barneflokken sin - en hel rekke av dem under konfirmasjonsalderen - så godt som uten midler og uten hjelp. Huset ble solgt for nesen på henne, og salget gav intet overskudd. Da hun hadde en sønn som nybakt student i Oslo og en annen hadde fått en liten stilling som yngstemann i et firma der, besluttet hun å reise der inn og dro resolutt avgårde med hele barneflokken i 1892. Reisepenger og kapital til ½ års husleie skaffet de to eldste guttene ved banklån. Det var hele startkapitalen. Fru Natvig leide en stor leilighet og begynte med pensjonærer. Det var et veldig strev, men hun var tapper, så det gikk bra. Alle barna fikk en god utdannelse, og ettersom de kom i arbeide, kunne hun slutte med pensjonærer. Hun holdt huset åpent for slekten og for barnas venner, så mange mennesker har mange gode minner fra dette gjestfrie hjemmet. Fru Natvig, som var et så dyktig og prektig menneske, oppnådde en høy alder. Hun døde 1931 over 87 år gammel. Hennes 9 barn var: 1) Thomas, skipskaptein, senere agent i Ålesund og Oslo. 2) Rachel, fullmektig i Norges Bank. Hun var den første kvinne i Norge som oppnådde denne tittelen. 3) Jacob, innehadde den kjente dampskipsekspedisjonen i Oslo og representerte Det forenede dampskipsselskap i København. Han hadde mange offentlige tillitsverv og var ridder av Dannebrog. Han døde 1937. Hans eldste sønn, Jacob, fortsatte firmaet. 4) Harald, dr. med. og tidligere overlege ved Oslo kommunale kvinneklinikk. Han har vært universitetsstipendiat og formann i Oslo kirurgiske forening og styremedlem i Nordisk kirurgforening. Han arvet sin fars interesse for skyting og jakt og hadde æren av å ha innført i Norge alt det vi kaller sportsskyting. Han har ledet sitt hjorteskytterlag til seire ved de olympiske lekene i Antwerpen og Paris og hadde fra disse skytingene 5 olympiske medaljer, hvorav 3 av gull. Han hadde også en rekke dekorasjoner for sin deltakelse med den norske ambulansen i 1. Balkankrig 1912-13 og den finske frihetskrigen 1918. 5) Erling, skipsfører, senere farmer, innehaver av biltransportbyrå m.m. i Amerika. Død i New York 1942. 6) Randi, hovedkasserer i Oslo ligningsvesen. Hun var særdeles avholdt og fikk megen honnør fordi den veldige kassen alltid stemte på øret. 7) Johanne, tidligere kasserer i Høyer-Ellefsens entreprenørforretning. Bodde som pensjonist i Oslo. 8) Henrik, var mange år i Afrika. Han hadde før krigen en god stuerforrettiing i Oslo. Da tyskerne kom ville de ha ham til å overta all stuervirksomheten i Oslo. Men han nektet blankt. Han var av gammel sjømannsslekt, sa han, så han kjente dem alt for godt. I forrige krig hadde de drept tusener av norske sjøfolk uten varsel. Tyskerne påstod at det var en helt annen historie. Nå kom de som venner. Og forretningen hans kunne bli en meget betydelig affære. «Ikke tale om,» sa Henrik. Da tok tyskerne forretningen fra ham og stjal alt hans stuermateriale. Etter krigen gjenopptok han virksomheten sin. 9) Aagot, den yngste, ble gift med advokat Honne. Hun var i mange år syk, men drev med friskt humør journalistikk fra sykesengen. En dramatisk opplevelse i en sjøløvehule I 1868 hadde skipsfører J. A. Natvig en meget spennende, ja, dramatisk opplevelse nede på en av Chincasøyene i Stillehavet. Han har selv fortalt om den slik: «Kaptein Valeur på «Dovre», Horten, kaptein Hoel på «Frisk» Fredrikstad, en ung gutt, Viktor Mostue, sønn av «Frisk»s reder og jeg dro ut 4. august om formiddagen for å ro rundt sydøya. Det var meningen å skyte litt fugl og bli borte et par timer. Det var blikkstille vær, bare de vanlige store oseandønningene. Plutselig reiste det seg en veldig bølge og i et nå var båten sikkert 12 fot under havflaten. Etter en lang stund kom jeg opp til overflaten et øyeblikk. Jeg så bare den hvelvede båten langt utenfor meg, men ingen av de andre. Det bar straks under igjen - hvor lenge vet jeg ikke - men så kom jeg til bevissthet igjen helt inne på stranden innerst i en 100 fot dyp grotte omgitt av høye loddrette klipper. Jeg var helt maktesløs, lå og gulpet sjøvann mens jeg så utover havet. Plutselig så jeg hår og rygg av en av de andre ligge og skvulpe i brenningen 30 fot ute. Heldigvis greide jeg å komme på bena og med de siste kreftene mine dra ham inn på stranden. Det var Hoel, helt bevisstløs. Jeg arbeidet med ham og han kom til live igjen. Der lå vi nå begge helt kaputt og gulpet sjøvann. Da vi greide å reise oss opp, så vi Viktor hengende ved den veltede båten. Og da han også så oss, forsøkte han å svømme mot land, men dragsuget var for sterkt, og han fikk igjen tak i båten. Han fikk vridd av seg klærne og forsøkte på ny å svømme inn mot oss, men dragsuget tok ham utover igjen. Etter hvert gikk båten mot en skarp klippe noe utenfor munningen av grotten. Her forsøkte han å komme på land og fikk også tak. Men neste bølge slo ham mot klippen og han forsvant. Stranden innerst i hulen var bare 6-8 fot bred, loddrette fjell på alle kanter og brenningen rett inn i hulen. Vi var i en rottefelle, og hvis havet steg var vi absolutt ferdige. Vi bygde derfor en skanse av stein innerst i hulen. Ut på ettermiddagen kom den istykkerslåtte båten så langt inn i grotten at vi fikk dradd den inn og hvelvet vraket utenfor skansen. Bak denne plasserte vi oss for natten. En halv time senere kom liket av Valeur inn i brenningene til oss. Og vi fikk berget det i land. Grotten var et tilholdssted for sjøløver. De kom i flokkevis for å erobre plassen sin tilbake, men vi holdt dem vekk med å kaste stein. Synderlig farlige var de vel neppe, men de presterte noen uhyggelige hyl. De var særlig pågående om natten, og den stadige ulingen deres sammen med braket av brenningene var en særdeles uhyggelig musikk i den mørke natten. Der lå vi forslåtte, forrevne av koraller og fryktelig tørste etter alt sjøvannet vi hadde fått i oss. Verst var det å tenke på om noen overhode kunne finne oss på dette avsides stedet, om noen i det hele tatt kunne få øye på oss så langt inne i den trange grotten. Å komme ut av den uten hjelp utenfra var helt umulig. Det var en skrekkelig natt. Ved daggry fant vi Viktors lik, slått inn til oss bare noen få fot fra vår egen plass. Kort etter så vi tre båter langt ute på havet utenfor hulen. De hadde med kikkert oppdaget vraket av den hvitmalte båten og styrte innover. Vi fikk i en fart av oss ytterklærne for at de skulle se det hvite undertøyet mot de svarte klippene. Og snart etter signaliserte de at de hadde oppdaget oss. Redningen foregikk på følgende vis: To av båtene tok den tredje på lange liner og lot den stå innover mot grotten samtidig som de manøvrerte slik at den ikke ble slått mot klippene. Fra den innerste båten ble to redningsbøyer på lange liner sendt innover mot brenningene. De manøvrerte lenge forgjeves, for dragsuget tok bøyene ut igjen. Men endelig kom de inn i selve grotten, og vi fikk tak i dem. Så ble vi dradd gjennom brenning og koraller til innerste båt og denne igjen til de ytre, og vi var reddet. Det var flott planlagt og gjennomført sjømannskap under stor livsfare for redningsmennene. Ennå farligere var neste dags manøvre, da de samme redningsmenn også hentet de to likene. De måtte jo da helt inn i grotten med dens mange farlige skarpe klipper og skjær. Vi to reddede var svært forslåtte og utmattede og fikk ikke sove på flere netter. Det var et par svenske kapteiner, Edelfeldt og Lindemann, som organiserte undersøkelsesekspedisjoner fra alle svenske og norske skip da båten ikke var kommet til rette. Den gruppen som utførte selve redningen var ledet av den svenske styrmannen Miltopeus, som var i den innerste båten. Han ble senere meget vel kjent i Oslo som fører av passasjerbåt i ruten Gøteborg-Oslo.» De svenske redningsmennene ble etter Natvigs forslag innstillet til offisiell norsk hedersbelønning, som vi får håpe at de også virkelig fikk. Og Miltopeus fikk dessuten av Natvig et vakkert gullur som han siden alltid gikk med. Vulkanutbruddet på Krakatau i 1883 hadde virkninger helt til Kristiansand, idet man her i byen lenge nærte alvorlig engstelse for skipet «Athlet» og dets besetning. Ved det voldsomme vulkanske utbruddet på Krakatau, vest for Sundastredet, ble halvdelen av øya sprengt bort og forsvant i havet. De voldsomme høye bølgene som reiste seg gjorde veldige ødeleggelser på de nærliggende kystene, særlig på Java -og Sumatra. Og bølgene fortsatte over hele det Indiske hav og likeledes ut i Stillehavet. Kaptein Natvig med «Athlet» var nettopp i de dager ventet til Anjer på Java. Da man ikke hørte