Slektstavle til
familien Servan Homme

Skriv ut Legg til bokmerke
Emanuel Sørensen

Emanuel Sørensen

Mann 1864 - 1949  (84 år)    Har 108 aner og 39 etterkommere i Familietreet.

Personlig informasjon    |    Media    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

  • Navn Emanuel Sørensen 
    Fødsel 29 Sep 1864  Porsgrunn, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Sørensen, Emanuel - Fødsel-Dåp (Porsgrunn, Telemark Ministerialbok 1865)
    Sørensen, Emanuel - Fødsel-Dåp (Porsgrunn, Telemark Ministerialbok 1865)
    Dåp 27 Aug 1865  Porsgrunn, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Kjønn Mann 
    Folketelling 31 Des 1865  Porsgrunn, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038128003000

    Familiestilling: Pleiebørn tilhørende Konens Broder Marthin Sørensen
    Bosted: Klyvegaden 35 
    Folketelling 1870  Porsgrunn, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053344001254


    Familiestilling: Sønn
    Sivilstand: Ugift
    Yrke: Barn
    Fødselsdato: 1864
    Fødested: Porsgrund 
    Folketelling 1875  Porsgrunn, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052162001651

    Familiestilling: Pleiesøn, Understøttede af Fattig cassen
    Bosted: Storgade 165 
    Folketelling 1885  Arendal, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053281004022

    Yrke: Faktor
    Arbeidsgiver: Gjeruldsens Bogtrykkeri
    Bosted: Peder Thomassen og Strandgaden 202e 
    Folketelling 1900  Porsgrunn, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037158000988

    Yrke: Trykkeribestyrer 
    Folketelling 1910  Solum, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036523001384

    Yrke: Redaktør og boktrykker 
    Magasin / Avisoppslag 28 Sep 1934 
    Porsgrunns-mannen redaktør Emanuel Sørensen 70 år
    ---
    Læretiden i Porsgrunn. — Avisforhold i Porsgrunn i gamle dager. — Idrett i åttiårene. — Ut i verden. — Det store krakk i Arendal. — Til Amerika i minister Grevstads tjneste. -- Da Magnus Andersen kom med sine vikinger over Atlanterhavet. — Blandt gamle Porsgrunns-gutter i San Fransisco. — En farlig annonse. — Skredd ren truet med å skyte redaktørene. — På vill flukt. — Da „Porsgrunds Tidende" blev stiftet. — Den store venstreseier i 1901. — Da heires formann sat i „Humanitas" og gråt over Lederlaget.


    En kjent bladmann, redaktør Emanuel Sørensn, Grefsen pr. Oslo, fyller lørdag 29. september 70 år. Han er født i Porsgrunn i 1864, hvor han efter å ha gjennemgått Borgerskolen kom i trykkerilære hos Brødrene Dyring. Efter endt læretid fikk Sørensen et års Videreutdannelse i Det Mallingske trykkeri i Oslo. Bare 21 år gammel blev han så ansatt som faktor i Arendals Avis, hvor han var en tid inntil avisen gikk under i det store krakk som hjemsøkte byen.

    Dermed begynte et nytt avsnitt i Sørensiens liv, idet han reiste til Amerika, hvor han blev i hele 11 år og hvor han drev forskjellige aviser.

    Efter Amerika-ophoIdet var Sørensen i omkring 1 ½ år bestyrer for en av Det Deichmanske Biblioteks utlånsstasjoner i Oslo men så reiste han tilbake til fødebyen Porsgrunn, hvor han var med på starten av «Porsgrunds Tidende», hvis forretningsmessige bestyrer han blev, mens Hans Reynolds var redaktør. Sørensen vilde imidlertid ha egen forretning, og efter et års ansettelse i «Porsgrunds Tidende» kjøpte han Melgårds trykkeri i Skien, og flyttet det til Skotfoss, hvor han i 1902 begynte utgivelsen av «Skotfoss Avis» som han drev i hele 18 år.

    I 1920 solgte redaktør Sørensen sitt blad og flyttet til Grefsen, hvor han den 21. mai 1921 begynte utgivelsen av Norges første Velavis «Vort Vel» som han efter 10 års drift solgte til den nuværende utgiver og redaktør, daværende redaksjonssekretær Karl Haugholt, Porsgrunn.

    Den 7. april 1933 startet redaktør Sørensen 69 år gammel en ny avis «Ullern Avis», som han nu driver og som i løpet tv bare ca. et års tid har fått en god posisjon.

    1907 blev det et vendepunkt i redaktør Sørensens liv, idet han blev omvendt under den store vekkelse som da gikk over Skiensfjorden. Fra den tid har han med en aldrig sviktende iver deltatt i og nedlagt et betydelig arbeid på det religiøse livs område. På Skotfoss var han en tid formann i Kinamisjonen, formann, i Indremisjonen og medlem av styret for Langesundsfj. Indremisjonsselskap. Foruten dette deltok han meget i den kristelige virksomhet i Dalsbygden, Valebø og Helgen. På Grefsen har Sørensen hele tiden vært med i det kristelige arbeid der og står f. t. som nestformann i Grefsen Indremisjon. Stedet har et av landetis vakreste bedehus, og det er redaktør Sørensen som var den drivende kraft i reisingen av det.

    Tiltross for de sytti år er han som en ungdom frisk med en våken sans for alt som er oppe i tiden, med et uopslitelig humør og en seig vilje til å holde ut. Hans hjelpsomhet mot de som har det ondt og er velkjent i Aker. Gjenem «Vårt Vel» innsamlet redaktør Sørensen svære beløp til avhjelp av nøden, således under innsamlingen til Berlinerbarna 8000 kroner foruten, en masse klær. Far dette utmerkede resultat blev han dekorert med en høi tysk orden. I 1923 igangsatte «Vort Vel» innsamlingen til «Akershjelpen», og fikk inn hele 70,000
    ———
    En av våre medarbeidere opsøkte forleden redaktør Sørensen på Grefsen og bad ham fortelle litt fra sitt begivenhetsrike liv, hvilket han med vanlig elskverdighet var villig til.
    — Jeg er født Porsgrunn, hvor min far, Martin August Sørensen, var skibsfører, som i sin tid førte Drammens største seilskib «Jørgen Lorentzen». Da jeg gikk på Porsgrunns Borgerskole — den senere Middelskole — var Bernhoft bestyrer. Eldre Porsgrunnsfolk husker nok ham. Han blev senere fengselsprest. Jeg kom i Bdr. Dyrings trykkeri i lære på den tid, da utgiveieen av «Grenmar» begynte. Men lenge før blev «Porsgrunds Blad» utgitt av boktrykker Hekner. Senere blev dette blad overtatt av broktrykker Hals. Såvidt jeg husker brant trykkeriet to ganger i løpet av 5 år. Tilslutt blev «Grenmar» enerådende og fikk meget stor utbredelse i byen og omegn — særlig i Eidanger, hver folk dengang var nokså konservative. I Solum og Gjerpen derimot dominerte «Varden». Læretiden hos Kr. Dyring blev den lykkeligste tid jeg tilbragte i Porsgrunn. Dyring var en god og rettskaffen læremester til hvem jeg står i stor takknemlighets gjeld. De årene jeg var hos ham satte dype merker i mitt fremtidige liv, og de har kommet mig til stor nytte i mitt lange og Omflakkende liv her i verden. Etpar av mine kolleger fra min læretid (jeg var nemlig Dyrings første læregutt) må jeg serlig nevne, den ene er hos Dyring fremdeles, nemlig faktor Jacob Nilssen og typograf Hans Pedersen. De var begge gode kamerater. Min kompliment til dem for lang og god tjeneste.

    — Var De ikke aktiv idrettsmann i Porsgrunn, hr. Sørensen?
    — Jo, jeg var med i byers idrettsforening, og i dens første marsjkonkurranse fra torvet til Øvald i Eidanger tok jeg, som en av de yngste 1. premie. Jørgen Linåe Wright, som var foreningens sprekeste gutt, fikk 2. premie. Herover blev han litt fornærmet, for han følte sig selvskreven til 1. premie, men det gikk heldigvis snart over.

