| Beskrivelse i Litteratur |
A) Henrich Henrichsen Wiborg
Om Henrich Wiborgs avstamning kan intet med sikkerhet sies. Det er overveiende sannsynlig at han er født i byen Viborg i Nørre-Jylland, og at han, slik som skikken var på den tid og da særlig blant prester og offiserer som ikke hadde noe «eget» slektsnavn, har tatt navn efter sin fødeby. Den mulighet kan imidlertid heller ikke utelukkes, at han tilhører en slekt hvor også tidligere generasjoner har båret dette navn, selv om dette må synes noe mindre sannsynlig.
Hva som imidlertid vites med sikkerhet, er at Henrich Wiborg var militær. Han ble den 1. mai 1647 premierløytnant ved Det Akershusiske nasjonale infanteriregiment. Den 1. januar 1649 ble han kaptein og kompanisjef ved samme, hvorefter han avgikk den 1. desember samme år. Han var i 1653 antatt til å eksersere bøndene på Eiker. Henrich må være identisk med den Henrich Wiborg som den 1. januar 1676 ble antatt som kaptein ved reserven, og som var kompanisjef ved oberst Coucherons regiment fra den 8. mars til den 28. oktober 1676.
Henrich Wiborg er født en gang omkring 1610. Han ble gift med Alhed Povelsdatter, om hvis avstamning familien har bevart så mange tradisjoner Disse er imidlertid omtalt i det foregående.
Efter først å ha vært bosatt noen tid på Sem hovedgård, flyttet kapteinen med sin familie til setegården Fossesholm. På tinget den 8. juli 1728 vidner således Marthe Erichdatter, 76 år gammel, og Annichen Rasmusdatter, 81 år gammel, at den tid Anders Michelsen bodde på Fossesholm, og efter ham kaptein Henrich, så brukte de Sems stolestader i Eiker hovedkirke.
Kaptein Henrich Wiborg meldte seg som liebhaber til for paktningen av Fiskum adelige setegård hos stattholderen og fikk forpaktningskontrakt på gården. Ifølge tingboken nevnes han den 5. juni 1656 som boende på Fiskum. I 1661 fremgår det at han har skåret 1500 stykker og tre tylfter bord på Fiskum sager, og at han for dette har betalt 7½ riksdaler i sagskatt. I sagmesterskatt betaler han ved samme anledning 3 mark og 20 skilling. Fiskum skyldte da 3 skippund og 1 fjerding, og må ansees som et gods. Ellers sees det at Henrich av Gabriel Marceli fikk bygselskontrakt på gården Skjelbred på 10 år den 22. oktober 1663. Ved stevning, datert Akershus den 31. august 1672, lar Johan Marceli på Bragernes Henrich Wiborg stevne for skyldig 436 riksdaler, 1 mark og 6 skilling, som var en rest på forpaktningskontrakten om Skjelbred gård, opprettet mellom kaptein Wiborg og «nu salig Gabriel Marceli». Mot dette hevdet imidlertid kaptein Wiborg at han hadde påkostet gården Skjelbred en betydelig pengesum, for hvilken retten innvilget ham refusjon. Kapteinen sees ellers på sine gamle dager å ha bygslet gården Nordre Rud i Fiskum, og her skulle slekten komme til å bli boende like til i dag.
Om Henrich Wiborgs virke som militær vet tingbøkene å fortelle at han med fullmakt, datert Akershus den 14. november 1653 og signert av Gregers Krabbe, skulle eksersere almuen og «unge karle» på Eiker, så ofte han tilsa dem å møte. Denne eksersisen skulle foregå sønnenfor kirken, og beskjeden om den ble opplest på tinget den 13. juni 1654. Således sees av Norske Rigsregistranter følgende:
«F. III G. a. v. at eftersom vi af os elskelige Hr. Gregers Krabbe til Torstedlund etc., at hans underdanigste Angivende naadigst erfarer, at det fornøden gjøres, at Bønderne på Eker i vort Rige Norge, Almuen saavelsom unge Karle blive exer-cerede, eftersom nu paa nogle Aars Tid ingen Udskrivning der skal være skeet, hvorover Almuen der uexerceret skal være, da have vi naadigst forordnet, saa og hermed forordner Henrik Henriksen Viborg til at exercere og øve Almuen på forne Eker, og skal hannem derfor, indtil på videre naadigst Anordning, gives af hver heel Gaard på bete Eker 8 skilling danske, og ei derover i nogen Maader besverges. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 Oktober 1653 R IX 389»
Den 2. november 1659 ble det så tinglest en ordre fra statt….