noe fra ham, begynte man å tro at skuta var gått ned. Og det gikk adskillige uker i angst og spenning for alle hjemme. Natvig hadde sin eldste sønn med som førstereisgutt. Langt om lenge kom det livstegn. De hadde hatt meget kontrari vær rundt Afrika. Ettersom de nærmet seg Ost-India kom de opp i veldige mengder vrakgods, masser av trær, husdeler, dyrekadavere m.m. så de skjønte det måtte ha hendt en stor naturkatastrofe. Og da de kom fram til bestemmelsesstedet var der ikke noe Anjer lenger, da så godt som hele byen var tatt ut i havet av bølgene. For oss eldre kristiansandere bringer denne historien tanken hen på seilskipstiden, da det ofte var stor bekymring og engstelse i sjøfolkenes familier når ei skute brukte lenger tid enn vanlig på en fart. Men i dette tilfellet som jeg fortalte om ble jo forsinkelsen ved kontrari vær redningen for besetning og skute. Athlet»s forlis på Jap i 1889 er også en begivenhet som vekker interesse i den gamle sjøfartsbyen Kristiansand. Kaptein Natvig hadde med skuta si vært på rundtur i Stillehavet for å samle kopralast. Da han kom til Jap fikk han innfødt los, og denne satte skuta helt opp på korallrevet ved innseilingen. Og der ble den stående. Mannskapet reddet alle eiendelene sine i land og måtte leve der i tre måneder uten post eller telegraf, i det hele uten noen forbindelse med utenverdenen. Jap var den gang spansk. Øya ble brukt som forvisningssted for forbrytere fra Filipinene. Der var ikke en eneste europeer på øya, befolkningen ellers var utelukkende malaiere. Det kristiansandske skipsmannskapet måtte holde til i bambushytter. Kapteinen hadde en mindre hytte for seg selv. Natvig var en stor og staselig kar, henimot to meter høy og særlig kraftig bygd. Et så stort menneske hadde de innfødte aldri sett før. Nysgjerrigheten deres var stor og det hendte ofte at malaiere om natten, når de trodde han sov, trengte inn i hytta og følte på ham for å undersøke om denne kjempen virkelig var et menneske av kjøtt og blod som andre. Befolkningen var vakre og velvillige folk. Kristiansanderne drev tuskhandel både med malaierne og forbryterne. De fikk en gris for litt tobakk. Kokosnøtter og andre frukter fikk de i massevis, så det hele forsåvidt var et lite paradis. Men så var det jo isolasjonen. Bare hver tredje måned kom det et spansk krigsskip på inspeksjon. Og det hadde nettopp vært der da forliset inntraff. Midt under oppholdet skjedde det noe besynderlig. Det var alltid to mann ombord på vraket som vakt inntil skuta kunne bli kondemnert av spanierne. En dag skulle en av vaktene tenne pipen sin og strøk av en svovelstikke på luken. Plutselig sprang luken i luften og hele skua var i brann. Det var den råtnende kopralasten som hadde utviklet brennbar sumpgass. Malaierne stormet det brennende vraket og tok med seg hva de kunne finne. En av dem fiffet seg stolt med en gammel paraply. Endelig kom det spanske krigsskipet og det bar til Manilla og videre med passasjerskip hjem til Norge. Det hadde vært flere måneders vedholdende engstelse i Kristiansand for folk og skip. Natvig hadde denne gangen sønnen sin Erling med seg som førstereisgutt.
• Slektsbok: Jacob Andreas Natvig var sine foreldres eldste sønn. Han gikk tidlig til sjøs, tok styrmannseksamen 13.3.1840 (16 ½ år gammel) og ble skipsfører i 23 års-alderen. Våren 1851 førte han briggen "St. Jørgen", som gikk i nordlige farvann, fra 1852 Mandalsskipet "Triton", som gikk i nordlige farvann og til Middelhavet og Svartehavet. Han ble gift i Mandal 26.1.1853 med Rachel Othilie Rolfsen, født i Mandal 11.10.1831, død i Kristiansand 7.1.1862. Hun var datter av skipsfører Andreas Marcelius Rolfsen, født i Mandal 1831, død 1905, og Anna Elisabeth Natvig. (Hennes far, Emanuel Natvig, var en tremenning av Jacob Andreas Natvig). I 1856 førte J. A. Natvig Kristiansands-firmaet Sml. Otto & Co's nybygde skip "Nor", "det største skip som paa mange aar er bygget i Christiansand", heter det i avisreferat. Skipet ble satt inn i Chile -farten, men forliste allerede i 1858 under et veldig uvær på selve Odessas havn. J. A. Natvig førte deretter samme rederis "Helvetia" på turer til Vestindia, Nord- og Syd-Amerikas østkyst, Middelhavet, Svartehavet, India og Østersjøen. I 1864 overtok han for rederiet den nybygde amerikanske bark "Evening Star", som han selv hadde 1/10 part i. Med dette skip for han på alle hav, bl.a. på Stillehavet og på Amerikas vestkyst. Da broren Henrik Natvig sluttet sjøen i 1870-71, overtok J. A. Natvig skonnerten "Albatross", som brødrene eiet sammen. Noe senere overtok han "Tell" og i 1874 "Favoritt", alle tre hurtigseilende fruktbåter i fart på Middelhavet og Nord-Amerika. I 1876 overtok han igjen "Evening Star", førte denne til 1881, da han solgte sin part i skipet til Slm. Otto & Co. Selv gikk han ut med rederiets bark "Athlet" i Ostindiafart, til den 1 juni 1889 forliste på øya Jap, Vest-Carolina i Stillehavet. Etter noen måneders opphold hjemme overtok han í 1889 F. M. Strays bark "Helene", og døde av gulfeber i Rio de Janeiro. En sjømanns inntekter som skipsfører på den tid var ikke rare, høyst kr. 100,- pr. måned i fast lønn, dertil caplage og mindre provisjoner hos meglere og skipshandlere. Fra 1864 begynte J.A. Natvig å kjøpe skipsparter. Etterhånden fikk han mange slike. De fordoblet hans inntekter. Som nevnt ble J. A. Natvig i 1853 gift med Rachel Othilie Rolfsen. De fikk 2 barn, Mathilde (oppkalt etter mormoren) og Gunhild (oppkalt etter farmoren). Familien bodde på en gård på Odderøya som tilhørte karantenestasjonen. Etter Rachel Othilies død i 1862 (30 år gammel) overtok J. A. Natvigs yngre ugifte søster husholdningen for broren. 26.1.1865 giftet han seg annen gang med Johanne Christine Natvig (Hanna) , yngste datter av hans tremenning losoldermann Thomas Natvig i Stavanger. (Se side 46). Da J. A. Natvig stadig lå på langfart, ble hustruen boende i sin fars hus i Bergelandsgaten i Stavanger. Jacob A. Natvigs barn i første ekteskap flyttet også dit. Høsten 1872 flyttet familien (som nå var forøket med de 4 første barn i det nye ekteskap: Thomas, Rachel, Jacob Andreas og Harald) til Kristiansand. Her fødtes de 5 yngste barn: Erling, Randi, Johanne, Henrik og Aagot. Siste gang J. A. Natvig var hjemme fikk han følgende skussmål av rederen: "Han har i en Række Aar ført Skibe for vaart Firma og hele Tiden udvist en sjælden Dyktighed og Conduite i de forskjellige Anliggender som hans Stilling har medført. Med Raskhed, Beslutsomhed og Punktlighed har han stedse udført sin Gjerning". En kjent akademiker i Kristiansand ga ved samme anledning følgende karakteristikk av J. A. Natvig: "Han er en Hædersmand med noble og høisindede Anskuelser, en dannet og kraftig Personlighed og i det hele en Pryd for sin Stand". Fra en norsk kaptein, som lå ved siden av ham med gulfeber i Rio de Janeiro, fikk familien senere melding om at han hele tiden under sykdommen holdt humøret oppe. - J. A. Natvig ble begravet i Rio. Etter mannens død satt enken igjen med sine 9 barn. Bare to av dem var i stilling. Den eldste, Thomas, som styrmann. Rachel var utdannet som lærerinne og ga privatundervisning. Jacob hadde nettopp mistet sin stilling som kontormann ved sin sjefs død. Harald var student. Etter ham fulgte 4 ukonfirmerte barn. Situasjonen var alt annet enn lys. Mannens inntekter stoppet momentant. Hanna hadde bare en liten rest av arven fra sin far og noen mindre inntekter fra de skipspartene mannen hadde tilbake. Huset hadde hun, men det ble kort etter avertert til salgs rett for nesen på henne og ga intet overskudd. I april 1892 reiste familien til Oslo. De to eldste sønnene skaffet penger til reisen og til ½ års husleie ved banklån. Hanna Natvig leiet en stor leilighet og tok imot pensjonærer. Det ble en strid tid for henne, men hun var tapper og det gikk. Alle barna fikk en god utdannelse. Ettersom de kom i stilling og fikk gasje, gikk denne i felleskassen. Etterhånden ble der bedre økonomiske forhold, og familien kunne leve sitt private liv uten å måtte ta imot pensjonærer. Hanna Natvigs hjem i Thomas Heftyesgate i Oslo sto alltid åpent for slekt og for barnas mange venner. Ved særlige anledninger, først og fremst ved juletider, samlet hun huset fullt av slektninger i Oslo. Hun ble den som bandt slekten sammen og mange av oss har lyse og gode minner om henne og fra familieselskaper i hennes hjem.
• Folketelling: 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052210012908
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053284003334