    — Og efter endt læretid? —
    — drog jeg ut i verden. Jeg reiste til Kristiania, hvor jeg var 1 år i det kjente Mallingske trykkeri. Derefter blev jeg så ung jeg var, 21 år, ansatt som faktor i «Arendals Avis», og var der til det store krakket kom som brutalt ruinerte byen, og også den forretning jeg var ansatt i. For å få var gasje måtte vi gå til Saksanlegg, og landets første håndverksrett blev satt. Det gikk hele 6 uker før dommen falt og den gikk i vår favør. Det blev mange penger og vi fikk også betalt for ventetiden.

    — Hvor reiste De så hen?
    — Jeg søkte mig fri for militærtjenesten og reiste til Amerika, hvor jeg kom til å opleve en masse. I Chikago fikk jeg plass i den bekjente norskamerikaniske avis «Skandinaven», hvis eier og utgiver var Nikolai Grevstad, den senere minister. Han var forresten hjemme på besøk i Norge nu i sommer. Hos ham var jeg i to år. Jeg var også med og tok imot Magnus Andersen, som hadde seilt over Atlanteren i sitt berømte Vikingskib. Han kom seilende i det med sine vikinger op lake Michigan. Det var en minneverdig dag.

    Men Chicago var intet blivende sted for mig. Jeg måtte videre inn i det underlige land. Derfor drog jeg vestover gjennem Minnesotta, Kansas, New Mexiko, Arizona og Kalifornia helt ned til Stillehavets kyster. I San Francisko var jeg i to år. Her var en norsk koloni på ca. 1000, deriblandt en mengde studenter. En Porsgrunnsfamilie vil jeg særlig nevne, kaptein Kristian Pedersen med hustru og barn. De var prektige mennesker. Hans datter Johanne blev gift med redaktør Hartwick, som var en av mine beste venner der. Også Johan Johannessen, sønn av baker Johannesen i Porsgrunn, var jeg endel samme med. Han hadde en fin stilling som kvartermester ombord i en stor steamer som gikk i fart på Panama.

    Fra San Franeisko reiste jeg så til Seattle og Tacoma. Sistnevnte sted var jeg i 7 år, et herlig sted å være. En tid var jeg sammen med en sønn av den kjente bokhandler Beyer i Bergen og en annen bergenser ved navn Nicolaisen lute i turskogen. Det var en umåtelig interessant tid, og om dette ophold, kunde det gjerne skrives en liten bok.

    En farlig by.
    Fra Tacoma reiste jeg til byen Portland i staten Oregon.

    — Var det ikke der De begynte å gi ut en avis?
    — Jo, sammen med en kunstmaler Jacobsen og frk Benedikte Scheflo, begge fra Trondheim, begynte jeg å utgi en liten arbeideravis, som var ytterst radikal. Men dette blad førte en kummerlig tilværelse og måtte snart bukke under. Jeg reiste fra Portland til Butte City i staten Montana. Staten skulde nettop da velge en av byene til hovedstad, og det var 5 byer som kappedes om den ære, bl. a. Butte City. Denne by lå 7000 fot over havet, og hele byen levet av grubedrift. Her traff jeg to metodistprester, som var kommet fra Salt Lake City i Mormonstaten Utah. Vi besluttet å utgi en skandinavisk avis sammen for å reklamere for byen som hovedstad. Den ene av prestene het Kristian Hekner og var sønn av gamle boktrykker Helmer i Porsgrunn. Vi hadde ingen abonnenter, men slengte avisene rundt i kafeene og butikkene. Der var mange annonser og som betalte godt. De rike grubeeiere stod bak, de kjøpte trykkeri til oss og dekket alle våre utgifter, så forsåvidt gikk alt godt — inntil valget kom. Butte tapte imidlertid og Helena blev valgt til hovedstad. Dermed var også interessen for avisen vår som blåst bort. Vi fortsatte imidlertid en stund, men så kom vi op i en fel historie som bevirket at hele bladforetagendet gikk i fløiten. Vi hadde nemlig inntatt en stor annonse fra en skredder der i byen. Denne annonse hadde han betalt forskudd for og det godt også, så vi var vel fornøid med den. Men dagen efter at avisen var kommet ut troppet det inn i redaksjonskontoret en deputasjon fra skreddernes fagforening og meddelte at nevnte skredder var streikebryter, blokert og forfulgt, så idersom vi ikke øieblikkelig tok annonsen hans ut igjen, vilde avisen også bli forfulgt og blokert — en trussel som ikke var til å ta feil av. Vi tok da skredderens annonse ut, men da kom skredderen i en forferdelig harnisk. Han kom inn på redaksjonskontoret, trekker op en diger cowboy-revolver, som han vifter med under nesen på oss alle tre, og svor på at hvis ikke hans annonse kom inn igjen, vilde han komme og skyte oss ned som bikjer. Mord og drap hendte så å si daglig i denne grubeby, som var full av spillebuler og skjøgehus, og da denne skredder var kjent som en usedvanlig brutal fyr, som endog var beskyldt for å ha drept en mann, blev vi forvisset om at vi kunde risikere livet — og det syntes vi var adskillig mere verdt enn skredderens annonse så godt betalt den var. Begge prestene drog samme dag i all hast tilbake til Salt Lake City, mens jeg låste døren til trykkeriet og redaksjonskontoret, fikk mig en gratisbillett til verdensutstillingen i Chikago, efterlatende avisen, trykkeriet, skredderen og fagforeningen og hele greia, og var glad til at jeg fikk karret mig heilskinnet bort fra denne alt annet enn fredelige by.

    I Chicago blev jeg gift med en gårdmannsdatter fra Torvik på Nordmøre, Mali Løkke, hvis bekjentskap jeg hadde stiftet i Tacoma. Efter et par års ophold i Chikago, hvor det fantes en mengde folk fra Porsgrunn og Skien, blev jeg av lægen, rådet til å reise til Norge på grunn av sykdom. Jeg kom hjem igjen efter 11 års ophold i Amerika.

    Et livlig venstrevalg i Porsgrunn.
    — Og så kom De på hjemlige trakter igjen?
    — Ja, efter en tid å ha vært bibliotekar i Oslo, reiste jeg til min fødeby Porsgrunn, hvor venstre dengang begynte å få vinn i seilene. Jeg tegnet så aksjekapital til venstreavisen «Porsgrunds Tidende», hvis bestyrer jeg blev. Forfatteren Hans Reynolds var redaktør. Ved et intenst samarbeid med avdøde kontorsjef Hans Berg, nuværende ligningssjef Mathias Knudsen, ingeniør Elling, direktør Dick, skibsreder Leif Gundersen og mange, mange flere, lykkedes det oss i 1909 for første gang i byens historie å få en venstre-valgseier. Jeg glemmer aldri den natt utenfor kommunellokalet, hvor tusener var samlet mens man innenfor tellet op stemmesedlene, og man ved 12-tidlen om natten kunde meddele, at venstre hadde seiret med 34 stemmers overvekt. Folk var elleville av glede. Der dannet sig snart et veldig tog, som marsjerte gjennem byens gater syngende ustanselig nasjonalsangen. Toget gikk rundt til alle de valgte og hyldet dem og med dette holdt man på til lyse morgen. Det påståes at Høires (Grundlovforeningens) formann satt i Humanitas (Borgerklubben) den natt og gråt, da han fikk høre utfallet. Muligens er dette overdrevet men sikkert er det iallfall at ingeniør Ægedius Elling flagget i samfulle tre døgn for å tilkjennegi sin glede over seiren.

    — Og efter denne strålende seier forlot De Porsgrunn?
    — Jeg var i «Porsgrunds Tidende» kun et år — Skotfoss var nemlig da begynt å skyte i været, og hadde 3000 innbyggere. Jeg kjøpte derfor bokhandler Melgaards trykkeri av konkursboet og flyttet materiellet til Skotfoss i 1902, hvor jeg begynte utgivelsen av «Skotfoss Avis» som jeg redigerte og utga i hele 18 år.

    1907 blev det store vendepunkt i mitt liv, da blev jeg omvendt til Gud. Ved den tid gikk det store vekkelser over Skotfoss ved emisær Birkeland, evangelist Modalslo, emisær Halvor Aarboe m. fl. Og heldigvis kom jeg med i en av disse vekkelser. Fra den tid var jeg helt med i det kristelige arbeid.

