| Navn |
Johan Christopher Matheson Brun |
| Fødsel |
5 Apr 1904 |
| Kjønn |
Mann |
| Magasin / Avisoppslag |
14 Jan 1977 |
 |
Johan Christopher Matheson Brun (1904-1978) - Frihetskjemperens første bedrifter, Minner om Odd Sørlis innsats i 1940-41 (Adresseavisen, fredag 14. januar 1977)
Frihetskjemperens første bedrifter - Minner om Odd Sørlis innsats i 1940-41
Frihetskjemperen, boktrykker Odd Sørli, løytnant i Kompani Linge, er nylig gått bort. Johan Matheson Brun, som dro fra Norge sammen med Odd Sørli på hans første utenlandstur under krigen — allerede tidlig våren 1941 — forteller her om Sørlis innsats som etterretningsmann på eget initiativ helt fra første stund i okkupasjonstiden. De to korn i kontakt med både den norske legasjon i Stockholm og den britiske ambassade der. Resultatet ble at mens Johan Matheson Brun sammen med senere kjente frihetskjempere, som Max Manus og Gregers Gram, ble sendt østover på en reise som gikk halve jorden rundt for å slutte seg til de norske styrkene i Storbritannia, ble Odd Sørli sendt hjem til Norge igjen for å fortsette det illegale arbeidet. Sent på året 1941 dro han til Sverige og ble fløyet videre til England. Han kom dit i god tid før karene fra den store rundreisen nådde målet. Artikkel-forfatteren, Johan Matheson Brun, deltok senere som løytnant i de norske commandos-styrker under
landgangen på Walcheren.
* * *
Etterjulsvinteren 1941 møttes jevnlig en gjeng på «badstuaften» på Skistua, og som rimelig var drøftet flere å reise fra landet for å melde seg til krigstjeneste. Odd Sørli var en av dem, og han hadde sikkert viktigere grunner for å reise enn de fleste andre. Han hadde meget viktige papirer som hurtigst måtte frem til de allierte, og flere papirer ble det etterhvert. Han hadde tatt fotos helt inne i de tyske stillinger rundt byen hele høsten og vinteren. Han hadde avvekslende trampet på sykkel og gått på ski, og oppsøkt alle militære mål.
Jeg hadde selv den tvilsomme fornøyelse å være med ham på ski noen ganger god fikk go anledning til å se hans iskalde ro. Når vi stoppet opp for å ta en hvil, lurte han objektivet på sin Leica ut av anorakken og knipset et bilde. De tyske vaktposter som betraktet oss på avstand, ante heldigvis fred og ingen fare. Sørli hadde flere filmruller med slike bilder, og det hastet med å få levert dem til dem som kunne gjøre seg nytte av dem. Han hadde også karter over alle fientlige mål i og rundt byen, og han hadde sogar kart over ubåtsperringen i Trondhjemsfjorden. En brøkdel av det han var i besiddelse av hadde vært mere enn nok til å skaffe ham en dødsdom hvis han hadde blitt tatt allerede på dette tidspunkt. Vi var bestemt på å reise, og vi sikret oss flest mulig viktige informasjoner mens vi ventet på beskjed om at fiskerbåten som skulle ta ett dusin av oss fra Kvisvik ved Kristiansund over til England, var reiseklar.
Ved hjelp av min gode venn, arkitekt Helge Thiis, kom vi oss opp i Domkirketårnet. Odd klatret opp til det høyest mulige punkt, helt til vinduene under kobberkulen. Derfra tok han «flyfotos» av hele Trondheim.
Dessverre kom vårt «advanse-party» tilbake fra Kvisvik en dag medio mars 1941 med den triste beskjed at tyskerne hadde beslaglagt oljen ombord i fiskerbåten som skulle ta oss over. Odd og jeg bestemte oss straks for å ta veien østover, og vi tok også med oss et par ungdommer som «maste seg med». På grunn av flom i Gauldal var jernbanelinjen brudt ved Rognes, men vi kom oss lykkelig til Reitan ved hjelp av tog og buss. Fra Reitan startet vi straks på en ca. 250 km lang skitur til Østersund. Oppe i fjellene mot Tydal detonerte Odd mesteparten av ryggsekkinnholdet, som viste seg å bestå av sprengstoff. Dette hadde han ikke turde la bli liggende igjen hjemme. Vi gikk på ski over Tydal, Skardøra, Helags og Jungdalen, og over den milelange Storsjøen og inn i Østersunds gater.