Jacob giftet seg med Rachel Ottilie Rolfsdatter 26 Nov 1853, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Rachel ble født 11 Okt 1831 , Mandal, Vest-Agder, Norway; ble døpt 5 Jan 1832 , Mandal, Vest-Agder, Norway; døde 7 Jan 1862, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 11 Jan 1862, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jacob giftet seg med Johanne Christine Natvig 23 Jan 1865, Stavanger, Rogaland, Norway. Johanne (datter av Thomas Natvig og Johanne Christine Steen) ble født 27 Mar 1844 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 28 Apr 1844 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 5 Sep 1931, Oslo, Norway; ble begravet 10 Sep 1931, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Henrik Gustav Natvig, født i Kristiansand 22.10.1826, død i Kristiansand 27.6.1898. Han kom tidlig til sjøs og seilte en tid som styrmann i norske skip inntil han i 1848 tok over til Amerika hvor han allerede i 1850 tok ut sitt amerikanske borgerskap. Da gullforekomstene oppdagedes i California var han blant pionerene som tok vestover til gullfeltene, de såkaldte – forty niners – Etter flere års gullgraverliv kom han tilbake til San Francisco hvor han kjøpte seg skip som han seilte med på Stillehavskysten. Under sitt opphold der ute ble han medlem av den i 1855 organiserte – Committee of Vigilance of San Francisco for mutual protection of life and prosperity – en organisasjon av borgerne med det formål å rydde opp i korrupsjonen hos byens administrasjon, politivesen og domstol. Det var nær forbindelse mellom myndighetene og de organiserte bandene som plyndret gulltransportene fra gullgeltene, så rov og mord var en daglig foreteelse i San Francisco og omegn på den tid. Hurtig og energisk som Vigilance-komiteen gikk til verks – med rask og ubønnhørlig justis – lykkedes det borgerne å slå korrupsjonen ned, gjenreise lov og orden og derved skape sikkerhet for liv og eiendom igjen. Såsnart dette var oppnådd, nedla komiteen likeså raskt sitt selvgitte mandat (En skildring av disse eiendommelige forhold gir Stewart White i «The Grey Dawn» oversatt under navn av «Da San Francisco var ung») I 1857 er Henrik Natvig hjemme igjen. Han fører da skonnerten «Favoritt», som eies av ham og Sml Otto & Co. I Amerika er det sannsynlig at han har fått erfaring for hva det kunne gjøres med de skarp-seilende skonnerter, hvilke han da senere som skipsreder lar særlig bygge. Kristiansand-skonnertene eller rettere skonnertbrigger, som populært også kaldtes «Natvig-Skonnerter» ble spesielt bygget for fruktfarten Middelhavet – New York. Da dampskipene senere overtok denne fart, ble skonnertene anbrakt i brasiliansk kystfart og kaffefarten på Syd-Afrika. Fra 1864 fører han den nybyggete bark «Divico» som eies av ham og Sml Otto & Co. Og broren Jacob Natvig med 1/6, i salpeterfarten på Chile inntil han fra 1869 av fører skonnerten «Albatross» som eies av ham 2/3 og broren Jacob Natvig med 1/3 i kortere farvann i henimot et par års tid. Da sluttet han sjøen og begynner sin egentlige rederi-virksomhet i Kristiansand. Han blir da etterhånden den bestyrende reder også av skonnertbriggene «Fram», «Favorit», «Swift», «Solveig», «Finvad»(?), og tremastskonnertene «Albatross II», og «Seidi», barkskipene «Nor», «Sverre» og «Ran». Dertil er han en større medreder i adskillige andre Kristiansandske seilskiper. Flere av de nevnte skip er bygget på «Otterverftet» på Lundsiden, hvori han var medeier. Ved overgangen fra seil- til dampskip blir han sterkt interessert i dampskipsfart både passasjer og trampskip og sitter i direksjonen for flere av disse. I de samme år er det han også sterkt interessert deltar i den voksende industrielle virksomhet i og ved Kristiansand. Med de dype slektsrøtter han har i Kristiansand faller det naturlig at byens offentlige virksomhet fanger hans interesse allerede i 1862 sees han å være en av stifterne av Christiansands Sjømandsforening og var også en tid formann her. Men da han først slo seg til ro på landejorden varer det ikke lenge før det offentlige legger beslag på ham. Ikke alene blir han straks innvalgt i formannskapet – hvori han satt til sin død, men utallige er de kommunale offentlige og halvoffentlige verv som blir lagt på ham. Dette er så meget mer betegnende som det skjer i et tidsavsnitt da de bitre politiske kamper eller skapte det uforsonlige skille i vurderingen av personene. Noe av forklaringen tør ligge i at det her gjaldt en personlighet hvor handlekraft rettsinn og selvstendighet var meget sterke karaktertrekk. Som et av uttrykkene for den stilling han inntok blant sine medborgere er bystyrets beslutning om at hans jordferd skulle finne sted på Christiansands bekostning (Fædrelandsvennen, Chr.sands Tidende, Morgenbladet juni/juli 1898). Henrik Natvig ble 4.4.1861 gift i Kristiansand med Augusta Mathilde Hansen, født i Kristiansand 24.11.1835, død i Kristiansand 2.6.1882. De hadde 9 barn
• Legat: Kristiansand, Vest-Agder, Norway
• Konfirmasjon: 3 Okt 1841, Kristiansand, Vest-Agder, Norway
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038173009209 Yrke: Skibsfører
• Folketelling: 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052210001902 Yrke: Skibsreder og Fører Bostedets navn: Dronningens gt. 55
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284008301 Yrke: Skibsreder Bostedets navn: Dronningensgade 55

