Gertrud Pedersdatter

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Saxe Andersen, født i Kolding, død i Randers før 1606. Gift med Gertrud Pedersdatter født i Randers, død sst. før 1610. Ett barn: 1) Peder Saxesen. Saxe Andersen var født i Kolding, men død før der blev holdt skifte efter hans far, «og [Peder Saxesen] derhos udi rettelagde samme dom af Kolding byting år 1631 den 15. jun i udgivet, som befandtes, at efterdi Tomas Gregersen har gjort kontrakt med Peder Saxen belangende hvis penge, han på oldarvs vegne efter hans salige faders fader Anders Saxesen var tilfalden, hvorfor han skulle være forsikret udi den gård og ejendom Tomas Gregersen iboer.» Da Saxe Andersen den 7. maj 1599 fik tinglæst skøde på en gård i Randers med overskriften: «Saxe Andersen skøde»: «Peder Munkdrup byfoged, Anders Bay, Mogens Skov, Anker Poulsen, Oluf Olufsen, Christoffer Olufsen med sin hustrus råd fuldbyrde vilje og samtykke solgte og skødede fra sig og deres arvinger til Saxe Andersen en deres gård og ejendom, de nu besidder, med al dens rette tillæggelse imellem klostrets mur og Poul Lassen rådmands ejendom liggendes og ståendes er, og takkede ham godt for god redeligen betaling og at hjemle ham den for alle mænds tiltale kvit og fri uden for jordskyld og huspendinge.» Saxe Andersens hustru Gertrud Pedersdatter var datter af Peder Jensen og Margrete Jensdatter i Randers. Hun blev efter Saxe Andersens død gift anden gang med Laurits Jacobsen, rådmand i Randers, hvis første kone hed Karen Mogensdatter. Disse oplysninger kræver en nærmere og lidt indviklet redegørelse ud fra nogle skøder og andre adkomster på en selvejergård i Farre, som findes på Rigsarkivet i afskrifter, foretaget af ryttergodsets administration og indsendt til kancelliet forud for salget af det Skanderborgske ryttergods i 1767. Den 9. december 1626 stod herredsfogden i Gern herred Jesper Pedersen i Oustrup selv frem på tinget, hvor han fik skøde på arveparter i en selvejergård i Farre: «For tingsdom stod Peder Pedersen underskriver på Skanderborg, med fuldmagt og myndighed af Peder Saxesen, borger og indvåner udi Kolding, på hans vegne. Jesper Laursen, slotsfoged på Dronningborg på sine egne og på hans fulde søskende Hans Laursen i Randers og Jørgen Laursens vegne og på hans søster Dorthe Laursdatter og Anne Laursdatters vegne i Mariager efter fornævnte Hans Laursen og Rasmus Nielsen, rådmand i Mariager, deres udgivne købebrevs formelding, som her i dag for dom er læst og påskrevet. Mathias Pedersen isenkræmmer, borger i Randers, på sin hustru Margrete Laursdatters vegne og Laurs Vognsen, borger i Randers, på sin hustru Karen Laursdatters vegne og på deres egne, så og efter udgivne købebreves og fuldmagts formelding. Hver især tog fornævnte Jesper Pedersen i Oustrup udi hånd og m ed deres fri vilje og velberåd hu solgte, skødede og aldeles afhændede fra dem og deres arvinger og til fornævnte Jesper Pedersen og hans kære hustru, ærlige og velbyrdige Johanne Grøn og deres arvinger til evindelig ejendom at have, nyde, bruge og beholde en deres selvejerbondegård i Farre by liggende med huse, gård og gårdsted.» Længere nede i samme skøde læses: «Aldeles intet undtagen i nogen måde efter gamle skøder og adkomstbreves formelding, som førnævnte Peder Saxesen [er] arveligt tilfalden efter hans salig afgangne moder Gertrud Pedersdatter, og som hun arvede efter hendes salige oldemor Margrete Jensdatter, som begge boede og døde i Randers, og fornævnte Jesper Laursen og hans helsøskende Hans Laursen og Jørgen Laursen, Anne Laursdatter og Dorte Laursdatter er arveligt tilfaldet efter deres salig afgangne far Laurs Jacobsen, fordum rådmand i Randers, og som han arvede efter hans salig afgangne barn Gertrud Laursdatter, og som fornævnte Mathias Pedersens hustru Margrete Laursdatter og Laurs Vognsens hustru Karen Laursdatter har arvet efter deres salig afgangne far fornævnte Laurs Jacobsen og deres salig moder Gertrud Pedersdatter.» Den førstnævnte af sælgerne Peder Saxesen og hans halvsøskende Margrete Laursdatter, Karen Laursdatter og den afdøde Gertrud Laursdatter var alle børn af Gertrud Pedersdatter, som først har været gift med en mand ved navn Saxe og derefter med Laurs Jacobsen, rådmand i Randers. Gertrud Pedersdatter er formodentlig død i barselseng og den datter, som blev opkaldt efter hende, er nok død kort tid efter, for det var gennem arv efter denne lille datter, at dennes halvsøskende Hans og Jørgen Laursen, Anne og Dorte Laursdatter på hvis vegne deres bror Jesper Laursen skødede deres arveparter til Jesper Pedersen i Oustrup, i den gård i Farre, hvori Gertrud Pedersdatter havde arv efter sin mor Margrete Jensdatter. Skiftet efter Laurits Jacobsen, rådm and i Randers, er bevaret, og her nævnes hans børn af det første ægteskab med Karen Mogensdatter og hans børn med Gertrud Pedersdatter, som ved ægteskabets indgåelse altså har været enke efter en mand ved navn Saxe. Hendes søn Peder Saxesen er ikke nævnt i dette skifte, idet han formodentlig inden da selv har fået rådighed over de midler, som han arvede efter sin mor. For at få rede på Gertrud Pedersdatters forældre er det nødvendigt at se på en anden af de i alt ti adkomster på bondegodset i Farre, hvoraf det ældste er fra 1525 og som alle blev afskrevet før salget af ryttergodset i 1767. Nemlig en voldgiftssag, hvori samfrænder mødtes for at afgøre, hvem der var arvinger til godset i Farre, og hvor meget disse var berettigede til af arven. Voldgiften lød: «Kendes og gør vitterligt for alle [at] år efter Guds byrd MDLX [1560] den søndag for Seiermer vor fruedag, da var vi forsamlede i Farre på et samfrændemøde, som Anne Jenses i Ars [Århus], Peder Jensen, borger udi Randers, og Knud Jensen i Års, havde os dertil krævet, og eftersom vi os til forn havde forpligtet os efter kongelig majestæts vor nådigste herres strenge brev og befaling, som de på os af hans nåde forhvervet haver, at vi skulle fordele og udlægge dem deres arvepart, som de med rette udi arv tilkommet var, efter Jens Sejersen i Farre salig afgang, hans død, og som fornævnte Jens Sejersens børn var tilkommet efter deres salig oldefaders død Sejer Knudsen og deres oldemoder Margrete Sejers. Da efter samme befaling haver vi ganske forfaret efter brev og segl, som her for os udi rette blev båret, og som forbemeldte Anne Jenses fremlagde her i dag på hendes børns vegne.» Voldgiftssagen fortsatte med, at Anne Jenses fremlagde et skøde, hvoraf det fremgik, at Jens Sejersen havde købt en tredjedel af gården i Farre, og at han havde forhvervet sig to kongelige domme, at han skulle nyde, bruge og beholde gården i Farre, og efter ham skulle hans hustru og børn have den. Efter samfrænderne havde gransket Sejer Knudsens segl og brevene, hvorefter hans arvinger skulle friholde Anne Jenses og hendes børn, og da der ikke var forelagt dem andre end disse dokumenter, «da sagde vi fornævnte, [at] Anne Jenses bør [have] de to parter i fornævnte gård i Farre, dog undtagen den tredjedel efter det skødebrevs lydelse, som Jens Sejersen havde købt der i, og deslige undtagen den lod og del, som kunde tilfalde Kirsten Sejersdatter udi samme fornævnte gård i Farre, som hun havde arvet efter hendes salig afgangne fader og moder Sejer Knudsen og Margrete Sejers død.» Dog tog de det forbehold, at dette kun skulle gælde, indtil Sejer Knudsens arvinger kunne komme med andre breve og beviser. Deres arv skulle de så nyde i «søskendeskifte og jævning». Af voldgiftssagen ses altså, at Jens Sejersens enke, Anne Jenses, i 1560 boede i Århus. Hun havde tre døtre, og deres navne røbes i en meget dårligt bevaret sag fra Viborg landsting 1591: Else Jensdatter gift med Peder Jørgensen, Anne Jensdatter gift med Knud Jensen i Århus og Margrete Jensdatter gift med Peder Jensen i Randers. Herved er der gjort rede for, at Peder Saxesens mor Gertrud Pedersdatters forældre var Peder Jensen i Randers og Margrete Jensdatter, som var blevet gift senest 1560, og at Margrete var datter af Jens Sejersen og Anne Jenses, og altså et barnebarn af Sejer Knudsen og Margrete Sejers. Gertrud Pedersdatter har været gift første gang med Saxe Andersen omkring midten af 1580erne. Hendes børn af andet ægteskab med Laurits Jacobsen, Peder Saxesens halvsøskende, var voksne, da deres far døde i 1611, og som nævnt ovenfor var Peder Saxesen formodentlig myndig allerede og har haft rådighed over sine egne midler. Af Randers bys tingbog ses, at han var borger der i 1621. Altså boede Gertrud Pedersdatters moster Anne Jensdatter og hendes mand Knud Jensen samt hendes mormor Anne Jenses i Århus, hvor hun var gift anden gang med Bertel Skierp, som døde før 1562, for det år betalte Anne Bertels jordskyld og skat af Bertel Skierps gård. Om det så var i Århus, Gertrud Pedersdatter lærte Saxe Andersen at kende hos dennes eventuelle slægtning Peder Pedersen Saxe, kan ikke bevises, men helt udelukkes kan det ikke, da navnet ikke forekommer særlig tit, hverken som tilnavn eller patronymikon.

Familie/Ektefelle/partner: Saxe Andersen. Saxe (sønn av Anders Saxesen og Else Hansdatter) ble født , Kolding, Denmark; døde før 1606, Randers, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Laurits Jacobsen. Laurits døde 1611, Randers, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Peder Saxesen, født omtrent 1597 i Randers, død i Kolding, begravet 2. juni 1640. Gift med Maren Jensdatter, død i Kolding før 22. maj 1660. Børn: 1) Peder Pedersen Saxe. 2) Jens Pedersen Saxe. Peder Saxesen var i 1621 borger i Randers, så han har formodentlig da været mindst 25 år gammel, for han ser ud til det år at have fået fuld råderet til sin arv. Således gav han og Hans Lauritsen på egne og medarvingers vegne afkald til «Jacob Pedersen, bartskærer i Randers, for det 30 dalers indlæg, de har, og som er indlagt for i salig Niels Bangs i den liden gård, som Jacob Pedersen har købt af Anne Lauritsdatter og Rasmus Mikkelsen her sst.» Og den 26. februar samme år fik Peder Ankesen skøde på «den gård og ejendom, som kaldes Rasmus Lemmers», som tidligere havde tilhørt salig Laurits Jacobsen Skriver. 16. juli samme år stod Hans Gremersen på tinget, hvor han «lod læse og påskrive et købebrev og en fuldmagt på en eng liggende vesten uden for Randers hospital ved volden, som Peder Saxesen, borger her sst., solgte og afhændede til borgmester Niels Jacobsen, hvilken eng han efter sin salig mor Gertrud Pedersdatter arveligt tilfaldet er,» som han nu på Peder Saxesens vegne skødede til Niels Jacobsen, «hvilken eng hans salig stedfar Laurits Jacobsen Skriver før ham har haft.» Da Rasmus Torsen gik og fejede gaden om morgenen ved fire- femtiden fredagen, før engen blev solgt, havde Hans Gremersen og Peder Saxesen været i løftet stemning. Da kom de gående op ad gaden efter fire «instrumentister og gik ind i stuen til sengen, som Christen Pedersen lå i hans skjorte og hans bror Jens Pedersen hos ham, og de bad ham stå op, og han stod op og førte sig i sine bukser og trøje, hvorefter en person slog ham under øret, og Peder Saxesen bad ham, at han ville drikke med dem, hvortil han svarede, at det var tid, han drak intet, og Hans Gremersen tog en kande med vin, som de havde med dem og ville slå Christen Pedersen dermed, men blev forhindret, hvorefter han greb en pisk og slog Christen Pedersen dermed under hans øre og på hans arme, hvorefter Christen Pedersen søgte ud af døren og Hans Gremersen efter ham, og Christen Pedersen råbte på Peder Skov, at han skulle redde ham, de tog livet af ham, som Sidsel Lasdatter, Peder Skovs hustru, bevidnede.» Derefter var Christen Pedersen Splids sår blevet synet for et sår ved munden og en blå skulder, som han beskyldte Hans Gremersen for, og han var «riblet på hans kindben, som han beskyldte Peder Saxesen for at have gjort», mens Hans Jensen Holm fik skyld for slaget under øret. Derefter blev der opkrævet sandemænd til at dømme de tre mænd «for stor overvold og skade, de Christen Pedersen Splid her sst. i sit eget hus», og sandemændene svor Hans Jensen Holm, Peder Saxesen og Hans Gremersen, «hver af dem et fuldt vold over på Randers bys vegne.» Peder Saxesen var på samme tid flere gange på tinget, dels fordi han havde et mindre beløb til gode, og dels fordi han selv skyldte en del penge bort. Gælden og den voldsdom, som han var blevet idømt, kan måske være årsagen til, at hans gård blev solgt. Det kan nemlig se ud til, at den var blevet pantsat, for Tomas Poulsen og flere andre vidnede den 3. december 1621 for retten, at de for nogen tid siden så og hørte, at Tomas Poulsen leverede Niels Hjermind en fuldmagt, så han kunne drage til Hans Jensen i Holm og der på «hans vegne købe af ham Peder Saxesens gård og ejendom.» Ugen efter blev Peder Saxesen stævnet for sin voldsbøde. 1623 skrev kæmneren i Kolding i sit regnskab: «Annammet af Peder Saxesen, født i Randers by, 4 slette daler til borgerskab.» Men han var allerede kommet til byen senest den 5. juni 1622, det år han og Tomas Gregersen skrev kontrakt om de arvemidler, som Peder Saxesen lod blive stående på rente i Tomas Gregersens ejendom, der under kejserkrigen var blevet så skadet, at Tomas Gregersen mente, at han af den grund ikke var pligtig at betale så meget, som kontrakten lød på, og derfor havde anket byfogedens dom til Viborg landsting, hvor han dog ikke fik medhold: «Så og efterdi fornævnte skiftebrev udførligen indeholder det fornævnte Peder Saxesens arvepart udi ejendom og løsøre, til sammen rente for 87 dir. 1 mk. 7 sk., er blevet udi gården bestående ham til fremtarv, og fornævnte Tomas Gregersen siden har oprettet kontrakt med fornævnte Peder Saxesen det samme penge, hos ham skulle blive på årlig rente, indtil de blev opsagt, og ikke bevises samme hovedstol eller rente at være fornævnte Peder Saxesen erlagt, så byfogden, fordi har tilfundet Tomas Gregersen fornævnte hovedstol og efterstående rente at betale, heller der for har indvisning udi bemeldte gård og ejendom, da vide vi efter sådan lejlighed enten dom at sige eller magtesløs at dømme.» «Anno 1640 den 14. november blev skiftet holdt efter salig afgangne Peder Saxesen, fordum borger her i Kolding, imellem hans efterladte hustru, ærlig og gudfrygtig kvinde Maren Jensdatter, med hendes tilbetroede værge ærlig og forstandig mand Mogens Eriksen, borger og rådmand sst. på hendes vegne på den ene side og hendes tyende børn, nemlig Jens Pedersen, og Peder Pedersen med deres værge, velagte Hans Madsen Brun på den anden side. Desligeste Peder Jørgensen på Hans Jensens børns vegne, nemlig Jacob Hansen og Jens Hansen, eftersom bemeldte salig Peder Saxesen noget af deres oldarv, som de efter deres salig mormor, Anne Gregers Outtsen, er tilfaldet, har haft under hænder og værgemål. Overværende ærlig og velforstandige mand Poul Bertelsen Rådmand, Niels Iversen, byfoged, overformynderen og flere øvrighedspersoner.§ Selvom Peder Saxesens kone Maren Jensdatters forældres fulde navne ikke er kendt, så var hendes mor datter af Gregers Outtsen og Anne Jensdatter i Kolding, idet den Hans Jensen, som nævnes i skiftet, var Maren Jensdatters bror, der var borger i Bergen, hvor hendes anden bror Peder Jensen var byfoged. Efter Torstensonkrigen var der fra 1650 flere sager i Kolding tingbog om såvel Hans Jensens sønners og døtres tilgodehavender efter deres mormor. Døtrene hed Johanne Hansdatter og Inger Hansdatter. 1654 fik Maren Jensdatter, Peder Saxesens enke, skøde på en «toft sønden for Kolding, som salig Hans Jensen tilhørte.» Sælgerne var Hans Jensens to døtre og deres mænd. «Anno 1660 den 22. maj blev registrering og vurdering holdt efter ærlig og gudfrygtig kvinde nu salig Maren Jensdatter, salig Peder Saxes, imellem hendel efterladte sønner, nemlig velagte Jens Pedersen Saxe på sine egne vegne på den ene side, og på hans bror Peder Pedersen Saxe hans vegne på den anden side.» Trods den netop overståede krig og besættelse af fremmede krigsfolk efterlod Maren Jensdatter sig en del værdier. Hun ejede to guldringe, «den ene med en liden diamant udi til i alt 9 sldl. og en stor sølvkande, som blev vurderet efter vægt til 75 sldl., men den vejede også 100 lod.» Hovedgården salig Maren Peder Saxes iboede og tilhørte, er udi rådmandens og 24 uvildige dannemænd og borgere vurderet med jernkakkelovn og alt nagelfast for 700 sldl. En toft liggende udi Brændgårdsmarken 200 sldl. En eng udi Teglgårds kær agtet for 20 sldl. «Boets formue androg 1117 sldl. 8 sk. At således registreret, vurderet og passeret er, som forskrevet står, bekræfter vi ovenmeldte, som dette har været overværende med vore signeter her undertrykt og med fornævnte Jens Pedersen Saxe hans signet først her neden for trykt, med egen hånd underskrevet. Datum ut supra.»
• Skifteopptegnelser: 14 Nov 1640, Kolding, Denmark; Peder Saxesen i Kolding. 14.11.1640, no.2, opslag 16. Enke: Maren Jensdatter. lavværge: Mogens Eriksen, rådmand. Barn: 1) Jens Pedersen 2) Peder Pedersen. Formynder: Hans Madsen Bruun. Originalkilde: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17176743#194106,32524197 Transkribert (bare detaljer): https://www.brejl.dk/kolding.html#kolding1639

Notater:

Gravlagt:
Fest: Visita Maria => Maria besøkelsesdag => 2. juli 1640

Familie/Ektefelle/partner: Maren Jensdatter. Maren (datter av Jens ? og ? Gregersdatter) døde ca. 1660, Kolding, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Jens Pedersen Saxe, født omtrent 1627 i Kolding, død sst., begravet 12. april 1669. Gift 15. juli 1660 i Kolding med Karen Mikkelsdatter, født i Kolding, død sst. 1675. To børn: 1) Maren Jensdatter Saxe. 2) Peder Jensen Saxe, døbt 22. marts 1663, Kolding, begravet sst. 21. juni 1663. Nogen tid før Jens Pedersen Saxe blev gift, ses følgende indført i kirkebogen 29. september 1658: «Jens Pedersen Saxe, som har forseet sig med lejermål i Kolding, må absolveres i menigheden i København, eftersom han ikke i denne tid kan komme til det sted, hvor gerningen er sket». Jens Pedersen Saxes kone Karen Mikkelsdatter havde været gift to gange før. Der blev i 1660 holdt skifte efter hendes anden mand Morten Jensen Bagger, som havde været købmand. Han var død på Lolland, og hans efterladte midler og gods var blevet vurderet og afregnet i Nykøbing Falster: «For hvilke bemeldte børnepenge nemlig 446 sldl. 1 mk. 32 sk. lovet fornævnte Karen Mikkelsdatter med hendes trolovede fæstemand Jens Pedersen Saxe at forsikre Niels Nielsen Bøgvad på børnenes vegne udi både Jens Saxes anpart gård, ejendom og jorder, samt han arveligen efter hans salig forældre er berettiget, når påæskes, så det kan være børnene og deres værge uden skade. I lige måde angav bemeldte Karen Mikkelsdatter af hendes formue udi Nykøbing i Falster at findes både udi rede penge, sølv og gods for 250 sldl., hvilket om gud vil udi behold at være, skal med al anden indfordring og krav ske moderen og børnene til lige deling.» Karen Mikkelsdatter havde en søn og fire døtre med Morten Jensen Bagger og fik endnu to børn med Jens Pedersen Saxe. Morten Bagger havde været byens kæmner, og som sådan været involveret i at opkræve byens skatter i 1656 og 1657. Da pengene var gået tabt under svenskernes besættelse af byen, havde Jens Pedersen Saxe og flere andre «arvet» sagen, for uanset, hvad der end var sket, skulle pengene betales. Den sag blev ikke afsluttet, før Jens Pedersen Saxe døde, og sorteper gik videre til hans enke. 10. juli 1661 stod «Bertel Mikkelsen med fuldmagt udstedt af Peder Pedersen Saxe, skødede og overdrog fra Peder Saxe og alle hans arvinger og til Jens Pedersen Saxe hans kære hustru Karen Mikkelsdatter og deres arvinger al den lod og arvepart, han efter hans salig far Peder Saxe, fordum borger her sst., og mor Maren Jensdatter arveligt kunne tilfalde i deres efterladte gård, som de selv iboede, og fornævnte Jens Saxe nu ibor, liggende her i Kolding på Søndergade, imellem Bertel Mikkelsens ejendom ved den østre og salig Knud Lybchers arvingers gård ved den vestre side, samt i en toft liggende her sønden for byen på Brændkærs mark.» Karen Mikkelsdatters far var Mikkel Simonsen Skibsbygger, hvis første kone Mette den 29. august 1619 blev dømt skyldig i trolddom på Viborg landsting. Hans anden kone, Karen Mikkelsdatters mor, hed Anneken Bertelsdatter. Hun blev efter Mikkel Simonsen Skibsbyggers død gift igen, først med Jacob Staffensen og derefter med Laurits Jensen, som den 11. september 1661 fik tingsvidne: «At Niels Nielsen Bøgvad på hans hustru Kirsten Mikkelsdatters vegne og Jens Pedersen Saxe på hans hustru Karen Mikkelsdatters vegne, borgere og indvånere her sst. gav ham og hans kære hustru Anneken Bertelsdatter og deres arvinger afkald for al den arv, deres hustruer efter deres salig bror Staffen Jacobsen kunne tilfalde, nemlig den arvelod, han kunne tilfalde efter hans forhen afgangne far salig Jacob Staffensen, fordum borger her sst.» 12. februar blev Jens Pedersen Saxe stævnet til retten: «Eftersom han over skifte efter salig Morten Jensen Bager, fordum borger her sst., er tilforordnet at være værge for hans efterladte børn, og Jens Saxe med hans hustru, børnenes mor» ikke havde stillet deres værge, Niels Nielsen Bøgvad, sikkerhed for deres arv, selvom Jens Pedersen Saxe havde lovet det. Derfor blev han dømt til at efterkomme sit løfte, »der så lang tid har henstået«. 17. januar 1666 blev afdøde, tidligere byfoged, Niels Bertelsens arvinger og kreditorer alle stævnet til Kolding byting, for dom, indførsel og tilbud. «Og de gav afgangne Niels Bertelsen byfogeds efterladte hustru Karen Mikkelsdatter med hendes nu havende mand Jens Pedersen Saxe, borger her sst. varsel anlangende den gård i Låsbygade, som den salig mand forhen har tilhørt.» Niels Bertelsen havde nemlig købt gården og derefter pantsat den for 200 sldl. til sælgeren. Pantebrevet havde skiftet hænder flere gange, og pengene blev nu krævet af Mads Nielsen Dalby på sin hustru Mette salig Niels Poulsens vegne. 5. august 1668 fremstod «Bertel Mikkelsen, borger her sst., og solgte og skødede fra sig og alle sine arvinger, og efter fuldmagt i lige måde fra hans bror og svoger Simon Mikkelsen, boende på Stokkenæsgård i Lolland, hans kære hustru Karen Pedersdatter, og Anders Olufsen boende i Børup, hans hustru Anne Mikkelsdatter og samtlige deres arvinger og til hans og deres kære svoger Jens Pedersen Saxe hans kære hustru, Karen Mikkelsdatter, og deres arvinger al den lod og del, som Bertel Mikkelsen og Simon Mikkelsen på deres egne vegne, og Anders Olufsen på sin berørte hustrus vegne arveligt tilfaldet er efter deres salig mor Anneken Bertelsdatter i den gård, deres salig forældre tilhørte og iboede, liggende her i Kolding på Rendebanen imellem de to boder, som forhen med samme gård under et var tilhørende, ved den østre og Berent Clausen pottemagers ejendom ved den vestre side, efter derom af samtlige arvinger oprettede kontrakts indhold, dateret Kolding 27. oktober 1666» Der er ikke bevaret skifter, hverken efter Jens Pedersen Saxe eller Karen Mikkelsdatter, men skiftet efter hende den 11. september 1675 er nævnt i Kolding bys tingbog.

