| Beskrivelse i Litteratur |
Petter Chr. Steenstrup, Av Oddvar Schjølberg
En Slottsfange forteller
Petter Chr. Steenstrup fristet en noe spesiell skjebne etter at han ble arrestert av tysk politi i forbindelse med den store aksjonen mot Universitetet den 30. november 1943. Etter opphold i Stavern gikk reisen ned til konsentrasjonsleiren Buchenwald like ved Weimar. Derfra videre til Sennheim, før han endte som ”slottsfange” på et slott i Ebreichsdorf. Vi har besøkt ham hjemme i Tønsberg 64 år etter han ble frigitt, og vi har fått tilgang til hans svært interessante notater fra Tysklandsoppholdet.
Arrestasjonen
Jeg er født og oppvokst på Røa i Oslo, og etter gymnaset begynte jeg å studere ved Universitetet i Oslo. Det gikk jo stadig rykter om at tyskerne skulle aksjonere mot Universitetet. Noen ganger førte det til at vi holdt oss borte derfra noen dager, men det var alltid falsk alarm. Dette førte selvfølgelig til at det ble en noe urolig studietid, og derfor tok jeg meg jobb som ”bonde” på en gård i Rygge. En annen grunn til at jeg tok denne jobben var at det var bedre mat å få der enn det vi var vant til inne i Oslo. I denne perioden av okkupasjonen hadde det oppstått mangel på en rekke husholdningsartikler og det var innført rasjonering. Men etter en tid opptok jeg studiene igjen.
I slutten av november 1943 var det en brann i Universitetets Aula like før tyskerne skulle ha en konsert der. Terboven benyttet anledningen til å statuere et eksempel, og han la opp til en storaksjon den 30. november. Igjen gikk det ut varsler. En tysk offiser, som selv var antinazist, hadde tilgang til opplegget og meldte ifra til Hjemmefronten. Der besluttet man at varsler skulle gå ut til studentene tidlig om morgenen, ikke for tidlig, for da kunne tyskerne fange opp varslene og gjøre om på planene. Tyskeren som advarte het Steltzer, og var med i kretsen rundt dem som gikk til attentat på Hitler i juli året etter. Det var bare så vidt han slapp unna med livet i behold.
I Universitetskretser trodde man først at brannen var en ny ”Riksdagsbrann”, altså at tyskerne hadde arrangert den selv for å få et påskudd til å aksjonere. Terboven skyldte da også på studentene, og de nazikontrollerte avisene hadde store overskrifter om saken. Helt fra besettelsen ”har studentene ved Universitetet i Oslo opptrådt som en motstandsgruppe mot den tyske besettelsesmakt og den norske statsledelse som er anerkjent av Tyskland”.
”Det kaster et avslørende lys over den åndelige innstilling studentene i Oslo hadde, at de protesterte mot at det ble opptatt studerende, som hadde gjort sin plikt som europeere i kampen mot bolsjevismen, og derved vist seg som tapre nordmenn.”
Bakgrunnen for denne siste påstanden var at det var levert inn sterke protester mot at frontkjempere skulle få komme inn ved de lukkede studiene, selv om de faglig ikke var sterke nok i konkurranse med andre studenter. Jeg var selv med på å sende brev om dette, undertegnet med fullt navn.
I virkeligheten var det en egen gruppe utenom universitetet som sto bak brannen. De tente på og varslet øyeblikkelig brannvesenet slik at skadene ikke skulle bli store. En sentral mann bak det hele var Petter Moen. Noen måneder senere ble han arrestert for noe annet. Han var da nylig utnevnt til ”pressesjef” – øverste leder av alle illegale aviser i Norge.
Inntil like før hadde han vært redaktør av ”London Nytt”, en av de beste og mest utbredte illegale avisene under okkupasjonen. I fengslet i Møllergaten 19 skrev han en dagbok som han prikket inn med en stift fra blendingsgardinet på fengslets toalettpapir, nummererte arkene og puttet dem i et ytre ark ned i en luftrist slik at de havnet under gulvet i cellen. Etter et halvt år ble han sendt med ”Westphalen” på vei til Tyskland. Skipet ble torpedert utenfor svenskekysten, og Moen omkom. Før det hadde han betrodd seg til noen medfanger. Fem av disse overlevde, og en av dem kunne så fortelle om dagboken. Da politiet brøt opp gulvet fant de boken i god behold. Den ble utgitt i bokform, og jeg har den i hyllen min, forteller Steenstrup.
”Jaggu var de presis også”
- 30. november var en tidlig og fin vinterdag. Jeg hadde kort vei hjemmefra til trikken, og det var ikke lange veien fra undergrunnsstasjonen bort til universitetet heller. Derfor tok jeg ikke på meg vinterundertøy. På lesesalen satt jeg med fingrene i ørene og sprengleste. Det var jo bare få dager igjen til den første eksamensdagen. Varslene gikk nok ut, og mange kom seg vekk. Jeg hørte ingen ting, og en del av dem som fikk varselet, tok det ikke alvorlig, men ble værende.
Michael Sars, som senere spilte en sentral rolle blant oss i Tyskland, sto ved vinduet da tyskerne omringet oss. ”Jaggu var de presis også. De kom nøyaktig klokken 11!”, var hans kommentar. ”
Jeg ble jo raskt klar over situasjonen. Det første jeg gjorde var å spise matpakken. Jeg hadde illegal geitost som noe av pålegget den dagen. Antagelig stammet den fra Alvdal. – fra bonden som var tante Sophies nabo på hytta hennes i Einundalen. Smuglet ned til Oslo derfra. Det sier noe om situasjonen den gangen, at et stykke geitost på brødet gjorde en redd for å bli arrestert for å ha omgått rasjonerings-bestemmelsene.
Les videre: http://www.aktive-fredsreiser.no/administrasjon/tidsvitner/tidsvitne_steenstrup.htm |
| + | 1. Petter Christian Steenstrup, f. 6 Des 1920, Nordstrand, Akershus, Norway  d. 22 Feb 2014, Tønsberg, Vestfold, Norway (Alder 93 år)
▻ Karen Anna Bertnes | | | 2. Fredrik Steenstrup, f. 24 Aug 1923, Nordstrand, Akershus, Norway d. 23 Jul 1995, Oslo, Norway (Alder 71 år) |
|
Slektstavle til 
1920 - 2014 (93 år)
Har 204 aner og 3 etterkommere i Familietreet.
Søsken
Johan Mangelsen Brun Steenstrup, f. 1 Sep 1886, Komperud, Modum, Buskerud, Norway 
Nålevende