Henrik giftet seg med Augusta Mathilde Hansen 4 Apr 1861, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Augusta (datter av Hans Christian Hansen og Karen Dorthea Olsen) ble født 25 Nov 1835 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 10 Jan 1836 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 2 Jun 1882, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 7 Jun 1882, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gunille giftet seg med Lars Johannes Hielm 30 Okt 1855, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Lars (sønn av Henrik Andreas Hielm og Christiane Luise Marie Irgens) ble født 6 Apr 1825 , Hafslo, Sogn og Fjordane, Norway; ble døpt 15 Mai 1825 , Hafslo, Sogn og Fjordane, Norway; døde 28 Nov 1889, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 3 Des 1889, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038173009870

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038173009871

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038173009872
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053284008758
• Folketelling: 1900, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037216000149
• Folketelling: 1910, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036575000165
• Minneord / Nekrolog: 3 Feb 1913

Notater:

Navn:
Isefjær og Isefiær brukes ofte om hverandre, men i de aller fleste dødsannonser og videre dokumentasjon brukes "Isefiær", altså tar jeg dette konsekvent som etternavn.

Thomas giftet seg med Kathrine Margrethe Johnsen 22 Aug 1871, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Kathrine ble født 11 Sep 1852 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 21 Nov 1852 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 17 Feb 1944, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Emanuel giftet seg med Ulrikke Augusta Suhr 8 Des 1842, Mandal, Vest-Agder, Norway. Ulrikke ble født 8 Sep 1820 , Mandal, Vest Agder, Norway; ble døpt 9 Nov 1820 , Mandal, Vest-Agder, Norway; døde 7 Jun 1888, Mandal, Vest-Agder, Norway; ble begravet 13 Jun 1888, Mandal, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Rasmus giftet seg med Jannikke Christensdatter Suhling Brun 27 Feb 1834. Jannikke ble født 11 Okt 1809 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 2 Aug 1893, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
24. p Trinit => 24. Søndag efter Treenighedens søndag (Dominica Trinitatis) => 16. November 1760

Notater:

Døpt:
2. søndag i advent => 4. Desember 1763

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Søren Thomassen Natvig ble født i Kristiansand 23.10.1777. Han fikk sitt skipperborgerskap allerede i 1798, var en meget vel anskrevet sjømann og førte flere av Niels Moes beste skip: "La Beatha" ( som forliste ved den hollandske kyst), "Elisabeth Christine" og "Den Fruktbare". 13.12.1799 giftet han seg med Anne Henrichsdatter Mulderup f. i Kristiansand 8.7.1779, d.s.st. 1815. Hun var datter av kjøpmann og trelasthandler Henrich Thomassen Muldrup, f. i Kristiansand 1734, d.s.st. 4.12.1791, og Dorthea Nielsdatter Lund, f. i Kristiansand 1740, d.s.st. 3.9.1786. Søren Natvig og hans hustru bosatte seg i familiegården i Elvegaten Der bodde også Sørens mor. Søren var også odelsberettiget arving til Natviggården i Høvåg. Imidlertid ble gården solgt i 1801. Kvinnene fant det vel besværlig å sitte med gården når mennene var borte: Søren til sjøs og broren Simon som student i Kjøbenhavn. Det kan også tenkes at familien fant det fornuftig å plassere sin eiendom i skipsfarten med dens høykonjunktur under Napoleonskrigene. Salget innbragte 1199 Spesidaler. I huset i Elvegaten ble Annes og Sørens 3 barn født 1. Karen Dorothea, f.. 1800, d- 1801 2. Thomas, f. 5.9.1803 3. Karen Margrethe, f- 23.5.1804 Det er på det rene at Søren Natvig førte Niels Moes nybygde bark "Den Fruktbare" til England i slutten av 1804. Så forsvinner hans navn en årrekke fra hjemlige skipsetterretninger og tollklareringer. I og for seg sier dette bare at han ikke seilte i hjemlige farvann, men sønnen Thoma kunne senere fortelle at faren hadde kjøpt seg en brigg som han både eiet, førte og disponerte. Meget taler for at han kjøpte skipet i England allerede i 1804-05. På den tid var det godt om prisetatte skip til rimelig kjøp og Søren var sikkert klar over hvor meget mer en skipsfører kunne tjene under en høykonjunktur når han selv eiet skipet. Forbilder hadde han i massevis. Hans egen onkel Jacob Sørensen Natvig lukrerte av skipsfarten under den amerikanske frihetskrig, drev senere et intenst skipsbyggeri i 1782-87, for så å forlate dette i hele 20 år for å fore eget skip før og under Napoleonskrigene. Men når det meste av det familien eiet var plassert i Søren Natvigs skip, ble det jo hasard, og en dag ble han med mannskap, skip og last tatt av engelskmennene, og Søren ble sittende i engelsk prison i en årrekke. En kan gå ut fra at han på den tid har seilt med kontrabande for Frankrike eller dets allierte. Når dette skjedde vet man ikke sikkert. Alt tyder imidlertid på at det må være skjedd en god stund før Norge kom med i krig mot England etter bombardementet på Kjøbenhavns red i 1807. Allerede 11.9.1805 forlangte moren offentlig auksjon over en del effekter som tilhørte henne. Det ser ut til at hun på samme tid fikk plass på den av Daniel Isachsen i 1795 opprettede stiftelse "Ungdommens undervisning og alderdommens hvile". Etter statuttene erholdt hun "fritt husvær og varme samt 35 Skilling uken". En må anta at Sørens tap av skip og frihet har ført til økonomisk ruin for familien hjemme. Dette bekreftes også av at Sørens hustru på samme tid måtte oppta lån av offentlige midler på det eneste familien hadde tilbake, nemlig gården med verftet i Elvegaten. Det synes ikke å ha vært noen beheftelse på gården ved Thomas Natvigs død i 1799. Men nå - 5. januar 1808 blir det tillyst offentlig tvangsauksjon på gården, og det for tredje gang, på grunn av forfalne og ikke betalte renter. En må anta at miseren må ha utviklet seg gjennom et lengre tidsrom enn de få måneder siden Kjøbenhavns bombardement. Huset i Elvegaten med tilbehør ble solgt ved den nevnte auksjon. Hvor meget det ble igjen - etter at pantegjelden var dekket - vet en ikke. - Sørens hustru flyttet fra familiegården og bodde ved sin død den 8.6.1815 i "Fru Salig Giørs Huus". Skiftet etter henne ble holdt 22.6.1815. Nettopp på den tid synes Søren Natvig å være kommet hjem fra prisonen. Han møtte ved ovennevnte skifte, som en både legemlig og sjelelig nedbrudt mann. En skal ikke undres over at den tidligere staute langfartsskipper var blitt nedbrudt av oppholdet i prisonen. Alt i alt satt der ca. 70.000 krigsfanger fra ca. 1.500 kaprede skip i de gamle avmastrede linjeskipene som utgjorde den engelske prison, derav ca. 15.000 nordmenn. Opptil 700 mann var anbragt i et eneste rom på banjerdekket. Mangelsykdommer, akutte og kroniske epidemier avkreftet fangene. Dårlig bekledning og slette ernærings- og hygieniske forhold gjorde sitt. Værst var imidlertid det ørkesløse liv uten tilstrekkelig mosjon, uten arbeid, uten landlov og med strenge straffer (bl.a. tredemølle) for de minste forseelser. En helt opphørt eller minimal kommunikasjon med hjemmene bidro også til å stemme fangene ned. Det ble lite som kunne stimulere deres livsvilje og livsevne. Mange norske sjøfolk døde i prisonen og mange kom hjem som nedbrudte mennesker. (Nærmere opplysninger om sjøfolkenes forhold under Napoleonskrigene og om prisonen i Johan Nicolay Tønnesens doktoravhandling: "Kaper fart og skipsfart fra 1807 til 1814" og i den danske professor Carl Roos bok: "Prisonen" (bygget på dagboksopptegnelser av en tidligere prisonfange). Skiftet etter Anne Natvig ga brutto bare 204 Riksdaler. Etter at gjeld og omkostninger var betalt tilfalt det Søren Natvig 57 Riksdaler, sønnen Thomas 38 Riksdaler og datteren Karen 19 Riksdaler. Først i 1817 var Søren kommet så vidt til krefter at han kunne gjenoppta livet på sjøen. Fra nevnte år og utover finnes hans navn ofte i skipsetterretninger og tollklareringer. Men det er ikke lenger den glans over hans sjømannsliv som i yngre dager, da han førte byens største skip på langfart. Det var nå bare ganske små fartøyer han førte i frakt mellom Norge og Danmark. Fra 1826 forsvinner hans navn helt i tollklareringsrullene. Da det heller ikke finnes noen dødsannonse eller etterretning om hans begravelse, må en vel gå ut fra at han er kommet bort på sjøen. Slik endte altså denne tragedie, skjebnebestemt av krig og krigsforhold, som tragedien har rammet så mange norske sjømenn og deres familier i krigstider.
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058333001176

Søren giftet seg med Anne Mulderup 13 Des 1799, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Anne ble født 8 Sep 1779 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 16 Sep 1779 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 8 Jun 1815, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 12 Jun 1815, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Simon Thomassen Natvig, ble født i Kristiansand 4.4.1780. 17 år gammel ble han dimittert av rektor Salomon Giør fra Christiansands Lærde Skole til Universitetet i Kjøbenhavn. Her tok han eksamen artium 25.10.1797 med hovedkarakter Haud. Etter fagene å dømme har han åpenbart tenkt å bli prest. Etter immatrikuleringen forsvinner imidlertid hans navn i Kjøbenhavn. Tross de mest energiske undersøkelser ved Rigsarkivet i Kjøbenhavn har en ikke kunnet finne noe spor etter ham. Arkiver Henry Bruun finner det rimeligst å anta at han etter artium er vendt tilbake til Norge. Her finner en imidlertid hans navn nevnt bare en gang, nemlig som fadder ved sin brorsønn Thomas's dåp høsten 1803. Hans navn finnes ikke i dødsannonser eller i kirkebøker i Norge. Harald Natvig antar at han er emigrert og er død i utlandet.
• Magasin / Avisoppslag: 20 Apr 1803, København, Denmark
• Magasin / Avisoppslag: 26 Apr 1803, København, Denmark

