| Navn |
Ragnhild Antonia Maria Foss [1] |
| Fødsel |
9 Jul 1883 |
Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway  [2] |
 |
Foss, Ragnhild Antonia Maria - Fødsel-Dåp (Sokndal, Rogaland Ministerialbok 1883)
|
| Dåp |
12 Aug 1883 |
Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway [2] |
| Kjønn |
Kvinne |
| Beskrivelse av familie |
Middelskole i Egersund. Guvernante. Handelsgymnasiet i Oslo. Ble først knyttet til forsikringsbransjen i Sigyn, senere i Storebrand. Fullmektig der ved aldersgrense i 1943.
Ragnhild studerte meget språk, spesielt fransk og italiensk. Var 1 år i Paris ved Storebrands kontor. Tallrike utenlandsopphold. Omfattende litterære interesser. Hun oversatte fra latin salmer og lovsanger, som var brukt her i landet før reformasjonen.
I 1938 utkom: "Latinske hymnor og sekvenser på norsk". I 1946 "Missale Nidrosiense", som skal ha vært den første bok trykt på norsk bestilling til bruk i Norge. Etter biskop Erik Valkendorfs oppdrag.
Av kritikken nevnes:
- Dr.philos. O.M.Sandvik: "Ragnhild Foss har ypperlige anlegg som oversetter, særlig viser hun hvor dyktig hun er når hun stiller seg friere til originalteksten".
- Biskop Ragnvald Indrebø: "Ein lyt vone at det beste or denne salmeskatten på nytt kan verta sunge i kyrkjene våre med tida".
- Dr.philos. Toni Schmid, Uppsala: "Det vil til en ganske suverån behårskning av båda språken, god innlevelse, samt fråvaro av kånslosamhet och sinne f6r billiga effekter om resultatet skal bli njutbart. Ragnhild Foss har förutsåtningarne".
- Æresdoktor ved universitetet i Lund - fru Emilia Fogelklau Norrlund skriver: "En sådan utomordentlig glådje och viderkvickelse det var. Tånk dår år nogot i det norska målet som mer ån andra språk kan återge nogot av freidigheten och ordkraften i latinet".
- Avstamning og Etterslekt for Erik Hansen Foss (Øvre Eiker) og Annette K.G.H. Foss (Kongsberg-Ringerike) ved Halvard Johannes Foss, Side 15-16 |
| Folketelling |
1910 |
Professor Dahlsgate 43, Kristiania, Norway |
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392071596
Sivilstand: ugift
Yrke: Kontorist |
| Leksikon |
Ragnhild Foss (født 9. juli 1883 i Sokndal i Rogaland, død 1952) var en norsk oversetter.
Ragnhild Foss var en tid lærer på en privatskole på Hadeland, fra 1916 til 1943 arbeidet hun i Storebrand. I 1929 gikk hun over til katolisismen. Hun reiste mye omkring i Europa og Palestina, og skrev i blader som Ur, Norge og St. Olav. Hun er best kjent for oversettelser av kirkelig middelalderdiktning. Hun har oversatt blant annet Latinske salmer og sekvenser (Det Norske Samlaget 1938) og Sekvensene i Misseale Nidarosiense (1949). I Lov Herren — Katolsk salmebok er 28 av hennes oversettelser tatt med. I Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013 har hun oversatt tre salmer.
Ragnhild Foss brukte i sine oversettelser en høynorsk språkføring. Hun har testamentarisk forbudt enhver språklig omarbeidelse av sine gjendiktninger av «latinske hymner». Salmene er oversatte med stor troskap mot innhold og form, og til forskjell fra mange andre norske oversettere, har hun ikke forsøkt å føre sangene over i evangelisk sfære.
Det var i myrkast vintertid
den sanne våren rann;
som grøne lauv i snøtung lid
Guds eige liv me fann.
No strøymer angen rein og fin;
Guds rose millom blomar skin
og dreg i livsens vår oss inn.
– R. Foss' oversettelse av «In rosa vernat lilium» fra 1200-tallet
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Ragnhild_Foss |
| Død |
27 Apr 1952 |
Vor Frue Hospital, Oslo, Norway [3] |
 |
Ragnhild Foss (1883-1952) - Dødsannonse i Aftenposten den 28. mai 1952
R.I.P.
Vår kjære søster og svigerinne
frk. Ragnhild Foss
døde i dag.
Oslo, 27. april 1952.