Jens giftet seg med Karen Mikkelsdatter 1660, Kolding, Denmark. Karen ble født , Kolding, Denmark; døde 1675, Kolding, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Peder Pederssøn Saxe var født 25. januar 1635. Han må ha kommet til Stavanger som ung gutt, for allerede 20 år gammel blev han gift med Maren Søfrensdatter Godtzen. [Anmerkning: I Ludvig Saxe sin bok fra 1940 blir det postulert at Peder Saxe kom fra Århus. Dette har vist seg å være feil. Han er sønn av Peder Saxesen (f. 1597 i Randers) og sønnesønn av Saxe Andersen fra Kolding, født en gang etter 1622. For videre lesning: Personalhistorisk Tidsskrift 2010:1, s. 43-73. En Saxeslægt i Danmark og Norge (av Kirstin Nørgaard-Pedersen)] Stavanger på 1600-Tallet La oss kaste et lite blikk på Stavanger slik som byen må ha sett ut midt i 1600-tallet. Domkirken, kongsgården og rådhuset lå tett sammen og dannet midtpunktet i byens liv. Til rådhus brukte man en liten kirkebygning fra middelalderen, og i denne var det bl. a. innrettet to arrestrum. Bebyggelsen strakte sig over odden som stikker nordover mellem Vågen og Østervåg, og på det høieste punktet blev nettop i denne tiden Valbergtårnet reist — et vakttårn av tømmer og med stormklokke til å varsle brand. Utenfor nordspissen av odden lå Koholmen (som senere er blitt landfast ved utfylling) og der var det anlagt en skanse med noen kanoner. Torvet var bare en liten åpen plass ved bunnen av Vågen, og på denne plassen fantes en brønn med tak over. Nede ved Vågen lå også tollboden, og ellers var det sjøhus og brygger her og der; på flere steder gikk det almenninger ned til de offentlige bryggene. Gatene var det ikke rart bevendt med, de var for det meste noen krokete smug, så smale at det mange steder ikke var mulig å kjøre med vogn, og de var fulle av dyp søle efter regnvær. I byvedtektene var det forbudt å «utslå nogen urenhet på gater og streder eller henlegge mødding på offentlige steder». Hvad husene angår, så var disse som regel små bordklædte tømmerhus med torvtak, og de lå enten tett i tett eller de var adskilt ved haver og fjøs — for det var jo mange av borgerne som holdt kuer og griser. Det er klart at brandfaren var stor, og sluknings-apparater kjentes ikke, og derfor blev da også byen hjemsøkt av den ene fryktelige ildebrand efter den annen. I 1633 gikk halve byen op i flammer, og halvhundre år senere, i 1684, raste en brand som la størsteparten av husene i aske. Assuranse var jo ukjent, og de brandlidte mistet derfor ofte alt det de eide. For å holde utkik efter brand var det alltid en vaktmann til stede i Valbergtårnet. Og hver natt gikk «4 myndige karle» som vektere i gatene; de skulde bl. a. rope ut hvad klokken var slagen. Og «natteravner og fulle kompaner som roper og skriker som uskikkelige bester» skulde de «antaste» og putte i hullet. Det som folk i Stavanger levde av i de dager var handel og håndverk, sjøfart og fiskeri. Det var en sterk opgangstid for Norge; handel og omsetning steg, og prisene steg også på grunn av den stadig økende tilgang av sølv fra Amerika. Det foregikk en økonomisk nydannelse i samfundet, og dette viste sig tydeligst ved at borgerstanden vokste frem i makt og innflytelse. En stor del av de borgere som slo sig ned i de norske byene på denne tiden var for øvrig ikke norske av fødsel. De kom fra andre land, særlig fra Danmark, men de blev hurtig nasjonalisert og følte sig hjemme i Norge. Disse folk førte som regel med sig både initiativ og kapital. Den første mann i Stavanger i midten av 1600-tallet var Søfren Pederssøn Godtzen, født i Jylland i 1599. Som ung mann kom han til Stavanger, hvor han blev fullmektig hos lensherren, og senere tolder og borgermester. Han drev handel og eide skiber, og en hel del eiendommer hadde han både i og utenfor byen, så han var stedets rikeste mann. Dessuten hadde han en rikdom av barn — hele 18 stykker. Søfren Godtzen var gift med Elisabeth Trane, datter av den rike handelsmann Christen Trane, som på morssiden nedstammet fra lagmann Nils Jonssøn i Stavanger, og fra Ivar Dal som levde i Sogn på 1400-tallet. Ekteskap og utnevnelse til tolder Inn i disse forholdene var det Peder Pederssøn Saxe kom, da han landet i Stavanger som ung gutt. Og han var heldig — bare 20 år gammel gikk han til alteret i domkirken med. Søfren Godtzens nest eldste datter, Maren. De to var jevnaldrende, idet hun var født den 9. november 1634. Og Maren blev Saxe-slektens stammor i Norge. Peder Saxe kunde antagelig takke sin svigerfar for at han allerede 25 år gammel blev tolder i Stavanger. I februar 1660 fikk han sin utnevnelse av Frederik III med samme lønn som sine forgjengere. Men lønnen var kanskje snau — det gikk iallfall ikke mer enn 5 måneder før han fikk pålegg. Det kom nemlig kongebrev om at han «herefter til sin lønns forbedring må årligen nyde og bekomme 100 riksdaler tillike med den hannem tilforn forunte lønn». I det samme år, 1660, gjennemførte Frederik III sitt statskupp og gjorde kongemakten arvelig og eneveldig. Dette kom ikke egentlig som noen overraskelse, for ut igjennom hele 1600-tallet hadde staten eller kongen lagt flere og flere områder av samfundslivet under sig. Dette var ikke utslag av noe kongelig despoti, men av en almindelig europeisk bevegelse som gikk ut på å styrke statens makt. Kongen grep efter hvert inn alle vegne med utallige påbud og forbud, det gikk ut forordninger og kongebrev om smått og stort, og kongen utnevnte selv alle offentlige tjenestemenn, både høie og lave. Lensstyret var ferdig i Norge, embedsstyret begynte, og dermed fikk også statens embedsmenn og funksjonærer større innflytelse og betydning enn før. Kongelig Majestets tolder i Stavanger blev neppe overanstrengt av sitt arbeid; det var ikke stor trafikk på havnen i de dager. Inntil 1650 bestod den norske handelsflåten vesentlig av småskuter som gikk i kystfart; utenrikshandelen blev for størstedelen besørget av hollenderne. Men midt i århundret blev konjunkturene slik at de norske handelsmenn og skippere tjente store penger, og de begynte da selv å bygge skib som tok konkurransen op. Norge blev igjen et sjøfarende land. Det som utførtes var særlig trelast, fiskevarer og skinn, og det innførtes korn, salt, tobakk og brennevin m. m. Man hadde toll både på utførsel og innførsel, og tollen var statens største og sikreste inntekt. Under Stavanger tollsted hørte også ladestedet Nedstrand i Ryfylke hvor det særlig blev utført trelast. Handelsflåten i Stavanger bestod i 1664 av tre skib i utenriksk fart og 28 jekter og bysser. Noen år senere fikk man et defensjonsskib med kanoner; det var en Spania-farer som bar navnet «Stadt Stavanger». Atten av byens fornemste borgere stod som redere, og blandt disse nevnes tolderen Peder Saxe. Men skibet forliste under en storm utenfor Portugal, og tapet var stort. Rikdom og borgerlig tillitshverv Handel og kjøpmannsskap var egentlig forbeholdt handelsmennene i byene og var forbudt for statens embedsmenn og funksjonærer, men dette forbudet blev aldri overholdt. Våren 1662 blev Peder Saxe innstevnet for rådstueretten «anlangende adskillig kjøpmannsskap» som han hadde drevet. Men det hjalp neppe stort. — Peder Saxe blev efter hvert en formuende mann, han eide mange hus i byen og hadde adskillige eiendommer på landet. Gårdene Øvre Risdal og Eltervåg blev senere skjenket til domkirken (av hans enke). — I anledning av den skånske krig blev det i 1676 pålagt en krigsskatt, og skattyderne over hele landet blev inndelt i 8 klasser; de som stod i klasse 3 måtte betale ½ riksdaler daglig i ett år — og her stod Peder Saxe udi Stavanger. En slik ekstraskatt på 182 daler på ett år var jo ganske kraftig og kunde bare betales av en velholden mann. Året efter betalte han bl. a. i familieskatt 16 riksdaler for 8 personer; skatter var det i det hele tatt svært mange av, både vanlige skatter og ekstraskatter som blev pålagt særlig i anledning av alle de krigene som førtes i dette århundre. Peder Saxe fikk også borgerlig tillitshverv, idet han i 1671 på byens vegne reiste til København sammen med to andre borgere for å få byens privilegier fornyet. En slik fornyelse var nødvendig ved hvert tronskifte. De nye privilegier blev underskrevet av Christian V på København slott den 21. november 1671 og kontrasignert av Griffenfeldt; dokumentet fins ennå i Stavanger. De tre menn kom tilbake i 1672 og hadde med sig et brev fra kongen til borgermester og råd i Stavanger med anbefaling av at de fikk godtgjørelse for reiseutgifter, fortæring og tidsspille. Beløpet satte de til 574 riksdaler. De fikk løfte om 430 daler som skulde utbetales av bykassen i løpet av to år. Men snart efter reiste borgermesteren til København og klaget over at dette var for meget, og kongen gav beskjed til stattholder Gyldenløve i Norge om at beløpet skulde nedsettes. Stattholderen befalte så at det skulde utbetales 200 daler. Men de tre menn fikk fremdeles ingenting, og i 1674 stevnet de borgermesteren og forlangte pengene utbetalt. I bytinget blev borgermesteren tilpliktet å ligne ut beløpet på byens borgere og betale de tre tålmodige menn innen en måned — hvis ikke skulde borgermesteren selv være ansvarlig for beløpet. Bybrannen i 1684 og dens følger I 1680-årene blev Stavanger rammet av det ene hårde slag efter det annet. Først bestemte kongen at det nyanlagte Kristiansand skulde være stiftsstad i stedet for Stavanger og at amtmann, biskop og katedralskole skulde flyttes dit. Og så kom den forferdelige branden høsten 1684, da 149 hus gikk op i flammer. Antagelig har også Peder Saxe ved den anledning mistet en del av sin formue. I disse årene gikk tallet på skattydere i byen ned fra henved 400 til litt over 200. Borgerne må ha følt at byens eksistens var truet, for i april 1685 holdt de møte på rådstuen med borgermester og Kgl. Majestets tolder Peder Saxe i spissen og vedtok at hvis kongen nådigst vilde la byens privilegier forbli som før, skulde «til dessen innløsning og bekostning» borgerne pålegges 500 riksdaler som straks skulde innkreves. [Anm: 4. november 1684 klokka 23:30 var tjenestegutten til soknepresten Jens Sørensen Godtzen uforsiktig med ild. Det oppsto en brann som raste til klokka 7 neste morgen. Han bodde på det som nå er adressen Skagen 10. Det brant omlag 150 hus inkludert sjøboder og pakkhus. En direkte følge av brannen var at biskopen og domkapitlet forlot byen, og etablerte seg i Kristiansand] Noen måneder efter kom kong Christian V selv på besøk til Stavanger. Han kom reisende nordfra med over hundre fornemme menn i sitt følge, og en sommerkveld i 1685 steg han i land på Torvbryggen, hvor det var reist en æresport og hvor borgervebningen stod opstilt. At Hans Majestets tolder Peder Saxe også var til stede, kan vi sikkert gå ut fra. Kongen begav sig til Kongsgård hvor han spiste til aftens, og neste morgen efter frokost fortsatte han sydover. Kongen og hans følge hadde nok god matlyst, for til disse to måltidene gikk det med 100 kyllinger, 12 lam, 10 griser, 4 kalver, 1 rensdyr, 600 egg osv. Det var et uheldig tidspunkt for Stavanger å få kongebesøk —like efter branden; det heter da også i en beretning at byen var «udi hel slett tilstand og ikke synderlig gjenopbygget». Synet av brandtomtene må ha fått kongen til å bestemme sig for å gjøre det helt av med den gamle by til fordel for Kristiansand; ikke lenge efter kom det nemlig befaling om at gjenopbyggingen skulde stanses. Og året efter kom det beskjed om at Stavangers kjøpstadsprivilegier «aller nådigst blev ganske ophevede» og at byen ikkun skulde være et ladested. Det varte forresten ikke så svært lenge før man fikk kjøpstadsrettighetene igjen, takket være byens egen livskraft. Peder dør I det samme år, 1686, døde Peder Saxe den 15. januar, 51 år gammel, og som den fremtredende og velhavende borger han var, blev han sikkert bisatt i domkirken. Det var almindelig i de dager at embedsmennene hadde optil et års lønn til gode, og Peder Saxes enke, Maren Saxe, født Godtzen, fikk straks efter dødsfallet utbetalt hans resterende lønn 260 riksdaler og dessuten for tollbodleie 20 daler og for skrivematerialer 8 daler. Om Maren Søfrensdatter Godtzen Maren Saxe var, som før nevnt, datter av borgermester Søfren Godtzen og hustru Elisabeth Trane. Godtzen hadde i domkirken en egen lukket kirkestol og et eget gravsted. Over dette hang en stor minnetavle av ekteparet og deres 18 barn; den nest eldste datteren forestiller da Maren Saxe. Minnetavlen, som er utført av den fremragende billedskjærer og kunstmaler Anders Smith fra Skottland, henger fremdeles i kirken, og den er et utmerket eksempel på den rike kirkekunst som blomstret op i Stavanger på 1600-tallet. Om Maren Saxe selv vet vi ellers ikke annet enn at hun en gang optrådte som vidne i en trolldomssak. Djevletroen var jo sterk både blandt leg og lerd på den tiden; det var ingen som tvilte på at det fantes trollmenn og hekser som hadde solgt sig til djevelen og på den måten hadde fått overnaturlige evner. Heksebålene begynte å flamme i Europa omkring år 1500, og i 200 år blev utallige mennesker anklaget for trolldom og dømt til å miste livet. Reformasjonen gjorde ingen forandring i dette, og både Frederik II og Christian IV utstedte strenge forordninger mot heksene. I løpet av 1600-tallet var det minst 10 kvinner som mistet livet for hekseri i Stavanger, muligens var det adskillig flere. I 1662 var Trog-Astri anklaget, og blant vidnene var Maren Saxe som kunde fortelle at Trog-Astri hadde øvd trolldom i Stavanger skole og derved forført mange av skolens elever «i deres umyndighet». Maren Saxe levde noen få år lenger enn sin mann; hun døde den 18. juni 1690 og blev gravlagt i domkirken. Og kort tid efter blev det i hennes hus holdt skifte over «den dydrike, nu salige matrone»s efterlatenskaper. Disse var forskjellige hus og tomter i byen, jordgods, skibspart i en Spaniafarer og en mengde ting av sølv, tinn, messing og kobber osv. til en samlet verdi av 5400 riksdaler. Efter at kreditorene var blitt betalt og barna hadde tatt sin farsarv, blev det tilbake 3 600 riksdaler, og av disse fikk hver av sønnene 800 daler og datteren halvparten så meget, 400 daler. I 1869 blev Stavanger domkirke restaurert, og en hel del kister som stod under kirkegulvet blev da bragt ut og begravd på kirkegården. På mange av dem var det festet metallplater med inskripsjon; disse platene er nå i Riksarkivet, men Saxe-navnet fins ikke på noen av dem. Tolderen hadde fem barn: sønnene Søfren, Peder, Jens og Frederik og en datter Johanne Marie.
• Tidsskrift: Peder Pedersen Saxe, født i Kolding efter 1622, død i Stavanger 1686. Gift før 1655 med Maren Sørensdatter Godsen, født 9. November 1634 i Stavanger, død sst. 18. juni 1690. Fem børn: 1) Søren Pedersen Saxe, født 1655. 2) Peder Pedersen Saxe. 3) Jens Pedersen Saxe, født 1666. 4) Frederik Pedersen Saxe, født 1669. 5) Johanna Maria Pedersdatter Saxe, født 1675. Peder Pedersen Saxe, kongelig majestæts tolder i Stavanger, blev grundlægger af den talrige Saxeslægt i Norge. Fordi Ludvig Saxe i sin slægtsundersøgelse ikke kunne finde nogen forbindelse til Danmark, har han i sin bog foreslået, at Peder Pedersen Saxe kunne være søn af Peder Pedersen Saxe i Århus, men de oplysninger, der nu er fundet i Kolding bys tingbog, har vist, at det ikke kan være tilfældet. 10. juli 1661 fik broderen Jens Pedersen Saxe, borger og indvåner i Kolding nemlig udstedt tingsvidne på, at Bertel Mikkelsen, borger og overformynder her sst. «på Peder Pedersen Saxe, kongelig majestæts tolder i Stavanger i Norge, hans vegne gav Jens Saxe, hans kære hustru Karen Mikkelsdatter og deres arvinger afkald for al den arv, Peder Pedersen Saxe efter hans salig far Peder Saxesen, fordum borger her sst., og mor salig Maren Jensdatter arveligt kunne tilfalde, og kendtes Bertel Mikkelsen på bemeldte Peder Pedersen Saxes vegne for ham og hans arvinger intet videre efter denne dag, hans fornævnte bror Jens Saxe hans hustru og deres arvinger for forskrevne arveparter har at fordre.» Peder Pedersen Saxe var blevet udnævnt til tolder den 1. februar 1660 med samme løn som sin forgænger og svigerfar Søren Pedersen Godsen (1599-1663), der var gift med Elisabeth Christensdatter Trane (1613-1684).
• Borgerskap: 22 Feb 1660, Stavanger, Rogaland, Norway; Peder Pedersen Saxe, f. 25. jan. 1635, tolder i Stavanger 22. februar 1660; kongelig benådning 13. sept. 1671 «at maatte drive handel og brug lige med andre borgere»; død 15. jan. 1686. gift med Maren Søfrensdatter Godtzeb, født 9. nov. 1634, død 18. jun. 1690.

Familie/Ektefelle/partner: Maren Søfrensdatter Godtzen. Maren (datter av Søfren Pedersen Godtzen og Elisabeth Christensdatter Trane) ble født 9 Nov 1634 , Hana, Høyland, Rogaland, Norway; døde 18 Jun 1690, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Maren Jensdatter Saxe, født i Kolding, døbt 26. juni 1661, død i Vejle, begravet 4. juni 1731. Gift 19. december 1678 i Markus Bagers hus i Kolding med Peder Sørensen fra Vejle, død før december 1731. Seks børn: 1) Søren Pedersen Saxe. 2) Jens Pedersen Saxe, begravet 9. maj 1719. 3) Peder Pedersen Saxe. 4) Karen Pedersdatter Saxe. 5) Frederik Pedersen Saxe. 6) Anneken Pedersdatter Saxe. 12. marts 1679 tog Peder Sørensen, borger og indvåner i Vejle, Christen Hansen Møller i hånd og gav ham fuldkommen afkald og kvittering for hans værgemål og foreståelse af hans hustru Maren Jensdatter Saxes arvepart efter hendes far og mor. I lige måde gavjørgen Pedersen Natteler fuldkommen afkald på sin hustrus vegne for det værgemål, som han siden Christen Hansen har haft under hænder. Samme dag fik Markors Jensen Bager udstedt tingsvidne, «at Peder Sørensen, borger og handelsmand i Vejle, solgte og skødede fra sig sin hustru Maren Jensdatter Saxe og deres arvinger den gård, som hans hustrus salig forældre tilforn har tilhørt og iboet, som hun arveligt efter hendes salig far Jens Pedersen Saxe, fordum borger og handelsm and her sst. og mor salig Karen Mikkelsdatter er tilfaldet, efter skiftebreves form elding af dato 17. februar 1673 og 11. september 1675, beliggende her i Kolding ved Rendebanen imellem Knud Bertelsens gård ved den vestre og salig Bertel Mikkelsens gård ved den østre side, Adelgaden ved den søndre og Kattesund ved den nørre ende og til Markors Jensen Bager og hans kære hustru Maren Mortensdatter, og deres arvinger, og fremlagde Markors Jensen efterskrevne kvittering, hvori Jens Christensen, borger og indvåner i Fredericia, bekender, at han har oppebåret af hans kære svoger Markors Jensen Bager, borger og indvåner i Kolding, al den arvepart, som hans hustru Anneken Mortensdatter er arveligt tilfaldet efter hendes salig mor Karen, salig Jens Saxes, i den gård, som Karen, salig Jens Saxes, påboede og fradøde, og Markors Jensen nu ibor og sig nu tilforhandlet har.» Maren Jensdatter Saxe døde i Vejle næsten 80 år gammel, og den 25. juni 1731 mødte skifteretten «udi salig afgangne madame Maren Saxes, som var 30. dagen, for at holde skifte og deling imellem den salig kones efterladte børn og arvinger på den ene samt kreditorerne og lovens besværing på den anden side». Men det blev udsat to dage, da den ene arving Søren Pedersen, bager i Horsens, på egne og sin broderdatters vegne ved skrivelse af 27. maj 1731 undskyldte sig «og ej til i dag kunne møde, og de andre svogre og medarvinger ikke heller nu i dag her i stervboet er mødt.» Den 27. juni mødte skifteretten igen «for videre at foretage og forrette hos den salig kones arvinger, hvem rette arvinger er, og hvorledes med stervboet videre skal forholdes. Hvor da mødte sr. Søren Pedersen Saxe, borger og indvåner i Horsens, som ældste søn på egne såvel som også på hans salig bror salig Peder Saxe, fordum postmester i Horsens, hans efterladte datter Bodil Pedersdatter Saxes vegne, sr. Johan Suhr på sin kæreste madame Karen Pedersdatter Saxes vegne, og Frederik Saxe på egne vegne, ugift og selv myndig, og sr. Søren Jensen Fævejle på hans kæreste madame Anneken Pedersdatter Saxes vegne, som alle og enhver erklærede sig at være den salig kones retmæssige børn og arvinger og ingen andre. Hvor da forbemeldte samtlige arvinger på egne og den umyndiges vegne har selv gjort overslag på boets midler, visse og uvisse, samt al anden boets besværinger efter producerede specifikation, og som de er selv myndige undtagen den ene sønnedatter Bodil Pedersdatter, hvorfor hendes farbror Sr. Søren Pedersen af Horsens er værge for, har de samtlige udi rettens overværelse imellem hinanden gjort en lige deling, når al boets besværinger fradrages, at på en broderiod kan tilkommes 350 rdl. og på en søsterlod 175 rdl., som gør den summa 1400 rdl., hvor af ældste søn sr. Søren Pedersen tilkommer 350 rdl. Salig postmester Peder Saxes datter Bodil Pedersdatter tilkommer en broderiod 350 rdl. monsr. Frederik Saxe en broderiod 350 rdl. sr. Johan Suhr af Vejle på hans kæreste madame Karen Pedersdatters vegne en søsterlod 175 rdl. og monsr. Søren Jensen Fævejle på sin kæreste Anneken Pedersdatters vegne en søsterlod 175 rdl.« Da Frederik Saxe påtog sig m od ved børligt afkald og kvittering at betale sine m edarvinger deres andel så vel som andre udgifter, blev skiftet sluttet.
• Skifteopptegnelser: 25 Jun 1731, Vejle, Denmark

Maren giftet seg med Peder Sørensen 19 Des 1678. Peder ble født , Vejle, Denmark; døde før 12.1731. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Kolding, Denmark; Jens Pedersen Saxe, født omtrent 1627 i Kolding, død sst., begravet 12. april 1669. Gift 15. juli 1660 i Kolding med Karen Mikkelsdatter, født i Kolding, død sst. 1675. To børn: 1) Maren Jensdatter Saxe. 2) Peder Jensen Saxe, døbt 22. marts 1663, Kolding, begravet sst. 21. juni 1663.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Av tolderens fem barn het den eldste Søfren efter sin morfar Søfren Godtzen. Han blev født i Stavanger i 1655 (da faren var bare 20 år gammel). Vi vet ikke hvad han tok sig til i ungdomsårene — han var iallfall 27 år gammel da han i 1682 blev immatrikulert ved universitetet i København som «Severinus Petri Saxe». Han var den første student fra slekten i Norge. Året efter tok han baccalaur-eksamen i filosofi. Han studerte så teologi en tid, men i årene fra 1693 til 1700 bodde han nok hjemme i Stavanger, for han preket da ofte i Håland kirke på Jæren, hvor hans yngre bror Jens var blitt prest. Så våknet imidlertid reiselysten — han vilde ut i verden, og i 1701, da han var 46 år gammel, blev han skibsprest på et av Det Ostindiske Compagnies skiber som skulde gå til India det året. Ansettelsen fikk kongelig stadfestelse som skulde gjelde «så fremt han efter foregående overhørelse så dyktig, i liv og levnet så skikkelig befinnes, at hannem presteembedet kan betroes». Siden han skulde underkaste sig en særlig overhøring, hadde han nok ikke tatt sin teologiske embedseksamen. Skibene som skulde til India i den tiden måtte seile rundt Afrika, og de brukte optil 4 måneder på veien. Det var adskillige norske sjøfolk ombord på disse fartøiene og likeså norske skibsprester. Søfren Saxe stod ikke i denne tjenesten mer enn lo år. I 1711 døde han nemlig i København, 56 år gammel og ugift, og den 2. sep¬tember blev han som «skibsprest fra Laxegården» begravd på kirkegården ved Holmens kirke. Dette var 9 år før Tordenskjold blev bisatt inne i den samme kirken.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Den annen av tolderens sønner het Peder, og han var født antagelig omkring 1660. Peder blev tolder i Stavanger som sin far, og vi kan kalle ham tolder nr. 2. Han fikk barn og barnebarn, men dermed døde visstnok denne gren av slekten ut. Peder Saxe blev i 1689 visetolder i Stavanger med underliggende små tollsteder, i 1698 blev han tollbetjent og i 1710 tollkontrollør. Han blev — antagelig omkring 1700 — gift med Mectele Sophia Smith (født 1680, død 1751), datter av byfoged i Bergen Hans Henningsen Smith. Denne Peder Saxe var likesom sin far en holden mann. Da «kop- og ildstedskatten» blev utlignet i 1699 blev byens borgere inndelt i fem klasser; i den første stod amtmannen, i den annen stod lektoren ved latinskolen, og i den tredje stod «de beste og fornemste bemidlede borgere» i et antall av 13. Her fantes Peder Saxe; han fikk en skatt av 6 riksdaler og 3 ort. — I 1700 eide han bl. a. gården Udlandhaug som var tilfalt ham ved arv og som var «postgård». Stavanger hadde i begynnelsen av 1700-tallet antagelig noe over 2000 innbyggere, og bebyggelsen strakte sig nå også langs vestsiden av Vågen hvor de mer velstilte hadde sine hus i Nedre Strandgate. I 1716 blev byen herjet av en ny stor brand, og omkring 100 hus ved Østervåg blev lagt i aske. Ikke lenge efter kom det nye brandvedtekter som forbød å ha torvtak på husene, det blev forbudt å bære ild fra hus til hus undtagen «i lukkede potter», og hvis noen gikk på gaten «med antendt tobakspibe, tobak at smøge», blev han straffet med en bot på 2 riksdaler. Mens denne Peder Saxe satt i sitt embede hadde byen kongebesøk ikke mindre enn to ganger. Først i 1704 da Frederik IV gjorde sin store Norges-reise fra Kristiania rundt kysten til Trondheim. Han kom da med sitt følge — omkring 50 personer — over Jæren til Stavanger og fortsatte med båter nordover til Karmøy, hvor han hilste på den lærde historiker Tormod Torfæus. — Det annet kongebesøk fant sted i 1733; da kom Christian VI og dronning Sofie Magdalena nordfra med et veldig følge på 176 mennesker. Det var festlig mottagelse ved Torvbryggen, og blandt dem som møtte op var ganske sikkert tollkontrollør Peder Saxe. De kongelige spiste til aftens på Kongsgård hos amtmannen, og folk fikk nådigst lov til å stå og se på de kongelige spise. Av bytingsprotokollene fremgår det at Peder Saxe i 1705 hadde et mellemværende med amtmannen. Saxe hadde sittet ombord i madam Seehusens kreiert og uttalt om amtmannen at han var en skjelm. For dette blev han stevnet, men han blev frikjent, da han ikke uttrykkelig hadde nevnt amtmannens navn. Noen uker senere stevnet Peder Saxe «endel fornemme godt folk, fruentimmer og andre» for at disse skulde vidne om noe som amtmannen hadde sagt i et bryllup. Ifølge et vidne skulde han ha uttalt at han ikke vilde drikke med Peder Saxe hverken av kanne eller glass. Det kan ikke sees hvordan denne høiviktige sak endte. — Peder Saxe døde i 1740 (gravlagt i domkirken den 8. oktober), og han må da ha vært omkring 80 år gammel. Han hadde hadde fem barn. De to eldste — Hans, født 1702 og Peder, født 1704 — døde som små.