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Elise Henriette Olivarius. Johanne ble døpt 10 Feb 1778 , Trinitatis, København, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Folketellingen 1801 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004425 Yrke: Kiøbmand i comp. med sin fader

Notater:

Fødsel:
Ifølge Folketellingen 1801. Ellers finner jeg ham ikke i Kirkebøkene

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Borgerskap: 28 Mar 1799, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Skipper og reder

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp, i kirken den 17.august

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004426

Notater:

Død:
ugift

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp, i kirken den 18.januar 1785

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004430
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038173012158

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp, i kirken den 2.mars

Død:
ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Henrick Christopher Eckleff Natvig. Født i Kristiansand 18.1.1789 og død i Kristiansand 23.1.1869. Han er oppkalt etter sin onkel og gudfar oberstløytnant Henrich Christopher Eckleff og derigjennom er det Henrick-navnet er kommet inn i slekten. Han tok ut skipperborgerskap i Kristiansand i 1819 men må tidligere ha seilt på sitt skippersertifikat da han allerede i 1814 sees å føre fartøyet «Vrau Helene Cathrine» tilhørende hans søskenbarn Georg Moe. I 1820-årene fører han «Aurora» tilhørende samme rederi. I 1830- og 1840-årene «Concordia» hvori han visstnok er medeier og senere «Neptunus» tilhørende statsråd Hegermanns enke. I 1855 ble han konstituert havnefogd og i 1857 karanteneinspektør på Odderøya. Til karantenestasjonen med lasareterne hørte inspektørbolig med jordvei til. Da han eide sitt eget hus i byen, reserverte han seg der et par værelser hvor hen han flyttet vinterdag når isvintrene sperret Østersjøhavnene og anløpene fra smittehavnene omtrent opphørte. Ved sin avgang som inspektør i 1867 flyttet han helt tilbake til byen. Hans byhus Kongensgate 19 strøk med i den store brand i 1892 og nå ligger St. Josephs Hospitals Kapell på en del av tomten. Huset som han hadde kjøpt i 1842 av Abel Gjerdrum var to etasjers med 9 værelser hvortil hørte en stor have som strakte seg dypt inn i kvartalet. Det var av disse karakteristiske Kristiansandshus med den høye trapp hvorpå var anbrakt faste benker. Sønnen Henrik Natvig bodde også i huset inntil han i 1847 flyttet til sitt da innkjøpte hus i Dronningens gate 55. Huset i Kongensgate ble etter Gunhild Natvigs død solgt i 1879 til snekkermester Chr. S. Jonassen. Som det gamle hus i Kongensgate var karakteristisk for sin tids byggeskikk ved slutten av 1700-tallet, så gir bekjentgjørelse i Stiftsavisen i 1841 tilkjenne et forhold som i de store trekk også karakteriserer en svunnen tid., nemlig det gode forhold innen husstanden. Det heter nemlig: «at Pigen Inger Olsdatter Mollestad der i 51 år har hatt sitt opphold hos oss avgikk ved døden 30te Januar i en alder av 106 år etter flere års alderdomssvakhet og etter å ha lagt tilsengs i de siste 6 år, bringes herved til underretning for hennes fraværende slekt og bekjente. H. C. E. Natvig, J. A. Natvig» Henrick Christopher Eckleff Natvig ble 26.11.1822 gift med Gunhild Stray, født i Kristiansand 6.3.1796, død Kristiansand 14.12.1875. Strayslekten skal etter tradisjonen være fra Skjervrak i Setesdalen, men finnes i slutten av 1500-tallet bosatt på ytre Stray i Oddernes. Henrick Natvig og Gunhild Stray hadde 4 barn: 1) Jacob Andreas Natvig, født i Kristiansand 12.9.1823, død i Rio de Janeiro 7.3.1891. Gift 1. gang 1853 med Rachel Othilie Rolfssen, født i Mandal 11.10.1831, død i Kristiansand 7.1.1862 Gift 2. gang 1865 med Johanne Christine Natvig, født Stavanger 27.3.1844, død i Oslo 5.7.1931. Datter av hans tremenning losoldermannen Thomas Natvig (født i Kristiansand 5.9.1803, død i Stavanger 25.8.1890. Han er stamfaren for Stavangergrenen av Kristiansandslekten Natvig. Sønnesønn av Jacob Sørensen Natvigs eldre bror Nils Sørensen Natvig, f. på Natvig 1734, d. i Lillesund 24.1.1773) 2) Emilie Caroline Natvig, født. 31.7.1825, d. 3.7.1902. Ugift. 3) Henrik Gustav Natvig, født 22.10.1826 4) Gunille Henriette Natvig, født 1829, død i Kristiansand 1900. Gift 1855 med Lars Johannes Hjelm, født i Kristiansand 6.4.1825
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004427
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038173012155 Yrke: Qvarantaine Opsyndmand

Henrich giftet seg med Gunhild Stray 26 Nov 1822, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Gunhild (datter av Jacob Olsen Stray og Karen Svendsdatter Hejrefos) ble født 4 Mar 1796 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 18 Mar 1796 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 14 Des 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 20 Des 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004428

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp, i kirken den 23.desember

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004431
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038173009868

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp, i kirken den 14.april

Christine giftet seg med Thomas Engelhart Isefiær 26 Nov 1822, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Thomas ble født 9 Apr 1797 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 15 Apr 1797 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 20 Mai 1859, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 24 Mai 1859, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Folketellingen 1801 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004429

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp, i kirken den 16.februar

Notater:

Døpt:
Hjemmedøpt den 29. november, i kirken den 7. desember

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Mandal, Vest Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038174004406 Sivilstand: Gift Yrke: Lods Oldermand

Søren giftet seg med Anne Elisabeth Pedersen 9 Jan 1818, Mandal, Vest-Agder, Norway. Anne ble født 1794 , Mandal, Vest Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Berge Bergesen 1876. Berge ble født 22 Jan 1830 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 14 Feb 1830 , Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway; døde 1903, Chicago, Illinois, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Søren giftet seg med Inger Gurine Danielsen 27 Mar 1862, St. Petri, Stavanger, Rogaland, Norway. Inger ble født 7 Mar 1843 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 19 Mar 1843 , Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway; døde 22 Jul 1927, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 28 Jul 1927, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanne giftet seg med Jens Pedersen 11 Des 1857, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Jens ble født 12 Mai 1828 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 22 Mai 1828 , Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway; døde 4 Jan 1869, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 11 Jan 1869, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 28 Des 1906

Thomas giftet seg med Josefine Holm 2 Apr 1868, St. Petri, Stavanger, Rogaland, Norway. Josefine ble født 13 Feb 1843 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 26 Mar 1843 , Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway; døde 4 Apr 1886, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 10 Apr 1886, St. Petri, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052210012909
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053284003335
• Folketelling: 1910, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392088728
• Minneord / Nekrolog: 8 Sep 1931

Johanne giftet seg med Jacob Andreas Natvig 23 Jan 1865, Stavanger, Rogaland, Norway. Jacob (sønn av Henrich Christopher Eckleff Natvig og Gunhild Stray) ble født 12 Sep 1823 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 26 Okt 1823 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 10 Mar 1891, Rio de Janeiro, Brazil. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Magasin / Avisoppslag: 28 Jan 1929

Jacob giftet seg med Bergitte Danielsen 22 Sep 1870, St. Petri, Stavanger, Rogaland, Norway. Bergitte ble født 26 Jan 1848 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 13 Feb 1848 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 5 Mar 1930, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mathilde giftet seg med Jens Axelsen Moe Matzow 15 Nov 1878. Jens ble født 5 Nov 1853 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 1 Sep 1909, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gunhild giftet seg med Thomas Julius LootzKristiansand, Vest-Agder, Norway. Thomas ble født 28 Jul 1849 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 13 Des 1911, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 19 Okt 1925
• Minneord / Nekrolog: 19 Okt 1925

Thomas giftet seg med Børrea Rosenkilde 29 Mai 1894, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Børrea ble født 14 Sep 1864 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Thomas giftet seg med Susanna Bolstad 16 Mai 1916. Susanna ble født 25 Sep 1879 , Ålesund, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Fullmektig i Norges Bank, Oslo. Ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 4 Mar 1937

Jacob giftet seg med Inga Kristine Skollenborg 8 Sep 1903. Inga ble født 3 Feb 1873 , Aremark, Østfold, Norway; døde 8 Mai 1956, Oslo, Norway; ble begravet 12 Mai 1956, Aremark, Østfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Harald, dr. med. og tidligere overlege ved Oslo kommunale kvinneklinikk. Han har vært universitetsstipendiat og formann i Oslo kirurgiske forening og styremedlem i Nordisk kirurgforening. Han arvet sin fars interesse for skyting og jakt og hadde æren av å ha innført i Norge alt det vi kaller sportsskyting. Han har ledet sitt hjorteskytterlag til seire ved de olympiske lekene i Antwerpen og Paris og hadde fra disse skytingene 5 olympiske medaljer, hvorav 3 av gull. Han hadde også en rekke dekorasjoner for sin deltakelse med den norske ambulansen i 1. Balkankrig 1912-13 og den finske frihetskrigen 1918.
• Selvbiografiske opplysninger: 1915
• Selvbiografiske opplysninger: 1940
• Minneord / Nekrolog: 4 Aug 1947
• Minneord / Nekrolog: 15 Aug 1947