    — Hvad er det som De har gledet Dem mest over i Deres liv?
    — Da kan jeg frimodig svare at den dag Grefsen bedehus stod ferdig og korset på toppen lyste utover Grefsen, da følte jeg en understrøm av glede i min sjel. At jeg sammen med alle de kjære venner fikk være med å reise dette hus synes jeg er noe av det største og gledeligste som jeg har oplevet. Og det er jeg Gud slå inderlig takknemlig for.
    ———
    Såvidt redaktør Sørensen. På Grefsen har han nu bodd 14 år i sin vakre og koselige villa «Skottfoss», som er omgitt av den herligste hage. Hr. Sørensen har da også fått diplom som hagedyrker.

    Vi vil slutte denne artikkel med en uttalelse som pastor Fodnes i Vestre Aker kom med da Sørensen skulde starte sitt nuværende blad «Ullern, Avis»: «Jeg har kjent hr. Sørensen og hans virksomhet som redaktør siden han i 1921 startet lokalbladet «Vort Vel» på Grefsen og har alltid måttet beundre ham for hans store flid og energi og hans alltid våkne interesse for de viktige spørsmål som er oppe i tiden. Han er en sjelden samvittighetsfull mann, som kun vil fremme det som er til gagn for hjem og samfund. Kirken og den kristelige foreningsvirksomhet har særlig grunn til å være takknemlige mot redaktør Sørensen for hans inderlige kjærlighet til og opofrende arbeide fot Guds rikes sak. De som arbeider for å gagne menighetens interesser, har alltid i Sørensens avis hatt en god hjelper.»

    Og med dette ønsker vi redaktør Sørensen, denne ukuelige foregangsmann på lokalavisenes område, tillykke med dagen og de beiste ønsker for fremtiden.

    Grefsen pr. Oslo i september 1934.
    K. H. 
    Porsgrunn-mannen redaktør Emanuel Sørensen 70 år (Porsgrunns Dagblad 28. september 1934 - Side 5)
    Porsgrunn-mannen redaktør Emanuel Sørensen 70 år (Porsgrunns Dagblad 28. september 1934 - Side 5)
    Porsgrunn-mannen redaktør Emanuel Sørensen 70 år (Porsgrunns Dagblad 28. september 1934 - Side 6)
    Porsgrunn-mannen redaktør Emanuel Sørensen 70 år (Porsgrunns Dagblad 28. september 1934 - Side 6)
    Magasin / Avisoppslag 10 Des 1943 
    Emanuel Sørensen (1864-1949) - Dengang redaktør Sørensen laget sjøorm i Skotfos Avis kontor (Ullern Avis, fredag 10. desember 1943)
    Emanuel Sørensen (1864-1949) - Dengang redaktør Sørensen laget sjøorm i Skotfos Avis kontor (Ullern Avis, fredag 10. desember 1943)
    Dengang redaktør Sørensen laget sjøorm i Skotfos Avis' kontor
    Dette hendte i 1906,
    Sammen med noen venner fra Skotfoss hadde jeg vært oppe i en av de nedre bygder i Telemark og feiret bryllup, et ekte gammelt norsk bondebryllup som varte i flere dager. Bruden var datter av bygdens rikeste og mest innflytelsesrike mann. Der var mange mennesker og meget god mat, men lite søvn.

    På heimturen satt jeg på «Victoria»s dekk og døset, det var stekende hett og helt stille.

    Plutselig skvatt jeg opp. Jeg hadde jo avisen imorgen, noe som jeg rent hadde glemt under all festingen og ikke en linje skrevet. Hva skulde jeg finne på? Så slo en tanke ned i meg: Hvorfor ikke lage en sjøorm. Her på Nordsjø i likhet med de sjø-ormer som Skiens og Porsgrunns-avisene hver sommer tryller fram fra Jomfruland og andre steder ved kysten.

    Som tenkt så gjort.
    Jeg hadde god tid til å tenke, og da båten passerte Michaelshulen hadde jeg den helt ferdig i tankene, det var bare å skrable den ned på papiret når jeg ved middagstider satt på mitt redaksjonskontor.

    Det ble en respektabel sjøorm utstyrt med stort hode, langt ragg, svært åpentstående gap, glødende øyne og en lang buktende kropp og en stor hale. Jo, sannelig ble det ikke en fin-fin sjøorm som i høy grad kunne konkurrere med mine kollegers sjøorm fra kysten. Da jeg leste den igjennom syntes jeg den gjorde seg godt. Jeg leverte den inn i setteriet med beskjed om å sette den opp med dobbeltskutt petit.

    Artikkelen vakte stor oppsikt og opplaget var snart utsolgt. Skiensbladet Varden opptok artikkelen i sin helhet med samme utstyr - dobbeltskutt petit.

    Men den påfølgende dag eksploderte det.
    I Varden stod der nemlig med stor overskrift og med dobbeltskutt korpus.
    «Sjøormen som vi omtalte i går er blitt fanget og kan beskues I Skotfos Avis redaksjonslokale,»
    Så begynte moroa.
    Varden holdtes jo av de fleste mennesker på Skotfoss, og da nyheten om sjøormen ble kjent var det et runn på redaksjonskontoret, som truet med å gjøre meg sinnsyk.

    Først kom melkekjørerne fra Dalsbygda for å se på udyret. I begynnelsen tok jeg det fra den humoristiske side, men da der ut på formiddagen ble et større innrykk av eldre koner og andre gode mennesker, ble jeg nervøs, samtidig kimet det i telefonen ustanselig: Var det virkelig sant det som hadde stått i Varden? Jeg måtte stenge telefonen da jeg ikke orket å svare mer. Så, da klokken ble 12 kulminerte det. Skolebarna fikk nemlig fri en time tidligere for å gi dem anledning til å se udyret i Skotfos Avis. Barna kom stormende inn og fylte straks hele redaksjonskontoret og setteriet - det var flere hundre av dem. Uff ! Det var uhyggelig. Med meget besvær fikk jeg barna ut igjen under sterk motstann og uvilje. De var meget skuffet.

    Jeg lot typografene få fri og selv stengte jeg redaksjonkontoret og snek meg heim, men underveis våget jeg ikke å se folk i øynene. Kommen heim ble det ikke stort bedre. Min privattelefon kimet ustanselig med forespørsel fra alle kanter om det var sant dette om sjøormen at den var fanget. Folk trodde det, fordi det hadde stått i Varden med redaksjonelt utstyr. Jeg måtte også her stenge telefonen, fikk meg noe middagsmat og tok en skogsveg opp til Ruglepollen, hvor jeg tok meg en dukkert for å bli ordentlig avkjølet. Det hadde jo vært en svær påkjenning for meg.

    Den som hadde spilt meg dette puss var redaksjonssekretær Daniel Grini i Varden. Han var min gode venn, men en stor skøyerfant. Jeg ble sprakende sinna og snakket ikke til hans på over et år. Før sjøormen ringte vi til hverandre hver dag, da Varden og Skotfos Avis byttet nyheter.

    Men tiden leger alle sår, heter det, så også med den historien om sjøormen. Grini reiste i 1914 til Pors-
    grunn, hvor han startet «Porsgrunn Dagblad», en fortsettelse av venstrebladet «Porsgrunds Tidende», som jeg sammen med Gunnar Knutsen m. fl. startet i 1901.

    Som den dyktige og energiske journalist, som Grini var, drev han etterhvert Porsgrunn Dagblad opp til et av de ledende i distriktet. Men han slet hårdt natt og dag sammen med sin dyktige redkasjonssekretær Karl Haugholt (no redaktør av Vort Vel, Grefsen). Jeg spurte Haugholt forleden om de laget noen sjøormer i «Porsgrunns Dagblad» i den tid han var der. Haugholt bare smilte og rystet på hodet. «Vi hadde sannelig annet å gjøre enn å lage sjøormer, slik som vi slet dengang,» sa han.