Familie/Ektefelle/partner: Mectele Sophia Hansdatter Smith. Mectele (datter av Hans Henningsen Smith og Susanne Sophie Petersdatter Frisch) ble født 1680; ble begravet 11 Mar 1751, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Begravet som barn i 1668 i Stavanger domkirke i borgermester Søfren Godtzens gravsted

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jens Pederssøn. Han blev prest, og blandt hans efterkommere var det prester — sønn efter far — i tilsammen 6 slektledd, helt til 1927. Jens Pederssøn blev født i Stavanger i 1666 som sønn av tolderen Peder Saxe og Maren Godtzen. Da han var 21 år gammel blev han immatrikulert ved universitetet i København, og da han hadde tatt sin teologiske embedseksamen blev han, 25 år gammel, personellkapellan hos sogneprest Oluf Bentsøn Blomme i Håland på Jæren, en mils vei sønnenfor Stavanger. Dette var i 1691. Sognepresten og hans hustru Helvig Berthelsdatter, født Bonde, hadde en datter på 17 år som het Anna Blomme, og det varte ikke mange måneder før hun og kapellanen var trolovet. Året efter — den 26. juli 1692 —blev de gift i Tjora kirke. (Denne søndagen var det forresten dobbeltbryllup i kirken, idet kapellanens bror Frederik Saxe samtidig blev gift med Elisabeth Berthelsdatter Bonde, en tante av kapellanens brud.) Prestene i Håland bodde i de tider dels på gården Håland og dels på gården Jåsund (som i 1654 var blitt enkesete for prestenes enker). Jens Saxe blev trolovet på Jåsund, men bodde visstnok selv all sin tid på Håland prestegård. Det var kort tid i forveien blitt pålagt sognepresten å holde denne gården forsvarlig ved like «så at prestene derpå fornøieligen kan residere». Denne gamle prestegården står der fremdeles den dag idag i sin oprinnelige skikkelse — med undtagelse av at det er påbygd en ny fløi. Den eies nå av Sola kommune og brukes som gamlehjem for folk som ikke kan forsørge sig selv. Det var tre kirker i Håland prestegjeld: Sola, Håland og Tjora. — Sola er den eldste. Den står på Erling Skjalgssøns gamle gård og er en liten steinkirke bygd antagelig i det 12. århundre. Strøket er i det hele tatt rikt på historiske minner; man har gjort en hel del funn fra steinalderen, og Hafsfjord ligger like i nærheten. I kirken var bi. a. en altertavle, en døpefont av kleberstein og et maleri av dr. Jacob Hanssøn Agricola (Bonde); han var sogneprest i Håland 1599-1628 og var oldefar til Anna Blomme Saxe; disse tre tingene fins nå i den nye Sola kirke. Gammel-kirken blev brukt til 1842; kort tid efter blev taket og inventaret fjernet, og nå ligger det ærverdige gudshus som ruin — og som et kjent sjømerke. — Håland kirke var en trekirke som nå er helt forsvunnet; den lå på det høidedraget hvor Håland arbeidsgård ligger idag. — Tjora kirke var også av tre; den er vekk, men kirkegården ses fremdeles. Her stod det tidligere tre eldgamle steinkors; sagnet forteller at de før stod på Orshaug lenger nord, men en natt var de plutselig flyttet til kirkegården på Tjora. Det ene står der ennå, og ett er i Bergens Museum. — Noen slags varmeapparater fantes naturligvis ikke i kirkene på den tid — slikt kom ikke i bruk før 200 år senere — så prestene i slekten har sikkert frosset mangen gang sammen med sine menigheter. Det blev i de dager stilt store krav til prestenes gjestfrihet, idet det var almindelig at reisende folk tok inn hos dem og fikk herberge og mat. De syke i bygden kom også ofte til «han far» for å bli kurert. Og efter at lensstyret var ophevet i 1660, var det embedsgårdene som blev de små kultursentrer utover landet. Prestene hadde en ganske sterk standsfølelse i de tider; det hendte ofte at sønn fulgte efter far i embedet, og prestefamiliene var ofte knyttet sammen ved giftermål og utgjorde tilsammen noe av en makt i samfundet. — Prestene hadde fri prestegård og var fri for de fleste skatter, men inntektene var som regel ikke store. Den faste lønn var ussel, men utenom denne fikk jo prestene tiende og offer for barnedåp, vielse, begravelse og andre kirkelige handlinger; disse avgiftene blev oftest levert i form av korn og fisk og kjøtt o.l. og presten måtte da omsette dette på beste måte. Hvad prestenes lære angår, så var stridighetene efter reformasjonen stilnet av og man var nådd frem til ortodoksien, en gold og streng rettroenhet. Det var en «lærd» tid med lange — og sikkert kjedelige — prekener som kunde vare i flere timer. Blandt de religiøse bøker som fantes hadde man f. eks. «Den søde och velsmagende Catechisme Bryst-Melck» og andaktsboken «En from Christens Nathue». Salmene var danske. På denne tiden begynte forresten prestekonen Dorothea Engelbretsdatter i Bergen å dikte sine norske salmer. Og fra Nordland kom Peter Dass's friske og kraftige røst. I 1697 døde sogneprest Oluf Blomme, og Jens Saxe reiste da ned til København for å søke embedet. Hans søknad blev antagelig levert til kong Christian V personlig, og den lyder slik i utdrag: «Stormektigste, aller nådigste arvekonge og herre! Udi dypeste underdanighet nedfalder jeg, Eders Majestets ringe undersått, for Eders høie kongelige nåde — — — Ti haver jeg været forårsaket å påta mig denne lange og besværlige reise og nu innflyr til Eders Majestets høie nåde at jeg fattige mann med denne ringe leilighet (presteembedet), som består av 50 riksdalers innkomme, måtte benådes. Jeg derimot stedse vil anholde hos Gud i mine bønner at han vil utgyde sin rike velsignelse over det ganske kongelige arvehus. Eders kongelige Majestets underdanigste og ydmygste forbeder, undersått og tjener.» — Han fikk embedet, og 12. søndag efter Trinitatis blev kongebrevet om hans utnevnelse lest op i Håland kirke; dette kallsbrevet fins ennå i familien — sammen med kallsbrevene for de øvrige prester ned igjennem slekten. — Og i 1699 var Jens Saxe en tur i Kristiansand for å avlegge troskapsed til den nye kongen Frederik IV. Likesom i andre embedsmanns-slekter hadde de også i Saxe-slekten et «våben» som bl. a. bruktes som signet; det forestilte et skjold med dødninghode, og over dette en hjelm med et kors og en slange på. Fra gammel tid hadde rektoren ved latinskolen i Stavanger —«den latinske skolemester» — en viss inntekt av Madla kall mot å preke der noen ganger om året. I 1707 avtalte han med Jens Saxe i Håland at denne skulde utføre de prestelige forretninger i Madla mot en årlig godtgjørelse av 6 riksdaler, og bispen i Kristiansand godkjente dette. Men to år senere heter det at «ærverdig og vellærde mann hr. Jens Saxe haver frasagt sig denne tjeneste formedelst reisenes besværlighet». I 1716 erklærte han sig forresten på anmodning villig til å påta sig tjenesten på nytt. Jens Saxe hadde mange barn, minst 13. Det er vanskelig å få rede på dem, ikke bare fordi kirkeboken er ført med gnidret skrift og dårlig blekk, men særlig fordi hr. Jens — i likhet med mange andre prester på den tiden — undlot å føre inn sine egne barns dåp i kirkeboken! — Det fremgår av et bispebrev fra 1716 at to av barna det året gikk på latinskolen i Stavanger hvor Jens Saxes svigersønn Hans Lindal da var rektor. Skolen var forresten i en kummerlig forfatning. Presten måtte også ta sig av sin gamle svigermor Helvig Berthelsdatter Blomme. I anledning av «Parykk-skatten» i 1711 skrev han bl. a.: «Min værmor er en gammel, svak og uformuende presteenke. Efter kallets ringhet kan hun ei have livs ophold av det som henne aller nådigst er tillagt, medmindre jeg efter ringe vilkår må legge til.» Svigermoren døde i 1719 og blev gravlagt ved Sola. Sognepresten selv var også plaget av langvarige sykdommer, og i juni 1721 døde han 55 år gammel. Hans enke Anna Blomme Saxe overlevde ham i 20 år; hun døde 1741 i en alder av 67 år og blev gravlagt ved Sola kirke. Der hviler antagelig også hennes mann, men nå er alle gravene jevnet med jorden.

Jens giftet seg med Anne Olufsdatter Blomme 26 Jul 1692, Tjora kirke, Håland, Rogaland, Norway. Anne ble født 1674; ble begravet 1741, Sola kirke, Sola, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Frederik ble født i Stavanger i 1669. Han var 17 år da hans velstående far døde og 21 år da moren døde, og han arvet da 800 riksdaler. I dette året — 1690 —var han skipper på hukkerten «Helena» (drektig 18 kommercelester) som han eide sammen med noen slektninger. Og året efter kjøpte han sammen med en av disse slektningene halvparten av byssen «Fortuna» som var drektig 13 lester, og dette lille fartøiet førte han så på reiser til England og Holland. Antagelig var han handelsmann samtidig som han var skipper. Da «kop-og ildstedskatten» blev utlignet i 1699 stod hans bror tollbetjent Peder Saxe i klasse 3 blandt «de beste og fornemste bemidlede borgere» mens Frederik stod i klasse 5 blandt «skippere og håndverksfolk». Han fikk den gangen 5 riksdaler og 2 ort i skatt. Men det gikk tilbake med ham, antagelig fordi det i denne tiden gikk sterkt tilbake med hele den norske skibsfarten, og da den samme skatten skulde lignes ut igjen i 1711 oplyste han, at han «så godt som intet hadde å leve av». Han var i sin ungdom en vilter krabat, later det til, for i 1690 blev han stevnet for å ha gått løs på to bergensere med kårde og kniv, og han blev dømt til å betale for svie og verk 6 riksdaler, i badskjærlønn 4 riksdaler og dessuten bøter til Kongelig Majestet. Frederik Saxe eide i noen år gården Kolnes i Håland hvor han bodde i 1692-96. Den 26. juli 1692 blev han vidd i Håland kirke til Elisabeth Bertelsdatter Bonde, som var født i 1654 og følgelig var 15 år eldre enn sin mann. Hun var en søster av prestefruen på stedet, Helvig Bonde, gift med sognepresten hr. Oluf Blomme. Den samme dagen var det forresten dobbeltbryllup i kirken, idet Frederiks bror, kapellan Jens Saxe giftet sig med Anna Blomme som var en datter av prestefolkene og altså en søsterdatter av Frederiks brud (se foran side 41). Ekteskapet varte ikke lenge, idet Elisabeth døde barnløs allerede i mai 1695. Året efter blev Frederik gift på nytt i Stavanger —den 11. november 1696 — med Inger Lauritsdatter. Frederik Saxe døde i januar 1746 i en alder av 77 år (45). Frederik Saxe hadde i sitt annet ekteskap seks barn, av disse døde flere som små. Det var Marie Lisbeth, født i 1697, Peder, født i 1698, Lisbeth, født i 1700 (hun blev gift med Johan Stork), død i 1751, tvillingene Ole Blomme og Laurits, født i 1702 og Ole Blomme, født i 1704.
• Borgerskap: 20 Aug 1691, Stavanger, Rogaland, Norway; Friederich Pedersen Saxe, Søn af tolder Peder Pedersen Saxe, født i Stavanger 1669, borger den 20. august 1691, skipper og handelsmand; begravet den 12. jan. 1746. Gift 1. gang den 26. jul. 1692 i Haaland med Elisabeth, datter af sognepræst til Haaland Berthel Jacobsen Bonde, født 1654, begravet den 5. jun. 1695. (Trolovet den 9. jan. 1696 med Martha Nilsdatter, født 1674, begravet den 20. februar 1696) Gift 2. gang den 10. november 1696 med Inger Bude (Budde?), datter af borger Lauritz Jødelsen; begravet den 30. november 1744.

Frederik giftet seg med Elisabeth Bertelsdatter Bonde 26 Jul 1692, Tjora kirke, Håland, Rogaland, Norway. Elisabeth ble født 1654; døde Mai 1696. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Frederik giftet seg med Inger Lauritsdatter 11 Nov 1696, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Tolder Peder Pederssøn Saxes yngste barn Johanne Marie var født i Stavanger. Hun blev gift første gang den 20. juli 1690 med kaptein ved Det vesterlandske regiment, Johan Conrad Hiibert (som døde i 1697) og hadde to barn med ham. Så blev hun gift igjen den 28. september 1702 i Høiland kirke med bergenseren Jan Jansen Seehusen som eide gården Furås i Høiland. (Han var en bror av Morten Seehusen som nesten 20 år senere giftet sig med Johanne Maries brordatter Maren, datter av sognepresten i Håland. Se foran side 47). Jan Seehusen fikk seks barn i dette ekteskapet, han døde i 1732 og blev gravlagt i Stavanger.

Johanne giftet seg med Johan Conrad Hübert 20 Jul 1690. Johan døde 1697. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanne giftet seg med Jan Jansen Seehusen 28 Sep 1702. Jan døde 1732. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Søren Pedersen Saxe, født i Vejle, død i Horsens, begravet 5. juni 1734. Gift 6. juli 1729 med Mette Christensdatter, født omtrent 1707 i Bjerre mølle, død i Horsens begravet 7. november 1735. Ett børn: 1) Peder Sørensen Saxe, døbt 6. december 1730. Søren Pedersen Saxe blev også kaldt Bager, og det ses i skiftet efter ham, at han faktisk var bager. Skiftet blev efter kongelig bevilling holdt som samfrændeskifte: «Anno 1735 den 11. marts var vi underskrevne Frederik Saxe af Vejle og Peter Påhrs af Hastrup mølle efter enken Mette Christensdatter, afgangne Søren Pedersens Saxes, begærende her i allerunderdanigste følge af den kongelige allernådigst erholdte bevilling af dato 12. maj 1734 som eneste samfrænder at forrette registering og vurdering samt skifte og deling imellem forbemeldte enke Mette Christensdatter på den ene efter hendes afdøde mand salig Søren Pedersen Saxe, bager og indvåner her udi Horsens, og den udi samme deres ægteskab avlede søn Peder Sørensen på den anden side.» Sønnens alder er ikke blevet skrevet ind i protokollen, men da han ikke var myndig, antog hans farbror Frederik Saxe sig værgemålet. Hvorefter to vurderingsmænd i alles overværelse begyndte registreringen, som indledes med en afskrift af den kongelige bevilling til samfrændeskiftet. Søren Pedersen Saxes gård blev ansat til 450 rdl., og en anden gård, som var lejet ud, blev vurderet til 150 rdl. Derefter fortsatte skiftet med det mest værdifulde løsøre, en sølvkande, som vejede 66 lod, det øvrige sølvtøj, her imellem en pokal, 31 skeer, en potageske og andre genstande, som med en vægt på i alt 300 lod var 162 rdl. 4 mark 10 sk. værd. Seksten forskellige guldmønter blev ligeledes vurderet efter vægt til 69 rdl. 4 mark. «Endnu fandtes guld, en guldkæde, to tommelringe, tre toleds ringe, endnu en toleds ring, et smykke og en (knap), to armspæn-der, hvilket guld i alt vejede 14 lod, der ikke til nogen indtægt blev beregnet, siden det enken til morgen eller ægtensgave er givet, som og formynderen tilstod.» Foruden det vidste formynderen Frederik Saxe, at Mette Christensdatter til morgen eller fæstensgave var givet en sølv tepotte, en sølvskål, en teflaske, en opsats og seks teskeer, som vejede lidt mere end 61 lod. Også det blev holdt uden for skiftet. Der var endnu flere sølvgenstande, et urværk, en kande med sølvlåg og en del mønter og 50 rdl. i rede penge. Disse ting var 156 rdl. 5 sk. værd. Der fortsættes med kobber, messing og tin, hvor imellem der var en brændevinskedel med tilbehør, lysestager af messing og tin samt to dusin tintallerkener. Vurderingen foregik rundt omkring i gadestuen, dagligstuen, bagerstuen, karlens kammer, bagersvendens kammer, køkke-net, spisekammeret og melkammeret samt på loftet. Ved gennemgang af bagerstuens indhold får man indblik i, hvilket udstyr en bager havde. Der var et gammelt asketræsbord, to gammeldags bænkekister med lås for, et dejgtrug, 22 fjæle at sætte brød på, en brødvægt, fire forme til honningkager, et rivejern og en dejgrulle, to raspe, fire jernplader og to kavringsknive. Boets formue blev opgjort til 2243 rdl. 2 mk. 7 sk. og gælden til 1423 rdl. 6 sk. Da der ikke blev gjort skifte og deling på 97 rdl. 2 mk. 5 sk. i udestående fordringer, blev der 819 rdl. 3 mk. 14 sk. til deling mellem Mette Christensdatter og hendes umyndige søn Peder Sørensen Saxe med halvdelen til dem hver. Mette Christensdatter blev gift igen, det skete i huset, og præsten skrev i kirkebogen: «den 12. August 1735 copulerede jeg udi enkens gård på Søndergade, ungkarl og bager Oluf Pedersen og Mette Christensdatter. Brylluppet skete med dispensation og uden forudgående trolovelse.»

Søren giftet seg med Mette Christensdatter 6 Jun 1729. Mette ble født ca. 1707 , Bjerre Mølle, Denmark; ble begravet 7 Nov 1735, Horsens, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Jens Pedersen Saxe, sønn av Maren Jensdatter Saxe og Markus Bagers. Begravet 9. maj 1719

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Peder Pedersen Saxe, født i Vejle, død i Horsens, begravet 16. januar 1722. Gift 24. januar 1720 i Horsens med Kirsten Jørgensdatter. Ett børn: 1) Bodil Pedersdatter Saxe. Peder Pedersen Saxe fik den 5. juni 1719 kongelig bevilling til at være postmester i Horsens. Embedet overtog han efter Jens Jensen Skou, hvis enke Kirsten Jørgensdatter han blev gift med. De nåede kun at være gift i to år. Den 10. februar 1722 mødte skifteretten i «hans efterladte gård og stervbo en rigtig registrering og vurdering, skifte og deling at forvalte efter hvis ringe midler og formue efter ham fandtes og det imellem hans efterladte hustru Kirsten Jørgensdatter og deres sammen avlede og nulevende og eneste datter Bodil Pedersdatter omtrent et år gammel, overværende var enken fornævnte Kirsten Jørgensdatter med hendes lovværge sr. Simon Bråd den ældre på egen og på den umyndige datter Bodil Pedersdatters vegne hendes farbror velfornemme sr. Søren Pedersen bager her sammesteds.» Gården lå i Søndergade på den søndre side og havde to tilliggende boder. «Samme gård og bygning, gårdsrum, lade og fæhus, brønd udi gården samt havejorder, som strækker sig fra Algaden og sønder på indtil kørevejen ved åen.» blev takseret og vurderet til 333 rdl. 2 mk., og der var 30 rdl. 2 mk. i rede penge. Der var en hel del sølv i boet, og noget af det var mærket, men kun en stor sølvkande kan med sikkerhed siges at have tilhørt enken Kirsten Jørgensdatter og hendes første mand. Der var en del andet sølvtøj. Sølvet blev vurderet til 177 rdl. 5 mk. 12 sk. efter vægt, og tre guldringe og et par små guldknapper var 13 rdl. værd. Peder Pedersens klæder blev vurderet til noget over 51 rdl., og 24 sølvknapper i hans brune kjole blev talt sammen med sølvet. Det øvrige løsøre af kobber, messing, tin og jern blev derefter vurderet, her imellem to kakkelovne med jerndør og tud, den ene i gårdstuen, mens den anden, som var lille, fandtes i sengekammeret. Foruden disse rum var der en mellemstue, to små kamre, køkken, bryggers og et kammer på loftet. Her blev møbler, sengetøj og andet udstyr vurderet. Der var kar og tønder i kælderen og en blakket tolv år gammel ko i gården. Boets formue i fast ejendom og løsøre blev opgjort til 784 rdl. 2 mk. 10 sk. og tilgodehavender til næsten 117 rdl. Den samlede gæld androg lidt over 661 ½ rdl., idet Kirsten Jørgensdatters sønner af hendes første ægteskab, Jørgen og Jens Jensen Skou, havde hver 50 rdl. i fædrene arv stående i boet, og enkens søster havde 116 ½ rdl. til gode af sin fædrene og mødrene arv til gode. Der blev 240 rdl. til deling mellem Bodil Pedersdatter Saxe og hendes mor. Skiftet blev udsat flere gange, fordi man ventede på endelig afregning med postdirektørerne i København. Til sidst var man nødt til at få skiftet afsluttet, og der blev gjort udlæg for gælden, såvel som til Kirsten Jørgensdatter og hendes lille datter Bodil. Af skiftet ser det ud til, at enken skulle giftes igen med den nye postmester, Jens Jacobsen Norup, og de havde for at få afsluttet skiftet »vedtaget selv at ville ansvare det, som kunne fordres udi de forrige postmestre salig Jens Jensen Skov og salig Peder Pedersen Saxes sager angående deres tid ved postmesterbetjeningen indtil denne dag, 29. juni 1722, nu skiftet sluttes, og det uden ringeste afgang i nogen optænkelige måder, hvad den umyndige Bodil Pedersdatter havde arvet efter sin far, og de forpligtede sig til at udbetale hendes arv, efter hun blev 16 år eller blev forsynet med en anden værge.» Om brylluppet blev til noget, eller om Jens Jacobsen Norup kun var postmester af navn, er ikke blevet undersøgt. I alle tilfælde fik Peder Saxes enke Kirsten Jørgensdatter den 6. april 1731 kongelig bevilling til «fremdeles at betjene postmestertjenesten i Horsens.» At det var Kirsten Jørgensdatter, som var den egentlige postmester, understreges af, at borgmester i Horsens, Hans Christian Møller, den 11. april 1749 fik kongelig bevilling til at «adjungere sin svigermor» Kirsten Jørgensdatter, enke efter Peder Saxe, da hun i 27 år havde forestået postmestertjenesten, og tillige efterfølge hende i embedet.

Peder giftet seg med Kirsten Jørgensdatter 24 Jan 1720, Horsens, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Karen Pedersdatter Saxe, født i Vejle, død sst., begravet 28. april 1750. Gift før 1714 i Vejle med Johan Ernst Suhr, født i 1651, død i Vejle maj 1746. Fem børn: 1) Henrik Evald Suhr. 2) Dorothea Maria Suhr, født før 1714, begravet 14. januar 1715. 3) Maren Suhr, døbt 12. juni 1718. 4) Dorothea Maria Suhr, døbt 29. maj 1720, begravet 6. november 1722. 5) Johan Ernst Suhr. 1737 fik Karen Pedersdatter Saxes mand Johan Ernst Suhr kongelig bevilling til, «at den længstlevende måtte sidde i uskiftet bo i enlig stand med fælles umyndige børn, da den ældste søn dermed var tilfreds, samt omsider at skifte med samfrænder.» Det må betyde, at Johan Evald Suhr havde en voksen søn, som var personlig myndig. Skiftet efter Karen Pedersdatter Saxe er ikke fundet, men da både Karen Pedersdatter Saxe og Johan Ernst Suhr ses sammen som faddere i Vejle kirkebog allerede i 1715, må det formodes, at Henrik Evald Suhr, som senere med kongelig bevilling blev gift med sin kusine Maren Sørensdatter Fævejle, også var deres søn. Vejle kirkebog er ført noget overfladisk og kun med få præcise navneangivelser. Derfor er det usikkert, om en indførsel fra kirkebogen 8. januar 1736 under døde gælder et af de ovennævnte børn, eller om der er tale om et spædbarn. For at skabe sig et overblik over landets økonomiske tilstand udsendte kommercekollegiet den 25. juni 1735 otte spørgsmål til landets stiftamtmænd. Vejle by besvarede indledningsvis med mere generelle betragtninger om byens ringe tilstand, men indsendte desuden en lang klasseopdelt liste over byens borgere og deres erhverv: «4. klasse, nr. 21. Johan Ernst Suhr har for nogle år siden haft og holdt lidet kræmmer, men formedelst tidernes vanskelighed og besværing har han, som er en gammel affældig mand, set sig derfra entlediget for at leve mere roligt. Hans eneste næring, han nu har, er alene øl- og brændevinssalg uden huset samt en avling af jorder og enghaver her [uden] for byen, så han eragtes nu at være en af de bedste i velstand af borgerfolk her i byen.» I følge den senere indberetning fra 1743 var han konsumtionsforpagter, og han opgav da sin formue med fradrag af gæld til at være 2966 rdl. 4 mk. og bemærkede, at han var 92 år. Han døde i maj 1746, og hans enke i august 1750. De boede i 1731 på Søndergade.

Karen giftet seg med Johan Ernst Suhr før 1714. Johan ble født 1651; døde Mai 1746, Vejle, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Frederik Pedersen Saxe, født i Vejle, død sst., begravet 14. januar 1738. Gift i Vejle 14. marts 1732 med Sofie Hansdatter. To børn: 1) Maren Frederiksdatter Saxe, døbt 25. februar 1733. 2) Hans Christian Frederiksen Saxe, døbt 17. februar 1734. Før sin død søgte og fik Frederik Saxe og Sofie Hansdatter kongens bevilling til, at den længstlevende af dem kunne sidde i uskiftet bo, og at det senere skifte kunne blive foretaget af samfrænder. Denne bevilling blev læst for retten på Vejle byting den 31. august 1738, og skiftet efter Frederik Saxe blev først holdt i 1747: «Har jeg underskrevne Sofie Hansdatter, salig Frederik Saxes, her i Vejle tilkaldt min svoger og lovværge, borgmester Hans Christian Møller af Horsens, samt nærmeste pårørende Henrik Evald Suhr og med dem i to gode mænds overværelse har sluttet og afhandlet et samfrændeskifte imellem mig og mine tyende børn, en søn Hans Christian Frideriksen Saxe 13 år og en datter Maren Frederiksdatter Saxe 14 år gammel.» Derefter følger en noget mere kortfattet specifikation end i de almindelige vurderinger: «Gården jeg selv iboer med deri værende jernkakkelovn og den nært ved liggende liden våning i alt anset for 350 rdl., en liden gård i Nørregade 200 rdl., to boder i Grønnegade 60 rdl., en ejendom på marken 166 rdl. 4 mk., halvparten af Staldgårds huseje med den deri beliggende liden humlehave 160 rdl., halvparten af bleggården 16 rdl.» Kun guldsmykker og mønter er specificeret. Der var to guldknapper, fire ringe, et spænde og et smykke med en lille diamant og otte mønter til en samlet værdi af 51 rdl. 2 mk. Sølvet nævnes ved en samlet vægt af 211 lod til i alt 105 rdl. 3 mk. I den mere detaljerede gennemgang af kobber- og messingting ses en brændevinskedel til 40 rdl., en brygkedel til 20 rdl. og flere andre kedler, imellem dem en destillerkedel. Der var fire dusin tintallerkener og en hel del linned, møbler og sengeklæder, som var i badstuesengen, sengekammersengen, i alkovesengen i dagligstuen, børnenes seng og pigernes seng. En gæld på 254 rdl. 1 mk. 8 sk. blev modregnet værdierne, så der til deling mellem arvingerne blev 1350 rdl. «Deraf tilkommer mig, Sofie Hansdatter, som enke der, en broderlod 675 rdl., og begge børnene Hans Christian Frederik Saxe på sin broderlod tilfalder 450 rdl. og datteren Maren Frederiksdatter Saxe 225 rdl.» Men på grund af de omkostninger, der havde været, ved at sønnen havde haft til ophold på et «fremmed sted i nogle år», hvortil udgifterne ikke var beregnet, var det blevet «aftalt, sluttet og fastsat, at jeg Sofie Hansdatter, salig Frederik Saxes, af moderlig kærlighed vil begge mine børn, som deres billige ret have jævnet for enhver af dem at hense, hvorledes datterens arv ved det, som til min begravelse er godtgjort og af min egen hovedlod med 225 rdl., så at hendes arv og gave tilsammen bliver ligesom hendes broders i alt den summa 450 rdl. samt der foruden en god komplet seng med klæder og alt tilhørende, hun i sin tid, når det kunne behøves, hende in natura skal udleveres.» Skiftet blev afsluttet med, hvordan man skulle forholde sig med sikkerhed for børnenes penge, hvornår der skulle betales renter til dem, samt om deres opdragelse. «Dette til stadfæstelse under samtlige vore hænder og signeter actum skiftestedet i Vejle den 9. maj 1747.» Samfrændeskiftet er holdt efter «foranførte bevilling af den 30. august 1737, hvorefter madame Sophie Hansdatter Saxes her i Vejle, med respektive samfrænder, har holdt og sluttet foranstående skifte og deling imellem hende og hendes børn.» Handelsmand Henrik Suhr i Vejle påtog sig værgemål for børnene og blev beskikket formynder for dem. Skiftet blev godkendt på Vejle rådstue den 21. maj 1747.