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Legat: Kristiansand, Vest-Agder, Norway

Notater:

Barnløs

Anna giftet seg med Ernst Heinrich Ludvig Jonas 5 Jun 1895, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Ernst (sønn av Adolf Fredrich Andreas Jonas og Marie Friederike Johanna Mains) ble født 27 Mar 1852 , Altenhagen, Rügen, Mecklenburg-Schwerin, Germany; døde 21 Des 1933, Rostock, Mecklenburg-Vorpommern, Germany; ble begravet 23 Des 1933, St. Nikolai, Rostock, Mecklenburg-Vorpommern, Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Døde av Typhus

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052210001907
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284008305 Yrke: Sømand, Bortreist
• Folketelling: 1900, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037216013120 Yrke: Skibsreder
• Folketelling: 1910, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036575018710 Yrke: Skibsreder
• Minneord / Nekrolog: 14 Des 1946

Gustav giftet seg med Augusta Hansen 7 Aug 1902, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Augusta (datter av Wilhelm August Hansen og Karen Gurine Gundersen) ble født 27 Mai 1881 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 12 Jun 1881 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 27 Jan 1976, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 31 Jan 1976, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Helga Mathilde Natvig Helga Elisabeth skriver om sin bestemor: Helga Mathilde Natvig ble født 05.10.1874 i Kristiansand som den syvende av ni søsken. Tre søsken døde som små. Tre brødre døde som unge. Søsteren Anna døde gift, men barnløs i Tyskland. Bare Gustav og Helga M. fikk etterkommere. Det var mye sorg i unge Helga M.’s liv. To småsøsken døde før hun var 6, og moren da hun var 8. Helga M. husker moren mest som en dame som lå til sengs og var syk. Men faren var der og storesøster Anna og brødrene. Da moren døde, var det Anna på 19 som fikk ansvar for huset og for Helga M.'s oppdragelse. Det siste tok hun iblant litt vel alvorlig. Bestemor fortalte ofte om en 17. mai som barn. Hun hadde gledet seg til å gå på byen, hadde pyntet seg og fått penger til å kjøpe godt. Men hun ble stanset av Anna, som insisterte på at hun først måtte gjøre ferdig dagens strikkearbeid. De store brødrene slet strømper. De trengte stadig nye. Avtalen var at hver dag før Helga M. gikk ut, skulle hun strikke et visst antall omganger på en sort ullstrømpe. Vanligvis var det greit. Men akkurat på 17. mai syntes Helga M. hun burde slippe. Mens de kranglet om det, kom faren. Da han hørte hva det gjaldt, ble han sint og skjente på Anna. Han mente det fikk være måte på. Helga M. løp glad på byen mens Anna satt igjen og gråt. Da festen var over og Helga M. skulle hjem, fikk hun litt dårlig samvittighet. Hun hadde spart noen penger og kjøpte et par skillingskaker som hun visste Anna var glad i. Hun kom fornøyd hjem og ga Anna kakene. Men det ble for mye for Anna. Hun hylte og kylte kakene i veggen. - Mange år senere da Anna lå nede i Tyskland og skulle dø og bestemor satt hos henne, sa Anna: “Helga, husker du skillingskakene? ” Så gråt de litt. Så lo de litt. Bestemor fortalte så gjerne. Om det meste. Men når det kom inn på de unge brødrene som døde, da ble hun stille. Henrik, eldste, ble 30. Jacob døde av tyfus i Syd-Amerika 23 år gammel. Fridtjov ble bare 20. Hva han døde av, vet jeg ikke. Mange farer ventet de unge som reiste ut. Det var ikke alt man snakket om den gang. Bestemor satt i Gamlestua på Lunda og tenkte tilbake på livet sitt. Veggene var fylt av malerier og familiefotografier helt opp til det høye taket med minner fra en annen tid, en annen verden. Hvordan havnet hun der? Jeg tror hun undret selv iblant. Radioen var hennes trøst. Hun ble så betatt av sangen med ordene “Gå inn i din stue - hvor liten den er - så rommer den noe ditt hjerte har kjær.” Datter Ingrid ville ha henne til Oslo for hun mente at hun var egentlig et bymenneske. Men bestemor spurte bare: “Har du fjelle?” Ja, fjellene var der. Hun så på dem gjennom sin kjære speilglassrute, i sol og regn og måneskinn. Alltid skiftende. Og hver gang bestemor satte seg i stolen sin, grep hun etter strikketøyet som en refleks innøvet av storesøster Anna. Ingen måtte ”sitte med hendene i skjødet”. Den som gjorde det, var en gratispassasjer, en som snyltet på andres arbeid. Men bestemors ungdom var mer enn alvor og strikketøy. Når hun fortalte, var det mest om slikt som var moro. Yndlingshistorien var om den gang Oscar II besøkte Kristiansand, og hun var med sin far på ballet. Hun var høy og flott og passet godt som dansepartner for kongen. Noe han lot henne merke. Til barnebarna kunne hun gjerne gjenta kongens ord til henne: ”Om jag vore sjutton år, dansade jag bara med dig”, hadde han sagt. Det ble nok i meste laget for fader Henrik, som da de tok farvel, megetsigende minnet kongen om å hilse fruen. - Helga M. og hennes venner hadde sitt eget opplegg for avskjeden. De skulle være de siste som tok farvel og rodde ut på fjorden hvor de ville vinke når skipet gled forbi. De hadde ikke regnet med salutten fra festningen. De befant seg rett i skuddlinjen og måtte bare legge seg ned i båten og holde for ørene. Det ble ingen avskjedstårer, bare latter. Og en god historie å fortelle siden. Typisk bestemor. Hun la aldri skjul på at hun hadde svermet for Oscar og gjerne skulle hatt en sånn høy og flott mann som ham. Bestefar tok hjem siste stikk ved å reise seg og si: “Og her ser dere hva det ble til.” Det er jo vi vel fornøyd med. Helga M. hadde ingen mangel på kavalerer. Henrik Gustav Natvigs hus i Dronningensgate 5 var nærmest omringet. Noe han ikke alltid var begeistret for. Men en gang kom det til nytte. Under den store brannen i 1892. Da stormet alle de unge herrene dit for å hjelpe til. Det ergret naboene. Selv var han litt betenkt. Han hadde nettopp malt gulvene. Om det nu ikke brant, da ville han nødig måtte male om igjen. Han befalte de ivrige hjelperne å ta av seg skoene. På sokkelesten reddet de ut det meste av familiens innbo. Gulvene kunne møte sitt endelikt uplettet av deres innsats. Helga M. likte menn. Det var på en fin måte og aldri noe tull. Som gammel på Lunda var hun på besøk ”Nordi”. Der var fest og dans. Hun syntes det var moro å se på. Men en av de unge mennene bød henne opp. De danset litt, og etterpå sa hun: “Tenk at jeg skulle i danse med den peneste unge mannen i bygda.” Han bukket og sa: “Men så er jo du den peneste gamle damen.” Det gledet henne. Hun var en ekte kvinne i sitt hjerte. Hele livet. En gang skulle jeg hjelpe med å tørke støv. Litt bortgjemt på en hylle fant jeg et bilde av en gammel mann med hvitt hår. Tatt fra en forside på et magasin. “Hvorfor har du det her?” spurte jeg. Bestemor smilte litt sjenert. “Jeg likte bare så godt det ansiktet. Ja, jeg tenkte at om jeg noen gang igjen skulle ha en mann, sa måtte han se slik ut.” ”Vet du hvem det er?” ”Ne-ei.” ”Det er vår tids mest berømte vitenskapsmann” ”Åh -?” Det sa visst ikke henne så meget. Men jeg synes det er litt morsomt at om jeg skulle hatt en stebestefar, ville det altså vært Einstein. Johan og Helga Mathilde et festelig par Helga Elisabeth forteller: Begge bodde i Kristiansand som unge, men de møttes i Tyskland. Hun besøkte sin søster. Han studerte. De var ute med venner og var midtpunkt i hver sin krets. De så hverandre. De hørte hverandre. Men de snakket ikke sammen. De var ikke presentert. Han visste nok at hun var skipsrederens datter. Hun at han var domprostens sønn. Det gjorde det kanskje ikke lettere. Tilbake i Kristiansand så de hverandre igjen. Bare