Laurits Pedersen Hestad. Født 1604, 60 år gammel ifølge fogdens manntall 1664. Skifte 2.3.1676. Sønn av Ingeborg Gunnarsdatter Klungland og Peder Jensen Fidsel. Se under gnr. 45.
Gift 1. gang med Randi Taraldsdatter Kvanvik, datter av Tarald Vermundsen Kvanvik. Se under
gnr. 46.
Gift 2. gang med Kirsten Kristensdatter, levde 1688. Hennes foreldre er ukjent.
Barn i 1. ekteskap:
1. Asbjørn, født 1638, 26 år gammel 1664. Gift med Signe Gulluvsdatter Se nedenfor.
2. Hans, født 1648, 16 år gammel 1664.
3. Maritte.
Barn i 2. ekteskap:
4. Jon, nevnt 1676-88. Jon Lauritsen Hestad ble innstevnet til tinget 15.9.1688 fordi han «ilde haver Slagit Karen Aanonsdaatter». Jon ble pålagt å benekte slagsmålet ved ed, men istedet forsøkte han å dra ut saken «ved adskillig udflugter». Han ble derfor dømt til å betale 12 rd i erstatning til Karen Ånensdatter, samt bøte åtte ørtuger og tretten mark sølv til Kongen, tilsvarende 6 rd 3 ort 8 sk. Jons mor, Kirsten Kristensdatter, ble i tillegg pålagt å betale Jons gjeld til Karen Ånensdatter på 3 ½ rd 17 sk. Jon selv var antakelig utenlands på dette tidspunktet.
5. Ragnhild.
6. Anne.
Laurits (Lars) nevnes første gang på Hestad i landskatt til påske 1628 da han betalte 1 ½ rd 4 ½ sk i skatt i skatteklassen for ødegårdsmenn og husmenn.
Laurits var sønn av Ingeborg Gunnarsdatter Klungland og således dattersønn av den tidligere gårdeieren Gunnar Klungland fra Gyland (se innledningsvis i avsnittet om gårdeiere). Laurits eide ikke selv alt jordegodset i gården, men brukte tilsynelatende hele gården.
I skattelistene opptrer som nevnt, Laurits første gang på Hestad i landskatt til påske 1628. Han betalte da 1 ½ rd 4 ½ sk i skatteklassen for ødegårdsmenn og husmenn. Bygsel-oversikten mangler i lensregnskapene for perioden fra 1628-29 frem til 1637-38. Vi vet derfor ikke nøyaktig når Laurits overtok gården. I regnskapsåret 1638-39 betalte han imidlertid 3 mark i tredjetake for bygselen av 1 ½ hud jordegods i Hestad (hele gården).
Laurits Hestad ble innstevnet til tinget 4.12.1674 av brorsønnen Jens Hansen Fidsel. Jens Fidsel anklaget farbroren for å ha solgt og avhendet ½ hud jordegods i Fidsel til sin yngste bror, Mads Pedersen Fidsel. Jens Hansen mente han var nærmere til å overta dette godset. Det er ikke funnet noen domsslutning i denne saken, men Jens Hansen Fidsel satt senere som eier av jordegodset.
Ved skiftet etter Laurits i 1676 var det en brutto formue i løsøre på 56 rd 1 ort 22 sk, netto 31 rd 8 sk. Sogneprest Jacob Jochumsen Kirsebom fordret 2 ½ rd for «dend Salige Mands, og it barns testamente [liktale]». Av løsøre og innbo nevnes blant annet ei utekvern til 5 rd, ei innekvern til 2 ort og ei børse til 2 rd. Av klær nevnes et brunt skjørt, en vadmels «kiol» (kjortel), 2 ½ alen rødt kledestoff og en vadmels kledning. Av sengeklær nevnes ei dyne, ei pute, en kvitel og et sengedekken. Av husdyr nevnes en hest, fire kyr, ei kvige, to «ungnød» (kalver), seksten sauer, samt tretten lam og kje. Stervboet eide dessuten 3/4 hud (9 engelsk) jordegods i gården Hestad, som Hidra kirke rådde bygsel over. Jordegodset ble taksert til 49 rd 1 ort 8 sk. Det skulle barna Hans og Maritte rå over, som sikkerhet for arv etter deres avdøde mor. Når de øvrige arvinger utløste Hans og Marittes morsarv, skulle alle nyte anpart i jordegodset. Det ble for øvrig opplyst at datteren Maritte hadde arvet like mye som brødrene ved skiftet etter sin mor. Dette ble kalt å bli gjort brorgild. |
Slektstavle til 
Har en ane og 667 etterkommere i Familietreet.
[1] 
Laurits Pedersen Hestad, f. 1604 d. ca. 1676, Hestad, Hidra, Vest-Agder, Norway 
Asbjørn Larsen Hestad, f. 1638, Hestad, Hidra, Vest-Agder, Norway