Frederik giftet seg med Sofie Hansdatter 14 Mar 1732, Vejle, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Anneken Pedersdatter Saxe, født omtrent 1702. Gift 12. august 1717 med Søren Jensen Fævejle, født i Grenå, døbt 27. maj 1696, død i Grenå, begravet 7. juni 1737. Fire børn: 1) Karen Sørensdatter Fævejle. 2) Maren Sørensdatter Fævejle. 3) Jens Sørensen Fævejle. 4) Birthe Kirstine Sørensdatter Fævejle. Anneken Pedersdatters mand Søren Jensen Fævejle var søn af Jens Sørensen Fævejle og Karen Nielsdatter, der boede i Grenå. De fik 15. juni 1709 kongelig bevilling til, at den længstlevende måtte sidde i uskiftet bo, og 3. april 1711 fik han bevilget at være fri for borgerlige bestillinger med hensyn til den «ham påkommende svaghed af melankoli og svimmelse.» Ifølge den allerede nævnte indberetning til kommercekollegiet 1735 ses: «3. klasse, nr. 18. Søren Jensen Fævejle bruger ligeledes liden krambodhandel, liden korn- og tømmerhandel, temmelig husnæring af øl- og brændevinssalg samt og nogen avling her for byen, så man ikke rettere er vidende, end at han jo sidder og nærer sig i temmelig god stand.» Den 1. april 1738 udlånte Anneken Pedersdatter Saxe 1000 rdl., og der har formodentlig været tale om hendes arvemidler.62 Ifølge en indberetning fra 1743 havde Anneken Pedersdatter Saxe som enke fortsat sin mands forretning og opgav, at hun ejede sølv til værdi 40 rdl., et lager til 200 rdl., og at hun havde 1040 rdl. på rente, men hun anslog dog sin gæld til at være 700 rdl.

Anneken giftet seg med Søren Jensen Fævejle 12 Aug 1717. Søren ble døpt 27 Mai 1696 , Grenå, Denmark; ble begravet 07..06.1737, Grenå, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Avaldsnes, Karmøy, Rogaland, Norway; Peder Pedersen Saxe, født 1708, død 1755, son til tollar i Stavanger Peder Saxe og kona Mektele Sofie Hansdatter Smith og farbror til presten på Avaldsnes Jens Saxe. Gift 1. gang i 1743 med Asseline Kornelisdatter Megeland, født 1713, død 1753. Gift 2. gang i 1754 med Ingeborg Elisabet Pedersdatter Wendel, født 1724, død 1768, dotter til Peder Wendel og Elisabet Godtzen i Stavanger. Barn i 1. ekteskap : 1) Gerhard Gelmuyden, født ca. 1751. Vi finn Ingeborg Elisabet Wendel her på prestegarden som enke i 1758, hos brorson til mannen. Peder hadde tent sorenskrivaren i Karmsund, U.F. Leth, og drev også noko handel.
• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Aseline Corneliusdatter Megeland, født i Stavanger 1713, døpt 26. Juli samme År, død i Stavanger 1753 af Glæde over bendes Mands Hjemkomst fra en Reise, før han kom iland. 2 Gange gift. Ægtede 2. gang i Stavanger Domkirke 20de August 1743 Peder Saxe, født i Stavanger 1708, døpt i Domkirken 13. April samme År, var Kontrollør i Stavanger. (Søn af Kontroller i Stavanger Peder Pedersen Saxe og Hustru Mectele Sophie Hansdatter Smith, der havde 5 Børn, og Sønnesøn af Tolder Peder Pedersen Saxe og Hustru Maren Godsen, der er omtalt i foranstående Note for Familien von Ely.) Syv Børn i andet Ægteskab 1) Mechtele Sophia Saxe, fød i Stavanger 1744, døpt i Domkirken 29. Marts samme År. 2) Peder Saxe, født i Stavanger 1745, døpt i Domkirken 17. September samme År, død i spæd Alder. 3) Peder Saxe, født i Stavanger 1746, døpt i Domkirken 30. Oktober samme År. 4) Søren Saxe, født i Stavanger 1747, døpt i Domkirken 3. Desember samme År. 5) Susanne Sophia Saxe, født i Stavanger 1749, døpt i Domkirken 1. Juni samme År, død 3. September 1835. Ægtede 4. November 1768 i Stavanger Domkirke Niels Wamberg, født 12. November 1738, død 1800, var konst. Byfoged i Stavanger, blev 7. September 1770 virkelig Byfoged i Kragerø, og senere Sorenskriver i Telemarken. (S. af Skovfoged Wamberg.) De hadde 14 Børn. 6) Gerhard Geelmuyden Saxe, født i Stavanger 1750, døpt i Domkirken 11. Desember samme År. 7) Christopher Badenhaupt Saxe, født i Stavanger 1752, døpt i Domkirken 23. April samme År.
• Slektsbok: Peder blev født i Stavanger 1708 (døpt 13. april), og da han skulde utdannes, blev han sendt til latinskolen i Kristiania, hvor forresten også en fetter av ham (sønn av sognepresten i Håland) var kommet inn. Gutten blev student og immatrikulert ved universitetet i København i 1729, men noen embedseksamen tok han antagelig ikke, for vi finner ham senere i Stavanger som «skriverkarl» hos sorenskriveren. Den 20. august 1743 blev han gift med Asseline Corneliusdatter Megeland (født i Stavanger 1713). Det oplyses i domkirkens regnskaper at han betalte 2 riksdaler og 3 ort for vielse i huset og for vokslysene den dag han gikk i kirken. Asseline Megeland var da enke efter kjøpmann Ivar Westly; i sitt første ekteskap hadde hun hatt 6 barn og i sitt annet fikk hun 7, så huset blev da fullt. Hun døde i 1753 i barselseng; det heter at hun døde av glede over sin manns hjemkomst fra en reise. Skriverkarlen Peder Saxe giftet sig igjen i 1754 med Ingeborg Elisabeth Wendel. Peder Saxe eide hus med have og sjøbod i Stavanger. Men han døde allerede i 1755 (begravd 15. november) — bare 47 år gammel. Denne skriverkarlen og hans hustru hadde som sagt syv barn: 1) Den eldste var en datter Mectele Sophia som var født i Stavanger i 1744 og døde i 1814 (70 år gammel); hun blev i 1783 gift med Jens Berg. 2-3) De to følgende barn døde som små; begge het Peder og de blev født henholdsvis i 1745 og 1746. 4) Det fjerde barn het Søren, han blev født i 1747, men vi kjenner ikke noe til hans skjebne. 5) Det femte barn, Susanne Sophia blev født 1749; hun blev 19 år gammel gift i Stavanger med kst. byfogd Niels Wamberg, senere byfogd i Kragerø og sorenskriver i Telemark (1738-1800), og hun døde i Engvåg ved Farsund i 1835 i den höie alder av 86 år. 6) Det sjette barn, Gerhard Geelmuyden født i 1750, og 7) det syvende og siste barn, Christopher Badenhaupt født i 1752 vet vi ikke noe nærmere om.
• Borgerskap: 6 Feb 1744, Stavanger, Rogaland, Norway; Peder Saxe, - søn af toldkontrollør Peder Pedersen Saxe, begravet den 8. okt. 1740, og Mectele Sophia Hansdatter Smith, født i 1680, begravet den 11. mars 1751 - ; døbt 13. april 1708, var i tjeneste hos sorenskriver i Karmsund U. F. Leth og var vicesorenskriver; borger den 6. februar 1744 «borgerlig handel og negotie»; begravet dem 13. nov. 1755. Gift første gang den 20. aug. 1743 Asseline Cornelisdatter Megeland, født 21. juli 1713, begravet 20. august 1753, (gift 1. gang med Iver Giøde Westlye). Gift andre gang i Augvaldsnæs 27. aug. 1754 Ingeborg Elisabeth Wendel, datter af borger Peder Morgensen Wendel og Elisabeth Henrichdatter Godtzen, døbt 9. jan. 1724, begravet i Augvaldsnæs 6. mars 1768.

Peder giftet seg med Aseline Corneliusdatter Megeland 20 Aug 1743, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. Aseline (datter av Cornelius Halvorsen Megeland og Alhed Jacobsdatter Sadolin) ble født 21 Jul 1713 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 26 Jul 1713 , Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway; døde 1753, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 20 Aug 1753, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Ingeborg Elisabeth Pedersdatter Wendel 27 Aug 1754, Avaldsnes, Rogaland, Norway. Ingeborg ble døpt 9 Jan 1724 , Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 6 Mar 1768, Avaldsnes, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Håland-prestens eldste barn het Maren, hun var født i 1693 og døde 1 ½ år gammel i 1695.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Prestens neste barn het Helvig. Hun var født i 1694 og blev gift med Hans Anderssen Lindal som var født i Odense i 1668; han blev rektor i Stavanger i 1717 og fulgte efter sin svigerfar hr. Jens Saxe som sogneprest i Håland i 1721. (Hans Lindal hadde tidligere vært gift i Stavanger med Johanne Godtzen — en sønnedatter av borgermester Søfren Godtzen — så Helvig Saxe var hans annen hustru.) I dette ekteskapet var det flere barn, deriblandt Ingeborg Reimer Lindal som blev gift med sin morbror hr. Jens Saxe, sogneprest i Avaldsnes. Sogneprest Hans Lindal døde i 1752 i den høie alder av 84 år, og hans hustru Helvig døde i 1762, 68 år gammel.

Familie/Ektefelle/partner: Hans Anderssen Lindal. Hans ble født 1668 , Odense, Denmark; døde 1752. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Det tredje av Håland-prestens barn var Peder, som blev født i 1696. Han blev student i 1717, og fra dette året hjalp han ofte sin far med å preke i Håland kirke inntil faren døde 4 år senere. Da hadde gutten antagelig ikke råd til å fortsette å studere, for i 1735 finner vi ham som huslærer hos prost Gabriel Schancke i Time på Jæren. Peder Saxe var da 39 år gammel. I dette året døde klokker Søren Sandberg i Stavanger, og Peder Saxe tilbød sig å gifte sig med klokkerenkens eneste datter, hvis han fikk hennes salig faders klokkerembede. Denne ordning blev det imidlertid ikke noe av, for i årene 1740-45 var Peder skoleholder og klokker på Egersundstranden. Han døde i 1745 — bare 49 år gammel.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Det fjerde av Håland-prestens barn var Maren, som blev født i 1697. Da hun var 23 år, blev hun i 1720 gift i Håland kirke med kjøpmann i Stavanger, Morten Seehusen. Han var sønn av slesvigeren Jan Seehusen som var borger i Bergen. (Mortens bror Jan var henved 20 år tidligere blitt gift med Marens tante, Johanne Marie, søster av presten i Håland.)

Maren giftet seg med Morten Jansen Seehusen 1720. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: I rekken av Håland-prestens mange barn kommer visstnok her Anna Blomme, Elisabeth og Christiane, som alle levde i 1753. Og derefter Anna Kristine, som blev født i 1703. Hun blev i 1727 gift med Peder Høyer.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: I rekken av Håland-prestens mange barn kommer visstnok her Anna Blomme, Elisabeth og Christiane, som alle levde i 1753. Og derefter Anna Kristine, som blev født i 1703. Hun blev i 1727 gift med Peder Høyer.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: I rekken av Håland-prestens mange barn kommer visstnok her Anna Blomme, Elisabeth og Christiane, som alle levde i 1753. Og derefter Anna Kristine, som blev født i 1703. Hun blev i 1727 gift med Peder Høyer.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: I rekken av Håland-prestens mange barn kommer visstnok her Anna Blomme, Elisabeth og Christiane, som alle levde i 1753. Og derefter Anna Kristine, som blev født i 1703. Hun blev i 1727 gift med Peder Høyer.

Anna giftet seg med Peder Høyer 1727. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Og nå kommer vi til noe som vi kan kalle «Nannestad-grenen» av slekten. En av Håland-prestens sønner, Ole blev født i 1705. Han drog over til Østlandet hvor han muligens gikk noen år på katedralskolen i Kristiania, men han blev iallfall ikke student. Derimot finner vi ham kort tid efter som klokker og antagelig også skoleholder i Nannestad på Romerike. I 1731 blev han gift med Berthe Jørgensdatter Hveem som da var 29 år gammel. De bodde på plassen Floen eller Floen under gården Gunildsrud, og konen døde i 1776, mens Ole Jensen Saxe levde helt til 1785, da han avgikk ved døden i en alder av henved 80 år. Klokkeren i Nannestad hadde syv barn. 1) Det eldste var en liten pike Anna Margrethe som bare blev ett år gammel, født 1732 og død året efter. 2) Det neste barn var en sønn Jens, født i 1734. Han blev klokker i Nannestad likesom sin far og bodde på Åserud. I 1786 blev han gift med enken Karen Gulbrandsdatter, men de fikk ingen barn, og i 1794 avgikk han ved døden 60 år gammel. Han var nok en ualmindelig bra mann, for i kirkeboken hvor hans begravelse er innført, har presten tilføiet: «Vir integer vitæ scelerisque purus» (redelig i livsferd og fri for brøde) 3) Det tredje barnet som gammelklokkeren hadde, var en sønn Samuel, som blev født i 1735. Da han var 20 år gammel fikk han attest hos presten i Nannestad og drog til Kristiania hvor han blev tjener hos generalauditør Münch. Siden blev han lensmann i hjembygden, men her viste han sig mindre heldig, idet han noen år senere blev anklaget for en rekke forseelser og forsømmelser. Hans forseelser — som dog ikke blev «fullkommen bevist» — skulde bestå i at han hadde passet dårlig på en del beslaglagte brennevinskjeler som var satt op på kirkeloftet, slik at folk kom og hentet noen av dem og brukte dem videre. Og hans forsømmelser bestod i at han flere ganger hadde undlatt å forkynne stevninger o.l., så retten måtte utsettes. For å ha vist sig «skjødesløs i publique og particulaire affairer» blev han så i 1764 fradømt sitt lensmannsombud. Han levde — antagelig i trange kår — til 1787, da han døde ugift, 52 år gammel. 4) Gammelklokkerens fjerde barn var sønnen Jørgen. Han blev født i 1738 og blev skoleholder og underklokker i Nannestad. Han bodde på plassen Åserudstuen. I 1763 blev han gift første gang med Kari Gulbrandsdatter Kringler, og da hun døde i 1774 blev det holdt takst over eiendelene. Husene på plassen utgjorde hele formuen, de blev verdsatt til 38 riksdaler. Samme året giftet Jørgen sig på nytt, denne gang med Siri Christiansdatter Røtterud. Jørgen Olsen Saxe kalte sig i de senere årene «Åserudstuen». Han døde i 1810. Skoleholderen Jørgen Saxe hadde i alt åtte barn. 5-7) Gammel-klokkeren i Nannestad hadde foruten de fire barna som er nevnt før, også følgende tre som alle døde som småbarn: Nils Dorph (1740-43), Anna Blomme (1744-48) og Lars (1747-48).

Ole giftet seg med Berthe Jørgensdatter Hveem 1731. Berthe ble født ca. 1702; døde 1776. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jens Jensøn, født i Håland prestegård i 1707 er den som kom til å fortsette slekten. Antagelig gikk han en del år på skolen i Stavanger, men senere blev han sendt til Kristiania, hvor han kom inn på katedralskolen. Dit kom også hans fetter Peder Saxe, «skriverkarlen» (se side 39) og det er ikke usannsynlig at også hans bror Ole (klokkeren i Nannestad) var elev der i noen år. Disse var de første av slekten som kom til Østlandet. Når de reiste så langt, så var det antagelig fordi Kristiania katedralskole kunde by så store økonomiske fordeler; elevene der fikk nemlig ikke bare fri skolegang men også ofte bøker, mat og klær. En del av dem bodde på skolen. Dessuten var det på den tid en usedvanlig dyktig skolemann som var rektor, den landskjente Jacob Rasch. Noen år i forveien hadde katedralskolen fått nye lokaler i den staselige gården som senere blev brukt til kirkedepartement og hvor også Stortinget holdt til efter 1814. Gården lå der hvor posthuset nå er reist. — Det var i 1720-årene Saxe-guttene fra Vestlandet gikk på katedralskolen — bare noen få år efter at Karl XII hadde besatt Kristiania og beleiret Akershus. Byen hadde den gang omkring 9 000 innbyggere når forstedene regnes med. I 1728 blev Jens Saxe dimittert fra skolen, og i juli samme år blev han immatrikulert som student i København. Ved universitetet der nede var Ludvig Holberg professor i de dager. Han hadde kort tid i forveien skrevet ikke mindre enn 26 komedier og skapt «Den danske skueplads» — og selv om student Jens Saxe ikke hadde stort å rutte med, så fant han vel utvei til å komme i komediehuset en gang iblandt. I 1733 blev Jens Saxe teologisk kandidat og i 1737 blev han ansatt som personellkapellan hjemme i Håland hos sin fars eftermann hr. Hans Anderssen Lindal som da var nesten 70 år gammel. Lindal var hans svoger, gift med hans søster Helvig. Prestefolkene hadde en datter på 22 år (døpt 11. februar 1718), Ingeborg Reimer Lindal, som altså var en søsterdatter av kapellanen. Men det gikk som det pleide å gå: kapellanen og prestedatteren fant hverandre. På grunn av det nære slektskap måtte de ganske visst søke kongen om tillatelse til å gifte sig, men de fikk den på betingelse av at de «efter deres midler og leilighet samt biskopens billigelse utgiver noget til nærmeste hospital». Og den 23. februar 1740 stod bryllupet. De fikk husrum i selve prestegården, og de fikk flere barn mens Jens Saxe var kapellan i Håland. Da han hadde vært i Håland i 10 år, blev han i 1747 ansatt som hospitalsprest i Trondheim. Denne byen hadde den gang vel 7 000 innbyggere, og det fantes bare to sognekirker: domkirken og Vår Frue kirke. Den første lå halvveis i ruiner efter å ha vært herjet av brand. Bebyggelsen gikk ikke lenger vestover enn til Prinsens gate, og mellem denne gaten og skanseporten ute på Nidareidet hadde borgerne de inngjerdede løkkene sine med hager og låvebygninger. I disse landlige omgivelser lå Trondheim hospital med sin egen kirke — det er den samme trekirken som står der fremdeles. Her var det altså Jens Saxe blev prest, og mens han bodde der oppe fikk presteparet en datter som blev døpt i Hospitalskirken. Efter vel 4 års virksomhet i Trondheim blev sa hr. Jens i 1752 utnevnt til sogneprest i Avaldsnes på Karmøy. Også her var det historisk grunn. Harald Hårfagre hadde hatt kongsgård på Avaldsnes, og omkring 1250 bygde Håkon Håkonssøn St. Olavs-kirken der — et av de eldste gudshus i landet. Det stod som et kjent sjømerke ved Karmsundet og gjør det den dag idag. Tett inntil kirkeveggen står også en mektig bautastein, «jomfru Marias synål». Men på 1500-tallet begynte en sørgelig forfallstid for det gamle byggverk; tårnet blev ødelagt og taket ramlet sammen, så bare koret var brukelig, og i forbindelse med dette blev det innimellem de takløse murene bygd et stort treskur som blev brukt som kirke. I 1720-årene hadde kongen funnet på å selge alle kirkene i Norge for å skaffe mynt — og denne var også solgt. Slik var da tilstanden ved det gudshuset som hr. Jens Saxe skulde preke i. Noen få år før han kom var forresten tømmerkirken blitt reparert, så tak og vegger var formodentlig tette. Under gulvet fantes en rekke graver, og i en av dem lå den berømte islandske historieskriver Tormod Torfæus som hadde bodd på Karmøy, hvor han skrev sin store Norgeshistorie på latin; han var død i 1719. Noen få år efter at sogneprest Jens Saxe var kommet til Avaldsnes blev han valgt til prost (i Karmsund prosti). Og blandt de ting han fikk ta sig av var skolevesenet. Kort tid før han kom til det nye kall var det nemlig gitt lovbestemmelser om skolene på landet i Norge. Det var en omgangsskole som blev innført, og utgiftene skulde utredes i prestegjeldet. Lønnen for læreren var gjerne 4-6 riksdaler om året foruten hus og kost — omtrent samme lønn som for en gårdsgutt. Barna var skolepliktige fra de var 7 til de blev 12 år, og en av de bøkene de måtte lære utenad var biskop Pontoppidans Forklaring som nylig var godkjent til skolebruk. Det er nok mange som har grått over den i disse 200 år! Sproget var dansk i skolen som i kirken, og det var sikkert mange som hadde vondt for å forstå det —så forskjellig som det var fra det norske målføre. Hvad prestenes lære angår, så var ortodoksien — rettroenheten — blitt avløst av pietismen, fromheten. Christian VI hadde innført konfirmasjonen, og hvert voksent menneske var pliktig til å gå i kirke hver gang det var gudstjeneste. Da gudstjenestene ofte var svært lange, kom det forordning om at det ved hver kirke skulde ansettes vektere som skulde gå omkring med stokker «for at knatte dennem udi hovedet som under predikenen monne sove». Prosten Saxe var — ifølge kirkeboken i Håland, hvor han begynte sin virksomhet — «bekjendt af sin ærlige Caracteer og simple Levemaade)». Han døde den 14. desember 1763 i en alder av 56 år, og hans hustru døde få dager senere, 45 år gammel. Så det blev nok en trist jul for barna. Efter nyttår blev det holdt skifte, og eiendelene blev skrevet op. Et mindre hus med to værelser og kjøkken, sommerfjøs og sjøbod blev overtatt av prestens efterfølger for 50 riksdaler. Videre var det kvernhus, kveg, gårdsredskaper m. m. Av gull fantes to armbånd verdsatt til 9 daler, av sølv en suppeøse, 12 skjeer, 6 teskjeer, en perlemors snusdåse med sølv innfatning osv. Av tinn var det en hel del fater og tallerkener. Av innbo bl. a. et stueur, et speil i storstuen, et speil i kirkestuen, et bord i studerkammeret, et bord i bispekammeret, et bord i det store bla-kammeret, et bord i barnekammeret og et bord på skolen. Denne prestegården har altså inneholdt mange rum. Ved skiftet var de tre barna til stede — to sønner og en datter (en sønn var nylig død). Sønnene var 22 og 18 år, datteren 15. En onkel skrev til skifteforvalterne og bad om at datteren måtte få utlevert morens «tarvelige fruentimmer-klæder som barnet høiligen fornødiger og som hun til den salige moders amindelse kunde iføre sig». Dette så meget mer som brødrene hadde fått utlevert farens gangklær «om just ikke så anseelige så dog allikevel av nogen verdi». I dette brevet nevnes også at når foreldrene har holdt guttene frem til studeringene, så har dette «forvoldt deres krefters avtagelse». Så de har vel spinket og spart for å få guttene frem. — Boet blev gjort op med en inntekt av 1125 daler og en gjeld på 976 daler. Av nettoen fikk hver av brødrene 58 riksdaler og søsteren halvparten så meget, 29 riksdaler. Avaldsnes kirke er senere blitt restaurert to ganger, og under gulvet er det funnet flere kister; i noen av disse har formodentlig prester vært begravd, men ved den første restaurering er metallplatene på kistene dessverre blitt fjernet, så vi vet ikke om prosten Jens Saxe har hvilt i en av de kistene som blev funnet.

Jens giftet seg med Ingeborg Reimer Lindal 23 Feb 1740, Håland, Rogaland, Norway. Ingeborg (datter av Hans Anderssen Lindal og Helvig Jensdatter Saxe) ble døpt 11 Feb 1718 , Håland, Rogaland, Norway; døde Des 1763, Avaldsnes, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Den 7. mai 1713 hadde presten i Håland et barn til dåpen, det må ha vært Hans. Han bodde i Stavanger og den 13. juni 1755 «blev han begraven i urtegaarden», mens man ringte med den største klokke. Hans søsken arvet efter ham 19 spand kornskyld i Nordre Kolnes i Sola.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: En av sønnene til sognepresten i Håland het Bertel Blomme. Også han bosatte sig i Stavanger hvor han giftet sig den 14. februar 1739 med Anne Catrine Meenløs. Efter sin far arvet han andeler eller parter i forskjellige gårder som han senere solgte. I 1743 eide han et hus «på Stranden» i Stavanger, taksert til 250 riksdaler, foruten 36 riksdaler i penger, men gjelden var nesten like stor som formuen. Selv var han ute på en sjøreise ved den tiden, men hustruen var hjemme, og de hadde en tjenestepike som hadde 3 riksdaler i årlig lønn. «Deres næring bestod blot i huset de eiede, og undertiden til fremmede sjøfolk at utskjenke en potte øl og videre.» Hustruen døde den 22. mars 1769, og ved skiftet viste dødsboet et overskudd av 194 daler. Bertel Saxe var da skipper, og i 1772 var han oppe i en rettssak om en fiskelast til Amsterdam. I dette året stod han også opført blandt de 133 menn som hadde borgerskap i Stavanger. Han døde i september 1789.
• Borgerskap: 17 Nov 1746, Stavanger, Rogaland, Norway; Bertel Blomme Jensen Saxe, søn af sognepræst til Haaland Jens Pedersen Saxe og Anna Olufsdatter Blomme, født ca. 1712; havde i flere år været i udenlandsk skibstjeneste; borger 17. november 1746., «skipper og anden borgerlig næring»; død 11. september 1789. Gift 11. januar 1739 med Anna Cathrine Meenløs, datter af Michel Carlsen Meenløs og Ingeborg Pedersdatter Første, døbt 4. sept. 1716, død 22. mars 1769.