så. Men Helga M. var en handlekraftig Natvig. Hun skrev et kort: “Onsdag er det mottagelse bos N.N. Der kan vi bli presentert.” Ingen underskrift. Men Johan møtte opp, og de ble presentert. Slik kom de to slektene sammen og ble til den som er vår. Det var en ekte romanse. Da de var gamle, fant Helga M. et brev som Johan skrev den første tiden. Om kvelden viste hun ham det og spurte: “Mener du det enda?” ”Jada”, sa han og leste videre i boken sin. jeg vet ikke om bestemor ble beroliget eller skuffet. Men jeg tror hun smilte. Til fødselsdagen fikk hun en gul konvolutt. Inni lå en gul (10-krone) seddel og noen høstblader. Utenpå et lite dikt som sluttet slik: “Gult i gult. Fra Din Gamle.” De to var et festlig par. Folk elsket å være gjest hos dem. De utfylte hverandre på så mange måter. Men de personlige forskjellene gjorde det ikke alltid lett for dem. Lojaliteten var likevel det sterkeste. Bestefar var kjent som den intelligente vitenskapsmann. Men bestemor må ikke undervurderes. Hun var ikke “lærd”. Men hun var et meget klokt menneske. (Ikke alle vet at “Klara Klok” var hennes kusine.) Bestefar kunne brenne for ting - ære være ham for det - men bestemor så ofte lenger. Bestefar kunne skrive et glødende brev om kvelden. Bestemor sa: “Lo det nu ligge og les det igjennom i morgen.” Engang var han ekstra sint. Han ville ut i postkassen. Så han ikke skulle ombestemme seg. Bestemor fikk etter mye strev overtalt ham til å vente. Neste morgen var han fortsatt sint. Også på bestemor. Men han var tross alt takknemlig. Bestemor som enke Bestemor ble enke da hun var 66. Det siste året bestefar levde led han av afasi etter et hjerneslag. Han var litt forvirret, urolig og aggressiv. Han følte seg forfulgt og trodde blant annet at bestemor ville forgifte ham. Det tok hun seg nær av selv om hun skjønte det var sykdom. Han var kanskje fortvilet fordi han ikke lenger hadde talens bruk. Under et besøk i Oslo hos sin niese Dagny Brun Arctander (datter av broren Thomas), som har malt hans portrett for Tannlegehøyskolen i Geitmyrsveien, fikk han et nytt slag. Ingrid, datteren i huset fant ham liggende bevisstløs på gulvet, og han døde senere på Rikshospitalet. Da bestemor og mamma kom hjem med kisten hans, hadde vi barna pyntet på låven hvor han skulle ligge. Vi sto rundt da de tok lokket av kisten. Der lå bestefar - så helt annerledes enn vi hadde kjent ham. Bestemor slo ut med hånden og sa: “Ja, her ser dere ham.” Stemmen hennes var så rar. Som et ekko av noe langt borte. Siden fikk jeg vite at på sykehuset - da de hadde stelt ham - og bestemor var der med døtrene for å se ham, ville hun at de også skulle si fra til frøken Petersen, bestefars gamle assistent. Døtrene spurte hvorfor, syntes ikke det passet seg. De visste at “lille frøken Petersen”, som alle kalte henne, hadde tilbedt bestefar i alle år. Det ble etter hvert litt vanskelig. Han sørget for at hun fikk en annen jobb, det var kanskje også av lojalitet mot bestemor. Hvorfor rippe opp i dette? Men bestemor sa: “Der har hun elsket ham et helt liv - og så skal han ikke få se ham nu?” Så raus var bestemor. Slik var hun. Etter at vi hadde vært på låven, fikk vi alle mat inne hos tante Brita. Hun hadde pyntet langbordet med en sort løper. Bildet av vår døde bestefar sto for oss. Alt var veldig sørgelig. Da begynte bestemor og mamma å fortelle fra turen oppover. Kisten til bestefar sto i godsvognen. Selv havnet de i kupe med et hyggelig eldre par og kom i prat. Bestemor fortalte at hun hadde vært i byen, og at hun nu fulgte sin mann hjem. “Men hvor er han da?” ble det spurt. “Hvorfor er kan ikke her med oss?” - “Nei,” sa bestemor. “Det hadde nok ikke passet så bra.” Og plutselig gikk det makabre i situasjonen opp for henne. Den tilkjempede roen brast. Hun fikk krampelatter. Helt typisk henne. Medpassasjerene så forskrekket på. Og det var ikke greit for mamma, som skulle prøve å forklare hvorfor moren hennes lo. - Slik også var bestemor. Den første natten ville ingen at bestemor skulle være alene i Gamlestua. Augustmørket var svart som døden selv. Bare den hvite kisten på låvebroen kunne skimtes. Bestemor fikk mange tilbud - men hun holdt på sitt. “Greier jeg det i natt – så greier jeg det alltid siden.”. Da bestemor nesten 20 år senere lå i kisten sin i Gamlestua, var hun ikke alene. Datter Ingrid insisterte på å være hos henne. Tante Ingrid var alltid søvnløs. Så kunne hun like gjerne våke over sin mor. I vinternatten satt hun ved bestemors store rute og så ut på månen over fjellene. Mens hun snakket høyt med sin mor. Sa slikt hun ikke hadde orket å si mens hun levde. Kanskje var det godt for dem begge. Hvem vet hvordan sjeler kan tale sammen? Senere den høsten bestefar døde, opplevde bestemor noe hun fortalte meg. Det var ofte mus i Gamlestua - selv om bestemor var en effektiv musejeger. Hun hadde ingen kvaler sånn. Men en kveld da hun satt i stolen sin, kom det en liten mus forsiktig trippende frem på peiskanten. Der satt den en stund og så på henne med to runde bedrøvede øyne. Så ruslet den saktmodig videre. Det samme gjentok seg flere ganger. Bestemor begynte å bli nervøs. “Holder jeg på å bli gal? Tror jeg at Johan går igjen som en mus?” - Hun bestemte at noe måtte gjøres. Neste kveld fant hun fram musefelle, la på en riktig fet ostebit og satte den der hvor musen brukte å komme. Hun ventet. Ventet. Og så kom smellet. Med bankende hjerte gikk hun frem for å se. Men der lå musen - og så ut akkurat som alle andre mus hun hadde fanget. Og intet skjedde. Annet enn at bestemor ble seg selv igjen. Bestemor skrev mange bøker. En i året. Hun skrev dagbok. Hun brukte bestefars store timebøker. Der skrev hun med sirlig, liten skrift hva som hendte og hva hun tenkte. En gang viste hun meg noe hun hadde skrevet med stor skrift. Det hadde vært besøk på Lunda. Gamle kolleger og venner av bestefar. De holdt tale. Sa hvor mye Johan Brun hadde betydd. Bestemor siterte - og føyde til: “DET ER SANT!” (Mer om dagbøkene senere). Helga hadde fulgt Johan - i gode og onde dager, i fete og magre år. Det ble et liv som inneholdt det meste. Ensomme vinterdager i Gamlestua med is utenfor døren, travelt husmorliv med tjuetalls gjester om bordet, utenlandsturer og ball på Slottet. Dit ble de ofte bedt. Dronning Maud likte å danse med tannlegen sin. Han var spenstig og passet hennes størrelse. Bestemor fikk sydd en gul silkekjole for de anledningene. Kong Haakon danset nødig. Bestemor kunne nok ellers vært en stilig dame for ham. Høy og vakker som hun var. Barna fikk beundre henne før hun gikk av sted - i dronningkjolen - som de kalte den. Et halvt hundreår senere ringte min mamma fra Finnmark. Tante Ingrid hadde ryddet etter bestemor. Noe ble sendt i kasser nordover til mamma. Og der sto hun med bestemors dronningkjole. Like medfaren som Ingrid Slettens lue. Det var St. Hansaften. Pappa tente bål, og mamma bar ut restene av kjolen. Den gule silken gikk i ett med flammene som steg opp mot den glødende midnattssolen. Mamma syntes kjolen fikk en vakker avskjed. Hva Helga Mathilde mente om det evige, er ikke lett å si. Hun hadde sine egne oppfatninger og var ganske kritisk. Noen fornekter var hun ikke. Men slik det sømmer seg overfor det hellige, hadde hun mer sans for dem som slo sine øyne ned enn dem som slo seg på sitt bryst. Hun likte å fortelle historien om biskopen som sa til gutten: “jeg vil gi deg et eple om du kan si meg hvor Gud er.” Gutten svarte: “Og jeg vil gi deg to om du kan si meg hvor Gud ikke er.” Helga Mathilde - en vakker kvinne med et rikt sinn. Hun hadde mye humor og selvironi og var klok, flink og raus. Jeg har forsøkt å skrive henne et sant