    Da Grini hadde drevet sin avis til høydene, ble han kalt til Oslo for å overta stillingen som generalsekretær i Norsk Bladeierforening, en høyst betrodd stilling. Jeg har truffet ham flere ganger her i Oslo, men han har aldri ymtet et ord om sjøormen fra Skotfoss, sannsynlig har han hatt ond samvittighet. Heller ikke jeg har nevnt noe. Jeg har tilgitt ham for lenge siden selvfølgelig, men jeg har aldri glemt den skøyerstrek han i sin ungdom gjorde meg. Grini var jo blitt en mektig mann, elsket og fryktet av alle bladfolk i hele Norges land.

    Kanskje kommer hans tid, hvem vet.
    Sjøormen dukker nok opp igjen når krigen er slutt.
    Emanuel Sørensen
    Magasin / Avisoppslag 10 Des 1943 
    Emanuel Sørensen (1864-1949) - En filmoppvisning ved Hoffsbekken som ble forhindret umiddelbart før oppførelsen (Ullern Avis, fredag 10. desember 1943)
    Emanuel Sørensen (1864-1949) - En filmoppvisning ved Hoffsbekken som ble forhindret umiddelbart før oppførelsen (Ullern Avis, fredag 10. desember 1943)
    En filmoppvisning ved Hoffsbekken som ble forhindret umiddelbart før oppførelsen
    En erindring fra redaktør Sørensens første virkeår i Ullern Avis.

    Redaktør Oscar Lien, avisens noværende redaktør, har bedt meg fortelle noe fra «gamle dager» i Ullern Avis, noe jeg gjerne etterkommer.

    En av de første menn jeg kom i kontakt med var hr. H. K. Brynildsen som var formann i Hoffbyens vel og medlem av Akers herredsstyre, Jeg husker enno dagen, det var onsdag 7. juni 1933, en stekende varm dag. Han satt på verandaen i sin vakre idylliske villa Bekkelivegen 12, i skjorteermer og svalet seg. Etter å ha pratet litt sammen spurte jeg ham om han kunde gi meg et eller annet å skrive om her fra Hoffbyen, men på det spørsmål svarte han bare: «Kom her !» Han pesende foran og jeg tassende etter uten å veksle et ord sammen. Da vi hadde gått vel 5 minutter, begynte jeg å nyse sterkt og følte det kriblet i halsen min. Hva kunde dette bety? Snart sto vi på en provisorisk bru over Hoffs-bekken og stirret ned i en stor rund åpning som liknet et krater etter et bombenedslag. På bunnen lå der tykt slam og inne i dette lå der døde katteskrotter og mye annet skrot. Å., for en stank ! Jeg ble svimmel og trakk Brynildsen med meg bort fra dette ufyselige stedet. Vi fortsetter langs bekken, som vandt tvers gjennom hele Hoffbyen. Bekken var nesten tom for vann og stinket sterkt, dog ikke så meget som oppe ved brua.

    No ble Brynildsen mer snakksom av seg. Vi gikk heim til verandaen igjen, hvor fruen trakterte med deilig, kaffe og kake.
    «Har De no fått noe å skrive om i Ullern Avis», spurte Brynildsen.
    «Ja, i høy grad, svarte jeg skjelvende etter all råttenskapen jeg hadde åndet inn. Og jeg lovet
    både meg selv og vår gode Brynildsen at jeg ikke vilde gi meg før dette svineriet i en så vel situert kommuen som Aker var fjernet.

    Smestad, Skøyen og Hoffbyen var da ikke noen negerlandsby, for bare å holde oss til vårt eget sokn.

    Og så begynte den gigantiske kampen mot vesener og uvesener som varte, akkurat ett år. Nettopp som vi da holdt på å bli trett og gi opp, kom hjelpen og med denne et strålende resultat.

    Vi mobliserte en mengde framstående menn og velforeninger som kom med sine innlegg. Hoffbyens vel med Brynildsen i spissen var utrettelige — ja Brynildsen var et jern og hjalp utmerket til overalt hvor det trengtes. Jeg skal nevne navnene på noen få som deltok i kampanjen: Akers tek. direktør arkitekt Harald Sund, dr. Bendixen, helserådets formann dr. Kahrs, overlæge dr. K. Reimers-Reksten, kunstmaler
    Finne o. m. fl. Alle disse uten unntagelse fordømte på det skarpeste svineriet i de åpne bekkene ved Skøyen og Hoff. Og Ullern Avis hadde lederartikler under bjella nesten hver uke og brukte det sterkeste skyts for at myndighetene skulde bli lydhøre. Våre abonnenter dengang sa rent ut til meg flere ganger at det luktet skitt av avisen lang veg.

    Så kom der et lite lyspunkt.
    Dr. Bendixen, som var barnehjemmet «Alfredheim»s læge, fikk i all stillhet en bevilgning til lukking av bekken utenfor hjemmet 150 meter lang. I denne bekk utenfor hjemmet var det et samlingssted for rotter, og jeg aner at dette var en medvirkende årsak til at bevilgningen gikk så knirkefritt. Men hva hendte da? Jo, rottene dro seg ned til Hofssbekken, som derved ble enno mer forurenset.

    Så kom høsten med meget regn. Bekkene gikk fulle av vann og sopte alle uhumskheter med seg. Da så en komite fra myndighetene kom på befaring, for å konstatere om det var sant alt det Ullern Avis hadde skrevet så sterkt om hele sommeren, så viste det seg at det ikke var så verst allikevel. Kanskje det bare var sensasjon og reklame fra avisens side alt sammen !

    Vinteren gikk og angrepene på bekkene dabbet av og tilsist viste jeg ikke mer å skrive om. Så kom våren 1934, og med den nytt håp og nye impulser. Avisen ble mer og mer utbredt og fikk stadig mer autoritet. No vilde jeg la en bombe eksplodere for at myndighetene endelig kunde våkne.

    En dag ble jeg enig med fru Brynildsen om noe helt ekstraordinært. (Brynildsen var helt utenom.) Vi to planla en filmoppvisning ved den før nevnte bru over Hoffbekken.

    Filmen skulde arrangeres på følgende måte:
    Noen smågutter skulde leike nede ved bekken, og under leiken var de blitt varme og tørste og så sprang en av guttene, Harald het han, ned fra brua og slukket tørsten sin med skittvannet dernede. Følgen herav utble ikke. Noen minutter etter besvimte gutten og ble liggende som død. No ble det oppstandelse. Guttens kamerater løp alt det beina kunde orke opp til fru Brynildsen for å melde at Harald var død. Imidlertid hadde ryktet spredt seg med lynets fart, så da fru Brynildsen kom fram, var mange menn, kvinner og barn samlet og opplivningsforsøk i full sving. Doktor var budsendt og kom straks, og så varte det ikke lenge før gutten kviknet til igjen. Imidlertid stod vår pressefotograf i nærheten og filmet opptrinnet. Alt dette mente jeg skulde gått knirkefritt. Der skulde lages klisjeer og Ullern Avis skulde ligge på pultene til alle herredsstyrets medlemmer, når budsjettet skulde behandles 8 dage etter nemlig torsdag 5. juli. Og jeg ventet meg de største resultater herav. No eller aldri, mente jeg.

    Men, så kom skuffelsen, og det fra en kant jeg minst hadde ventet — nemlig fra min trofaste medarbeider og gode venn, selveste formannen i Hoffbyen vel, H. K. Brynildsen. Ryktene om den eventuelle filmoppvisning ved Hoffbekken var sivet ut, og Brynildsen hadde vært utsatt for et hårdt press. Filmen måtte for enhver pris forhindres, da Hoffbyen holdt på å komme i vannry. Først hadde «Aftenposten» skrevet am den beryktede låve, som var tilholdsted for mange skumle individer, og så kom Ullern Avis med bekken. Huseierne vilde vanskelig få leie ut og eiendommene volde forringes. Brynildsen bad meg pent innstille hele filmoppvisningen. For disse hensyn måtte jeg bøye meg. Og hele arrangsjementet gikk i vasken.

    Skulde alt mitt strev og alle mine anstrengelser ha vært forgjeves !