Bertel giftet seg med Anne Catrine Meenløs 14 Feb 1739, Stavanger, Rogaland, Norway. Anne ble født 4 Sep 1716; døde 22 Mar 1769, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Bergen, Hordaland, Norway; Den siste av Håland-prestens sønner som vi kjenner til het Søren. Han var født i 1718 og kom i en ung alder på embedskontor i Bergen. I 1742 blev han en kort tid konstituert som foged i Nordhordland og Voss, men i 1756 var han tollbetjent i Bergen, og ved den store ildebrand mistet han alt han eide, så hans kone og barn var i en «ynkverdig tilstand», og de lå på «nogen lappede sengklæder av ingen verdi». På dette tidspunkt fikk han et raserianfall så han måtte settes først i arrest og senere i dårekisten; og hans bror (antagelig presten i Avaldsnes) sendte da folk og hentet ham. Imidlertid må han være blitt frisk igjen, for i 1767 gikk han op til prøve i lovkyndighet — sannsynligvis i Bergen — og blev examinatus juris med karakteren «ei aldeles ubekvem». I den praktiske prøve fikk han forresten karakteren «skikkelig». Og så fikk han to år senere kongelig bevilling som prokurator for alle retter i Bergen og Bergens stift, og senere praktiserte han til sin død den 22.juni 1776. Men han blev ikke velstående på dette, for boet viste en beholdning av 251 daler og en gjeld på 274 daler. — Søren Saxe giftet sig i Bergen med Johanne Dorothea Molbech antagelig i 1745, og de fikk i de følgende år fire barn. Da mannen døde, var hustruen og den eneste gjenlevende datter ikke i Bergen, de opholdt sig «efter skifterettens formening» i Amsterdam.

Søren giftet seg med Johanne Dorothea Molbech ca. 1745, Bergen, Hordaland, Norway . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Bodil Pedersdatter Saxe, født i Horsens, døbt 7. februar 1721, død i Horsens 29. august, begravet 5. september 1763. Gift 5. februar 1738 med Hans Christian Møller, født omtrent 1706, død i Horsens, begravet 8. januar 1751. Fire børn: 1) Peder Christian Møller, døbt 25. marts 1740, død før 16. juli 1788. 2) Anne Kirstine Møller, døbt 29. oktober 1741, begravet 3. september 1742. 3) Gert Møller, døbt 4. marts 1746, død før 1763. 4) Anne Kirstine Møller, døbt 14. juli 1748. Allerede den 6. april 1742 fik Hans Christian Møller og hans hustru Bodil Pedersdatter Saxe kongelig bevilling til, at den længstlevende måtte sidde i uskiftet bo i enlig stand med deres fælles umyndige børn og omsider skifte med samfrænder De boede i Bodil Saxes barndomshjem i Søndergade, og Hans Christian Møller har formodentlig hjulpet sin svigermor med at passe postmesterembedet, for 1749 fik han bevilling til at adjungere og efterfølge sin svigermoder Kirsten Jørgensdatter, enke efter Peder Saxe. Da havde hun i 27 år forestået postmestertjenesten. 5. juni 1750 fik Hans Christian Møller desuden kongelig bevilling på et bestallingsbrev som hospitalsforstander ved Horsens hospital efter den forrige forstander Simon Bråd, som stiftamtet og bispen havde udstedt den 18. april. Det blev imidlertid kortvarigt, Hans Christian Møller kom til at fungere som hospitalsforstander, idet han døde kun et halvt år efter. Bodil Saxe blev ikke gift igen, og hun blev boende i Søndergade til sin død i 1763, hvor der blev holdt skifte 12. december 1764 til deling imellem de «tyende efterladte børn, en søn Peter Christian Møller, studiosus i 23. år og en datter jomfru Anne Kirstine Møller 15 år, værende her i huset. Og udi overværelse af føranmeldte jomfru Møller og på begge arvingers vegne den salig kvindes halvbror monsr. Jens Skou her i byen som deres nærmeste pårørende.» Gården på den søndre side af Søndergade blev vurderet til 700 rdl., to boder bagved gården på den nordre side af åstrømmen blev vurderet til 100 rdl. og en bod på Søndergade øst for gården til 250 rdl. Bygningerne blev dog solgt på auktion til en noget højere pris: Gården til 895 rdl., boderne til henholdsvis 176 rdl. og boden ud til Baden til 450 rdl. En gårdsavl på Horsens mark indbragte 300 rdl. Auktionssalg af møbler og løsøre beløb sig til i alt 1794 rdl. 2 mk. 10 sk. Heraf skal nævnes den del af sølvtøjet, der var mærket. Bogstaverne på et glat sølvbæger SPS Kl D kan være fejlagtigt afskrevet, idet Bodil Saxes forældres boltstaver var PPS KJ D. Et glat sølvbæger med navnene Johan Ernst Suhr og Karen Pedersdatter havde tilhørt Bodil Saxes faster og dennes mand i Vejle. Et glat bæger med PSS MJDS havde oprindelig tilhørt Peder Sørensen og Maren Jensdatter Saxe, nemlig Bodil Saxes farfar og farmor i Vejle, og et sølvbæger uden låg med SJSF APDS og 1720 må have været Søren Jensen Fævejle og Anneken Pedersdatter Saxes, mens et lidet sølvbæger med JJSS enten havde tilhørt Jens Jensen Skov, Bodil Saxes mors første mand, eller hendes halvbror Jørgen Jensen Skov, som døde uden livsarvinger i 1736. Seks sølvskeer, der var mærket JJSS KJD 1713, havde været Bodil Saxes mor Kirsten Jørgensdatter og hendes første mand Jens Jensen Skovs. Det øvrige mærkede sølvtøj har det ikke været muligt at identificere med sikkerhed. Boets samlede formue androg 7705 rdl. 4 mk. 7 sk., og da gæld og udgifter til auktionen med mere var fratrukket, blev der 6255 rdl. 2 mk. 6 sk. igen til deling. Af et skifte efter Bodil Saxes halvbror Jens Jensen Skov 16. juli 1788 ses, at Bodil Saxes datter Anne Kirstine Møller var hans eneste arving. Hun var da enke efter præsten i Egtved Anker Knudsen Storm.

Bodil giftet seg med Hans Christian Møller 5 Feb 1738. Hans ble født ca. 1706; ble begravet 8 Jan 1751, Horsens, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Henrik Evald Suhr, født i Vejle omtrent 1713, død sst., begravet 10. maj 1762. Gift 1. i Vejle 20. oktober 1746 med sin kusine Maren Sørensdatter Fævejle, født i Vejle, døbt 15. oktober 1719, død sst., begravet 3. marts 1752. Gift 2. i Vejle med Cesilia Winther. To Børn i første ægteskab: 1) Johan Ernst Suhr, døbt 8. april 1749. 2) Karen Suhr, døbt 16. maj 1751, begravet 16. august samme år. To Børn i andet ægteskab: 1) Christian Henrik Suhr, døbt 21. marts 1754. 2) Henrik Evald Suhr, døbt 17. sept. 1756, begravet 26. april 1758. Henrik Evald Suhr fik 10. juni 1746 kongelig bevilling til, at han og Maren Fævejle måtte komme i ægteskab, skønt de var søskendebørn, og 20. oktober samme år blev de ligeledes med kongelig tilladelse viet i huset. Efter Maren Fævejles død fik Henrik Evald Suhr bevilling til at sidde i uskiftet bo og siden skifte med samfrænder, og ifølge kirkebogen blev han og hans anden hustru jomfru Cesilia Winther viet i huset den 14. maj 1753. Cecilia Winther var datter af præst i Vejle Christian Henrik Pedersen Winther og Helene Sophie Lambertsdatter.

Henrik giftet seg med Maren Sørensdatter Fævejle 20 Okt 1746, Vejle, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Henrik giftet seg med Cesilia Winther 14 Mai 1753, Vejle, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Dorothea Maria Suhr, født før 1714, begravet 14. januar 1715.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Maren Suhr, døbt 12. juni 1718.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Dorothea Maria Suhr, døbt 29. maj 1720, begravet 6. november 1722.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Johan Ernst Suhr, født i Vejle, døbt 18. juni 1723, død sst., begravet 27. juli 1753. Johan Ernst Suhr døde ugift. Nogle år før han døde, var han blevet udlagt som barnefar, men hvor det var vides ikke, for det er ikke indskrevet i Vejle kirkebog, måske fordi han fik kongelig bevilling til at være fri for offentligt skriftemål: «Henrik Evald Suhr af vor købstad Vejle på hans bror Johan Suhrs vegne af bemeldte Vejle hans herom indgivne ansøgning, at han fra kirkens disciplin må være fri efter begået lejermål.»

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Maren Frederiksdatter Saxe, døbt 25. februar 1733.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Hans Christian Frederiksen Saxe, døbt 17. februar 1734.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Karen Sørensdatter Fævejle, døbt i Vejle 11. september 1718, død sst., begravet 17. juni 1764. Gift i Vejle 24. juli 1738 med Johan Linnemann, født i Fredericia omtrent 1696, død i Vejle 1774. Tolv Børn: 1) Søren Linnemann, døbt 1. september 1739. 2) Anna Anchellena Linnemann, døbt 31. juli 1740. 3) Cathrina Maria Linnemann, døbt 4. august 1741. 4) Anna Kirstina Linnemann, døbt 19. august 1742. 5) Johanna Frederica Linnemann, døbt 19. februar 1744. 6) Tomas Linnemann, døbt 24. juni 1745. 7) Henrik Linnemann, døbt 11. september 1746. 8) Anna Elisabeth Linnemann, døbt 6. oktober 1747. 9) Henriette Margrete Linnemann, døbt 27. september 1748. 10) Karen Linnemann, døbt 30. marts 1750. 11) Frederica Sofie Linnemann, døbt 28. marts 1751. 12) Johan Linnemann, døbt 16. februar 1753. Karen Fævejles mand Johan Linnemann var købmand og borgmester i Vejle. Om ham meddeltes i den tidligere omtalte indberetning 1735: «Så vidt som ses og fornemmes kan, er han den, som allermest handel og vandel her i byen driver. Han bruger sit tobaksspinderi, hvilke foregives for ham ej at være så profitabel, som det forhen været har. Ligeledes bruger han den største krambodhandel med adskilligt for borger, bonden og landmanden lige og mere end andre her i byen. Foruden har han og en temmelig korn- og tømmerhandel, samt selv en del avling her for byen, såvel og øl- og brændevinssalg, så han, så vidt vides, sidder udi en temmelig god stand.» Johan Linnemann var ifølge en note til samme indberetning søn af tobaksplantør i Fredericia Tomas Linnemann. Johans første hustru døde 1737. Han var ret velstående og ejede i 1743 to gårde og en rytterbarak i Vejle til en samlet værdi på 1066 rdl. 4 mk., to halve skibsparter til 400 rdl., markjorder til 420 rdl., sølv og guld for 100 rdl., andre værdier samt varelager for 500 rdl., men havde gæld på 1200 rdl. Han holdt vogn, «Chaise», og hans tjenestefolk bestod af to karle, to pilter og en amme. Den sidste har uden tvivl været en bydende nødvendighed for at holde liv i de mange børn, for selv har Karen Fævejle næppe ammet ret meget, så kort tid der var imellem hendes fødsler. Otte af de 12 børn levede, da deres far døde, nemlig sønnerne Søren Linnemann, Tomas Linnemann, ejer af Klode mølle, og Henrik Linnemann. Anna Kirstina Linnemann var gift med Henrik Wenmaring i Haderslev, Frederica Sofie Linnemann var gift med Peder Bonne, forpagter på Tvilumgård, mens Cathrine Maria Linnemann, Anna Elisabeth Linnemann og Karen Linnemann endnu ikke var blevet gift.

Karen giftet seg med Johan Linnemann 24 Jul 1738, Vejle, Denmark. Johan ble født ca. 1696 , Fredericia, Denmark; døde 1774, Vejle, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Henrik Evald Suhr, født i Vejle omtrent 1713, død sst., begravet 10. maj 1762. Gift 1. i Vejle 20. oktober 1746 med sin kusine Maren Sørensdatter Fævejle, født i Vejle, døbt 15. oktober 1719, død sst., begravet 3. marts 1752. Gift 2. i Vejle med Cesilia Winther. To Børn i første ægteskab: 1) Johan Ernst Suhr, døbt 8. april 1749. 2) Karen Suhr, døbt 16. maj 1751, begravet 16. august samme år. To Børn i andet ægteskab: 1) Christian Henrik Suhr, døbt 21. marts 1754. 2) Henrik Evald Suhr, døbt 17. sept. 1756, begravet 26. april 1758. Henrik Evald Suhr fik 10. juni 1746 kongelig bevilling til, at han og Maren Fævejle måtte komme i ægteskab, skønt de var søskendebørn, og 20. oktober samme år blev de ligeledes med kongelig tilladelse viet i huset. Efter Maren Fævejles død fik Henrik Evald Suhr bevilling til at sidde i uskiftet bo og siden skifte med samfrænder, og ifølge kirkebogen blev han og hans anden hustru jomfru Cesilia Winther viet i huset den 14. maj 1753. Cecilia Winther var datter af præst i Vejle Christian Henrik Pedersen Winther og Helene Sophie Lambertsdatter.

Maren giftet seg med Henrik Evald Suhr 20 Okt 1746, Vejle, Denmark. Henrik (sønn av Johan Ernst Suhr og Karen Pedersdatter Saxe) ble født ca. 1713 , Vejle, Denmark; ble begravet 10 Mai 1762, Vejle, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Borgerskap: 23 Jan 1782, Stavanger, Rogaland, Norway; Jens Christian Jensen Berg, søn af hospitalsforstander Jens Berg og Margrethe Hielm; født ca. 1744, borger den 23. januar 1782 «skipper og smaahandler»; var i 1814 forlængst død. Gift den 14. januar 1783 med Mechtele Sophia Saxe, datter af borger Peder Pedersen Saxe og Aseline Cornelisdatter Megeland, døbt 29. mars 1744, begravet 25. aug. 1814.
• Folketelling: 1801, Stavanger, Rogaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058346002304

Notater:

Gravlagt:
Magtele, Jens Bergs enke

Mechtele giftet seg med Jens Berg 14 Jan 1783, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Jens ble født ca. 1744; døde før 1814. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Skal ha vært død ung. Det er en begravelse for "Peder Pedersens barn" den 23. januar 1749 i Domkirken i Stavanger. Men står ikke noe alder på barnet.

https://www.digitalarkivet.no/kb20070625660183

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kviteseid, Telemark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058316001050

Susanne giftet seg med Niels Wamberg 4 Nov 1768, Stavanger, Rogaland, Norway. Niels (sønn av Niels Jespersen og Christence Catherine Ovesdatter Wamberg) ble født 22 Nov 1738 , Ubberud, Fyn, Danmark; ble døpt 13 Des 1738 , Ubberud, Fyn, Danmark; døde 26 Nov 1800, Kviteseid, Telemark, Norway; ble begravet 5 Des 1800, Kviteseid, Telemark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jens Jensøn, født i Håland prestegård i 1707 er den som kom til å fortsette slekten. Antagelig gikk han en del år på skolen i Stavanger, men senere blev han sendt til Kristiania, hvor han kom inn på katedralskolen. Dit kom også hans fetter Peder Saxe, «skriverkarlen» (se side 39) og det er ikke usannsynlig at også hans bror Ole (klokkeren i Nannestad) var elev der i noen år. Disse var de første av slekten som kom til Østlandet. Når de reiste så langt, så var det antagelig fordi Kristiania katedralskole kunde by så store økonomiske fordeler; elevene der fikk nemlig ikke bare fri skolegang men også ofte bøker, mat og klær. En del av dem bodde på skolen. Dessuten var det på den tid en usedvanlig dyktig skolemann som var rektor, den landskjente Jacob Rasch. Noen år i forveien hadde katedralskolen fått nye lokaler i den staselige gården som senere blev brukt til kirkedepartement og hvor også Stortinget holdt til efter 1814. Gården lå der hvor posthuset nå er reist. — Det var i 1720-årene Saxe-guttene fra Vestlandet gikk på katedralskolen — bare noen få år efter at Karl XII hadde besatt Kristiania og beleiret Akershus. Byen hadde den gang omkring 9 000 innbyggere når forstedene regnes med. I 1728 blev Jens Saxe dimittert fra skolen, og i juli samme år blev han immatrikulert som student i København. Ved universitetet der nede var Ludvig Holberg professor i de dager. Han hadde kort tid i forveien skrevet ikke mindre enn 26 komedier og skapt «Den danske skueplads» — og selv om student Jens Saxe ikke hadde stort å rutte med, så fant han vel utvei til å komme i komediehuset en gang iblandt. I 1733 blev Jens Saxe teologisk kandidat og i 1737 blev han ansatt som personellkapellan hjemme i Håland hos sin fars eftermann hr. Hans Anderssen Lindal som da var nesten 70 år gammel. Lindal var hans svoger, gift med hans søster Helvig. Prestefolkene hadde en datter på 22 år (døpt 11. februar 1718), Ingeborg Reimer Lindal, som altså var en søsterdatter av kapellanen. Men det gikk som det pleide å gå: kapellanen og prestedatteren fant hverandre. På grunn av det nære slektskap måtte de ganske visst søke kongen om tillatelse til å gifte sig, men de fikk den på betingelse av at de «efter deres midler og leilighet samt biskopens billigelse utgiver noget til nærmeste hospital». Og den 23. februar 1740 stod bryllupet. De fikk husrum i selve prestegården, og de fikk flere barn mens Jens Saxe var kapellan i Håland. Da han hadde vært i Håland i 10 år, blev han i 1747 ansatt som hospitalsprest i Trondheim. Denne byen hadde den gang vel 7 000 innbyggere, og det fantes bare to sognekirker: domkirken og Vår Frue kirke. Den første lå halvveis i ruiner efter å ha vært herjet av brand. Bebyggelsen gikk ikke lenger vestover enn til Prinsens gate, og mellem denne gaten og skanseporten ute på Nidareidet hadde borgerne de inngjerdede løkkene sine med hager og låvebygninger. I disse landlige omgivelser lå Trondheim hospital med sin egen kirke — det er den samme trekirken som står der fremdeles. Her var det altså Jens Saxe blev prest, og mens han bodde der oppe fikk presteparet en datter som blev døpt i Hospitalskirken. Efter vel 4 års virksomhet i Trondheim blev sa hr. Jens i 1752 utnevnt til sogneprest i Avaldsnes på Karmøy. Også her var det historisk grunn. Harald Hårfagre hadde hatt kongsgård på Avaldsnes, og omkring 1250 bygde Håkon Håkonssøn St. Olavs-kirken der — et av de eldste gudshus i landet. Det stod som et kjent sjømerke ved Karmsundet og gjør det den dag idag. Tett inntil kirkeveggen står også en mektig bautastein, «jomfru Marias synål». Men på 1500-tallet begynte en sørgelig forfallstid for det gamle byggverk; tårnet blev ødelagt og taket ramlet sammen, så bare koret var brukelig, og i forbindelse med dette blev det innimellem de takløse murene bygd et stort treskur som blev brukt som kirke. I 1720-årene hadde kongen funnet på å selge alle kirkene i Norge for å skaffe mynt — og denne var også solgt. Slik var da tilstanden ved det gudshuset som hr. Jens Saxe skulde preke i. Noen få år før han kom var forresten tømmerkirken blitt reparert, så tak og vegger var formodentlig tette. Under gulvet fantes en rekke graver, og i en av dem lå den berømte islandske historieskriver Tormod Torfæus som hadde bodd på Karmøy, hvor han skrev sin store Norgeshistorie på latin; han var død i 1719. Noen få år efter at sogneprest Jens Saxe var kommet til Avaldsnes blev han valgt til prost (i Karmsund prosti). Og blandt de ting han fikk ta sig av var skolevesenet. Kort tid før han kom til det nye kall var det nemlig gitt lovbestemmelser om skolene på landet i Norge. Det var en omgangsskole som blev innført, og utgiftene skulde utredes i prestegjeldet. Lønnen for læreren var gjerne 4-6 riksdaler om året foruten hus og kost — omtrent samme lønn som for en gårdsgutt. Barna var skolepliktige fra de var 7 til de blev 12 år, og en av de bøkene de måtte lære utenad var biskop Pontoppidans Forklaring som nylig var godkjent til skolebruk. Det er nok mange som har grått over den i disse 200 år! Sproget var dansk i skolen som i kirken, og det var sikkert mange som hadde vondt for å forstå det —så forskjellig som det var fra det norske målføre. Hvad prestenes lære angår, så var ortodoksien — rettroenheten — blitt avløst av pietismen, fromheten. Christian VI hadde innført konfirmasjonen, og hvert voksent menneske var pliktig til å gå i kirke hver gang det var gudstjeneste. Da gudstjenestene ofte var svært lange, kom det forordning om at det ved hver kirke skulde ansettes vektere som skulde gå omkring med stokker «for at knatte dennem udi hovedet som under predikenen monne sove». Prosten Saxe var — ifølge kirkeboken i Håland, hvor han begynte sin virksomhet — «bekjendt af sin ærlige Caracteer og simple Levemaade)». Han døde den 14. desember 1763 i en alder av 56 år, og hans hustru døde få dager senere, 45 år gammel. Så det blev nok en trist jul for barna. Efter nyttår blev det holdt skifte, og eiendelene blev skrevet op. Et mindre hus med to værelser og kjøkken, sommerfjøs og sjøbod blev overtatt av prestens efterfølger for 50 riksdaler. Videre var det kvernhus, kveg, gårdsredskaper m. m. Av gull fantes to armbånd verdsatt til 9 daler, av sølv en suppeøse, 12 skjeer, 6 teskjeer, en perlemors snusdåse med sølv innfatning osv. Av tinn var det en hel del fater og tallerkener. Av innbo bl. a. et stueur, et speil i storstuen, et speil i kirkestuen, et bord i studerkammeret, et bord i bispekammeret, et bord i det store bla-kammeret, et bord i barnekammeret og et bord på skolen. Denne prestegården har altså inneholdt mange rum. Ved skiftet var de tre barna til stede — to sønner og en datter (en sønn var nylig død). Sønnene var 22 og 18 år, datteren 15. En onkel skrev til skifteforvalterne og bad om at datteren måtte få utlevert morens «tarvelige fruentimmer-klæder som barnet høiligen fornødiger og som hun til den salige moders amindelse kunde iføre sig». Dette så meget mer som brødrene hadde fått utlevert farens gangklær «om just ikke så anseelige så dog allikevel av nogen verdi». I dette brevet nevnes også at når foreldrene har holdt guttene frem til studeringene, så har dette «forvoldt deres krefters avtagelse». Så de har vel spinket og spart for å få guttene frem. — Boet blev gjort op med en inntekt av 1125 daler og en gjeld på 976 daler. Av nettoen fikk hver av brødrene 58 riksdaler og søsteren halvparten så meget, 29 riksdaler. Avaldsnes kirke er senere blitt restaurert to ganger, og under gulvet er det funnet flere kister; i noen av disse har formodentlig prester vært begravd, men ved den første restaurering er metallplatene på kistene dessverre blitt fjernet, så vi vet ikke om prosten Jens Saxe har hvilt i en av de kistene som blev funnet.

Ingeborg giftet seg med Jens Jensen Saxe 23 Feb 1740, Håland, Rogaland, Norway. Jens (sønn av Jens Pedersen Saxe og Anne Olufsdatter Blomme) ble født 1707 , Håland, Rogaland, Norway; døde 14 Des 1763, Avaldsnes, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Peder Christian Møller, døbt 25. marts 1740, død før 16. juli 1788.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Anne Kirstine Møller, døbt 29. oktober 1741, begravet 3. september 1742.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Gert Møller, døbt 4. marts 1746, død før 1763.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Anne Kirstine Møller, døbt 14. juli 1748.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Johan Ernst Suhr, døbt 8. april 1749.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Karen Suhr, døbt 16. maj 1751, begravet 16. august samme år.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Christian Henrik Suhr, døbt 21. marts 1754.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Henrik Evald Suhr, døbt 17. sept. 1756, begravet 26. april 1758.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Vejle, Denmark

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Vejle, Denmark

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Vejle, Denmark

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Vejle, Denmark

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Vejle, Denmark

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Vejle, Denmark

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Vejle, Denmark

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Vejle, Denmark

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Vejle, Denmark

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Vejle, Denmark

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Vejle, Denmark

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tidsskrift: Vejle, Denmark

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Sunbøe, Kviteseid, Telemark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058316001065

Christiane giftet seg med Friderich Henrichsen Pohlmann 20 Mar 1793, Kviteseid, Telemark, Norway. Friderich ble døpt 14 Nov 1760 , Nes, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Løytnant i Telemarkske Regiment

Notater:

Død:
død ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Utdrag fra biografien om sønnen Georg Prahl (av Immanuel Ross, 1896) Georg Carl Christian Wedel Prahl er født den 28de september 1798 på gården Dønningsmoen nær Grimstad. — Forælclrene var student Ivar C. Westly Prahl, senere degn til Idestrup på Falster, og hustru Marie Wamberg, datter af sorenskriver Nils Wamberg, der boede på gården Sundbo i Flåbygd (Thelemarken). Hans fader synes at have været en ganske overordentlig heftig og urimelig mand, dertil en „lækkermund" og neppe synderlig virksom, —hans moder derimod var foretagsom og udholdende, lignede kanske heri sin fader, der skal have virket ivrig til fremme af bøndernes vel i hans distrikt og været en driftig jorddyrker. Af sin faders ubesindige heftighed arveile Georg nok en hel del, af hans tilbøielighed for lækrerier derimod intet; han blev en mand, hvis tarvelighed og nøisomhed var overordentlig stor. — I virkelyst og arbeidsomhed slægtede han på modersiden; om han også derfra fik noget af sin tarvelighed og nøisomhed i mad, kan være uvist, for sorenskriveren førte et stort og flot hus. Da student Prahl drog til Danmark for at fortsætte sine studeringer, blev hustruen tilbage og styrede i nogle år sin faders hus. Efter hans død reiste hun i 1807 til Danmark til sin mand, der imidlertid var bleven ansat som degn. Forholdet mellem ægtefolkene var ulykkeligt, vel nærmest på grund af mandens ustyrlige heftighed og urimelighed, — og i 1808 blev der skilsmisse mellem dem. — For at få beholde hos sig sine to børn, Georg og datteren Nilsmine, måtte fru Prahl give afkald på al understøttelse, og i et år ernærede hun sig nu kummerlig ved håndarbeide — i Kjøbenhavn. Især i den første tid var det overmåde trangt for hende. „Sort kaffe og tørt brød" og „gryngrød kogt i en liden jydepotte i ovnen" var somoftest deres dagskost, og ikke sjelden måtte de gå sultne iseng. — Ved sin store dygtighed i håndarbeide lykkedes det hende dog senere at vinde bedre vilkår, så hun ved stor sparsommelighed kunde betale nogen skolegang for sønnen, ja endog lægge lidt tilside som reisepenge tilbage til Norge. Med nabolagets gutter sluttede imidlertid Georg bekjendtskab og deltog i deres leg. —Denne var ofte at lege soldat. Som han således en dag — med trægeværet på skulderen — stod skildvagt udenfor et hus, kom kongens generaladjutant, Bylow, forbi. Gutten strammede sig op og presenterede. Generalen stansede og talte til ham og bød ham nogle sukkerkugler. „En skildvagt må ikke modtage noget på post", svarede gutten. Den anden mente, at når General Bylow bød sukkerkugler, kunde soldaten tage imod; men han fik atter afslag. Bylow klappede ham da venlig på kindet og gik videre. — Denne lille begivenhed fik efter Prahls mening indflydelse på hans senere liv ved, at generalen omtalte den for kongen. I 1809 blev der våbenstilstand mellem Danmark og Sverige. — Fru Prahl søgte foretræde hos kongen for at udbede sig pas til hjemreisen til Norge og tog sin 11-årige søn med sig til slottet. I audientssalen traf de general Bylow, der kjendte gutten igjen og nu atter bød ham sukkerkugler med spørgsmål, om han turde tage mod dem nu. — „Ja, nu er jeg ikke skildvagt", svarede han og stak sukkertøiet glad i lommen. — Reisetilladelsen blev givet, og kongen skjænkede også nogle reisepenge. Tilslut spurgte han, hvad madamen havde bestemt sin søn til, og da hun svarede, at en fattig kone ingen bestemmelse kunde tage på forhånd, men at tilfældet måtte afgjøre det, vendte kongen sig til gutten og spurgte, om han vilde blive soldat. Da svaret blev ja, spurgte kongen atter: „Søofficer eller landofficer ?" Moderen tog nu ordet og bad, at det måtte indrømmes ham at blive landkadet i Norge,, herpå fik hun, løfte. — Kort efter drog de om Sverige tilbage til Norge og kom en vakker sommerdag til fædrenegården Sundbo.