Helga Foss
Magda og Sigurd Foss
Pauline Foss
Dagny og Kjartan Foss
Katrine og Halvard Foss
Nieser og nevner |
| Begravelse |
2 Mai 1952 |
Vestre gravlund, Oslo, Norway |
| Minneord / Nekrolog |
8 Mai 1952 |
 |
Ragnhild Foss - Nekrolog i St. Olav Katolsk Tidsskrift den 8. mai 1952
Ragnhild Foss død
Frøken Ragnhild Foss døde på Vor Frue Hospital i Oslo søndag den 27. april, styrket med Kirkens hellige nådemidler. Hun ble bisatt fra St. Olavs kirke fredag den 2. mai, der sokneprest F. J. Fischedick holdt requiemessen i nærv. av Hans Høyærv. biskopen, en rekke prester og en stor skare av slekt og venner. Båren var omgitt av vårens milde blomsterprakt, hvoriblant flere signerte kranser. Dominikanerpater A. J. Lutz holdt sørgetalen. Før gravferden gikk til Vestre gravlund, ble fra kortrappen Det katolske kvinneforbunds fane senket tre ganger over båren som en siste hilsen.
Ragnhild Foss var født 9. juli 1883 i Sokndal i Rogaland, der hennes far var skolebestyrer. De var 12 søsken som vokste opp i et sunt kristent miljø, og da begge foreldrene var musikalske, fikk musikken og sangen en bred plass i familiegleden. Salmesangen sto i det hele tatt høyt i heder i folkets religiøse liv i egnen og ble ofte, ifølge hennes egne ord, på en eiendommelig måte knytte sammen med naturstemningen omkring. Også i Romsdalen, der hun etter middelskoleeksamen virket som guvernante, strømmet sangergleden henne i møte: «En søndag inn under jul reiste vi til et møte på en gård som lå like under Romsdalshorn. Der hadde falt nysnø over alle tinder, det var stjerneklart, og i måneskinnet virket landskapet helt overnaturlig. Vi kom inn i møtestuen, hvor der satt noen gamle gubber med oppslåtte salmebøker rundt et langbord i hjørnet, og da vi hadde benket oss, begynte sangen til en gammel norsk folketone: «Den store hvite flokk vi se, som tusen berge full av sne». Det var evighetslengselen båret av naturstemningen utenfor. Og jeg fikk igjen et uforglemmelig minne… Salmene har, som De skjønner, hatt en plass i mitt hjerte fra jeg var barn, og jeg drømte jo den gang om å bli salmedikter,» skrev hun til undertegnede for et år tilbake.
Hvordan hun skulle få sin drøm oppfylt, gikk slik til:
I 1929 hadde hun sluttet seg til Moderkirken. «For meg var det som å komme tilbake til min barnetro,» skriver hun, «jeg var kommet på hjemmegrunn der òg. — Jeg var med på pilgrimsferden til Stiklestad i 1930 og så de tusener landsens folk som sto og stirret på vår prosesjon fra stasjonen og opp til kapellet. Jeg syntes så hjertelig synd på dem, når jeg tenkte på alt de hadde mistet, og det er vel ingen skam å si, at tårene rant mer enn én gang den Olsok-dagen. På Stiklestad talte en engelsk biskop, en benediktiner liksom de første prestene som fulgte våre Olav'er til landet. Han sa at folket med de alvorlige ansikter langs veien hadde gjort sånt inntrykk på ham, og han gjentok flere ganger: «Give them a hand», Nå
er det jo ikke så lett å få gitt noen hånd til dem som ikke vil yta imot, men ordet ble iallfall sittende i meg. Det kom senere igjen til meg som et kall: at jeg skulle gi dem igjen fedrenes salmer på deres eget mål. Og det er det jeg har forsøkt å gjøre. Jeg følte meg uskikket, men jeg tenkte: er det et virkelig kall, så får jeg også den hjelp jeg skal ha, både den naturlige og den overnaturlige, og begge deler har jeg fått. Og det ser virkelig ut til, at noen tar mot hånden. Det er jo våre fedres salmer.»
