 |
Stein Erik Foss (1933-2003) - Stort menneske - særegen prest (Minneord i Bergens tidende den 14. mars 2003)
Stort menneske — særegen prest
minneord
Vår ordensbror og åndelige far, sokneprest Stein Eirik Foss, er gått hjem. Vi sørger med håp og anbefaler ham til Guds nåde og barmhjertighet.
Stein Eirik var et stort menneske og en særegen prest, en original i ordets beste mening. Det var ingenting tilgjort ved ham, intet glattpolert og lettvint. Men desto mer ble man fort vàr hans sjeldne kvaliteter som prest og medmenneske etter hvert som man fikk lære ham å kjenne og ble tatt inn i hans enorme omsorg. Alle vi som fikk møte ham slik, og det er mange, forunderlig mange og forskjellige mennesker, ble preget av fellesskapet med ham på avgjørende vis.
Et samlingspunkt
Mange av oss møtte Stein Eirik tidlig i studietiden mens han ennå var studentprest i Studentforbundet. Universitetsgaten 20 ble på 60-tallet et samlingspunkt, et åndelig hjem for oss. Her ble vi ført inn i Kirkens rike skattkammer. Det var her vi fikk vår første tidebønnebok og lærte å be Guds ord i fellesskap. Gjennom undervisning og praksis ble vi etter hvert vant til å bruke skriftemålet regelmessig. Den ukentlige messen ble livets og tjenestens sentrum. Unge teologer fikk hjelp til å komme til rette med sitt prestekall og teologien fikk sitt nødvendige pastorale og kirkelige identitet og forankring.
Det var i dette miljøet Pro Ecclesia vokste frem som et bønne- og arbeidsfellesskap for kirkelig fornyelse. Fra begynnelsen av og like til Stein Eirik ble tatt til side på grunn av sykdom, var han bevegelsens åndelige far og veileder. Minst to generasjoner prester har i dette fellesskapet, og ikke minst gjennom Stein Eiriks tålmodige og trofaste virke, fått avgjørende impulser. I sin litt tilbaketrukkete posisjon som skriftefar og rådgiver, kombinert med en utrolig oppmerksomhet for mennesker som kom dit for første gang, ble han etter hvert en institusjon for seg selv under de årlige kirkestevnene på Gran.
Stort hjertelag
Det var ikke bare unge teologer Stein Eirik tok seg av. Hans store hjertelag ga husrom og omsorg for mange unge som i perioder trengte hjelp til å komme til rette med liv og studier. Stein Eirik inkluderte alle slags mennesker og ble på en forunderlig måte en støttespiller på veien. Han ga frihet under ansvar. Han tok den enkelte på alvor, ga faglige råd og var alltid en interessant samtalepartner.
Som teolog var Stein Eirik lærd og from i en god kombinasjon. Belest og oppdatert på mange omrader, men alltid selvstendig i innhold og original i form og formidling. Han hadde evnen til å analysere og ta poengene og sette tingene på plass når debatten ble utflytende og uoversiktlig. Han sto fast og kjempet for en positiv og bekjennelsestro teologi og var tydelig i sin etiske veiledning. Samtidig bevarte han en respekt for andre mennesker og hadde hele livet igjennom venner i alle kirkelige leire.
Ga aldri opp
Som forkynner kunne han nok være vanskelig tilgjengelig, og uten konsentrasjon gikk man lett glipp av virkelige gullkorn. Som kollega var han oppmuntrende og støttende, men slett ikke uten brodd og konstruktiv kritikk. Ingen ble strøket med hårene, men motstanden ga oppdrift.
Som kirkepolitiker talte han utrettelig lokalmenighetenes og prestenes sak mot sentralisering og effektivisering på bekostning av nærhet og omsorg. Det var ikke mange slag han vant, men han ga aldri opp og etterlot seg alltid et inntrykk av at hans kamp ikke var hans egen.
Stein Eirik Foss tok sin teologiske licentiatsgrad på økumenisk teologi. Kirkens enhet var for ham en troens forpliktelse. Selv var han like til det siste overbevist om at han best kunne bidra til denne enhet innenfor Den norske kirkes ramme og i troskap mot en luthersk, økumenisk læretradisjon.
Smerte
Derfor ble de siste årene tunge og vanskelige å takle etter hvert som flere av hans nære venner og brødre valgte en annen vei for å føre arven fra ham videre i nye sammenhenger.
Det kunne ikke skje uten smerte og konflikter. Men det var kjærligheten til Kristus og Kirken som lå under hans sterke engasjement også her. Gjennom det hele bevarte han respekten og vennskapet og bidro selv til forsoning gjennom forbønn og samtale.
Kirken har mistet en trofast tjener. Jeg tror det er få som riktig er klar over hvor viktig hans tjeneste har vært. Han visste det nok knapt nok selv. Men hvilke frukter hans liv og tjeneste vil vise seg å få, vet ingen andre enn Kirkens Herre. For oss er det nok å vite at en bror har fullført løpet og har bevart troen.
Requiem aeternum dona eis, Domine!
For Pro Ecclesia
Asle Dingstad
Prior |
Slektstavle til 
Norwegian
1933 - 2003 (69 år) Har flere enn 100 aner men ingen etterkommere i Familietreet.
1903 - 1984 (80 år)
Søsken
Halvard Johannes Foss, f. 31 Jan 1892, Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway 
Anetre