Maria giftet seg med Iver Cornelius Westly Prahl 9 Aug 1798, Landvik, Aust-Agder, Norway, og ble skilt 1808. Iver (sønn av Jørgen Prahl og Alheed Sadolin Westly) ble født 4 Aug 1775 , Gjerstad, Haus, Hordaland, Norway; ble døpt 14 Aug 1775 , Haus, Hordaland, Norway; døde 7 Feb 1822, Idestrup, Maribo, Denmark; ble begravet 12 Feb 1822, Idestrup, Maribo, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Artilleriofficer, senere General-veimester

Notater:

Død:
døde ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Søkadet, senere Fører af Ostindienfareren "Den norske Bonde"

Notater:

Død:
Ugift

Christiane giftet seg med Fredrik Johannes Grønvold 11 Mar 1801, Kviteseid, Telemark, Norway. Fredrik ble født 1 Feb 1764 , Larvik, Vestfold, Norway; døde 29 Jan 1825, Semb, Borre, Vestfold, Norway; ble begravet 8 Feb 1825, Borre, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
1 dag gammel

Notater:

Død:
Forlis ved Jomfruland utenfor Kragerø
Ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Stud. theol., Kordegn ved "Vor Frelsers Kirke" paa Christianshavn ved Kjøbenhavn. Var gift og havde flere Børn

Notater:

Døpt:
https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NH9P-P66

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johan Bülow Wamberg (født 15. mai 1786 i Hvideseid, død 8. juni 1852 i Kristianssand) var en norsk kjøpmann og politiker. Johan Bülow Wamberg ble født i Kviteseid som sønn av Nils Wamberg og hans kone Susanne Sophie Saxe. Hans far hadde flyttet fra Danmark for å bli sorenskriver. Johan Bülow Wamberg ble til stor grad oppfostret av politikeren og forretningsmannen Niels Aall. Han endte opp med å etablere sitt eget selskap i Skien. Han ble valgt inn på Stortinget under Stortingsvalget 1826 som representant for Skien og Porsgrund. Han satt på tinget i en periode. Wamberg ble rundt 1830 Overtollbetjent i Farsund, i 1841 i Flekkefjord og den 23. april 1842 i Kristianssand, hvor han ble til sin død. Wamberg giftet seg med Hedvig Jørgine Flood og de hadde åtte barn. Etter hennes død i 1840 giftet han seg med Mathilde Petromine Cappelen. De hadde tre barn.

Johan giftet seg med Hedevig Jørgine Flood 29 Okt 1814, Skien, Telemark, Norway. Hedevig ble født 4 Apr 1790 , Skien, Telemark, Norway; ble døpt 8 Apr 1790 , Skien, Telemark, Norway; døde 11 Apr 1841, Farsund, Vest Agder, Norway; ble begravet 17 Apr 1841, Farsund, Vest Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Mathilde Petromine Cappelen 27 Jul 1842, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Mathilde ble født 6 Mai 1820 , Flekkefjord, Vest-Agder, Norway; døde 9 Jan 1903, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 13 Jan 1903, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Sømand. Desserterende fra norsk Skib i London. Skal være død som Hvalfanger i Sydhavet.

Notater:

Døpt:
I kirkeboken oppgitt med navnet "Johannes Carinus"

Notater:

Døpt:
å finne nedest på høyre side. Vanskelig å lese

Død:
Død ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Sunbøe, Kviteseid, Telemark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058316001066

Notater:

Døpt:
14. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) => 1. september 1793

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Sunbøe, Kviteseid, Telemark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058316001067

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Sunbøe, Kviteseid, Telemark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058316001068

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Sunbøe, Kviteseid, Telemark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058316001069

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Georg Carl Christian Wedel Prahl (født 28. september 1798, død 29. mars 1883), var en norsk litograf og militær. Prahl var utdannet ved Krigsskolen og ble etter fullført utdanning utnevnt til sekondløytnant i det norske Jegerkorpset. Han hadde en rekke stillinger i den norske hær og gikk av som kompanisjef i 1878. I 1827 etablerte han et stentrykkeri i Bergen. Dette var det første trykkeriet i sitt slag i Bergen, og det andre i hele landet. Før dette ble nedlagt i 1864 hadde han publisert en rekke litografiske bilder og notetrykk, bl.a. ti nummer av et musikalsk periodikum ved navn Apollo, i 1840. Han var også utgiver av flere norgeskart, atlas og et praktverk om norske nasjonaldrakter. Han var også eier av et boktrykkeri i noen år. Georg Prahl grunnla Bergens første jernstøperi våren 1845. Prahl Støperi lå opprinnelig sentralt i byen, i Marken 1-3. For å utvide produksjonen ble virksomheten flyttet til Tørrisneset på Laksevåg. For å skaffe kapital solgte Prahl støperiet i Marken til Wingaard Jernstøperier i 1855. Det nye støperiet, Laxevaag Værk, ble samtidig etablert. Laxevaag Værk ble solgt i 1882. Firmanavnet og varebeholdningen ble kjøpt av kjøpmann Christoffer Faye Huun og ingeniør Niels Henrik Brun som anla et støperi på gården Stranden på Laksevåg under navnet Laxevaag Værk (Huunværkene). Utdypende Kilde: https://nkl.snl.no/Georg_Prahl
• Utfyllende Biografi: Biografi skrevet av Immanuel Ross (1896)
• Folketelling: 1865, Alvær, Alversund, Hordaland, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038244002586 Familiestilling: Husfader Sivilstand: gift Yrke: Gaardbruger, Selveier og Kapitain
• Folketelling: 1875, Alversund, Lindås, Hordaland, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052289002458 Familiestilling: Husfader Sivilstand: gift Yrke: Kaptejn og Kompagnchj.
• Minneord / Nekrolog: 4 Apr 1883

Georg giftet seg med Henriette Pauline Münster 20 Mai 1833, Vangskyrkja, Vossevangen, Voss, Hordaland, Norway. Henriette (datter av Paul Løvenørn Münster og Catrine Wilton) ble født 6 Mar 1809 , Belfast, Ireland, United Kingdom; ble døpt 12 Nov 1826 , Herøy, Møre og Romsdal, Norway; døde 28 Okt 1897, Alversund, Lindås, Hordaland, Norway; ble begravet 4 Nov 1897, Alversund, Lindås, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Konfirmasjon: 10 Okt 1819, Kviteseid, Telemark, Norway
• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359001330
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284003017 Yrke: Embedsmandsenke Bosted: Marketsgade

Notater:

Døpt:
8. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) = 31.juli

Nielsmine giftet seg med Johan Frederik Petersen 18 Jun 1825, Stavanger, Rogaland, Norway. Johan (sønn av Peter Johan Petersen og Ingeborg Maria Blumenthal) ble født 17 Okt 1798 , Oslo, Norway; ble døpt 4 Jan 1799 , Oslo domkirke, Kristiania, Norway; døde 6 Sep 1836, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 12 Sep 1836, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Hjemmedøpt den 26.april. I kirken den 13. august

Carl giftet seg med Berthe Marie Sophie Istad 26 Sep 1842, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Berthe ble født 24 Aug 1821 , Sogndalsfjæren, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
hjemdåp 10. mai, i Kirken den 27. august

Notater:

Døpt:
hjemdåp den 14. april, i Kirken den 20. mai

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: død paa Kløften i Ullensaker 20/3 1874, begraven paa „Vor Frelsers Gravlund” 27/3 i Kristiania. Han var Adoptivsøn til Elias Flood, der indsatte ham til Arving, som om han var hans Broder, hvorfor han ogsaa utrykkelig nævnes i Familielegatets Bestemmelser. Han eiede en Tid Menstad i Gjerpen og var en Tid Skibsfører og tillige Rheder. Kom senere ind ved Jernbanen som Stationsmester, var en Tid i Ansættelse ved Veikontoret, blev atter Stationsmester og forblev nu i denne Stilling paa Kløften Station til sin Død. Han var en kjærlig Ven og Broder og vil altid mindes af sine Broderbørn med megen Kjærlighed. Kilde: https://www.slekt.org/books/flood/02.html

Notater:

Døpt:
hjemdåp den 24. mai, i Kirken 10. september

Kristian giftet seg med Jacobine Monsine Istad 25 Mar 1844, Farsund, Vest Agder, Norway. Jacobine ble født 15 Aug 1825 , Sogndalsfjæren, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
hjemdåp den 19. desember, i Kirken den 28. april 1820

Idunna giftet seg med Johan Tønnesen 3 Sep 1838, Farsund, Vest Agder, Norway. Johan ble født 1 Jun 1812 , Mandal, Vest Agder, Norway; døde 15 Aug 1880, Christiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Var først et Par Aar i Hamburg paa et Handelsinsti­tut, for en Tid tilsjøs og kom derpaa i Bogbinderlære hos Grøntoft i Kr.sand. Nedsatte sig i 1854 som Bogbinder paa Kongsberg. Gift paa Kongsberg 9/11 1856 med Thorine Hedvine Kristine Thoresen, f. paa Kongsberg 6/8 1827. Datter af Organist Anders Thoresen (f. 14/5 1797, død 26/2 1846) og Maren Helene Dorthea Gaarder (f. 17/11 1805, død 16/5 1856).

Notater:

Døpt:
hjemdåp den 17.oktober, i Kirken den 14. april 1825.

Julius giftet seg med Thorine Hedvine Kristine Thoresen 9 Nov 1856, Kongsberg, Buskerud, Norway. Thorine ble født 6 Aug 1827 , Kongsberg, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
hjemdåp den 25. mars, i Kirken den 29. oktober

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052210010013 Sivilstand: ugift Yrke: Ansat som Lærer ved Kommunal Skole i Grimstad. Er theologisk Kandidat
• Folketelling: 1891, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052887008267
• Folketelling: 1900, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037502002393 Sivilstand: ugift Yrke: Toldinspektør
• Folketelling: 1910, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036575000186 Sivilstand: ugift Yrke: Toldkontrollør Fødselsdato: 1851-08-02 Fødested: Christiansand S.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1891, Alversund, Hordaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052988001750 Sivilstand: Enke

Marie giftet seg med August Konow Müller 21 Nov 1854, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. August ble født 2 Des 1826 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 7 Jun 1868, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Henriette giftet seg med Edvard Christopher Storm Blum 17 Mai 1872, Hamre, Hordaland, Norway. Edvard ble født 3 Okt 1847 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 1928. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hildur giftet seg med Tobias Alexander Müller 3 Nov 1859, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. Tobias ble født 26 Jul 1830 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 8 Jun 1860, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Konfirmasjon: 1 Mai 1859, Korskirken, Bergen, Norway

Thora giftet seg med Johan Jacob Dekke Beyer 30 Des 1861, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. Johan ble født 20 Nov 1830 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 12 Des 1830 , Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway; døde 3 Jun 1900, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 9 Jun 1900, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Finner ikke i Kirkeboken selv
https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NCYY-4VW

Alvine giftet seg med Rasmus Elias Marius Rampe 25 Mar 1870, Hamre, Hordaland, Norway. Rasmus ble født 24 Apr 1833. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1891, Bergen, Hordaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052994056560

Nanna giftet seg med Hans Peter Bay Glatved 23 Nov 1869, Hamre, Hordaland, Norway. Hans ble født 9 Okt 1827. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Død ugift den 29. desember 1872 i Atlanterhavet under det bergenske Barkskib Bjørns Forlis, ved med 2 andre Sømænd at skzlles overbord inden det synkefærdige Fartøi - med hvilket han var Styrmand - forlodes af dets Fører Kapt. Bentzon og det øvrige Mandskap

Signe giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Peter Siegwart Blumenthal Petersen (født 1. juni 1826 i Stavanger, død 1. desember 1878) var en norsk lærer og historiker. Siegwart Petersen var sønn av Johan Fredrik Petersen (1798–1836), som først var offiser ved Norske Jægerkorps, og siden lærer i Stavanger og i Trondheim. Han var elev ved Trondheim katedralskole og ble student i 1846. Deretter studerte han filologi ved universitetet i Christiania. I løpet av studietiden arbeidet han også som lærer i Tromsø (fra 1847 til 1848). En tid var han til og med konstituert som fogd i Tromsø, fordi det ikke kunne oppdrives noen jurist. Fra 1849 til 1854 arbeidet han ved Nissens pikeskole og Nissens latin- og realskole i Christiania. I 1853 tok han filoogisk embetseksamen. Fra 1854 var han lærer i historie og geografi ved Krigsskolen, og ble samme år også ansatt som assistent ved Riksarkivet. I 1859 ble han avsatt fra denne siste stillingen fordi han hadde offentliggjort statsråd Colletts rapporter i Morgenbladet («Statsraad Colletts Rapporter til Carl Johan»). I løpet av tiden i Riksarkivet foretok han reiser til Stockholm, Uppsala og København for å gjøre studier i arkivene der. Petersen fratrådte stillingen ved Krigsskolen i 1860 og ble året etter ansatt som redaktør for den offisielle Rigstidenden og Christiania Intelligenssedler. Fra 1863 arbeidet han igjen ved Nissens skole, før han i 1865 ble ansatt som adjunkt ved Kristiania katedralskole. Her rykket han i 1876 opp til overlærer, og beholdt denne stillingen til sin død. Petersen var i mange år kasserer og sekretær for Det norske Oldskriftsselskab og Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Fra 1858 var han med i bestyrelsen av det norske teatret i Kristiania. Han utga en Norges Historie til bruk i skolen som utkom i mange utgaver, og ble videreført av Gustav Storm etter Petersens død. Han skrev også lærerbøker i verdenshistorie og geografi. Lengere biografi: https://nbl.snl.no/Siegwart_Blumenthal_Petersen
• Folketelling: 1865, Kristiania, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038027006128 Yrke: Adjunct ved Christiania latinskole
• Folketelling: 1875, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055029403

Familie/Ektefelle/partner: Karen Hedvig Tønnesen. Karen (datter av Johan Tønnesen og Idunna Urania Wamberg) ble født 24 Aug 1839 , Bodø, Nordland, Norway; ble døpt 26 Mai 1840 , Bodø, Nordland, Norway; døde 19 Feb 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038310001391 Yrke: Bogtrykker
• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359001329 Yrke: Huseier og Bogtrykker, Stadskauptmand Bosted: Søndre Gade 17

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Marie Sophie Fredrikke Brun, født Petersen, førte vel som prestekoner flest, en temmelig anonym tilværelse, med mye strev og lite anerkjennelse. Hun mistet tidlig sin far, løytnant Petersen, som forøvrig ble forfremmet til kaptein i siste liten, slik at enkepensjonen ble litt større. Jeg vet ikke hvordan hun og Johan Mangelsen ble kjent, men han omtaler henne i sine erindringer bare som Marie, inntil hun fikk sitt første barn 24. juni 1858. Fra da av heter hun alltid mama. Hun døde i 1889, bare 58 år gammel. Denne lille spinkle damen, som jeg alltid har innbilt meg at hun var, fødte altså 10 barn, og fikk se 9 av dem vokse opp. 7 av disse barna fikk fortsette slekten, til dels i imponerende omfang. Man behøver ikke være verken matematiker eller gynekolog, for å regne ut at hun må ha vært gravid, eller i “velsignede omstendigheter”, som det kanskje het den gangen, i hele 90 måneder. Hvis hun også var diegivende like lenge, betyr det at hun i 180 måneder, eller samfulle 15 år, var opptatt med sin primære morsgjerning, og alt sammen mellom 1858 og 1873. Men dermed var jo ikke morsgjerningen fullbragt. Den fortsatte nok så lenge hun levde, selv om hennes eldste døtre gradvis avlastet henne for omsorgen for de minste. Regine fortalte meg at hun mangen gang måtte gjøre sine lekser med en av de minste på fanget. Men fru Maries liv var nok ingen dans på roser. Det er ikke sikkert det ble så mye dans i det hele tatt.
• Folketelling: 1865, Målselv, Troms, Norway; Folketellingen 1865 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038391001156
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001042
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Folketellingen 1885 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284003016

Marie giftet seg med Johan Mangelsen Brun 21 Aug 1857, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Johan (sønn av Lorentz Christopher Brun og Anne Regine Schmidt) ble født 30 Apr 1825 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 16 Jun 1825 , Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway; døde 5 Aug 1899, Uranienborg, Oslo, Norway; ble begravet 10 Aug 1899, Gamle Aker kirke, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Selbu, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359012847
• Folketelling: 1910, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392071320

Wenche giftet seg med Ingebrigt Pedersen Nordby 21 Aug 1860, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. Ingebrigt ble født 4 Jan 1828 , Selbu, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 13 Jan 1828 , Selbu, Sør-Trøndelag, Norway; døde 9 Mai 1873, Selbu, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Wenche giftet seg med Emil Wetlesen 3 Feb 1886, Selbu, Sør-Trøndelag, Norway. Emil ble født 16 Okt 1845; døde 19 Des 1895, Selbu, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 28 Des 1895, Selbu, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038310004642 Familiestilling: Husfader Logerende Sivilstand: gift Yrke: Styrmand

Johan giftet seg med Bertha Emilie Hundt 11 Jul 1860, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. Bertha ble født 12 Aug 1836 , Bakklandet, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 25 Sep 1836 , Bakklandet, Sør-Trøndelag, Norway; døde 6 Mai 1894, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 11 Mai 1894, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1891, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721004649

Familie/Ektefelle/partner: Peter Siegwart Blumenthal Petersen. Peter (sønn av Johan Frederik Petersen og Nielsmine Sophie Frederikke Prahl) ble født 1 Jun 1826 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 21 Jul 1826 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 1 Des 1878, Kristiania, Norway; ble begravet 6 Des 1878, Vår frelsers gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Bergen, Hordaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038249023620
• Folketelling: 1875, Bergen, Hordaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052295034160
• Folketelling: 1910, Falnes Prestegård, Skudenes, Rogaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036655003129 Sivilstand: gift Yrke: Husgjerning

Thora giftet seg med Hans Jacob Borse Geelmuyden 9 Sep 1887, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. Hans ble født 10 Des 1855 , Alversund, Lindås, Hordaland, Norway; ble døpt 8 Jun 1856 , Alversund, Lindås, Hordaland, Norway; døde 7 Jun 1936, Fosse, Alversund, Lindås, Hordaland, Norway; ble begravet 13 Jun 1936, Alversund, Lindås, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1891, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721004650

Idunna giftet seg med Ivar Raaen 18 Jul 1895, Oslo, Norway. Ivar ble født 10 Des 1866 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1891, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721004651

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 31 Des 1865, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038027006132
• Folketelling: 1875, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055029407
• Konfirmasjon: 16 Apr 1882, Johannes menighet, Oslo, Norway

Familie/Ektefelle/partner: Miriam Maxwell. Miriam ble født ca. 1860. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Konfirmasjon: 16 Apr 1882, Johannes menighet, Oslo, Norway
• Folketelling: 1891, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721004652
• Folketelling: 1910, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392074929 Sivilstand: gift Yrke: Bibliothekar ved Universitetet Fødselsdato: 1867-03-07 Fødested: Kristiania
• Minneord / Nekrolog: 15 Aug 1932

Peter giftet seg med Emilie Mohr Bentzon 15 Okt 1896, Bergen, Hordaland, Norway. Emilie ble født 13 Nov 1871 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 24 Des 1871 , Nykirken, Bergen, Hordaland, Norway; døde 30 Nov 1946, Oslo, Norway; ble begravet 5 Des 1946, Det gamle krematorium, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392017349 Carl Blumenthal Petersen Sivilstand: gift Yrke: Tandlæge Fødselsdato: 1869-03-19 Fødested: Kristiania
• Minneord / Nekrolog: 10 Mar 1931

Familie/Ektefelle/partner: Elisa Nicoline Maren Ingrid Bugge. Elisa ble født 20 Jul 1871 , Tvedestrand, Aust-Agder, Norway; ble døpt 24 Sep 1871 , Holt, Aust-Agder, Norway; døde 31 Okt 1946, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1891, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721004653
• Minneord / Nekrolog: 1 Jun 1940

Familie/Ektefelle/partner: Rachel Sofie Teuchel. Rachel ble født 13 Jan 1875 , Stockholm, Sweden; døde 19 Aug 1964, Stockholm, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1891, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721004654
• Folketelling: 1910, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392071580 Sivilstand: ugift Yrke: Kontorchef ved A/S Kra. Gaardsbestyrelses kompagni Cand. jur.

Georg giftet seg med Anna Marie Gulbrandsen 7 Des 1912, Uranienborg, Kristiania, Norway. Anna ble født 21 Jun 1892 , Kristiania, Norway; ble døpt 17 Jul 1892 , Jacob menighet, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Regine var 22 år da hun i 1880, giftet seg med Ove Guldberg Arctander, og de begynte sitt omflakkende og sikkert strevsomme liv som prestefolk - i Risør, Karmøy, Buksnes, Sortland, Mandal og Langesund, til de endte som pensjonister i Bærum, der begge døde i 1931. I løpet av ca 13 år fikk de 9 barn, og mistet 7 av dem som små eller ganske unge, til dels under meget tragiske omstendigheter. Bare de 2 eldste ble voksne - og gamle. Hvordan et foreldrepar kan overleve, og beholde sin forstand og sin tro på livet, etter å ha mistet 7 barn, det er mer enn jeg har kunnet forstå, men det gjorde de virkelig. Jeg vet det, for jeg fikk bo hos dem i 2 perioder på til sammen 6 år, så jeg kjente dem godt. De var enestående mennesker. Regine likte ikke fotografer, verken amatører eller profesjonelle, og tok gjerne på seg en sint maske foran kamera. De som bare kjenner henne fra fotografier, må ha fått et helt feilaktig inntrykk av henne. I virkeligheten var hun et elskelig menneske, med atskillig sans for humor. Ikke minst hadde hun et åpent øre for språklige rariteter, og jeg kan gjengi mange historier hun fortalte, men jeg skal nøye meg med en, og den henger sammen med hennes eldste søster Mina.
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001043
• Folketelling: 1900, Kråkstad, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037024001112 Sivilstand: gift Yrke: Prestefrue
• Bok: 1904; https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248221

Regine giftet seg med Ove Guldberg Arctander 3 Aug 1880, Hedrum, Vestfold, Norway. Ove (sønn av August Hieronymus Arctander og Carolina Andrietta Rosmunda Ahlsell) ble født 15 Mar 1853 , Stockholm, Sweden; døde 30 Des 1931, Høvik, Bærum, Akershus, Norway; ble begravet 5 Jan 1932, Vår Frelsers gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Mina. Og dermed er jeg over i nr. 2 i rekken, nemlig Mina. Jeg husker Mina som en liten, tettvokst dame, friluftsmenneske og kjapp til bens. Hun kunne gå pusten av hvem som helst, når hun la i veg på de små, korte bena sine. Hun giftet seg aldri, og var vel farens trøst, særlig i hans siste år, da han bodde i Kristiania som enkemann og pensjonist. Mina var musikalsk, og spilte bl.a. orgel. Hun ble ansatt som organist i Hedrum kirke, hvor faren var prest. Som organist var hun jo i offentlig tjeneste, og det var vel det som spøkte i hodet på en av bygdens eldste da han møtte Johan Mangelsen, og nu siterer jeg Regine: Bonden ville gjerne ønske sognepresten til lykke med at hans datter nu var bleven en offentlig kvinde! Akk ja, jeg tror tante Mina var svært lite “offentlig”, sånn sett. Men lingvisten i Regine moret seg over historien.
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001044
• Folketelling: 1910, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036575014880 Yrke: selskabsdame Sivilstand: Ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001045
• Folketelling: 1900, Moss, Østfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036996005769

Fredrikke giftet seg med Hjalmar Steenstrup 30 Aug 1881, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Hjalmar (sønn av Peter Severin Steenstrup og Sophie Augusta Collett) ble født 10 Jul 1847 , Damstredet, Oslo, Norway; ble døpt 11 Sep 1847 , Garnisonsmenigheten; Oslo, Norway; døde 31 Okt 1915, Moss, Østfold, Norway; ble begravet 5 Nov 1915, Moss, Østfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Lorentze giftet seg i Kristiansand, med O.P. Moe, og jeg siterer fra stiftsprostens erindringer: “Da jeg i 1880 fyttet til Kristiansand, flyttet Lorentze med, som en ungmø, vakker og velvoksen, og den likeså vakre borgersønn Ole Moe kastet sine øyne fra kontoret ut på den nye stjerne -”. Så svermerisk kan vel bare en aldrende far uttrykke seg. Ekteparet Moe husker jeg fra deres eldre dager, og de var i sannhet et stilig par, han med sitt velpleide grå skjegg, og hun med sine korketrekkerkrøller, som hun aldri forandret på, tross skiftende hårmoter. Hun manglet bare krinolinen for å kunne gå rett inn i rollen som plantasjeeierfrue i “Onkel Toms hytte”.
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001046
• Folketelling: 1900, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037216009657
• Folketelling: 1910, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036575013941

Notater:

Gravlagt:
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1959376

Lorentze giftet seg med Ole Pedersen Moe 24 Sep 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Ole (sønn av Peter Johan Moe og Hanna Fredrikke Sejersted) ble født 2 Mar 1857 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 26 Apr 1857 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 23 Sep 1938, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 28 Sep 1938, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Johan Brun, curriculum vitae Kirsten skriver om sin bestefar og doktorkollega: Johan Brun ble født i Målselv 18.07.1864 som den femte av ti søsken. Han tok artium på Kristiansand katedralskole i 1884-85 og medisinsk embetseksamen i Kristiania 1892. Han studerte tannlegevitenskap ved Berlin Universitet 1892-93 og tok norsk tannlegeeksamen 1897. I 1903-04 studerte han i USA ved det prestisjetunge Harvard Universitet. Etter at han hadde fått innblikk i befolkningens elendige tannhelse, I konsentrerte han seg fullt og helt om tannhelsen. Han spilte en sentral rolle i utviklingen av en mer adekvat tannlegeutdannelse i Norge. Han besøkte en rekke universiteter i USA, Canada og England og deltok i tannlegemøter både i Europa og Amerika. Slik skaffet han seg kunnskaper og internasjonale kontakter. Som fagmann var han en intelligent og våken innovatør og formidler. Han søkte og gikk nye veier. Han beskrives som omstridt og fargerik. Han var utålmodig og temperamentsfull. Det stormet omkring ham, men han fikk til mye. Fra 1893 til 1918 hadde han privat tannlegepraksis på Victoria Terrasse i Kristiania. Kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav var blant hans pasienter. Fotstøtten som Olav brukte i den for store tannlegestolen finnes fortsatt på Lunda. I tiden 1893-98 var han førstelærer ved Statens poliklinikk for tannsykdommer, og sensor ved tannlegeeksamen. Han hadde en rekke tillitsverv innen tannhelse. Han var formann for Den norske Tannlægeforening 1896-97 og innvalgt i en rekke komiteer. I 1896 var han formann for en komité for undersøkelse av skolebarns tenner, og i 1907 formann for undervisningskomiteen for tannleger. Men i 1918 bryter han tvert av for å bli bonde på fjellgarden Lunda øverst i Numedal. Brevkopier fra denne tiden forteller om en sterkt engasjert akademiker som setter alt inn på å etablere et moderne, maskindrevet landbruk på den forsømte fjellgarden. I begeistring skriver han til Kristiania at han ligger i skogen på tømmerhugst, kjører sten, henter landbruksmaskiner på Kongsberg. “Jeg er kommet så langt bort fra tandlægevirksomheten og kollegaerne at De ikke aner det. Jo saa De mig som jeg sidder her og skriver til Dem: mine næver, min dragt – da vilde De dog kanskje ane det.” “Jeg har ingen pasienter – intet kontor – driver al sag utebeskæftigelse.” “Man kommer op i det mest utrolige naar man først slipper ut av kontoret.“ Vennene inviteres til jakt og fiske. Men Lunda er ingen inntektskilde. Det blir problemer med økonomien, og etter tre år vender han tilbake til Kristiania. Det er nå han gjør sin største innsats for skoletannpleien. Etter 1921 finner vi ham som lærer i tannanatomi ved Statens tannlægeinstitutt, i 1922 medlem av spesialistkomitéen for tannleger, og i 1924 medlem av byggekomiteen for det nye tannlægeinstituttet. Fra 1924 - 32 er han bestyrer av de kommunale skoletannklinikker der han gjør en banebrytende innsats. I denne forbindelse starter han Europas første kurs for tannpleiersker der bl.a. hans brordatter Ingrid Brun Frøisland får sin yrkesutdannelse. I 1937 avslutter han sitt arbeid i Oslo (byen skiftet navn i 1925) og slår seg ned i Uvdal for godt. Her har han kontor på Nord Grekvar, med tråbor som også barnebarna får stifte bekjentskap med! Kontoret blir først ryddet i 1941 etter hans død og etter at datteren Lille-Helga har overtatt Nord Grekvar. Johan Brun var en flittig skribent og folkeopplyser, skrev i dagspressen og holdt mange foredrag og demonstrasjoner. Han publiserte et stort antall originalartikler. Han var redaktør av flere tidsskrifter som “Tidende” 1894-98, “Mundpleien” 1923-36, “Den norske Tannlægeforenings tidsskrift” 1894-98 og var tannlægeforeningens bibliotekar 1904-26. Han var æresmedlem av den norske og danske tannl“geforening, og fikk i 1935 æresdiplom for sitt store arbeid for skoletannpleien og forebyggelse av tannråte. I 1926 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs orden for samfunnsganglig virksomhet. Bruns interesser førte ham også inn i fysisk antropologi. Etter oppdrag fra sin venn professor Kristian Schreiner, Anatomisk Institutt, Universitetet i Kristiania, ledet han sommeren 1915 utgravninger av skjeletter i Neiden, Finnmark. Hans fotointeresse kom her godt med, og bildene fra utgravningene er bevart i et album han forærte til Tromsø museum. De 94 skjelettene fra Neiden har utgjort en viktig del av de Schreinerske samlinger på Anatomisk Institutt, men i 2011 ble de tilbakeført og begravd i Neiden etter krav derfra. Allerede i 1915 hadde lokalbefolkningen reagert på utgravningene. I et brev til professor Schreiner fra Neiden 15. juli 1915 skriver Brun at han var blitt lyst i bann både på lappisk og kvænsk. Ifølge professor Per Holck har karbondatering vist at samtlige skjeletter var fra 1600-1700 tallet. I 20-30 åra hadde Brun delvis arbeidsplass på Anatomisk institutt i den gamle universitetsbygningen. Som en kuriositet kan nevnes at jeg hadde min arbeidsplass på dette instituttet i 50 år, delvis på samme kontor på loftet, vegg i vegg med skallene han gravde ut. Eskene de lå i var merket Johan Brun. Vi spør oss hva det var som fikk dr. Johan Brun til å bryte opp fra det etablerte Kristiania-miljøet for å bosette seg med sin familie på Lunda. Spesielt tenker vi på tiden 1918-1921 mens han ennå var i sin beste alder (54 -57 år). Ifølge eldste barnebarn Lajla von Hanno Bast var hans interesse for Lunda i pakt med tidens nasjonalromantiske strømninger. Konen Helga M. var mer praktisk anlagt, men fulgte ham lydig slik kvinner gjorde på den tiden. Da pengene, som hun hadde brakt med seg inn i ekteskapet, forsvant under den store depresjonen, måtte Johan sette tæring etter næring og dra tilbake til sin tannlegelest i Kristiania. Men det virker som om de fire årene på Lunda utløste ny energi i ham. Det var etter at han i 1921 kom tilbake til Kristiania at han satset aller mest for sin hjertesak: barns tannhelse. Johan Brun som bestefar Johan Mangelsen forteller: Bestefar - han var virkelig en drømmebestefar slik som barnebarn kan oppleve det. Kåtåsen var hans drømmested, setra som lå i Risdalen, sidedal til Smådøldalen. Hit var det en 3-timers snaufjelltur til forvridde kronglefuruer, fisk, rovfugl, elg, kanskje bjørn - selve eventyret. - En gang etter Kåtåstur med bestefar kom vi ned til Lunda over fjellet. Vi stoppet og så ned på tunet. Der satt bestemor utenfor Gamlestua - mor gikk til fjøset med melkespann i hånda. Bestefar strøk meg over håret og sa: “Husk det Johan – her på Lunda er det kvinnene som rår!” Ja så visste jeg det. Slik var det! Helga Elisabeth forteller: For oss barnebarn var dr. Johan bare bestefar. En livlig og vever liten mann ved siden av sin ruvende kone, men en stor personlighet. Han var temperamentsfull, men vennlig forekommende mot oss barn. Vi hadde stor respekt for ham når vi ble satt i tannlegestolen og måtte finne oss i behandling som på den tiden kunne være svært smertefull. Det tok lang tid å bore opp store hull med tråboret, det var ingen vannavkjøling og ingen bedøvelse. Det var et skrekkens scenario for oss som kom fra Finnmark med store hull som trengte rotfylling, men vi holdt det ikke mot ham. jeg tror vi skjønte at han elsket oss. Vi husker ham fra Lunda og Gamlestua og turene i fjellet, særlig til Kåtåsen. Vi husker kanskje bestefar best fra det siste året med afasi etter hjerneslag. Det gjorde et dypt og varig inntrykk på oss barn da han ble ført hjem fra Rikshopitalet til Lunda for å begraves ved Uvdal kirke. Kisten ble satt på låven som var pyntet med løv og “Bestefar” skrevet med blomsterkranser på hvitt klede. Det var rart å se ham hvit og stille, han som alltid hadde vært så full av liv.
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001047
• Folketelling: 1885, Kristiania, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053257039226 Yrke: Student, Søn af Stiftsprovst Brun i Christianssand Bostedets navn: Tordenskjoldgade 9
• Folketelling: 1900, Aker, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037028016853 Yrke: Privat læge og tandlæge Bostedets navn: Birkely Slemdal
• Passasjerliste : 17 Sep 1903, Boston, USA; 1) Number on List: 15 2) Name: Dr. Johan Brun 3) Age: 39 Years 4) Sex: Male 5) Marital status: Married 6) Occupation: Dentist 7) Able to read/write: Yes/Yes 8) Nationality: Norway 9) Race or people: Norwegian 10) Last Residence: Christiania 11) Final Destination: Boston 12) Whether having a ticket to such final destination: Yes 13) By whom was passage paid?: Self 14) Whether in possesion of $50, and if less, how much? More 15) Whether ever before in the USA: No 16) Whether going to join a relative or friend: No 17) Ever in prison or almshouse, or institution for care and treatment of the insane, or supported by charity: No 18) Whether a Polygamist: No 19) Whether an Anarchist: No 20) Whether coming by reason of any offer, solicitation, promise, or agreement, express or implied, to labor in the United States: No 21) Condition of Health, Mental and Physical: Good 22) Deformed or crippled: No Departure Port: Liverpool Departure Date: September 10th 1903 Arrival Port: Boston Arrival Date: September 17th 1903 Ship Name: SS Commonwealth
• Beskrivelse i Litteratur: 1909
• Folketelling: 1910, Aker, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036374001585 Yrke: Tandlæge Bostedets navn: Bjørneborgen
• Magasin / Avisoppslag: 18 Jul 1924
• Minneord / Nekrolog: 12 Aug 1941

Johan giftet seg med Helga Mathilde Natvig 2 Jul 1896, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Helga (datter av Henrik Gustav Natvig og Augusta Mathilde Hansen) ble født 5 Okt 1874 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 30 Okt 1874 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 18 Jan 1959, Lunda, Uvdal, Buskerud, Norway; ble begravet 22 Jan 1959, Uvdal, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Jacob ble kavalerioffiser. Han drev gården Saxlund på Stange. Han var gift med Hjørdis Dehli, og de hadde 10 barn. Også denne familien ble hjemsøkt av ulykker, men dette kan sikkert andre fortelle bedre om enn jeg kan. Til tross for at jeg aldri har sett onkel Jacob, synes jeg at jeg husker ham ganske godt. Som gutt sto jeg ofte foran bildet av rittmesteren, og ønsket at jeg skulle komme til å ligne ham litt. Jeg hadde naturligvis ingen forhåpninger om å få en så fin uniform, men onkel Jacob hadde så fine øyelokk. De hang ned foran øynene som gardiner. Jacob var den gang en eldre herre på henimot seksti, og jeg tenkte at hvis jeg ble gammel nok, kunne jeg kanskje også få slike fine øyelokk. Når jeg nå ser meg i speilet, ser jeg at mine forhåpninger fullt ut er gått i oppfyllelse. Jeg har fått minst like fine gardiner som onkel Jacob hadde. Men når jeg husker onkel Jacob så godt, skyldes det verken uniformen eller øyelokkene, men et brev jeg fikk fra ham. Det vil jeg gjerne komme tilbake til helt til slutt. ... Jeg nevnte at jeg husket Jacob så godt på grunn av et brev, og det var et brev jeg fikk til min 15 årsdag i 1925. Nu kan man spørre hvorfor i all verden en onkel på 60 år skulle skrive til en grandnevø som han aldri hadde sett? Det kan jeg forklare. Man vil kanskje huske at Johan Mangelsen Brun, som vi i sammenheng med dette stevne, regner som vår stamfar, var født 30. april 1825. Da min mor skulle sette meg til verden i 1910, passet hun på at det også skjedde 30. april. Dette var onkel Jacob blitt oppmerksom på, og syntes vel jeg fortjente en hilsen på min 15 årsdag i anledning min oldefars 100 årsdag. Brevet har jeg dessverre ikke, men jeg husker temmelig nøyaktig hva onkel Jacob skrev til slutt: “Min far var nesten en god mann, men du vet, ingen er god, uten Gud.”
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001048
• Folketelling: 1900, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037468001332
• Folketelling: 1910, Asker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036374002539
• Beskrivelse i Litteratur: 1911
• Minneord / Nekrolog: 28 Des 1931

Jacob giftet seg med Hjørdis Bühring-Dehli 16 Jun 1900, Furnes, Hedmark, Norway. Hjørdis (datter av Bertel Dehli og Agnes Ingebjørg Brynhild Ihle) ble født 11 Sep 1881 , Furnes, Hedmark, Norway; ble døpt 13 Nov 1881 , Vang prestegjeld, Furnes, Hedmark, Norway; døde 14 Jan 1940, Gubberud stoppested, Stange, Hedmark, Norway; ble begravet 18 Jan 1940, Stange kirke, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001049
• Folketelling: 1900, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045222660
• Folketelling: 1910, Halden, Østfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036333002587

Johanna giftet seg med Herman Sofus Fredrik Ellingsen 18 Aug 1892, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Herman ble født 24 Mai 1864 , Sortland, Nordland, Norway; ble døpt 17 Jul 1864 , Sortland, Nordland, Norway; døde 28 Jun 1924, Bryn, Oslo, Norway; ble begravet 2 Jul 1924, Vor Frelsers Gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Marie Dominica hadde i yngre år vært på kontor, bl.a. som sekretær for oberst Bratlie, generalkrigskommisæren. Men jeg husker henne bare som diakonisse. Dominica betyr jo “guddommelig”, og hun satte derfor ikke pris på at jeg blandet ordene og kalte henne Demonica.
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001050

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001051
• Folketelling: 1900, Hamar, Hedmark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037046003596

Familie/Ektefelle/partner: Sally Bath (Betty) Jansen. Sally ble født 5 Feb 1875 , Kragerø, Telemark, Norway; ble døpt 13 Jun 1875 , Kragerø, Telemark, Norway; døde 29 Jul 1907, Ullevaal, Oslo, Norway; ble begravet 6 Aug 1907, Sagene menighet, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Thomas giftet seg med Amalie Heltberg Mally Piro 17 Okt 1908, Beverly, Massachusetts, USA. Amalie ble født 6 Jun 1876 , Røros, Sør-Trøndelag, Norway; døde 28 Feb 1928, Gran, Hedmark, Norway; ble begravet 5 Mar 1928, Gran, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Thomas giftet seg med Klara Alice Granlund 7 Jan 1935, Furnes, Hedmark, Norway. Klara ble født 10 Okt 1904 , Stange, Hedmark, Norway; døde 17 Jul 1987, Hamar, Hedmark, Norway; ble begravet 24 Jul 1987, Furnes kirke, Furnes, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038310004644
• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359010134

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359010135
• Folketelling: 1885, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053300011693 Yrke: Handelsbetjent

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359010136
• Folketelling: 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037426025167 Sivilstand: gift Yrke: Kjøbmand
• Folketelling: 1910, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806030634 Sivilstand: gift Yrke: fhv Kjøbmand i manufaktur Fødselsdato: 1869-03-06 Fødested: Trondhjem
• Folketelling: 1925, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300012715 Sivilstand: gift Yrke: Butikchef

Georg giftet seg med Anna Augusta Maranda Pettersen 7 Aug 1897, Paulus prestegjeld, Oslo, Norway. Anna ble født 22 Jul 1877 , Oslo, Norway; ble døpt 12 Aug 1877 , Paulus menighet, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359010137
• Folketelling: 1885, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053300011694

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359010138
• Folketelling: 1885, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053300011695

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359010139
• Folketelling: 1885, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053300011696

Martha giftet seg med Olaf Adelbert Eldrup 21 Jun 1926, Bergen, Hordaland, Norway. Olaf ble født 23 Mai 1891 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 26 Jul 1972; ble begravet 31 Jul 1972, Øvre Gravlund, Ålesund, i Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Siegwart giftet seg med Bergljot Hansen 18 Jul 1926, Gamle Aker, Oslo, Norway. Bergljot ble født 10 Des 1901 , Kristiania, Norway; døde 15 Mar 1995. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1900, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045022931 Sivilstand: ugift Yrke: Pleiedatter Fødselsdato: 1892 Fødested: Sumatra
• Folketelling: 1910, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392071581

Familie/Ektefelle/partner: Annæus Schjødt. Annæus ble født 7 Mar 1888 , Kristiania, Norway; døde 12 Okt 1972, Oslo, Norway; ble begravet 17 Okt 1972, Vestre krematoriums nye kapell, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Hjemmedøpt den 24. oktober 1897
Bekreftet i kirken den 5. juni 1898

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392017351

Familie/Ektefelle/partner: Martha Hansen. Martha ble født 5 Jul 1904; døde 7 Okt 1972, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Karl Henrik Louis Hedenstierna 27 Okt 1938, Jakob, Stockholm, Sweden. Karl ble født 23 Okt 1886 , Mariestad, Skaraborg, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peter giftet seg med Liv Borgny Abrahamsen 31 Des 1940, Oslo, Norway. Liv ble født 12 Apr 1918 , Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1900, Kråkstad, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037024001113

Familie/Ektefelle/partner: Carl Hafstad. Carl ble født 31 Okt 1883 , Risør, Aust-Agder, Norway; døde 25 Okt 1965; ble begravet 30 Okt 1965. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: August Hieronymus Arctander (født 13. juli 1882 i Skudenes, død 1960) var forretningsmann og bokholder. Han var sønn av sogneprest Ove Guldberg Arctander (1853–1931) og Regine f. Brun (1858–1931). Han hadde hjemmeundervisning før han gikk to år på Kristiania katedralskole, var et år til sjøs, fortsatte så på Ragna Nielsens skole og tok eksamen artium som privatist i 1902. Fra 1904 jobbet han i forretningslivet i Norge, Sverige og en del år i Argentina. I 1926 kom han hjem fra Argentina, og hadde forskjellige jobber til han var ansatt i Alfsen og Gunderson som bokholder fra 1935 til 1952. Han bodde i Wedel Jarlsbergs vei 29 på Jar, og var i ei tid kasserer i Jar Vel. I 1927 og 1952 så Arctander tilbake på livet etter artium og uttalte om sitt verdenssyn: Jeg betrakter mig selv som lite tess og vurderer ikke de såkalte spisser svært meget høiere. Med hensyn til tidens problemer er jeg enig med Kristus og Mussolini. Hvad våre hjemlige vanskeligheter angår, er jeg enig med alle andre fornuftige folk i, alt alt vil bli tålelig, så snart dilettantismen får skrålt sig trett, så vi kan få ro til å arbeide. – 1927. Jeg er mer og mer blitt bestyrket i det syn at en fornuftig egoisme (hvor «fornuftig» står for et levesett som ikke skader min neste) er den innstilling som, til tross for sin tilsynelatende negativitet, er den eneste mulige i vår tid. På det religiøse gebet er jeg agnostiker, dette ord tatt i sin bokstavelige betydning – 1952. August Arctander var gift to ganger, hadde en sønn i første ekteskap og fire barn i andre. Han døde i 1960 og er begravet på Haslum kirkegård. - https://lokalhistoriewiki.no/wiki/August_Hieronymus_Arctander_(1882%E2%80%931960)
• Folketelling: 1900, Kråkstad, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037024001115 Sivilstand: ugift Yrke: skolegut Sedvanlig bosted: Studenterhjemmet Kristiania
• Bosted: Mellom 1910 og 1914, Råsunda, Solna, Stockholm, Sverige
• Magasin / Avisoppslag: 9 Mai 1913

Notater:

Fødsel:
Finner ikke i kirkeboken for Skudenes

August giftet seg med Kathrine Kjelstrup 10 Aug 1909. Kathrine ble født 19 Feb 1883 , Sandefjord, Vestfold, Norway; ble døpt 20 Mai 1883 , Sandefjord, Vestfold, Norway; døde 26 Aug 1917, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

August giftet seg med Dagny Brun 11 Okt 1927, Gran, Hedmark, Norway. Dagny (datter av Thomas Bech Brun og Sally Bath (Betty) Jansen) ble født 14 Januar 1897 , Oslo, Norway; ble døpt 24 Jan 1897 , Rikshospitalet, Oslo, Norway; døde 28 Nov 1991, Capralhaugen sykehjem, Bærum, Akershus, Norway; ble begravet 6 Des 1991, Haslum kirkegård, Bærum, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Omkom da Buksnes prestegård brente den 27. juni 1899

Notater:

Død:
De fyrte med torv den gangen. Et ruvende torvlag var nødvendig for alle å ha. ]ohan, ble sendt ut etter torv til mor som arbeidet på kjøkkenet og holdt liv i ileggskomfyren. Stikk i strid med stående ordre lot han stigen stå, gjorde det lettvint og tok torv i underste lag. Så raste hele torvlaget over ham. Da han ikke kom inn, og varmen i komfyren holdt på å gå ut, ble det sendt bud etter torvhenteren, og han ble funnet død under torvhaugen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1900, Kråkstad, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037024001114

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp

Notater:

Død:
Omkom da Buksnes prestegård brente den 27. juni 1899

Notater:

Død:
Omkom da Buksnes prestegård brente den 27. juni 1899

Notater:

Død:
17.september i kirkeboken, 18.september på gravstenen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 21 Apr 1938

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp

Peter giftet seg med Hilleborg Hansen 11 Sep 1909, Oslo. Hilleborg ble født 17 Apr 1880 , Skien, Telemark, Norway; døde 11 Jan 1965, Oslo, Norway; ble begravet 18 Jan 1965, Vestre gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 18 Nov 1958

Marie giftet seg med Gunnar Ingvald Isachsen 15 Jul 1916, Uvdal, Buskerud, Norway. Gunnar ble født 3 Okt 1868 , Drøbak, Akershus, Norway; ble døpt 8 Nov 1868 , Drøbak, Akershus, Norway; døde 19 Des 1939, Asker, Akershus, Norway; ble begravet 22 Des 1939. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 20 Apr 1959

Notater:

Gravlagt:
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=653747

Johan giftet seg med Marie Strøm Sandberg 8 Nov 1919, Moss, Østfold, Norway. Marie ble født 14 Mai 1892 , Moss, Østfold, Norway; døde 8 Jan 1983, Oslo, Norway; ble begravet 18 Jan 1983, Ullern kirkegård, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 26 Aug 1960
• Minneord / Nekrolog: 27 Aug 1960

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Magasin / Avisoppslag: 19 Des 1945; Tragisk flyulykke over Oslo koster 16 mennesker livet. 14 britiske soldater og 2 nordmenn. Det var tåke, flyet gikk lavt over Voksenkollen og har antagelig feiet bort i ledningsnettet. OSLO, 18. (NTB). Ved 11-tiden i formiddag styrtet et britisk fly ned ved Kures Hotell på Voksenlia ved Oslo. Flyet kom i brann, og mange av de ombordværende omkom. Tallet oppgis til minst 15, men man frykter for at det er større. Det er tett tåke over Oslodalen i formiddag, og det må ha spilt inn ved ulykken. Flyet var kommet fra England. Senere meldes: Flyet som styrtet ned ved Voksenlia, var et engelsk transportfly. Flyet som hadde ren engelsk besetning, hadde startet fra Kastrup ved København og skulle mellomlande på Fornebu og fly videre til England. Den tragiske flyulykken på Voksenlia i formiddag kostet minst 18 engelske soldater livet. 15 ble drept på stedet da flyet tok bakken, og 2 ble så hardt såret at de døde umiddelbart etter at hjelpemannskapene var nådd fram til ulykkesstedet. 4 sårede ble innlagt på Ullevål sykehus, men en av dem døde like etterpå. 3 av de sårede er fremdeles i live kl. 16,30, men to av dem er så dårlige at det er tvilsomt om de vil stå det over. Den tredje har etter alt å dømme sluppet fra ulykken med benbrudd og endel andre lesjoner, men det er visstnok ikke fare for livet, opplyser vakthavende læge ved tredje avdeling på Ullevål sykehus. Det er brakt på det rene at ulykkesflyet var et engelsk militærfly, men en fullstendig liste over de ombardværende er ennå ikke brakt til veie. Det var ingen nordmenn ombord, opplyser major Håbjørn i flyvåpnet til NTB i ettermiddag. Da en av NTB's medarbeidere besøkte ulykkesstedet i etterdag, som ligger et stenkast fra det nedbrente Anne Kures Turisthotell på Voksenkollen, var det et sørgelig syn som møtte en. Midt inne i skogen mellom de ribbete trestammene lå selve flyskroget, som var fullstendig knust. Et stykke bortenfor lå motoren helt forvridd, og spredt rundt om lå rester av vingene og av andre flydeler forbrent og ukjennelige. En mann som bor rett i nærheten av ulykkesstedet forteller, at han hørte flyet kretse over Voksenkollen. Plutselig var det som om motoren fusket, og kort etter lød et øredøvende brak etterfulgt av en rekke mindre smell. Så ble alt stille. Da de første hjelpemannskapene kom til stede var 15 av de ombordværende allerede døde, 4 var fremdeles i live og en av dem ved full bevissthet. De ble alle brakt til Ullevål sykehus, der som nevnt en av dem er avgått ved døden. Tåken lå tett over Voksenkollen i dag, og det er vel mest sannsynlig at det er det usiktbare været som var skyld i ulykken. Flyet er kommet inn fra sør og har tatt tretoppene om lag et hundre meter fra stedet der det styrtet ned. Det har meiet de store trærne ned og laget en bred gate skogen. Føret både i og utenfor Oslo er meget vanskelig i dag, og det sinket redningsarbeidet betraktelig. Det gikk således en god stund før lægevaktbilen kom til stede, og de kunne ikke kjøre helt fram til flyet. De døde og sårede måtte bæres flere hundre meter i snøslaps og holkeføre. Ulykkesstedet ligger ikke langt fra villabebyggelsen i Voksenlia, som delvis ble uten strøm ved ulykken. Flyet har gått temmelig lavt og antagelig feiet borti ledningsnettet før ulykken skjedde. Flyulykken hendte kl. 11,10 i dag, da det engelske fly som tilhørte Transport Air Command, styrtet ned ved Voksenkoliveien, nær Frognerseteren. Flyet hadde 19 personer ombord, inkludert besetningen. Av disse er 17 døde, mens 2 er meget alvorlig skadet. I samband med ulykken har R.A.F. Transport Command nedsatt en undersøkelseskommisjon, og kommandoen ønsker ikke å gi ytterligere opplysninger før kommisjonen er ferdig med sitt arbeid. 18 personer ombord, derav 2 norske. Etter de opplysninger som foreligger i kveld, var det 18 personer ombord i det engelske flyet som styrtet ned på Voksenkollen i dag. Av disse var to norske. 14 av de ombordvcerende døde ved nedstyrtningen eller umiddelbart etter. 4 ble brakt til Ullevål sykehus der senere to er døde. De norske omkomne er direktør Hjalmar Steenstrup, Oslo og løytnant i marinen Inge Johansen fra Fredrikstad. To av dem som ble brakt til Ullevål lever og deres tilstand betegnes som tilfredsstillende. Dette er løytnant Nelson, U. S. A. og Kurt, Wiseman, som er en engelskmann på 25 år med tyske foreldre bosatt i Amerika. Direktør Steenstrup var på vei hjem fra Nürnberg der han hadde avlagt vitneutsagin fra norsk side om tyskernes misgjerninger under okkupasjonen. Direktør Steenstrup var født på Modum 11. oktober 1890. 21 år gammel assisterte han ved stiftelsen av Norske gjensidige skogbrannforsikringsselskap, der han nå, var direktør. I 1922 ble han direktør i Sam-trygd Norsk Gjensidige Forsikringsforening. Han har dessuten vært direktør i en rekke forsikringsselskaper. Da han i den siste tiden ville ha det litt lettere, mottok han stillingen som direktør i Norske gjensidige skogbrannforsikringsselskap. Direktør Steenstrup tok også initiativet til stiftelsen av Norske Gjensidige brannkassers landsforening og i 1932 til avholdelsen av nordiske brannforsikringskongresser. Han har siden vært norsk delegert i kongressens styre. — I 1927 skrev han i jubileumstidsskriftet i Gausdal Brannforsikringsselskap 1827-1927. Siden 1921 har han utgitt valg-bøkerne og skrevet hvem er hvem i 1930, 1934 og 1938. Under okkupasjonen inntok direktør Steenstrup straks en utpreget nasjonal holdning og ble da også i 1941 arrestert og satt to år på Møllergt. 19. Her var han stadig utsatt for den mest utspekulerte mishandling og fikk som få erfare hva det ville si å falle i klørne på Gestapo. Som følge av mishandlingene ble han sendt til Ullevål sykehus. Her ble det gjort forsøk på å befri ham, men dette mislyktes. Fra sykehuset ble han sendt til Grini, og derfra til Sachsenhausen. Her satt han til kapitulasjonen. I Sachsenhausen utførte han som «poståpner» for de norske fanger et utmerket arbeid og laget bl. a. et selvstendig kartotek over fangene i leiren til bruk etter krigen. Han fulgte med på grev Bernadottes første tur tilbake til Stockholm for å stille seg til disposisjon for legasjonen. Etter sin hjemkomst ofret han seg helt for de norske fangene som var savnet og utførte et ypperlig arbeid i repatrieringskontoret i sosialdepartementet. I denne stillingen foretok han flere reiser til Tyskland, Sverige og Danmark. Nå var han på vei hjem fra krigsforbryterprosessen i Nürnberg, der han hadde avlagt vitneprov fra norsk side om tyskernes misgjerninger. Marineløytnant Inge Johansen, som også omkom ved flyulykken i dag, var født i 1921 og hørte hjemme i Fredrikstad.
• Minneord / Nekrolog: 19 Des 1945; Vakre minneord om en enestående nordmann Sven Oftedal og Hans Cappelen hyller Hjalmar Steenstrups minne Første leder av det illegale etterretningsvesen. Utholdt all tortur. Fangenes strålende hjelper Blant ofrene ved flyulykken i Nordmarka i går var også direktør Hjalmar Steenstrup. Det er så uendelig tragisk at Hjalmar Steenstrup skulle dø. Det sis alltid at ingen er uerstattelig, men han kan ikke erstattes. Ingen kjente alt om Tysklands-fangene som Hjalmar Steenstrup, og for fangeorganisasjonene betyr hans død det største tap. Dagbladet har hatt en samtale med overrettssakfører Hans Cappelen som var en av hans nærmeste venner og medarbeidere. — Det er så forferdelig det hele, sier han. Egentlig var det meg som ble utsett til å reise til Tyskland for å avgi forklaring i den store krigsforbryterprosessen i Nürnberg. Men jeg ba om å få slippe, jeg var så trett, og da jeg ble spurt om hvem jeg kunne foreslå isteden sa jeg at ingen kunne være bedre enn Hjalmar Steenstrup. Så reiste han, og nå er han altså død. Han var et av de mest strålende mennesker jeg har kjent. Alltid parat til å hjelpe, alltid tenkte han først på andre, det var ikke nei i hans munn. Hjalmar Steenstrup var en av de første som gikk inn for det illegale arbeid. Han var den ledende mann i etterretningstjenesten fra 1940 og var samtidig kasserer, det vil si ordnet med pengene som finansierte hele arbeidet. Jeg overtok siden denne grenen. Han ble arrestert i juli 1941 og kom på Møllergata 19 hvor han var gjenstand for en forferdelig tortur. Negler og hår ble revet av ham, men han røpet ingen. Det var av hensyn til ham og Krogh Johansen at Fehmer og Fehlis fikk ordre fra Berlin om å bruke «skarpt forhør» overfor norske fanger. Begge to sto imot pinslene, men Krogh Johansen døde i fangenskap i Tyskand, mens Steenstrup overlevde alt — inntil nå. Steenstrup satt på Møllergata i 1 ½ år og ble så etter et kort Grini-opphold sendt til Sachsenhausen hvor han satt til freden kom. For fangene her har han vært av uvurderlig nytte. Med sin fantastiske hukommelse kunne han alt om alle, og det kartoteket han utarbeidet ble av den største betydning i oppsporingen av forsvunne fanger. Det uegennyttige arbeidet han utførte i fangeleiren fortsatte han med etter at han var blitt fri, først sammen med grev Folke Bernadotte og siden i forbindelse med Sosialdepartementet og fangeorganisasjonene. Hver eneste en av de titusen fangene, slutter hr. Cappelen, som er dypt beveget over vennens død, vil være enig i at et mer strålende menneske enn han fantes det ikke. Statsråd Sven Oftedal som satt sammen med Hjalmar Steenstrup i Sachsenhausen uttaler til Dagbladet: — Hjalmar Steenstrup var en usedvanlig fin karakter, stillferdig og beskjeden var han, men med en effektiv arbeidskraft. Han gjorde en strålende innsats ikke bare i den nasjonale kampen, men også i fangeleiren for sine medfanger. At han etter å ha gått igjennom en så grusom tortur og mishandling likevel kunne reise seg igjen, beholde sin vitalitet og sin interesse, var helt imponerende. Da han kom tilbake fra Tyskland meldte han seg straks på flyktningekontoret i Stockholm og var til overordentlig stor hjelp i arbeidet for fangene. For Sosialdepartementet har han vært en uvurderlig støtte både i dette arbeidet og med forberedelsen av det store verket om våre falne, som skal komme ut. Han var her departementets representant i komiten som arbeidet med denne saken. Han var i det hele et sjeldent menneske som kommer til å bli savnet sterkt. Hjalmar Steenstrup var født i 1890 og arbeidet først i Den norske Creditbank, senere ble han kontorsjef i Skogbrannforsikringen inntil 1922 da han ble direktør i forsikringsskapet Samtrygd. Etter freden ble han direktør for Skogbrannforsikringen. Hjalmar Steenstrup har utgitt Valgboken fra 1921 til 1936 og oppslagsboka Hvem er hvem.

