Slektstavle til
familien Servan Homme

Skriv ut Legg til bokmerke
Ingeborg Reimer Lindal

Ingeborg Reimer Lindal

Kvinne 1718 - 1763  (~ 45 år)    Har 29 aner men ingen etterkommere i Familietreet.

Personlig informasjon    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Navn Ingeborg Reimer Lindal 
    Dåp 11 Feb 1718  Håland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Kjønn Kvinne 
    Slektsbok Jens Jensøn, født i Håland prestegård i 1707 er den som kom til å fortsette slekten.

    Antagelig gikk han en del år på skolen i Stavanger, men senere blev han sendt til Kristiania, hvor han kom inn på katedralskolen. Dit kom også hans fetter Peder Saxe, «skriverkarlen» (se side 39) og det er ikke usannsynlig at også hans bror Ole (klokkeren i Nannestad) var elev der i noen år. Disse var de første av slekten som kom til Østlandet. Når de reiste så langt, så var det antagelig fordi Kristiania katedralskole kunde by så store økonomiske fordeler; elevene der fikk nemlig ikke bare fri skolegang men også ofte bøker, mat og klær. En del av dem bodde på skolen. Dessuten var det på den tid en usedvanlig dyktig skolemann som var rektor, den landskjente Jacob Rasch. Noen år i forveien hadde katedralskolen fått nye lokaler i den staselige gården som senere blev brukt til kirkedepartement og hvor også Stortinget holdt til efter 1814. Gården lå der hvor posthuset nå er reist. — Det var i 1720-årene Saxe-guttene fra Vestlandet gikk på katedralskolen — bare noen få år efter at Karl XII hadde besatt Kristiania og beleiret Akershus. Byen hadde den gang omkring 9 000 innbyggere når forstedene regnes med.

    I 1728 blev Jens Saxe dimittert fra skolen, og i juli samme år blev han immatrikulert som student i København. Ved universitetet der nede var Ludvig Holberg professor i de dager. Han hadde kort tid i forveien skrevet ikke mindre enn 26 komedier og skapt «Den danske skueplads» — og selv om student Jens Saxe ikke hadde stort å rutte med, så fant han vel utvei til å komme i komediehuset en gang iblandt.

    I 1733 blev Jens Saxe teologisk kandidat og i 1737 blev han ansatt som personellkapellan hjemme i Håland hos sin fars eftermann hr. Hans Anderssen Lindal som da var nesten 70 år gammel. Lindal var hans svoger, gift med hans søster Helvig. Prestefolkene hadde en datter på 22 år (døpt 11. februar 1718), Ingeborg Reimer Lindal, som altså var en søsterdatter av kapellanen. Men det gikk som det pleide å gå: kapellanen og prestedatteren fant hverandre. På grunn av det nære slektskap måtte de ganske visst søke kongen om tillatelse til å gifte sig, men de fikk den på betingelse av at de «efter deres midler og leilighet samt biskopens billigelse utgiver noget til nærmeste hospital». Og den 23. februar 1740 stod bryllupet. De fikk husrum i selve prestegården, og de fikk flere barn mens Jens Saxe var kapellan i Håland.
    Da han hadde vært i Håland i 10 år, blev han i 1747 ansatt som hospitalsprest i Trondheim. Denne byen hadde den gang vel 7 000 innbyggere, og det fantes bare to sognekirker: domkirken og Vår Frue kirke. Den første lå halvveis i ruiner efter å ha vært herjet av brand. Bebyggelsen gikk ikke lenger vestover enn til Prinsens gate, og mellem denne gaten og skanseporten ute på Nidareidet hadde borgerne de inngjerdede løkkene sine med hager og låvebygninger. I disse landlige omgivelser lå Trondheim hospital med sin egen kirke — det er den samme trekirken som står der fremdeles. Her var det altså Jens Saxe blev prest, og mens han bodde der oppe fikk presteparet en datter som blev døpt i Hospitalskirken.

    Efter vel 4 års virksomhet i Trondheim blev sa hr. Jens i 1752 utnevnt til sogneprest i Avaldsnes på Karmøy. Også her var det historisk grunn. Harald Hårfagre hadde hatt kongsgård på Avaldsnes, og omkring 1250 bygde Håkon Håkonssøn St. Olavs-kirken der — et av de eldste gudshus i landet. Det stod som et kjent sjømerke ved Karmsundet og gjør det den dag idag. Tett inntil kirkeveggen står også en mektig bautastein, «jomfru Marias synål». Men på 1500-tallet begynte en sørgelig forfallstid for det gamle byggverk; tårnet blev ødelagt og taket ramlet sammen, så bare koret var brukelig, og i forbindelse med dette blev det innimellem de takløse murene bygd et stort treskur som blev brukt som kirke. I 1720-årene hadde kongen funnet på å selge alle kirkene i Norge for å skaffe mynt — og denne var også solgt. Slik var da tilstanden ved det gudshuset som hr. Jens Saxe skulde preke i. Noen få år før han kom var forresten tømmerkirken blitt reparert, så tak og vegger var formodentlig tette. Under gulvet fantes en rekke graver, og i en av dem lå den berømte islandske historieskriver Tormod Torfæus som hadde bodd på Karmøy, hvor han skrev sin store Norgeshistorie på latin; han var død i 1719.

