| Navn |
Antonie Løchen |
| Fødsel |
13 Jul 1850 |
Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway  [1] |
| Dåp |
26 Aug 1850 |
Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway [1] |
| Kjønn |
Kvinne |
| Folketelling |
1885 |
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway |
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053300013246
Yrke: Frue
Fødselsdato: 1850-07-13
Fødested: Inderøen |
| Død |
30 Apr 1933 |
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway [2] |
 |
Antonie Løchen (1850-1933) - Dødsannonse i Morgenbladet, tirsdag 2. mai 1933
Vor mor
fru Antonie Løchen
døde den 30te april.
Margit Kielland. Finn Løchen.
Kremation i Trondhjem onsdag 3. mai kl. 2. |
| Minneord / Nekrolog |
1 Mai 1933 |
 |
Antonie Løchen (1850-1933) - Nekrolog i Nidaros Trøndelagen, mandag 1. mai 1933
Fru Antonie Løchen
døde natt til søndag, 83 år gammel. Hun hadde holdt sengen de siste par måneder.
Antonie Løchen var født på Inderøya, og vokste op der som datter av brukseier Herman Løken. Det var en rekke døtre hos Løken på Sundnes, men bare en sønn, avdøde Håkon Løken. Døtrene blev efterhånden gift, Antonie i 1874 med sin fetter den senere borgermester Olaf Løchen, som da var sakfører på Steinkjer. Med ham flyttet hun i 1876 hit til byen, da han etablerte sig som sakfører her; i 1900 blev han borgermester.
I hele 57 år kom således fru Antonie Løchen til å bo her i byen som den dyktige husmor og fremtredende samfundsborger. Hennes hjem blev nokså snart møtestedet for dem som bekjente sig til tidens radikale samfundsanskuelser. Der var det således at filialen her av Norsk kvinnesaksforening blev stiftet den 20. januar 1885. Kvinnene var uvant med slikt arbeide den gang, og ingen kvinne våget fra først av å overta formannshvervet, det blev en mann; men fru Løchen blev med i det første styre og var senere den første kvinnelige formann. Hun var også den første kvinnelige foredragsholder i foreningen, og hennes tema var betegnende nok både for tiden og henne: Sannheten om kvinnesaken.
Da kvinnene for første gang utøvet sin stemmerett i kommunen og var valgbar til kommunale hverv, blev fru Antonie Løchen og frk. Thora Storm valgt på venstres liste som de to første kvinnelige kommunerepresentanter her i byen.
I en rekke foreninger tok fru Løchen del i arbeidet. Blandt disse skal vi først og fremst nevne Dyrebeskyttelsesforeningen, hvor hun var medlem av styret uavbrutt fra 1896 og til siste generalforsamling, da hun innvotertes som eneste æresmedlem. Her fikk hennes beste egenskaper anledning til å komme til sin rett. Hun mente det alvorlig, når hun tok del i arbeidet for en sak. Som det grunnærlige menneske hun var, var omtrentligheten fremmed for henne, der hvor det gjaldt moralske og etiske verdier. Og hennes rike hjertelag gav sig utslag under arbeidet med så mangen sak som hadde fanget hennes interesse. Disse egenskaper avtok ikke med årene, de hørte med til hennes vesen. Derfor bevarte hun så meget av ungdommelig varme i sin sjel høit op i alderdommen.
Fru Gabriel Kielland, hos hvem hun ved sin død bodde, og disponent Finn Løchen, Oslo, er hennes barn. |
| Begravelse |
3 Mai 1933 |
Tilfredshet kirkegård, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway [2] |
 |
Antonie Løchen (1850-1933) - Bisettelse (Nidaros, torsdag 4. mai 1933)
Antonie Løchens bisettelse
Fru Antonie Løchen blev igår middag bisatt i krematoriet på Tilfredshet kirkegård under stor deltagelse. En rekke av byens fremskutte kvinner og menn var møtt frem i kapellet for å vise avdøde den siste ære.