Med et beundringsverdig mot forenet med en hengiven tillit til Guds bistand, tok så Ragnhild Foss fatt på sin nye livsoppgave. Hun hadde ingen klassisk utdannelse. Etter guvernantestillingen hadde hun tatt eksamen ved Handelsgymnasiet, tatt kontorpost og inntil 1943 for mesteparten av tiden vært ansatt i forsikringsselskapet Storebrand, der hun ved sin avskjed var fullmektig. Hun hadde da alt lenge hatt i tankene å ta fatt på oversettelsen av salmene i Missale og Breviarium Nidrosiense og henvendte seg i eden anledning til vår fremragende middelalderforsker, prof. dr. Oulf Kolsrud. Han ga henne råd og rettledning om hvordan hun burde gripe saken an og åpnet Kjeldeskrift-instituttets samlinger for henne. «Jeg hadde selvfølgelig ikke kunnet greie dette store arbeide uten gode menns hjelp, men både professor Kolsrud og pater Lutz stillet seg alltid velvillig til tjeneste når jeg kom med spørsmål. De var begge så interessert i mitt arbeide, og det var så oppmuntrende,» skriver hun i ekte og ydmyk takknemlighet. Hun hadde boken «Sekvensane i Missale Nidrosiense» ferdig før professor Kolsrud døde i 1945, så han hadde sett igjennom alt, selv om ikke siste hånd var lagt på verket. Den kom som kjent i 1949 i Det norske samlagets fornemme serie Bokverk frå mellomalderen, likesom hennes første arbeide «Latinske hymnor og sekvenser på norsk» (1938). Begge bindene har fått en samstemmig anerkjennende mottagelse i fagkretser og blitt til glede for alle venner av salmekunsten i stadig videre kretser. Det kan røpes at manuskript til et nytt slikt gjendiktningsverk foreligger ferdig fra hennes hånd, nemlig «Hymnor og Rimofficia i Breviarium Nidrosiense».
I «St. Olav» nr. 7-8 i fjor kom vi utførlig inn på det fortjenstfulle i Ragnhild Foss' litterære innsats, så her skal bare gjentas vår dype takk for at vi har fått del i de fine religiøse og dikteriske rikdommer som de enkle og likevel mysteriøse middelalderhymner og -sekvenser i hennes gjendiktning representerer. Vi er overbevist om at et særlig kall hvilte over hennes arbeide, at det var Guds vilje at disse blomster fra våre forfedres religiøse poesiverden skulle utfolde seg på nytt, omkledd i en språkdrakt som alle kunne ha glede av. Ikke bare gjennom vår egen katolske salmebok, vårt julehefte «Kimer I Klokker», og «St. Olav», har diktene funnet veien til varig berikelse for så mange, men også til den store almenhet gjennom dagspresse og julehefter med nivå og utbredelse som teller.
I. H. K.
Hva var så kraften som fremmet dette særpregede dikterliv, ja denne rike livsgjerning overhodet som Ragnhild Foss fikk utfolde?
Vakkert formet pater Lutz dette svaret i sin tale ved båren:
«Troen på vårt livssamfunn med Gud i Kristus og viljen til å la sitt «indre menneske fornyes dag for dag» var for vår avdøde søster Ragnhild Foss tilværelsens dype innhold og mening. Fra barn av hadde hun en våken sans for det åndelige og evige. Hun var en innadvendt sjel, hun følte seg hjemme de realiteter som svarer til den kristne sjels innerste og dypeste lengsler: Vår Fader i himmelen, vår Frelser Jesus Kristus, og det evige liv. Men en dag Palmesøndag 1928 — falt det seg slik at hun var til stede ved en katolsk høymesse. Og plutselig, ved den del av messen vi kaller konsekrasjon eller forvandling, nemlig
det øyeblikk da presten uttaler over brød og vin Jesu ord: «Dette er mitt legeme . .. dette er mitt blod ...», da slo det ned som et lyn i hennes sjel: «Dette er sannheten. Her vil jeg være.»
Messeofferet og Den hellige kommunion, ble drivkraften til hennes åndelige vekst. Men samtidig som hun lærte å fordype seg i det kristne sjelelivs mysterium, Guds iboen i våre hjerter, fikk hun også en levende sans for det kristne liv som et samfunn, «Kristi legem som er Kirken». Så snart hun var blitt opptatt i Den katolske kirke, kjente hun trang til å søke kontakt også med Norges katolske fortid, med den tid da Norge ved Olav den Helliges og hans etterfølgeres kristne politikk var gått inn som jevnbyrdig ledd i det store nasjonenes forbund som var det kristne Europa i middelalderen.
Særlig glad ble hun i den kirkelige liturgi. Den er jo en vesentlig del av den katolske tradisjon og et gripende uttrykk for vår tro. Disse gamle liturgiske tekster, sa hun, må igjen bli hele det norske folks eie. Hennes oversettelser av hymner og sekvenser gjorde hennes navn kjent over hele landet, og mange norske kristne, ikke bare katolikker, føler seg i takknemlighetsgjeld overfor henne, fordi hun har gjort Moderkirkens religiøse poesi tilgjengelig for dem. Selv diktet hun en rekke sjelfulle salmer. 'For en diktersjel var hun. Hun hadde en forbausende evne til å gjengi de mest opphøyede kristne trossannheter
i enkle og klangfulle vers. Og med alt dette fant hun tid til et fruktbart arbeide som formann i NKKF.