    Noen få år efter at sogneprest Jens Saxe var kommet til Avaldsnes blev han valgt til prost (i Karmsund prosti). Og blandt de ting han fikk ta sig av var skolevesenet. Kort tid før han kom til det nye kall var det nemlig gitt lovbestemmelser om skolene på landet i Norge. Det var en omgangsskole som blev innført, og utgiftene skulde utredes i prestegjeldet. Lønnen for læreren var gjerne 4-6 riksdaler om året foruten hus og kost — omtrent samme lønn som for en gårdsgutt. Barna var skolepliktige fra de var 7 til de blev 12 år, og en av de bøkene de måtte lære utenad var biskop Pontoppidans Forklaring som nylig var godkjent til skolebruk. Det er nok mange som har grått over den i disse 200 år! Sproget var dansk i skolen som i kirken, og det var sikkert mange som hadde vondt for å forstå det —så forskjellig som det var fra det norske målføre.

    Hvad prestenes lære angår, så var ortodoksien — rettroenheten — blitt avløst av pietismen, fromheten. Christian VI hadde innført konfirmasjonen, og hvert voksent menneske var pliktig til å gå i kirke hver gang det var gudstjeneste. Da gudstjenestene ofte var svært lange, kom det forordning om at det ved hver kirke skulde ansettes vektere som skulde gå omkring med stokker «for at knatte dennem udi hovedet som under predikenen monne sove».

    Prosten Saxe var — ifølge kirkeboken i Håland, hvor han begynte sin virksomhet — «bekjendt af sin ærlige Caracteer og simple Levemaade)». Han døde den 14. desember 1763 i en alder av 56 år, og hans hustru døde få dager senere, 45 år gammel. Så det blev nok en trist jul for barna. Efter nyttår blev det holdt skifte, og eiendelene blev skrevet op. Et mindre hus med to værelser og kjøkken, sommerfjøs og sjøbod blev overtatt av prestens efterfølger for 50 riksdaler. Videre var det kvernhus, kveg, gårdsredskaper m. m. Av gull fantes to armbånd verdsatt til 9 daler, av sølv en suppeøse, 12 skjeer, 6 teskjeer, en perlemors snusdåse med sølv innfatning osv. Av tinn var det en hel del fater og tallerkener. Av innbo bl. a. et stueur, et speil i storstuen, et speil i kirkestuen, et bord i studerkammeret, et bord i bispekammeret, et bord i det store bla-kammeret, et bord i barnekammeret og et bord på skolen. Denne prestegården har altså inneholdt mange rum. Ved skiftet var de tre barna til stede — to sønner og en datter (en sønn var nylig død). Sønnene var 22 og 18 år, datteren 15. En onkel skrev til skifteforvalterne og bad om at datteren måtte få utlevert morens «tarvelige fruentimmer-klæder som barnet høiligen fornødiger og som hun til den salige moders amindelse kunde iføre sig». Dette så meget mer som brødrene hadde fått utlevert farens gangklær «om just ikke så anseelige så dog allikevel av nogen verdi». I dette brevet nevnes også at når foreldrene har holdt guttene frem til studeringene, så har dette «forvoldt deres krefters avtagelse». Så de har vel spinket og spart for å få guttene frem. — Boet blev gjort op med en inntekt av 1125 daler og en gjeld på 976 daler. Av nettoen fikk hver av brødrene 58 riksdaler og søsteren halvparten så meget, 29 riksdaler.

    Avaldsnes kirke er senere blitt restaurert to ganger, og under gulvet er det funnet flere kister; i noen av disse har formodentlig prester vært begravd, men ved den første restaurering er metallplatene på kistene dessverre blitt fjernet, så vi vet ikke om prosten Jens Saxe har hvilt i en av de kistene som blev funnet.  [1
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 50
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 50
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 51
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 51
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 52
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 52
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 53
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 53
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 54
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 54
    Død Des 1763  Avaldsnes, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Person ID I11138  Servan Homme
    Sist endret 13 Jul 2019 

    Far Hans Anderssen Lindal,   f. 1668, Odense, Denmark Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 1752 (Alder 84 år) 
    Mor Aner Helvig Jensdatter Saxe,   f. 1694, Håland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 1762 (Alder 68 år) 
    Famile ID F3653  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Aner Jens Jensen Saxe,   f. 1707, Håland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 14 Des 1763, Avaldsnes, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 56 år) 
    Ekteskap 23 Feb 1740  Håland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Alder ved ekteskap Hun : 22 år - Han : ~ 33 år og 2 måneder. 
    Famile ID F3657  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 13 Jul 2019 

  • Kilder 
    1. [S3350] Ludvig Saxe, Slekten Saxe i 400 år, (1940), Side 50-54.