og vakkert minne. Bestemor hadde slik fortellerglede. Derfor har hun fått fortelle det meste. Jeg har hørt stemmen hennes ved siden av meg mens jeg skrev. Helga Elisabeth forteller videre fra minner om sin bestemor. Mitt første bevisste minne er om Lunda og bestemor. Jeg var to år og sto alene, på kanten av alle bakkene. Mamma var dradd av sted. jeg ville løpe etter henne. jeg husker den svimlende følelsen. De grønne bakkene. Dalbunnen langt der nede i sommersolen. Lysten til å løpe. Og likevel litt redd. Da hørte jeg bestemor og så opp. Rett inn i det grove grå skjørtet hennes. Og det blomstrete forkleet. Ansiktet under hår-kronen langt der oppe. “jeg vil til mamma!” “Men mamma er reist til byen for å kjøpe nytt hode til Amandus”, sa hun. Det stemte. Mamma hadde sagt det. Og Amandus trengte nytt hode. Amandus med sin lubne tøykropp og posebukser hadde fått et stort hull i pannen. Jeg kunne stikke hele fingeren inni. Jeg så nedover bakkene, og jeg så opp på bestemor og bestemte meg til å bli. Det var noe trygt med bestemor. Hun kunne skjenne. Men hun var ikke farlig. Hun var hos oss i Bossekop hver gang det kom en baby. Og når vi reiste sydover, fant vi henne i St. Olavsgate 7. I gården til Ingrids svigerforeldre, Maren og Albert von Hanno. Vi gikk opp alle baktrappene og inn gjennom et stort loft. Helt innerst var det to værelser med små vinduer. Der kunne man se gaten langt der nede og lekeplass med vipper og sandkasse. Bestemor hadde radio med øretelefoner. Hun hørte musikk mens hun heklet. Alltid heklet. Hun holdt barnebarna med hekleliv og jakker. Når det var sol, satt hun nede i den lille haven mellom husene. Den var spennende med skulpturer og et lite springvann. Familien von Hanno som eide husene, var kunstnere. Iblant gikk hun ned på Karl Johan, satte seg på en benk der og lot byen passere forbi - mens hun heklet. Hun var etter sin tid ganske “frigjort”. Men bestemor bodde jo egentlig i Gamlestua på Lunda. Der holdt hun hus for oss de lange Lunda-somrene. Hun dekket bord på glassverandaen med Kneippskonrokker, svære geitoster og appelsinsyltetøy, som hun kjøpte i store spann. Selv kakao ble anskaffet en gros. Bestemor var snill og raus og utrolig økonomisk. Det måtte hun være. Bestefar hadde et imponerende yrkesliv bak seg. Men stort sett som “free-lancer”. Det ga ingen pensjon. Men som takk for sin innsats for tannhelsen ble han tildelt en statlig “ærespensjon” på 200 kroner måneden. Han sa til bestemor: “Det eneste stedet vi kan leve av det, er på Lunda” Og det gjorde de. Ja, de kunne til og med hjelpe andre. Et fint eksempel på Henriks motto: ”En givende /ana' blir aldri tom.” Best husker jeg bestemor fra årene under krigen da hun var alene i Gamlestua og alltid var glad for besøk. Jeg likte godt å høre henne fortelle på kristiansandsk og med sin spesielle humor. Det var i de stundene jeg ble kjent med den “egentlige” Helga, yngstedatteren i det Natvigske hjem. Bestemors dagbok 1955 Helga Elisabeth ekstraherer og kommenterer: Det er nevnt tidligere at bestemor gjennom mange år skrev dagbok i bestefars timebøker. Noen av bøkene er bevart. Jeg presenterer her noen utdrag fra den siste av dagbøkene som er fra 1955. 1. nyttårsdag. Kirstens bryllupsdag. - Lille-Helga ringte etter vielsen (H.E. i Bodin kirke). Vi hadde sendt telegram: Er hos dere i tankene og ønsker all lykke livet kan gi. Inger, Bestemor, Torill, Henrik. - -(H.E.: Det hadde vært stor nyttårsfest inne hos Henrik.) Herinde hele tiden, var jo lit træt efter nattens orgier. Line Bang kom innom. Hadde sovet i samme rom som Arvid. Han snorket så fælt at han måtte finne et annet sted. 2. januar. Om formiddagen reiste Johan’s og Torill. Ola og Helga gikk på ski i går efter alt strevet her mens de var her. Helga er jo forferdelig flink - og så godt som kan danser og i et kjør. Inger reiser på fest i aften til Nore. - - - 3. januar. Inger og Henrik havde tatt av juletræet og fått det ut - og gjort rent der. Det er jo deilig. - - -Inger syr på ny kjole. Knut Brekke kom oppfor å få Inger med ut på tur i måneskinn. - - 13. januar. Helgas geburtsdag. Flagger. (Noe snakk om at man kan få 60 000 for et maleri av Wentzel?) Mye snakk om at det er koldt. Men takknemlig for varmeovner Og deilig når solen skinner på ruten. 15. mai. Ingrid min 57 år Flaget oppe og Henrik havde ringt. Hun ringte meg etterpå- vi pratet riktig. Fåt mit brev i går og hun tok det opp - eiet ikke 1 øre å kjøbe for -så blev det jo til forskjellig. Deilig jeg sendte dem - men det var jo bare 50. 19. mai. I dag har jeg tatt bena. Så deilig. Drømte om det før jeg sto opp. Men lyst har man jo ikke. 20. mai. Helga E. og Sverre kom herop ved 2 tiden. Tok bil på Rødberg – traktor fra Mykkestu. Helga E. så forkjølet. 23. mai. Idag kjøbte Sverre sånn blyant- den jeg bruker nu. + en ekstra pen tilat sætte inni. (H.E.: Tørrpenn. Inntil da hadde hun brukt fyllepenn.) Helga E er stadig innom. Har strikketøyet liggende her. 25. mai. I dag var Sverre nedover med et dødt lam. Han løb så det kom med posten i dag. - Håber det ikke er noget som fører mer med seg. Det var visst til dyrlegen det ble sendt. Sverre herinde etterpå - ganske sved - så han tok genseren av. De fikk de 2 siste appelsinerne av Ingrid. Sverre er så grei og de to har det så hyggelig sammen. 23. juni. St. Hans aften. Henrik masse gjester Alt med seg. Så masse kager og fløte. Henrik har gjort det så pent der borte. Pyntet med grønt løv. Bål nede ved grinden - ja ovenfor. Der kom og kom. - 40 sikkert. - - - De var her nokså længe. Var oppe kl.2 og da så jeg de danset. Sigurd gikk først halv 6. Bestemor skriver mye denne tiden. Hun følger med i alt som skjer; på gården, med sauene, naboene, hyttefolk og vegen som blir bygget. Hun skriver om dem som arbeider på den at de spiser “Nordi”. Man får inntrykk av at det er ganske livlig på Lunda. Selv føler hun seg uvel iblant, svimmel og kvalm. Sigrid Bakke som skal hjelpe henne, blir dårlig og kan ikke alltid komme. Ingrid datter har sørget for at gravide danske Liss bor på Lunda, steller for Henrik og ser til bestemor. Hun sitter inne hos henne en stund hver kveld. Henrik og Liss leser “De tre musketerer”. De blir så ivrige og prater at de glemmer bestemor en kveld. Men hun synes det er bra de har det morsomt. Det blir mindre skrevet etter hvert. Liss døper barnet i Uvdal. 14. november. Brev fra Kirsten, som ligger på Rikshospitalet og har fått en søn - et typisk Kjelsberg-fjes, verdens deiligste unge. 18. november. Erj o det samme hver dag – tror jeg snart slutter å skrive om alt. 20. november 1955 skriver hun i dagboken for siste gang. Vel tre år etter, den 18. januar 1959, dør hun i Gamlestua.
• Folketelling: 1875, Dronningens gate 55, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052210001909
• Folketelling: 1885, Dronningens gate 55, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284008307 Yrke: Skolebarn
• Konfirmasjon: 13 Apr 1890, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway
• Folketelling: 1900, Aker, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037028016854 Bostedets navn: Birkely Slemdal
• Folketelling: 1910, Aker, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036374001586 Yrke: Husmor Bostedets navn: Bjørneborgen

Helga giftet seg med Johan Brun 2 Jul 1896, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Johan (sønn av Johan Mangelsen Brun og Marie Sophie Fredrikke Petersen) ble født 18 Jul 1864 , Målselv, Troms, Norway; ble døpt 7 Aug 1864 , Målselv, Troms, Norway; døde 10 Aug 1941, Rikshospitalet, Oslo, Norway; ble begravet 14 Aug 1941, Uvdal, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]