Og kraften til det hele fant hun nettopp i denne innadvendthet, i den trang til å fordype seg i det Evige. I Gud er det kraft, og i Gud er det fred. Det var hennes kontakt med det Evige som ga henne også det stillferdige, rolige og beskjedne vesen som gjorde et så dypt inntrykk på alle.» |
| Minneord / Nekrolog |
8 Mai 1952 |
 |
Ragnhild Foss - In memoriam fra Norges Katolske Kvinneforbund (St. Olav Katolsk Tidsskrift den 8. mai 1952)
In memoriam
Da frøken Ragnhild Foss for snart et år siden av helbredshensyn ba seg entlediget fra sitt verv som formann i NKKF, håpet vi inderlig at vi ennå i mange år ville ha henne iblant oss. Men Vårherre har villet det annerledes, og nå står vi tilbake i dyp sorg og med et stort savn i hjertet.
Frk. Foss' interesser spente jo over så mange felt, men vi er glade og stolte over å kunne si at NKKF sto hennes tanker og hennes hjerte ganske spesielt nær. Vårt forbund står i stor takknemlighetsgjeld til henne. Med stor klokhet og sikker hånd ledet hun forbundet i de år hun var dets formann. Det var ikke liten tid arbeidet for forbundet la beslag på, men hun var utrettelig og oppnådde meget, især for bladet «St. Olav» og vårt legat for studerende ungdom.
For oss som arbeidet sammen med frøken Foss, vil hun alltid stå, som et forbilde. Vi beundret den ro, den fred og sikkerhet som preget hele hennes vesen, og vi vet at disse fornemme egenskaper hadde sin rot i hennes faste kristentro og hennes urokkelige katolske overbevisning.
Requiescat in pace!
Norges Katolske Kvinneforbund. |
 Søsken |
5 brødre og 6 søstre |
| + | 1. Hagbard Helmich Ambrosius Foss, f. 11 Apr 1869, Vestfossen, Buskerud, Norway d. 14 Des 1947, Råde, Asker, Akershus, Norway (Alder 78 år)
▻ Johanne Johannesen, g. 8 Jan 1899 |  | 2. Bergliot Petra Foss, f. 17 Apr 1871, Vestfossen, Buskerud, Norway d. 14 Aug 1899, Nes, Brandbu, Oppland, Norway (Alder 28 år)
▻ Paul Bernhard Paulsen, g. 20 Aug 1898 | | | 3. Dagny Jone Foss, f. 2 Mai 1873, Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway d. 25 Apr 1922, Oslo, Norway (Alder 48 år) | | + | 4. Alfhild Elise Foss, f. 31 Jan 1875, Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway d. 29 Mar 1923, Oslo, Norway (Alder 48 år)
▻ Henrik Lehmann, g. 2 Mar 1906 | | | 5. Frøydis Kristina Foss, f. 23 Okt 1876, Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway d. 4 Jan 1904, Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway (Alder 27 år) | | | 6. Magnhild Johanna Foss, f. 2 Sep 1878, Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway d. 26 Jan 1894, Fiskum, Buskerud, Norway (Alder 15 år) | | | 7. Helga Jakoba Lovise Foss, f. 13 Sep 1880, Sokndal, Rogaland, Norway d. 3 Sep 1965, Lovisienberg Sykehus, Oslo, Norway (Alder 84 år) | | | 8. Ragnhild Antonia Maria Foss, f. 9 Jul 1883, Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway d. 27 Apr 1952, Vor Frue Hospital, Oslo, Norway (Alder 68 år) | | + | 9. Sigurd Olaf Foss, f. 24 Okt 1884, Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway d. 17 Okt 1964, Oslo, Norway (Alder 79 år)
▻ Magda Kaarsberg Hansen, g. 7 Okt 1912 | | + | 10. Bjarne Gudbrand Ziener Foss, f. 4 Feb 1887, Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway d. 26 Mai 1950, Strømmen, Skedsmo, Akershus, Norway (Alder 63 år)
▻ Pauline Larsmon, g. 6 Jun 1916 | | + | 11. Kjartan Augustin Foss, f. 5 Jul 1889, Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway d. 1 Okt 1972, Oslo, Norway (Alder 83 år)
▻ Dagny Marie Bråten, g. 6 Mai 1916 | | + | 12. Halvard Johannes Foss, f. 31 Jan 1892, Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway d. 7 Jan 1996, Oslo, Norway (Alder 103 år)
▻ Katrine Elisabeth Vinsnes Revers, g. 2 Jul 1930 |
|
| Person ID |
I993 |
Servan Homme |
| Sist endret |
25 Okt 2019 |
Slektstavle til 
1883 - 1952 (68 år)
Har 152 aner men ingen etterkommere i Familietreet.
1869 - 1947 (78 år)
Erik Hansen Foss, f. 22 Aug 1842, Petraborg, Eiker, Buskerud, Norway 