    Dagen før budsjettbehandlingen kom, lå Ullern Avis på representantenes pulter. Jeg hadde der en bjelleartikkel med en siste henstilling til myndighetene om de vilde imøtekomme vårt berettigede krav om lukking av Skøyenbekken og Hoffbekken.. Men sant og si hadde jeg lite håp.

    Men det skulde gå annerledes.
    Hr, disponent Arne Eriksen, som da var ingeniørutvalgets formann og medlem av Akers formannskap foreslo nemlig seint på natten en bevilgning på kr. 56 000 til lukking av Skøyenbekken og Hoffbekken. Og det gikk igjennom.

    Saken var brakt i havn.
    Oppgaven, som Brynildsen hadde gitt meg, var lykkelig gjennomført. Kampen varte et helt år, men den var interessant og lærerik. Jeg fikk komme i forbinnelse med mange inflytelsesrike menn som jeg fikk utmerket hjelp av. Uten deres bistand tror jeg neppe seiren var blitt vunnet, så ukjent som Ullern Avis var dengang.

    Der ble stor glede for oss alle.
    Hoffbyens gode, gamle renomé ble gjenvunnet, det ble lett å få leie ut til bedre priser, og eiendommene steg i verdi.
    Dette var min første seier i Ullern Avis, men det ble mange flere seinere, hr. redaktør.,
    Emanuel Sørensen.
    Magasin / Avisoppslag 22 Sep 1944 
    Emanuel Sørensen (1864-1949) - 80 år (Porsgrunns Dagblad den 22. september 1944)
    Emanuel Sørensen (1864-1949) - 80 år (Porsgrunns Dagblad den 22. september 1944)
    Død 29 Mai 1949  Skotfoss, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Emanuel Sørensen (1864-1949) - Dødsannonse i Vårt land, torsdag 2. juni 1949
    Emanuel Sørensen (1864-1949) - Dødsannonse i Vårt land, torsdag 2. juni 1949
    Min kjære mann, vår gode far,
    svigerfar, bestefar og oldefar
    redaktør
    Emanuel Sørensen

    døde fredfullt i dag nær 85 år gammel.
    Grefsen 28. mai 1949.
    Mali Sørensen,
    f. Løkke.
    Barn, svigerbarn, barnebarn
    og oldebarn.
    Begravelsen foregår fra Grefsen kirke fredag 3. juni kl. 14.
    Begravelse 3 Jun 1949  Grefsen kirke, Oslo, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Emanuel Sørensen (1864-1949) - Gravferd (Vort Vel, fredag 10. juni 1949)
    Emanuel Sørensen (1864-1949) - Gravferd (Vort Vel, fredag 10. juni 1949)
    Redaktør Emanuel Sørensens begravelse.
    Redaktør Emanuel Sørensens begravelse fant sted fredag 3. juni under meget stor deltagelse fra Grefsen kirke, som var vakkert pyntet. Båren var dekket av et veid av blomster. Sørgehøytideligheten ble innledet med Griegs «Våren», fiolin og orgel, og så sang man: Jeg vet meg en søvn i Jesu navn. Så gikk sogneprest Fodnes på prekestolen og holdt denne vakre minnetalen over sin gamle venn: Først vil vi minne hverandre om Jesu ord i Bjergprekenen: Bed, så skal eder gives, let, skal I finne, bank på, skal der lukkes opp for eder. Men vi vil også minnes om et annet ord av Jesus: Arbeid mens det er dag, natten kommer da ingen kan arbeide. Og vi vil minne om et ord fra Johannes-evangeilets 6. kapitel: Det sier om hvordan vi skal arbeide. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den som varer ved til evig liv. Det er ved bønn og arbeide vi henter inn Guds nåde og velsignelse for oss selv og for dem som vi lever vårt liv i blant. Det er livets rikdom og herlighet når vi blir oss dette bevisst at-Gud er frelse — at han gjerne vil gi et angrende og botferdig menneske syndsforlatelsens nåde og dermed liv og salighet — og at Guds nådegave til oss i Jesus Kristus er evig liv.

    I ung alder kom Sørensen til et religiøst gjennombrudd. Han fikk tro seg som et frelst menneske. Og det ble den bærende og drivende kraft i hans lange og virksomme liv. Han ble som vi vet nesten 85 år. Han var født den 29. septbr. 1864. Han fikk en særlig lang virkedag. Det er et gammelt ord som sier: «Dei skal tidleg krøkjast som god krok skal verta». Som vi har sett av hans vita ble han etter endt utdaning som typograf alt i 19 årsalderen ansatt som styrer av et trykkeri i Arendal; men 5 år senere reiste han til Amerika og virket der som bladmann, redigerer og utgir blad og det raske amerikanske tempo gir vekst og utvikling av hans egne anlegg og livlige ånd. Der ble han i 11 år. Hane kom tilbake til Norge i 1899 og har siden vært i uavbrutt virksomhet her i 50 år. Hans borgerlige gjerning har vært knyttet til de fire blad som han har utgitt og vært redaktør for. Han begynte i sin fødeby Porsgrunn, med å utgi Porsgrunns Tidende; men reiste i 1900 til Skotfoss, hvor han og hans familie bodde i 20 år. Der var han redaktør for Skotfos Avis — og der ga hans kristelige livssyn i hvert eneste nummer seg tilkjenne i små karakteristiske fortellinger, i kristelige fyndord av kjente kristne personligheter. Mange husker ennå med glede de friske pust av kristelig liv og tanke som kom en i møte fra bladets spalter.

    Da han kom hit til Grefsen ble det stoff nok for hans livlige ånd til de to blad som han har startet her i Aker. Her har vi kommet inn i den raske utvikling som skulle føre Aker over fra å være en bygd bestående av bondegårder — til å bli en hel rekke villabyer — hver gård ble til en hel liten landsby. Her ble det meget å gjøre for en mann med den kristelige og sosiale innstilling som Sørensen var i besiddelse av. Her i Grefsen menighet skylder vi ham stor takk for det han ga av impulser til det kristelige og sosiale arbeide, indremisjonsarbeidet — under reisningen av Grefsen bedehus som i en årrekke har vært så å si en småkirke for Grefsen villaby — med alle de virksomheter som er karakteristiske for en moderne småkirke-menighet med søndagsskole, ungdomsarbeide og prekentjeneste.

    Han ga i en vanskelig krisetid en virksom tilskyndelse til Akershjelpen som ble til stor gagn for mange hjem og enkeltpersoner i en vanskelig krisetid. Han var med og støttet ved eget eksempel, ved reklamevirksomhet i sitt blad — menighetspleien. Han var også med i helhjertet arbeide for kirketankens vekst i menigheten og gledet seg over at Grefsen menighet fikk sin nye kirke og søkte å styrke samarbeidet mellom kirke og bedehus. Han sparte seg aldri. Han visste at skulle menighetslivet bli friskt og sterkt — så måtte det skje ved bønn og arbeide.

    Da den siste verdenskrig begynte var han 75 år og fikk da Kongens fortjenstmedalje for sitt nidkjære og oppofrende arbeide. Det var vondt for ham og oss alle at det lovende arbeide som var i menigheten ble lammet av krigens tunge åk. Det tok nok sterkt på hans krefter og hans livsmot, men i alle trengsler hadde han det håp til Gud at vårt folk og våre menigheter igjen Skulle få oppleve vederkvegelsens tider fra Herren. Om det ba han sent og tidlig. Under sin siste sykdomstid lengtet han etter at han skulle bli så frisk igjen at han kunne komme her til kirkens gudstjeneste og delta sammen med oss andre. «Til sommeren,» sa han gjerne. Gud har gitt den trette og gamle arbeidsmann en salig inngang til den evige sommer. Måtte vi som skal stride vår strid siden få nåde til å leve vårt liv etter det motto som alltid var levende for Sørensen, i medgangstid og i motgangstid: «Bed og arbeid».