Sørgehøitideligheten innlededes med vakker musikk, hvorefter operasanger Idar Tranar sang salmen «Lik som engel døden nærmer, og rekker hånden mig som venn», en salme kapellmester Olav Kielland, avdødes barnebarn, har satt melodi til.
Sogneprest Peder Christensen, som forrettet under bisettelsen, holdt en vakker, hjertevarm tale ved båren. Sognepresten tok som utgangspunkt lignelsen om de betrodde talenter. — Det ligger så nær å minnes denne mektige, manende billed-tale til oss mennesker nu, når vi skal si det siste farvel til den kjære, alltid virksomme Antonie Løchen, som i nære to menneskealdre har levet i denne by, til hvis mest fremtredende personligheter hun hørte. Fru Løchen hadde den lykke i sine beste år å leve med i en stor tid, da det blåste en frisk vårvind over landet, og friske radikale tanker vant innpass tross all motstand. De lot sig ikke kue, fordi de hadde den rette livsstyrke. Og fru Løchen hadde også den lykke å leve blandt mennesker, som satte sitt preg på tiden og dens strømninger i by og bygd. Hun fikk rik anledning til å motta impulser ved omgang med tidens betydelige personligheter, og hun virket selv ivrig for å bringe deres tanker, deres verk videre. Fru Løchen var i sannhet en av dem som forvaltet sine talenter, det vil alle de som hadde den lykke og glede å lære henne å kjenne, følge henne i hennes virke i hjem og samfund, kunne underskrive. Hun var i sjelden grad et frilynt, rikt og godt menneske, som villig og med glede kastet sig inn i arbeidet for landets og folkets fremgang. Det kan være grunn til her å nevne hennes virke for kvinnesaken, også en av de nye bevegelser, som hun i sine beste år var med å arbeide frem til seir.
Men hun fikk også på en sjelden lykkelig måte være sig selv, som kvinne; hustru og mor. En harmonisk personlighet var hun hele sitt liv, helt til det siste, da hun fikk legge sig fredfullt til hvile hos sine kjære, de nærmeste slektninger, som nu med vemod sier henne takk og farvel.
Sognepresten understreket i sin tale også fru Løchens interesse for kirken og dens gjerning, som hadde hennes støtte. Hun hentet krefter og styrke ved kristendommens dype, sterke livskilder. Derfor så hun også med lys frimodighet døden imøte.
Tilslutt rettet sognepresten en takk til avdøde fra land og samfund, hvis fremtid hun aldri tvilte på, fra slekten, den store venneskare og fra de institusjoner hun gjennem et langt liv hadde viet et interessert arbeide, bl. a. dyrevenns-foreningen, hvis fremste støtte hun hadde vært i denne by.
Efter prostens tale sang Idar Tranar «Tenk når engang, den tåke er forsvunnet», hvorefter kremasjonen fant sted.
Det blev ikke nedlagt noen kranser under sørgehøitideligheten i kapellet, men på den rikt blomster-smykkede kiste såes en rekke signerte kranser bl. a. fra Venstre-kvinnelaget, fra Hospitalsstiftelsen og Dyrebeskyttelsestoreningen. |
| Person ID |
I16550 |
Servan Homme |
| Sist endret |
10 Jan 2023 |
| Familie |
 Strøm Olaf Løchen, f. 12 Jun 1848, Kristiania, Norway d. 30 Jul 1920, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway (Alder 72 år) |
| Ekteskap |
23 Jun 1874 |
Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway [3] |
| Alder ved ekteskap |
Hun : 23 år og 11 måneder - Han : 26 år. |
| Barn |
| + | 1.  Finn Løchen, f. 12 Feb 1878, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway d. 23 Apr 1954, Oslo, Norway (Alder 76 år) |
|
| Famile ID |
F5699 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
| Sist endret |
30 Apr 2021 |
Slektstavle til 
1850 - 1933 (82 år)
Har 30 aner og 5 etterkommere i Familietreet.