Hjalmar giftet seg med Eva Glatved Martens 12 Aug 1916, Alversund, Lindås, Hordaland, Norway. Eva ble født 20 Jan 1896 , Oslo, Norway; døde 30 Des 1976. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Moss, Østfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036336003733

Notater:

Fødsel:
Finner ikke dåpen i kirkeboken

Marie giftet seg med Bjørn Lyche 28 Des 1907, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Bjørn ble født 27 Jun 1880 , Drammen, Buskerud, Norway; døde 28 Sep 1963, Ullevål sykehus, Oslo, Norway; ble begravet 5 Okt 1963, Vestre gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Magasin / Avisoppslag: 27 Okt 1964

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Selvbiografiske opplysninger: 1933
• Minneord / Nekrolog: 12 Mar 1971

Peter giftet seg med Lilly Samuelsen 24 Apr 1915, Johannes prestegjeld, Bergen, Hordaland, Norway. Lilly ble født 1 Des 1894 , Bergen, Hordaland, Norway ; døde 13 Jun 1989, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: 1936
• Minneord / Nekrolog: 28 Aug 1969

Johan giftet seg med Gudrun Juell 20 Mai 1916. Gudrun (datter av Christopher Hansen Juell og Karen Dorthea Hansen) ble født 30 Jun 1893 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 23 Jul 1893 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 29 Aug 1966, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Arne Bugge. Arne ble født 25 Apr 1887 , Gloppen, Sogn og Fjordane, Norway; døde 15 Jan 1968. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036575013947
• Minneord / Nekrolog: 22 Jan 1958

Notater:

Fødsel:
Finner ikke dåpen i kirkeboken

Gravlagt:
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1967816

Ole giftet seg med Sophie Borchgrevink 11 Nov 1921, Oslo, Norway. Sophie ble født 11 Apr 1901 , Oslo, Norway; døde 18 Apr 2001, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lorentz giftet seg med Erna Samuelsen 22 Jul 1922, Stangvik, Møre og Romsdal, Norway. Erna ble født 3 Des 1896 , Bergen, Hordaland, Norway ; døde 7 Des 1983, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Peter Johnsen. Johan ble født 22 Apr 1897 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 28 Feb 1960, Kristiansand sykehus, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 3 Mar 1960, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: May Wendt. May ble født 17 Mai 1903 , Mandal, Vest-Agder, Norway; ble døpt 14 Jun 1903 , Mandal, Vest-Agder, Norway; døde 15 Jun 1996, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 19 Jun 1996, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bursdag: 14 Nov 1998

Familie/Ektefelle/partner: Hedvig Friis Petersen. Hedvig ble født 19 Mai 1908 , Ålesund, Møre og Romsdal, Norway; døde 8 Apr 1994, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Henrik Natvig Brun (1897- 1991) Oppfinneren av Brynje helsetrøye var også en pioner når det gjaldt å tenke nytt om fjellutstyr. Henrik Brun var født og oppvokst i Oslo. Han utdannet seg til offiser på Krigsskolen, men ville gjerne kombinere militærlivet både med bondeyrket og oppfinnervirksomhet. Han giftet seg med en jente fra Uvdal og Buskerud og overtok sin fars gård i bygda. Han brukte også en del tid på å utvikle nytt undertøy for folk som skulle ut i naturen. Ull var vel og bra, mente Brun, men det kunne bli vel varmt enkelte ganger. Derfor uteksperimenterte han en strikket nettingtrøye av hardtvinnet bomullsgarn. Tauet var uimpregnert og hadde den egenskapen at det rettet seg ut når det ble vått. Dermed skapte nettingtrøya et ekstra isolerende luftlag. Brun kalte trøya si for Brynje. Han brukte lokale tømmerhoggere som prøvekaniner og Bruns Brynje ble ganske populære. Den ble blant annet solgt fra Mehrens herreekvipering i Oslo. Mange damer i Uvdal ble beskjeftiget med å strikke slike trøyer. Særlig under den finske vinterkrigen var det stor etterspørsel etter Brynjer som kunne sendes til Finland for å varme frosne frontsoldater. Henrik Bruns Brynje ble 1950-tallet kjøpt opp av en produsent i Larvik som videreførte ideen med strikkede brynjer og navnet selv om fiskeline etter hvert ble byttet ut med andre typer garn. Parallelt med bondeyrket var han instruktør på forsvarets vinterskole på Terningmoen ved Elverum. Der var han en pådriver for å tenke nytt når det gjaldt infanteriets vinterbekledning, og uteksperimenterte blant annet en spesiell pulk som egnet seg fortreffelig i løsssnøen i Østerdalen. Han utviklet også en skibinding man kunne ta på seg og av seg uten å måtte bøye seg. Dessuten laget Brun en spesiell uniform som bestod av flere lag stoff inkludert et lag med Brynje. Hensikten var å unngå at uniformene ble for tunge av svette. Brun var en dyktig og utholdende skiløper og han testet sitt utstyr på lange turer. Blant annet førte han en hel tropp soldater på ski hjem til Uvdal fra Terningmoen. Han ønsket også å teste utstyret på en tur over innlandsisen på Grønland etter samme rute som Nansen gikk. Våren 1935 fikk han skyss med båten "Quest" med kaptein Sverdrup. Den var leiet av en franskmann for en ferd langs Grønlands østkyst. Den opprinnelige planen var at de skulle være to stykker som gikk turen, men Bruns kamerat trakk seg i siste liten og han måtte derfor gå alene. Brun prøvde å komme opp Worsley breen, men det visste seg at pulken hans ikke tålte all julingen den fikk på den knallharde breisen. Dermed måtte han returnere til kysten og ble plukket opp av franskmannen. Han hadde klokelig nok gjort en avtale om "Quest" skulle svinge innom det stedet Brun var satt i land en stund etterpå for å se om han hadde gitt opp forsøket. Mye av Bruns utstyr blant annet uniformer og brynjer ble også brukt av den avdelingen han ledet våren 1940 i slaget ved Narvik. Han var kaptein og ledet kompani 7 i IR 15. Avdelingen mistet 15 mann og gjorde en heltmodig innsats mot tyskerne ved Gratangen.
• Beskrivelse i Litteratur: Historien om helsetrøya Ei av oppfinningane Henrik brukte tid på var ein ny type undertøy. Oppfinninga kalla han brynje. Ho likna ringbrynja til vikingane. Tanken var å skape eit stort og samanhengane luftlag mellom kleda og overkroppen. Luftlaget skulle både isolere og ventilere. Brynja var innarbeidd i eit heilt konsept for korleis å best kle seg i kulda. «Vi tenker oss en soldat i kamp, hårde marsjer så svetten siler, selv om han har tatt av sig det ene plagg efter det annet. Efterpå skal han kanskje ha stillesittende vaktteneste, ligge stille i skyte- eller beredskapsstilling. Han vil da i sterk kulde ganske snart begynde å fryse, og da er hans kampkraft ganske vesentlig redusert. En frossen soldat kan marsjere, arbeide og lide ondt; men til kamp og skytning er han meget lite brukbar. Viljen til seir tåler liten frost. Dette er en sannhet man stadig må ha for øie om vinteren», skriv Brun. Han foreslo derfor: «Innerst på kroppen en meget grov trøie av grovt stivt fiskesnøre strikket på strikkepinner av et tverrsnitt av 8-10 mm. Herutenpå har man ulltrøier, genser og islender etter behov.» «Jeg selv bærer den innerst ved kroppen natt og dag og den er blitt mig et uerstattelig plagg. Hertil må den vel sies hygienisk å rage høit.» Etter kvart vart fiskesnøre bytta ut med hardtvinna bomullsgarn. Sjølv om Brun meinte ull var vel og bra, var tauet slik at det retta seg ut når det vart vått. Mellom anna skal lokale tømmarhoggarar ha vore prøvekaninar, skriv Lauritzen og Frøstrup i boka «Fjellpionerer». Brun betalte kvinner i bygda til å strikke trøyene. Maskene var grove. Slik sett var dei raske å lage, fortel familien. Ifølgje Ulateig skal Brun sjølv ha strikka over tusen brynjer. Han laga også underbukser i same materiale. Alt i februar 1928 skreiv Aftenposten om den grove bomullstrøya som skulle halde norske kampstyrkar varme og klare for kamp. Då var det alt nokre år sidan Brun, som premierløintnant, prøvde ut trøyene under øvingar med Infanteriets vinterskule. Responsen var god. Trøya hadde «visselig gitt frelse fra mangen forkjølelse». Alt då var det klart at trøya egna seg like godt til militær bruk som sivil. Fortsetter på: https://www.brynje.no/gb/en/han-fann-opp-helsetroya
• Magasin / Avisoppslag: „Legionen."s sjef i Tyskland sloss for Konge og fedreland Kaptein Henrik Brun betegner Uvdal som „det fineste nazi-høl” Kaptein og gårdbruker Henrik Natvig Brun, Lunda i Uvdal, møtte i går for Numedal herredsrett. Dommen falt i dag og lød på 3 års tvangsarbeid med fradrag av 357 dager for utholdt varetekt. Dessuten ble han fradømt de vanlige rettigheter. Tiltalte, som sto som medlem av NS. fra januar 1941 til kapitulasjonen, søkte også om opptakelse i «Rikshirden». — Det verste punkt i tiltalen omhandler Bruns frivillige tjeneste i «Den norske Legion» fra juli til desember 1941. I denne tid tjenestgjorde han i forskjellige treningsleirer i Tyskland, først som kompanisjef og senere som fungerende sjef for Legionen med grad av Hauptsturmführer. — Sommeren 1941 underskrev Brun et opprop i dagspressen, hvor en rekke norske offiserer mante til kamp mot bolsjevismen, og oppfordret «alle nasjonalsinnede landsmenn» til å melde seg til tjeneste i «Den norske Legion», heter det i tiltalebeslutningen. Tiltalte erklærer innledningsvis, at retten likevel ikke vil skjønne hans handlemåte, så for den saks skyld kunne han like gjerne sløyfe hele forklaringen. — Han oppgir sin formue til ca. 20,000 kroner. På spørsmål om han erklærer seg skyldig, svarer Brun, at det overlater han til retten å avgjøre. For Konge og fedreland. Kaptein Brun forklarer at han før krigen drev med forskjellige forsøk for å forbedre det militære utstyr. Således oppfant han en brynje, laget en ny kjelkemodell, nye typer av soveposer, telter, spader m. v., beregnet på vinterkrig, — Han hadde deltatt i krigen i Narvik-avsnittet og ført et kompani. Herfra hadde han søkt om å bli dimittert den 15. mai. Da var «grovarbeidet» gjort nordpå, og han ønsket å kjempe videre sør i landet. Da dommeren spør hvordan han kunne gå inn i NS. og senere kjempe i Legionen, svarer Brun, at hans mening var å danne en blokk av frontkjempere, som etter krigens slutt kunne gjøre sin mening gjeldende hos tyskerne. Men han kunne aldri gjøre seg fortrolig med Quisling, hvis makt hvilte på de tyske bajonetter. — Han ville ha Kongen og regjeringen tilbake til landet. — Men dette skjønner jeg ikke, sier dommeren. — Først gjør De en utmerket innsats for Norge ved Narvik, og så går De hen og melder Dem til Den norske Legion. — Nei, det er ikke så enkelt. Skal sorenskriveren forstå meg, så må vi sitte sammen over et pjolterglass om kvelden. Jeg ville kjempe for et fritt Norge på konstitusjonell basis. For meg var det likegyldig enten man kjempet i London eller på østfronten. Har en mann kjempet med Norge i sitt hjerte, så har han også mitt hjerte. Når tyskerne hadde vunnet krigen, så skulle frontkjemperne si til dem: «Nå har vi hjulpet dere til «Raum» i øst. Nå vil vi ha vårt «Raum» for oss selv. Heraus! — Tenkte De aldri på å reise til England og kjempe for Konge og fedreland derfra da? spør dommeren. — Jeg kjempet for Konge og fedreland der jeg var. — Det forekommer meg, at kampen for Kongen ikke var særlig intens i Tyskland. Der kjempet De for Kongen i tysk uniform, under tyskere og med tyske våpen, sier dommeren. — Ja, svarer Brun langsomt. Uvdal det fineste nazihøl i landet Ellers benekter tiltalte, at han var sjef for Den norske Legion. Han satt en tid som eldste kompanisjef der nede, eg fungerte da som bataljonsjef og øverste befalingsmann for Legionen i Tyskland. Legionens egentlige sjef satt hjemme i Norge. — Men det ble snart kontroverser med tyskerne, sier Brun. — Det het at Legionen skulle være helt igjennom norsk og stå under norsk befal. Men tyskerne ville noe annet, og det kom til alvorlige rivninger. Den ene norske offiseren etter den andre ble «forflyttet», og de ville også ha meg til å tjenestgjøre på et annet sted. Men jeg sa nei til alt f--skapet, og lot meg ikke beordre vekk. Under «storslaktingen» i desember ble jeg så avsatt rett og slett. Men for å bli kvitt den ford-- Legionen, som de aldri fikk ram på, hengte tyskerne ut et nytt agn, som de kalte «Panzergrenadierregiment Norge» Dette sto helt under tysk kommando. Senere meldte jeg meg som menig til Legionen for moro skyld. Dommeren avbryter: Nei oppriktig talt. Denne tiden ga ikke anledning til moro. Tenkte De aldri på å melde Dem til Hjemmestyrkene? — Nei, jeg mente at jeg gjorde større nytte der jeg var. For å gi plass til dette store fangebelegget, måtte tyskerne utvide leiren betraktelig og den kom til slutt til å bestå av 35 små og store bygninger. — Jeg kan ikke innse at De gjorde den ringeste nytte, bortsett fra da De kjempet ved Narvik. — Narvik var det reneste puslespill Mot det jeg senere var med på. Men det var en fortsettelse av den linje jeg fulgte ved Narvik. I retten blir det også dokumentert brever som tiltalte har sendt til Quisling og Terboven, der han foreslår at Konge, Regjering og Storting atter må oppta sine funksjoner, når krigen er vunnet. — Hadde De noen føling med Hjemmefronten etterat De vendte tilbake til Uvdal fra Tyskland, spør dommeren. — Vi hadde det finiste nazi-høl som kunne tenkes oppe i Uvdal, og det er utrolig, at Hjemmefronten kunne være så sterk der. Vi skjønte jo, at noe foregikk, men vi mente det var best å ikke vite noen ting. Tiltalte har ikke underskrevet oppropet Om sin innmelding i «Rikshirden» forklarer tiltalte, at han meldte seg, da Oliver Møystad ble hirdsjef. Men da Møystad 5 dager etter ble fjernet ved intriger, gikk han ut igjen. — Har De avlagt ed til Adolf Hitler? spør aktor. — Ja, men jeg har ikke som andre offiserer avlagt ed på å la være å kjempe mot tyskerne. Om oppropet i dagspressen forklarer Brun, at han ikke visste noe om det før han så navnet sitt i avisene. Men han hadde ikke protestert, da han fant, at det ikke ville nytte noe. En tapper kriger Major Hans Joachim Hanekam-haug hadde vært kompanisjef i samme bataljon som Brun under kampene i Nord-Norge. Her hadde tiltalte gjort en utmerket innsats og gjort seg fordelaktig bemerket ved sin tapperhet. Brun hadde søkt permisjon 15. mai, og vitnet trodde det var fordi han da hadde vært utslitt. Roald Jensen Bjørnstad hadde tjenestegjort som tiltaltes adjutant i »Den norske Legion». Han mente, at Brun var blitt intrigert bort fra Legionen, da han var for farlig for tyskerne. Tiltaltes opptreden overfor tyskerne hadde vært meget agressiv, og han hadde ofte løpt stor risiko. Forhenværende politimester i Kongsberg, Sverre Samuelsen opplyste, at han av tyskerne var blitt advart mot Brun, da de mente at han kanskje var spion. Mot hjemmestyrkene med haglegevær Småbruker Herbrand Sevlejordet, Uvdal, forklarte, at man der i bygda hadde ansett tiltalte som en av de skarpeste nazister i Uvdal. Han kom også inn på arrestasjonen av Brun, Men da han ikke hadde vært med på den selv, fikk tiltalte ordet til forklaring. Han fortalte, at det sent en kveld var blitt banket på døren hjemme hos ham. Det var like etter kapitulasjonen, og han ventet seg litt av hvert. Han spurte hvem det var, men fikk ikke noe svar. Samtidig hørte han, at det tuslet rundt veggene. Han gikk da opp i annen etasje til sin kone og sine barn og ga dem en klem hver. Så tok han hagla og gikk ned igjen. Han skulle akkurat til å hoppe ut av vinduet, da en mann stakk en maskinpistol tvers igjennom dette så glassplintene føk. Så ble begge to stående rett overfor hverandre med geværene foran seg. Mannen utenfor ba Brun ta det med ro, og han skjønte på tonefallet at vedkommende ikke ville ham noe vondt. Da mannen kom nærmere kjente Brun ham igjen som Mosling Berg, og han lot seg villig arrestere. H.S.-Guttene festet sammen med nazistene Gårdbruker Lars Viken, Uvdal, betegnet tiltalte som en av dalens mest passive nazister. Han hadde ved flere anledninger uttalt, at Kongen og Regjeringen måtte komme tilbake. Under de siste måneder av okkupasjonen hadde tiltalte vært ordfører i Uvdal. En av hans kolleger fra herredstinget, Oskar Adolf Vik gir i et skriv som forsvareren dokumenterer, Brun den beste attest, og betegner ham som «den rette mann på den rette plass». Gregar Landsgaard hadde vært med i Milorg i Uvdal. Han forklarte at man hadde hatt svært lite bry med nazistene i bygda. Forholdene hadde til og med vært så fredelige, at da hjemmestyrkeneguttene hadde fest under okkupasjonen, så hadde også nazister deltatt. Forøvrig hadde Vitnets far ofte vært hos tiltale og lyttet på London radio. Kaptein Ola Fritzner, Oslo, karakteriserte tiltalte som en Norgesvenn, som ikke hadde gått inn i NS eller Legionen for egen vinnings skyld. Han hadde først og fremst vært militær. Splittet og sammensatt natur Etter vitneavhøringen ble det dokumentert en lang rekke skriv, blant annet fra general-løytnant Otto Ruge, generalene V. Hansteen og Olaf Helseth, oberst Hyldemo, 29 soldater, som hadde tjenestegjort under Brun ved Narvik med flere. Samtlige gir tiltalte de beste atteser, og betegner ham som en ærlig og oppriktig kar, med et stort fedrelandssinn. Men de peker også på, at han har en splittet og sammensatt natur — han er en mann med rare ideer. Narvik-soldatene gir sin forhenværende sjef attest for tapperhet, selvoppofrelse og dyktighet. Politisk sett «et rotehue» I sin prosedyre framholder aktor, at spørsmålet om tiltaltes kjennskap til oppropet i avisene er så tvilsomt, at tvilen bør komme ham til gode. Tiltalte er en av de få landssvikere, som i retten har innrømmet, at han ved medlemskap i NS og ved å gå inn i Den norske legion har ytet fienden bistand. Han har lagt kortene på bordet, og skyldspørsmålet skulle synes greit. Motivene kan retten selvsagt ikke se bort fra, men det vesentlige er, at en mann står og faller med sine handlinger. På den ene side har han vist en glødende kjærlighet til sitt land og en brennende troskap mot sin Konge. Få den annen side har han som offiser begått den groveste form for landssvik. Alt må sees på bakgrunn av det som er kommet fram i vitneavhøring og dokumentasjonen hvor det et sted heter, at han er splittet og virkelighetsfjern — politisk sett «et rotehue». Aktor kunne ikke betegne statsadvokatens påstand om fem års frihetstap for streng. I alle tilfelle bør tiltalte dømmes som en frontkjemper av særlig graverende karakter. Aktor fant en frihetsstraff på mellem tre og fem år, samt vanlige rettighetstap og en bot på 5000 kroner passende. Retten ble ledet av sorenskriver Ivar Arctander. Som aktor fungerte o.r. sakfører Einar Schøne, Kongsberg og som tiltaltes forsvarer h.r. advokat Axel Heiberg jr., Oslo.
• Bok: 1968

Henrik giftet seg med Brita Marie Bøckmann 26 Des 1921, Uvdal, Buskerud, Norway, og ble skilt 1952. Brita (datter av Absalon Andreas Abrahamsen Bøckmann og Gro Marie Steinsdatter Huseby) ble født 22 Mai 1899 , Uvdal, Buskerud, Norway; ble døpt 2 Jun 1899 , Uvdal, Buskerud, Norway; døde 18 Des 1963, Lier, Buskerud, Norway; ble begravet 23 Des 1963, Tranby kirke, Lier, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Henrik giftet seg med Olga Marie Alethe Kaurin Mai 1963. Olga ble født 25 Apr 1917 , Tinn, Telemark, Norway; døde 11 Jun 1993, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 16 Jun 1993, Uvdal, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingrid giftet seg med Fredrik Wilhelm von Hanno 20 Des 1920, Uvdal, Buskerud, Norway. Fredrik (sønn av Albert Oscar von Hanno og Maren Johanne Beate Hoffmann) ble født 2 Nov 1892 , Kristiania, Norway; ble døpt 26 Feb 1893 , Kristiania, Norway; døde 23 Jul 1922, Bosekop, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 31 Jul 1922, Domkirken, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingrid giftet seg med Eivind Stenersen Blehr 11 Des 1926, Asker kirke, Asker, Akershus, Norway, og ble skilt 1928. Eivind (sønn av Otto Albert Blehr og Randine Marie Nilsen) ble født 20 Jan 1881 , Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway; ble døpt 19 Jun 1881 , Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway; døde 27 Jul 1957, Nesø, Asker, Akershus, Norway; ble begravet 31 Jul 1957, Asker, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]