    Den varmfølte tale ble fulgt av salmen: Gud når du til oppbrudd kaller. Og så ble det lagt ned en rekke kranser, alle med takkens ord. Først fra familie. Sogneprest Fodnes la på krans fra fru redaktør Sørensen, som ikke kunne være til stede på, grunn av sykdom — fra Sørensens trofaste, gode og snille hustru som har fulgt ham i bønn og arbeid i de mange, lange år legger jeg disse blomster med en takk for alt, sa sognepresten. Så, fulgte kranser fra barn og svigerbarn, fra barnebarn, oldebarn og nevøer som en siste hilsen. Alle takket de for det gode og lyse hjem, som Sørensen hadde skapt for sine kjære, hvor en alltid var så velkommen og hvor det alltid var så hyggelig. Fra Grefsen Indremisjon la Tollef Syversen ned krans: Når jeg står her i dag ved vår venn og bror Sørensens båre, strømmer mange tanker og minner fram. Han vil etterlate et slikt savn. Han var den drivende kraft i reisingen av Grefsen bedehus og levet og åndet for gjerningen der. Han sa så ofte i de senere år, da han ikke hadde krefter til å komme her: Husk jeg ber for dere. Han var en arbeidets mann, ja var ikke riktig frisk, hvis han ikke hadde noe å utrette. Han var en inspirasjon for oss yngre, og vi takker Gud for det eksempel han var for oss. Hans gjerning vil alltid leve i Grefsen Indremisjons historie. Takk for alt.

    Sogneprest Fodnes la ned krans fra Grefsen menighetspleie med takk for all den hjelp Sørensen i så mange år ydet. Vi er takknemlige for at han var en slik handlingens mann og vi takker ham for alt hva han gjorde for menighetsbevissthetens vekst. Generalsekretær J. Ofstad la ned krans fra en liten sammenslutning som Sørensen var med i, og som særlig kom sammen i krigsårene. Det var vanskelige tider, men det var Sørensen som oppmuntret .oss. Det er vemodig å tenke på at vi aldri skal få tale med ham mere her, men det er bare en liten stund, så skal vi få tale med ham igjen. Hans minne skal være hellig for oss, vi som fikk lov til å være hans venner og kamerater. Farvel og på gjensyn. — Fra hans venner på Skottfoss ble det også lagt ned krans.

    Til tonene av Eyvind Alnæs' Siste reis gikk så den siste ferd til Grefsen vakre kirkegård. Før jordfestelsen ble sunget: Å tenk når engang samles skal. Sognepresten forrettet jordfestelsen og etterpå sang man: Å tenk dog hvilken jubellyd.

    Marsjaller var kjøpmann Oscar Johansen og redaktør M, C. Kirkebøe.
    Kjøpmann Emanuel Eriksen takket på familiens vegne for all deltagelse og innbød til en minnefest på Grefsen bedehus.

    Minnefesten på Grefsen bedehus.
    Der samledes man. Det var så vakkert pyntet og man begynte med å synge redaktør Sørensens kjæreste sang: Jeg vil synge en sang om den nåde. Det var bevertning og etterpå ble det holdt flere minnetaler. Kjøpmann Eriksen innledet ut fra ordene: Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet og bevart troen. Sørensen er nå hjemme hos Gud og har nådd målet. Han ville alltid leve for Gud og arbeide i hans vingård. Vi satte også de nevnte skriftens ord på sløyfen på kransen fra Grefsen indremisjon. Sørensen hadde lit til Gud, og det er denne tillit vi også har å regne med. Selv om alle skuffer, så er Gud med. Og når han er med, er det allikevel glede. For oss er det underlig å vite at Sørensen har vandret bort. Han satte inn en veldig kraft for å reise dette gudshus. Kan en etterlate seg et bedre Minne? Han hadde da også en egen evne til dette arbeid. Han hadde en veldig tro og et av resultatene var dette Gudshus på Grefsen. Derfor er vi i Indremisjonen ham så stor takk skyldig. Nå har han fullendt løpet og er kommet hjem til Faderhuset. Han har vunnet kransen. Han var ikke på bedehuset i den siste tiden, men hans bønner har fulgt oss. Hans mål var at vi alle skulle samles i himlen. Indremisjonen lyser fred over hans minne.

    Generalsekretær J. Ofstad sa i sin minnetale blant annet at da han siste gang reiste opp for å hilse på Sørensen, ble han meget glad, og da jeg reiste omfavnet han meg og gråt. Ikke av sorg, men av glede fordi vi en gang skulle møte hverandre igjen deroppe. Og vi sees igjen ved de rettferdiges oppstandelse. Men da må vi gi oss over til Guds ledelse, da skal alle ting bli bra for oss. Følger dere Jesus? Gå ikke hjem i dag uten at dette er blitt klart for deg selv.

    Og venn etter venn sto opp og minnedes i varme ord redaktør Sørensen. Blant andre pastor Thompson, kjøpmann Oscar Johansen og sogneprest Fodnes. Den siste kom i sin tale inn på Sørensens sterke virketrang. Det var en ting som var eiendommelig for ham, sa sognepresten, og det var at han så at det var noe å gjøre. For den som holder av sine medmennesker og vil dem vel, er det alltid nok å gjøre. Den kristne kjærlighet blir aldri overflødig.
    Minneord / Nekrolog 10 Jun 1949 
    Emanuel Sørensen (1864-1949) - Nekrolog i Vort Vel, fredag 10. juni 1949
    Emanuel Sørensen (1864-1949) - Nekrolog i Vort Vel, fredag 10. juni 1949
    Det er med dypt vemod redaktør Emanuel Sørensens mange venner og bekjente har mottatt meldingen om hans bortgang. Selv om årene og sykdommen hadde satt sitt preg på hans siste år, var han jo så vital, så levende opptatt av tidens spørsmål. Selv dagen før han døde var han full av planer. Han var av den typen som aldri ga opp. Full av energi og tilsynelatende alltid opplagt gikk han til sin daglige gjerning til henimot de 80 år, mange år etter at andre var falt for aldersgrensen. For ham eksisterte det ingen annen aldersgrense enn kreftenes svikten. Da han døde stille og fredelig i sitt hjem lørdag den 28. mai var det bare noen måneder igjen til at han kunne ha fylt 85 år. Dagen før hadde han vært ute og spasert og besøkt forskjellige og var strålende opplagt. Men lørdag morgen fikk han et siste hjerteanfall, den sykdom han hadde lidt av i noen år, og ved middagstider sovnet han inn.

    Emanuel Sørensen var født i Porsgrunn den 29. september 1864. Hans far var skipskaptein og utfartslengselen lå også Sørensen i blodet, selv om han ikke valgte sjøen til levevei. Han gjennomgikk Borgerskolen og ble så utlært som typograf i det kjente Dyrings Boktrykkeri. Videre utdannet han seg i Det Mallingske Boktrykkeri, Oslo, og bare 19 år gammel ble Sørensen bestyrer av Arendal Avis. I slutten av 1880 årene reiste Emanuel Sørensen til Amerika, og hvor han opplevde meget rart, som han så interessant har fortalt om bl. a. i Vort Vel. Han måtte som så mange utvandrere drive på med litt av hvert til å begynne med, var på verksted, maler, oppholdt seg i urskogen, men kom til slutt inn i sitt yrke, avisen. Han startet og drev flere aviser etterhvert. Sørensen var blant annet i Chicago, hvor han var ansatt i det bekjente norsk-amerikanske blad «Skandinaven» i to år.

    I 1899 kom Sørensen tilbake til Norge etter 11 års opphold i Amerika. Han var først i Oslo en tid og bestyrte en utlånsstasjon for Deichmanske Bibliotek i Homansbyen, men flyttet snart til Porsgrunn, hvor han sammen med Gunnar Knudsen med flere begynte å utgi Porsgrunns Tidende. Året etter i 1900 reiste Sørensen til Skottfoss, hvor han begynte utgivelsen av Skotfos Avis som han utga og redigerte i 18 år. Han flyttet da til Aker i 1920 og begynte på Grefsen utgivelsen av landets første vel-avis, «Vort Vel», som han hadde til 1931. Men det var ikke lett for en så virkelysten mann å legge opp og 69 år gammel startet han Ullern Avis, som han drev til 1943, da han solgte den. Da var han 79 år gammel. Og dermed kunne redaktør Sørensen nyte sitt otium etter å ha vært avismann i hele 60 år.