Vi gikk mest om natten og gjemte oss om dagen, for vi måtte prøve å lure oss forbi svenske militærpatruljer, samt Landfiskalen. I Østersund tok vi inn hos Lindgren og frue, født Falkanger fra Trondhjem. Dette elskelige ektepar opptrådte som vertskap, og ubetalt sådant, for norske motstandsfolk under hele krigen. Sørli & co. gikk i dekning der mens jeg drog til Stockholm, vesentlig for å finne ut om man kunne reise uten å risikere å bli tatt. Det gikk bra, og det gjorde det også for Odd & co. som kom noen dager senere, etter mitt klarsignal pr. telegram.
Vi meldte oss ved den norske legasjon hvor vi ikke ble populære på grunn av at vi hadde lurt oss helt til Stockholm uten å ha meldt oss for de svenske myndigheter. Vi fikk streng ordre om straks å melde oss for politiet. Hvilket vi gjorde, om enn meget motvillig. Vi ble ikke populære hos politiet heller. Men efter lange forhør slapp vi ut, dog mot å love å melde oss annen hver dag inntil videre.
Laber norsk stemning
I den norske legasjon var stemningen laber. Man fikk inntrykk av at man der mente at krigen var tapt. Dog var det noen få ildsjeler der, og disse hjalp oss på beste vis. Sørlis filmer ble fremkalt og vi fikk ett rom til disposisjon hvor vi arbeidet med montering og teksting. «Flyfotoene» ble forstørret og satt sammen til ett panoramabilde, og alle militære mål ble avmerket. Man sørget så for at kopier av disse bilder ble sendt til den britiske legasjon. Trondhjemmeren Ola Bergersen satte oss også i forbindelse med den britiske legasjon som fant ut at Odd Sørli ville være en meget nyttig mann for å knytte forbindelser med Norge. Jeg ble dessverre ikke funnet brukbar, da jeg var for lett gjenkjennelig. Jeg måtte ta farvel med Odd, som jeg inntil da, hadde vært sammen med hele tiden. Vanskeligst ble oppgjøret med politiet da jeg måtte melde meg alene. Jeg slo i dem en plate, som Odd og jeg ble enig om, at han hadde reist for å besøke noen norske venner som studerte i Uppsala, og jeg ante ikke hvorfor han ikke var kommet tilbake. Jeg måtte efter dette melde meg hver dag fra ca. 1. april og til jeg forlot Sverige i slutten av mai for å starte på en reise rundt halve jordkloden for til slutt å havne i England. Jeg har lyst til å nevne at jeg en dag, litt sent i krigen, traff generalene Motzfeldt og Lambrechts. I samtalens løp fortalte de meg at Odd Sørlis «flyfotos. fra Domkirketårnet hadde vært av uvurderlig betydning for de allierte ved bombing av Trondhjemsområdet.
Alle vet at Odd Sørli gjorde en stor innsats under krigen som leder av motstandsbevegelsen i denne landsdel. Jeg tror imidlertid at få kjenner til de ovennevnte opplysninger, hans forberedende arbeid som var opptakten til det senere samarbeid med britene og den norske motstandsbevegelse.
Johan Matheson Brun. |
| Død |
16 Jul 1978 |
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway  |
 |
Johan Christopher Matheson Brun (1904-1978) - Dødsannonse i Adresseavisen, torsdag 20. juli 1978
Vår kjære
Johan Matheson Brun
døde fra oss i dag
Trondheim, 16. juli 1978.