Henrich Wiborgs kommando ble utkommandert til landvakt. Efter 14 dager slapp imidlertid provianten opp, og en natt drog alle som en hjem igjen, noe som måtte betraktes som regulært mytteri. Almuen ble stevnet for retten, men her vidnet Henrich Wiborg til fordel for sine folk, idet han påpekte at de var blitt utkommandert på så kort varsel at de ikke hadde fått tatt med seg mer proviant enn for to uker.
Henrich Wiborg ble den 8. mars 1676 kaptein i oberst Coucherons regiment Han fratrådte imidlertid den 28. oktober s. å. og kom således ikke til å bli med i de videre trefninger i Gyldenløve-feiden.
Vi kan ikke med sikkerhet si når kaptein Henrich Wiborg døde. På tinget den 27. mars 1679 nevnes han som vidne. Han må imidlertid være avgått ved døden allerede før den 20. august s. å., for da nevnes, ved en besiktigelse av Fiskum hovedgård, Alhed Povelsdatter, kaptein Henrich Henrichsen Wiborgs efterleverske. Denne besiktigelse er forøvrig uhyre interessant, idet den gir oss et meget godt bilde av gården på kaptein Henrichs tid.
Husene var, ble det konstatert, meget «brøstferdige» og forfalne, bare en liten lade og hestestall som var bygget av kaptein Wiborg, og et nytt kvernhus og et tørkehus var i god stand. Ellers var sagen mest forfallen og det fantes bare ubetydelig sagredskap. Man merker seg av innboet to jern kakkelovner, som imidlertid også var i en heller skral forfatning, sengesteder, kistebenker etc. Avlingen, som, efter det som ble sagt, var nøye eftersett, bestod av 50 vinterlass høy, tre tønner hvete, seks tønner rug, samt 60 tønner blandkorn og havre. Avlingens verdi utgjorde således en forholdsvis stor sum penger.
Hva buskapen angikk, ble denne oppgitt til å bestå av to hester og 7-8 kuer. Alhed Povelsdatter vidnet her at hun hadde lidt store tap, bl. a. fordi udyr hadde drept flere dyr som tilhørte gården.
Alhed ble spurt om hun kunne betale den store pengesummen som kaptein Henrich efterhvert var kommet til å skylde bort. Efter beste oppskrift svarer hun da at hun er ytterst fattig og ikke har annet enn en seng, som hun håper man ikke vil frata henne, da hun er en gammel, bedaget enke.
Alhed synes å ha bodd bare en kort stund på Fiskum efter mannens død, hvorefter hun flyttet til Rud. På tinget den 16. mars 1680 opplyses det at Mogens Hanssen (Wendelboe), som var gift med Alheds datter, hadde leiet Rud av henne. Han stevnes fordi han ikke har betalt landskyld av den del av gården som kirken eiet. Ellers opplyses det at kaptein Henrich skal ha eiet en del av Rud, hvor slekten altså har sittet like frem til våre dager.
Alhed Povelsdatter døde ca. 1690 på Rud. Likesom mannen ligger hun begravet i Ruds gravsted i første gravrekke mot vest på den gamle Feskum kirkegård. Det er reist en stor minnesten over de gamle fra Rud på graven.
Henrich Henrichen Wiborg og hustru Alhed Povelsdatter hadde barna:
1) Ingeborg Henrichsdatter Wiborg
2) Christen Henrichsen Wiborg
3) Povel Henruchsen Wiborg
4) Peder Henrichsen Wiborg
5) Rasmus Henrichsen Wiborg
6) Beritte Henrichsdatter Wiborg
7) Henrich Henrichsen Wiborg [1] |
Slektstavle til 
1610 - 1679 (69 år)
Has ingen aner men 75 etterkommere i Familietreet.
Ahled Povelsdatter, f. 1613, Eiker, Buskerud, Norway 
Ingeborg Henrichsdatter Wiborg, f. ca. 1646, Eiker, Buskerud, Norway 