    På Skotfoss gikk Sørensen aktivt inn i det religiøse liv - i søndagsskolen og i den indre og ytre misjon. Da han kom til Grefsen sluttet han seg straks til indremisjonen der, og hvor han med sitt aktive sinn ble en drivende kraft. Blant annet var han en av de bærende krefter i reisningen av Grefsens vakre bedehus.

    Redaktør Sørensen hadde et varmt hjerte for dem som led nød, og i de hårde år etter første verdenskrig nedla han et stort arbeid for å hjelpe de nødlidende barn i Europa. Det var store beløp som ble samlet inn. Han ble tildelt en utmerkelse for det. I 1939 fikk han Kongens fortjenstmedalje på sin 70 års dag.
    Straks han kom til Grefsen bygget Sørensen seg sin vakre villa i Tonsenveien 44. Her har dørene alltid stått åpne for hans mange venner.

    Som avismann hadde redaktør Sørensen et åpent blikk for de aktuelle saker på de forskjellige steder han virket. Han drev sine aviser upolitisk. Han hadde også den evnen som mange ellers flinke bladfolk mangler, å kunne drive sine aviser på en forretningsmessig dyktig måte, og han var på farten sent og tidlig. Et arbeidsjern av de sjeldne.

    Et kapitel for seg selv er redaktør Sørensens strålende humør. Han så alltid den lyse siden av tilværelsen og hans optimisme var smittende. Derfor fulgte det alltid godt humør med ham.
    Han etterlater seg hustru og 10 barn.
    Selvbiografi Skotfoss, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Emanuel Sørensen (1864-1949) personalia
    Emanuel Sørensen (1864-1949) personalia
    Emanuel Sørensen personalia.

    Er født i Porsgrunn 29 sept. 1864. Min far var skipsfører og førte i sin tid landets største seilskute "Jørgen Lorentsen" fra Drammen. Denne skute forliste, og så reiste min far til Kjøbenhavn for å kjøpe nytt skip, men han kom aldri tilbake derfra. Min mor het Andrea f. Rugla døde og ble begravet samme dag som jeg ble døpt. Vi var seks søsken, 4 gutter og to piker. I rekkefølge: Theodor som ble kjøpmann i klæsbransjen, han døde for 6 år siden i Skien. ca. 84 gml. Mathias var styrmann og omkom på havet. Marie ble gift med trelasthandler Sørensen, som lever ennu over 90 år, Nora ble gift med godseier Isak Christensen i Porsgrunn, Karl døde i ung alder og ligger begravet på Astoria kirkegård i staten Oregon ved Stillehavskysten. Så jeg den yngste som blir 70 år til høsten.

    I ganske ung alder kom jeg til Amerika, hvor jeg var i 11 år. Derover utga jeg to aviser, et socialistisk blad i Portland, Oregon, og en upolitisk avis i Butte City, Montana. Begge bladene gikk inn. Kom til verdensutstillingen i Chicago 1896. Ble syk der og reiste hjem til Norge året 1900. Fikk i Oslo ansettelse i Deichmanske bibliotek, men reiste straks etter til Porsgrunn, hvor jeg sammen med statsminister Gunnar Knutsen startet venstrebladet Porsgrunn Tidende (no Porsgrunn Dagblad). Reiste derfra til Skotfoss og begynte utgivelsen av Skotfoss Avis, som jeg drev i 18 år. Flyttet så til Oslo i 1920 og utgav her Vort Vel på Grefsen. Solgte så Vort Vel og startet Ullern Avis, som jeg driver fremdeles.

    7. august 1924 fikk jeg en tysk orden fordi jeg sammen med generalkonsul Ringnes hadde hjulpet Berlinerbarna fra å sulte ihjel. Og 2. oktober 1919 fikk jeg Kongens fortjenestemedalje i sølv for socialt arbeide innen Aker.

    Jeg ble gift i Chicago 27. januar 1894 med Mali Olava Løkke fra Torviksbukt. Bryllupet holdtes av hennes onkel Mechael Torvik og frue Marie, som hadde egen villa i Moffat street. I 2. et. bodde en annen onkel og tante av henne, nemlig Gilbertz og Johanne, så på den måte stod begge etasjene til rådighet. Vi ble viet ovenpå av pastor Gulset. Der var bygget et alter, og alt var meget høitidelig arrangert. Der var en mengde gjester av mange nasjonaliteter såsom norske, svenske, amerikanske og franske, så da man ut på natten var kommet i en munter stemning talte hver i sitt tungemål, altså babylons forvirring in miniature. Jeg har mange ganger gjenkalt dette i min erindring og moret mig kostelig derav.

    Vi har i ekteskapet hatt 10 barn, som alle lever. Astrid og Myrtle begge født i Amerika. Astrid er gift med typograf Hjalmar Carlsen. De har 3 barn Bjørg, Kjell og Finn. Myrtle er ugift og er hjemme. Johan Løkke-Sørensen er avdelingschef på tømmerkontoret i Union Co. Han ble gift med Lina Hedenstad fra Kongsberg og har 6 barn: Aase, Rolf, Knut, Solveig, Thor og Berit. Åse har kunstneriske anlegg, har malt mange vakre bilder, som har vakt beundring av mange, hun er bare 17 år gml. Nora er ansatt hos Mittet & Co, hos hvem hun har vært uavbrutt i 21 år (ugift). Ingeborg gift med fisker Kristian Hansen Sjødalstrand. De har 2 barn Kari og Inger. Margareth er gift med sorenskriverfullmektig Johan Hedenstad, Kongsberg. De har to gutter Reidar og Kåre. Gudrun (ugift) arbeider som kasserske i Gyldendals Bokbinderi. Ruth er gift med vaktmester Albert Kristiansen. Elbjørg (ugift) er hjemme, og Helga (ugift) bor hjemme og har plass hos Mittet & Co.

    Mali, som nu er 73 år er en kvinne som i all sin tid på en enestående måte helt har ofret sig for hjemmet og barna, hun er sterkt religiøs og en helstøpt kristen, så en bedre hustru kunde jeg ikke fått. Dertil kommer, at hun er så ærlig og hederlig, at jeg nesten ikke har sett hennes make. I alle de år vi tar vært gifte, snart 50, har der aldri vært vekslet et ondt ord oss imellom, hvilket jeg er meget gla for no.

    Noe som gleder meg overordentlig meget, er det, at jeg merker meget av det samme sinn og gode egenskaper hos alle barna, en arv som de tar med sig fra hjemmet som er bedre enn all rikdom.

    Mali er nu sløv grunnet alder og slit, så hukommelsen svikter meget. Jeg har forsøkt å få noen særlige oplysninger om hennes slekt, men det er vanskelig. Dog er det et par ting jeg vil nevne.

    Hun har ofte talt om en gammel frøken faster Kristiane. Dette var antagelig søster av hennes bestefar. Hun bodde i eget hus nede ved sjøen hadde et stykke jord, som ble dyrket. Mali og hennes søsken var ofte nede hos henne og hørte hva hun fortalte om gamle dage, de fine selskaper hun hadde deltatt i og de mange fornemme friere hun hadde hatt o.s.v. Hun var en høyst aristokratisk dame, som yndet å dvele ved sine gamle oplevelser, som hun fortalte om til barna, som syntes det var overordentlig interessant og morsomt.

    Så var det "Gamle Niels", antagelig bror til hennes bestemor og far til Trønd Bøn. Han bodde på Bøn-gården, hvor alle predikantener tok inn. Om vinteren tok han skreppen med seg og reiste rundt og preket. Da han døde satt hans søster, Malis bestemor altså, ved sengen hans. Plutselig ble hele værelset oplyst, og hans søster spurte ham: "Ser du Jesus nu da Niels" hvortil ham svarte "Ja" og med et forklaret åsyn og et smil på leppene døde han.