Inger
Inger Johanne og Per Ola
Christian, Hågen
Søstre
Svigerinner og svogre
Kremasjon Tilfredshet kapell fredag 21. juli kl. 14. |
| Begravelse |
21 Jul 1978 |
Tilfredshet kapell, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway |
| Minneord / Nekrolog |
18 Aug 1978 |
 |
Johan Christopher Matheson Brun (1904-1978) - Minneord i Adresseavisen, fredag 18. august 1978
Det tynnes i rekkene av berømte og legendariske kommandosoldater fra siste verdenskrig. En av karene i det norske kompaniet var Johan Matheson Brun, som også var livvakt for filmfotografen Per Jonson. Disse to lå hele tiden i forreste linje under kampene på Walcheren — Hitlers sterkeste festning — som måtte nedkjempes før den videre innmarsj i Tyskland.
Det var så altfor få i Norge som meldte seg frivillig i 1940 og senere under krigen for å prøve å gjøre en innsats. Allerede under felttoget i 1940 meldte imidlertid Johan Matheson Brun seg frivillig i Gauldalen. Han ble såret og satt i tysk fangenskap etter kapitulasjonen juni 1940. Men det passet slett ikke en mann som Johan Matheson Brun å bli underkuet av tyskerne og deres lakeier. Han samarbeidet med Odd Sørli i etterretningsarbeidet frem til mars 1941 da de begge måtte rømme sammen til Sverige. Fra Stockholm dro han den lange veien jorden rundt, og etter 7 mnds. eventyrlig og farefull reise via USA og Canada kunne han melde seg frivillig til Commando's i England. Her startet en trening for invasjon på Kontinentet som var meget krevende og forlangte alt av soldaten, styrke, sikkerhet, snarrådighet, kondisjon, skyting og ikke minst fallskjermhopping.
Da dronning Elizabeth og prins Philip gjestet Trondheim i 1969 var Johan Matheson Brun og Kjell Lefstad (flyveren) i audiens hos kongeparet i Stiftsgården, fordi disse hadde reist sammen med prins Philip på endel av jordomseilingen i 1941.
Når Johan Matheson Brun fortalte fra sin jordomseiling, treningen i England, kampene på Walcheren, avvæpning av tyskerne i Trondheim og Trøndelag sommeren 1945 samt alt det andre han dumpet borti under krigsårene, kan en sitte igjen med tanken: «Hvordan kan en slik mann klare freden?» Han hadde en indre ro og styrke med en fenomenal hukommelse og kunne fortelle fra sitt eventyrlige liv som ingen annen jeg har møtt. Han ble det naturlige midtpunkt i selskaper og engere kretser. Han la aldri an på det, han bare ble det, fordi han var rikere enn oss andre, og fordi han var så gavmild. Hans lynsnare replikk kunne forvandle den tregeste selskapssamtale til en lek. Hans objektive syn var beundringsverdig, og alltid var han rede til å hjelpe andre.
Johan Matheson Brun er borte nå. Fra en stor venneskare og bekjentskapskrets sier vi takk til en kjernekar av første rang — for hva han var — og for alt han gav Oss.
Oddmund Solberg |
 Søsken |
3 søstre |
| + | 1. Augusta Cecilie Matheson Brun, f. 19 Mar 1899, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway d. 29 Okt 1988, Oslo, Norway (Alder 89 år)
▻ Otto Landau, g. 26 Apr 1924 ; August Vult Simon, g. 1940 | | + | 2. Ragnfrid Matheson Brun, f. 20 Aug 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway d. 24 Feb 1994, Oslo, Norway (Alder 93 år)
▻ Gudolf Blakstad, g. 8 Okt 1921 | | + | 3. Johan Christopher Matheson Brun, f. 5 Apr 1904 d. 16 Jul 1978, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway (Alder 74 år)
▻ Ynghild Therese Mære; Inger E. Wiik | | + | 4. Aase Matheson Brun, f. 19 Feb 1906 d. 17 Des 1995, Drammen, Buskerud, Norway (Alder 89 år)
▻ Bernt Ingvaldsen, g. 1928 |
|
| Person ID |
I17277 |
Servan Homme |
| Sist endret |
14 Aug 2021 |
Slektstavle til 
1904 - 1978 (74 år)
Har 56 aner og 2 etterkommere i Familietreet.
1899 - 1988 (89 år)
Johan Fredrik Hagen Brun, f. 28 Mai 1870, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway 