    Malis bestemor, Niels søster, fikk også en underlig død. Da hun merket hun skulde dø krabbet hun op av sengen og falt på kne i bønn til Gud. I denne stilling fant de henne død om morgenen.
    Søsken 3 brødre og 2 søstre 
    Person ID I138  Servan Homme
    Sist endret 18 Jul 2022 

    DNA tester  2 DNA tester er linket til Emanuel Sørensen 

    Far Aner Martin August Sørensen,   f. 23 Apr 1829, Brevik, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. Ca. 1875, North Sea Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 45 år) 
    Mor Aner Ingeborg Andrea Jensen / Nilsen,   f. 22 Jan 1829, Porsgrunn, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 21 Aug 1865, Porsgrunn, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 36 år) 
    Ekteskap 16 Okt 1853  Porsgrunn, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2
    Sørensen, Martin August og Ingeborg Andrea Nilsen - Ekteskap (Porsgrunn, Telemark Ministerialbok 1853)
    Sørensen, Martin August og Ingeborg Andrea Nilsen - Ekteskap (Porsgrunn, Telemark Ministerialbok 1853)
    Alder ved ekteskap Han : 24 år og 6 måneder - Hun : 24 år og 9 måneder. 
    Famile ID F37  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Mali Olava Johansdatter Løkke,   f. 23 Apr 1870, Torvikbukt, Møre og Romsdal, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 5 Feb 1950, Grefsen, Oslo, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 79 år) 
    Ekteskap 27 Jan 1894  Chicago, USA Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Alder ved ekteskap Han : 29 år og 4 måneder - Hun : 23 år og 9 måneder. 
    Gullbryllup 27 Jan 1944  Bærum, Akershus, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Emanuel Sørensen (1864-1949) og Mali Olava Johansdatter Løkke (1870-1950) - Gullbryllup (Porsgrunns Dagblad den 26. januar 1944)
    Emanuel Sørensen (1864-1949) og Mali Olava Johansdatter Løkke (1870-1950) - Gullbryllup (Porsgrunns Dagblad den 26. januar 1944)
    Gullbryllup
    Redaktør E. Sørensen og frue


    Torsdag 27. januar feirer redaktør Sørensen og frue gullbryllup i sin villa, Tonsenvegen 44, Grefsen.

    Fruen, Mali, er datter av gårdbruker Johan Løkke fra Torvikbukt på Nord-møre. Hun nedstammer direkte fra en kjent Haugiauerslekt, Grendals, som i sin tid virket sammen med Hauge og var blant dennes beste venner. Fru Sørensen har siden hun ble voksen vært religiøst interessert og deltatt meget i alt misjonsarbeid. Men hennes plass er framom alt i heimen, der hun helt ofrer seg for mannen og barna. Hun fyller 74 år i april fk. og er etter omstendighetene både legemlig og åndelig frisk.

    Redaktør Emanuel Sørensen er født i Porsgrunn og er sønn av skipsfører Martin August Sørensen. Han, fikk sin skoleutdannelse på borgerskolen (no middelskole) og ble utlært som typograf hos brødrene Dyring. Så reiste han til Amerika og oppholdt seg der i 11 år, der han bl. a. utga 2 aviser, den ene i Portland Oregon og den annen i Butte City, Montana. Kommen heim til Norge igjen bosatte han seg på Skotfoss, og i 18 år redigerte og utga han Skotfoss Avis. I året 1907 gikk der en stor vekkelse over Skotfoss, og redaktør Sørensen ble omvendt til Gud, og kom straks med i det kristelige arbeid innen indremisjonen, ytremisjonen og søndagsskolen. —I 1920 flyttet han til Grefsen og begynte der med Norges første vel-avis «Vort Vel, som han solgte til redaktør Karl Haugholt. Så startet han, 69 år gammel, «Ullern Avis». Den drev han til 1. oktober i fjor, da han solgte den til redaktør Lien.

    På Grefsen har Sørensens kristelige arbeid særlig vært knyttet til Indremisjonen, Santalmisjonen og Kinamisjonen. Han har sammen med sine venner vært med å bygge Grefsen bedehus. Og selv regner han det som den lykkeligste dag i sitt liv da bedehuset var reist og korset på spiret lyste over den vakre villaby, Emanuel Sørensen som om 9 måneder blir 80 år, er både legemlig og åndelig frisk. Like til for 4 måneder siden var han alene redaktør, ekspeditør, regnskapsfører, akvisitør og inkassator for sitt blad, Ullern Avis.

    I ekteskapet er der 10 barn, som alle lever, og 12 barnebarn.
    Barn 
    +  1. Kvinne Astrid Margrethe Sørensen,   f. 21 Des 1894, Chicago, USA Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 9 Des 1985, Oslo, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 90 år)
       2. Kvinne Myrtle Josefa Sørensen,   f. 22 Aug 1896, Chicago,USA Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 24 Jun 1955, Oslo, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 58 år)
    +  3. Mann Johan Kristoffer Løkke-Sørensen,   f. 4 Nov 1898, Kristiania, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 8 Sep 1982 (Alder 83 år)
       4. Kvinne Nora Marie Sørensen,   f. 30 Mai 1901, Porsgrunn, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 9 Jul 1982, Grefsen, Oslo, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 81 år)
    +  5. Kvinne Ingeborg Andrea Sørensen,   f. 22 Jan 1904, Solbakken, Solum, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 19 Jan 1967 (Alder 62 år)
    +  6. Kvinne Margaret Sørensen,   f. 24 Jan 1906, Kleven, Solum, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 26 Feb 1993, Kongsberg, Buskerud, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 87 år)
       7. Kvinne Gudrun Johanne Sørensen,   f. 1 Jul 1908, Kleven, Solum, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 28 Jan 1998, Oslo, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 89 år)
    +  8. Kvinne Ruth Sørensen,   f. 8 Apr 1910, Granheim, Solum, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 15 Aug 1962, Oslo, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 52 år)
       9. Kvinne Eldbjørg Synnøve Sørensen,   f. 16 Aug 1912, Granheim, Solum, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 20 Jul 1986, Oslo, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 73 år)
     10. Kvinne Helga Sørensen,   f. 15 Jun 1914, Granheim, Solum, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 6 Des 1995, Oslo, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 81 år)
    Famile ID F311  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 7 Jun 2022 

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsFødsel - 29 Sep 1864 - Porsgrunn, Telemark, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsDåp - 27 Aug 1865 - Porsgrunn, Telemark, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsFolketelling - http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038128003000 Familiestilling: Pleiebørn tilhørende Konens Broder Marthin Sørensen Bosted: Klyvegaden 35 - 31 Des 1865 - Porsgrunn, Telemark, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsFolketelling - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053344001254 Familiestilling: Sønn Sivilstand: Ugift Yrke: Barn Fødselsdato: 1864 Fødested: Porsgrund - 1870 - Porsgrunn, Telemark, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsFolketelling - http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052162001651 Familiestilling: Pleiesøn, Understøttede af Fattig cassen Bosted: Storgade 165 - 1875 - Porsgrunn, Telemark, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsFolketelling - http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053281004022 Yrke: Faktor Arbeidsgiver: Gjeruldsens Bogtrykkeri Bosted: Peder Thomassen og Strandgaden 202e - 1885 - Arendal, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsEkteskap - 27 Jan 1894 - Chicago, USA Link til Google Earth
    Link til Google MapsBarn - Astrid Margrethe Sørensen - 21 Des 1894 - Chicago, USA Link til Google Earth
    Link til Google MapsBarn - Myrtle Josefa Sørensen - 22 Aug 1896 - Chicago,USA Link til Google Earth
    Link til Google MapsBarn - Johan Kristoffer Løkke-Sørensen - 4 Nov 1898 - Kristiania, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsFolketelling - http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037158000988 Yrke: Trykkeribestyrer - 1900 - Porsgrunn, Telemark, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsBarn - Nora Marie Sørensen - 30 Mai 1901 - Porsgrunn, Telemark, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsGullbryllup - 27 Jan 1944 - Bærum, Akershus, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsDød - 29 Mai 1949 - Skotfoss, Telemark, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsSelvbiografi - - Skotfoss, Telemark, Norway Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 

  • Bilder
    Emanuel Sørensen (1864-1949)
    Emanuel Sørensen (1864-1949)

  • Kilder 
    1. [S94] Telemark fylke, Porsgrunn, Ministerialbok nr. 7 (1858-1877), Fødte og døpte 1865, side 60., http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051006020679.jpg.

    2. [S86] Telemark fylke, Porsgrunn, Ministerialbok nr. 6 (1841-1857), Ekteviede 1853, side 304., http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051006020328.jpg.