Henrik Eilert Støren

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Henrik Eilert Støren var født i Eidsberg 10. desember 1807. Han ble student i 1826 og cand. theol. i 1830. Deretter ble han personellkapellan hos sin far på Norderhov. Der traff han Laura Ingara Sidonia Krefting, som han giftet seg med på Norderhov 9. januar 1837. Hun var datter av proprietær på Viul Christen Roede Krefting (1789-1862) og Birgithe Marie Angell (1783-1876), og var født på Viul 1. desember 1817. Kort etter bryllupet ble han utnevnt til sokneprest i Kolvereid i Namdal. Med hesteskyss gikk ferden nordover, og under oppholdet på Lillehammer, hvor de kom akkurat under markedet, måtte soknepresten sove med pistol under hodeputen. I Kolvereid traff de på skikker som var ukjent der de kom ifra. Under et julegjestebud hos godseier Sverdrup ble det redd opp til gjestene i store himmelsenger, 4-5 i hvert rom. Damene skulle først gå til sengs, og så skulle herrene når de var ferdige med aftenens punsj og toddy forsøke å finne sine respektive. Den nye sokneprestfruen nektet å være med på dette, og i løpet av sin 10 års tjenestetid i soknet fikk Henrik Eilert Støren gjort slutt på denne skikken. På den trivelige prestegården fant det unge presteparet seg vel tilrette, men det hendte ofte at bjørn og ulv fant veien like inn til husene. 11848 ble Henrik Eilert utnevnt til sokneprest i Hoff i Solør, og i 1860 til sokneprest i Enebakk. Her overtok han også en forfallen embeds-gård hvor han tildels for egen regning måtte oppføre nye uthus. De store utgifter han hadde her og i de tidligere kall slukte en betydelig del av den formue som hans hustru hadde hatt. Distriktslege Aas skriver i sin bok «Enebakk herred» bl. a. følgende: Levemåten i prestegården var meget tarvelig. Grøt og sur melk hver aften undtagen onsdag og søndag, da man fikk te og smørogbrød uten pålegg. Han levet overveiende av gårdens produkter. Hustruen hadde inntekten av fjøset til at bestride husets utgifter med. Og det var da smør, som solgtes til kjøpmann Dyrendal i Skippergaten. Han gav prestefruen 2 skilling mer for marken, fordi det var så godt. Lars Lotterud var gårdens betrodde mann, som reiste med lass til byen og stod på torvet og solgte og besørget innkjøp. En gang gikk det galt. Ingen vilde gi mere for kalkunene enn for en almindelig høne, og de blev betalt med 40 øre pr. stk. Der var ingen efterspørsel efter slik fin mat og byens eneste hotel, «Hotel du Nord», som lå i Dronningens gate, var nokså beskjedent. Posten kom til prestegården 3 ganger ukentlig med «Jørn postmann», som vandret med den tunge postskreppen frem og tilbake mellom Oslo og Enebakk. En og annen gang kom også vandrende en skreppekar og viste frem tørklær, bånd og lignende stas, som han fristet med, utstillet på kjøkkenbordet. Ellers var tiden viet til huslig arbeide. Det måtte til, for de kontante inntekter var ikke så store. I dagligstuen satt man med rokken og spant den selvavlede lin og ullen av husets sauer. Og i pikekamret stod gjerne to vevstoler, hvor husets kvinner satte sig til å slå veven i ledige stunder. Man hadde ikke «Allers Familiejournal» og «Hjemmet» dengang, som kunde hjelpe til å fordrive tiden. Der blev i vel fem år vevet ikke mindre enn over 1500 alen (ca. 1 kilometer) tøi, like fra kjoletøi til døtrene og duker, endog lommetørklær samt hestedekkener. Selvfølgelig gikk såvel presten som hans sønn i hjemmevevede og hjemmesydde klær. Som et kuriosum må nevnes, at det første gebiss kom til bygda i den tid. Det blev vist frem i dameselskaper og tennene var festet sammen med gullbeslag og over- og understell var forbundet med gullhengsler. Det kostet 80 daler (300 kroner), som var en uhørt sum dengang. Henrik Eilert Støren døde 27. juli 1867, og ble begravet like ved kirkedøren i Enebakk ved siden av datteren Laura som var død i 1862. Laura Ingara Sidonia Krefting brakte foruten en anselig formue også en rekke gjenstander fra Krefting-slekten med seg i ekteskapet, og disse gjenstander er senere gått i arv til hennes etterkommere. Etter mannens død flyttet hun til Kristiania, hvor hun døde 29. mars 1901. Hun fikk 9 barn.

Henrik giftet seg med Laura Ingara Sidonia Krefting 9 Jan 1837, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway. Laura ble født 1 Des 1817 , Eidsberg, Østfold, Norway; døde 29 Mar 1901, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
9 barn

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Abraham Wilhelm Støren var født i Bjørnør (Roan) 12. august 1764, ble student fra Trondhjems katedralskole i 1785, tok philosophicum i 1786 og teologisk embetseksamen i 1788. 29. mai 1789 ble han personell kapellan i Nannestad, og i 1792 det samme i Ullensaker. I 1794 dro han ut som orlogsprest, og 12. juni 1795 ble han utnevnt til residerende kapellan i Eidsberg. Samme år giftet han seg med Johanne Cathrine Brandt, datter av sokneprest i Ullensaker Johan Rasmus Brandt (1719-95)09 Birthe Marie Hiorth (1728-94). Hun var født 22. april 1771, og fikk tilnavnet «Solen i Nannestad». Hun døde i Norderhov 3. oktober 1836. Hun hadde 11 barn. Distriktslege Eilert Støren i Meldal har i sin tid samlet en rekke opplysninger om sin farfar, og det følgende er hans opptegnelser: I 1809 (6. oktober) blev han sognepræst til Næs i Hallingdal. Medens han var der opstod der uroligheder mellem bønderne, der samlede sig i 1818 for at drage til Christiania og afsætte Storthinget, - se slip var det dengang. Der samlede sig flere hundrede bønder fra Aal; men «skaren kom kun til den saakaldte Golningsbro, hvor den mødtes af sognepræst Støren til Næs, der ved sine paa en gang kraftige og beroligende forestillinger fik dem bevæget til at gaa hjem». (Se Yngvar Nielsen: Norges Historie efter 1814, B. I, s. 240) Et par aar efter det omtalte opløb blev han udnævnt til sognepræst til Norderhov, 27.02.1820, hvor han var til sin død 09.02.1841. For nogle aar siden traf Eders mor (d. e. fru distriktslegen) i Kjøbenhavn en gammel dame, over 90 aar, hun lever endnu; hun havde engang været paa besøg paa Norderhov hos gamle Størens, og i en bog, hun har utdgivet, skriver hun: «— De familier, de mest be-søgte var sorenskriver Meidells og pastor Størens. Alle reisende, som kom for at beundre og se det skjønne Ringerige skulde ogsaa besøge den ærværdige præst, dog meget for at se den saakaldte Anna Col-bjørnsdatters stue, som fandtes paa præstegaarden. Naar der var selskab hos pastor Støren, da var sædvanlig fru Stad-feldt med datter ( forfatterinden) iblandt de indbudne. Den sidste bidrog ved deklamation af sine digte meget til at underholde selskatet. Det var en behagelig familie, den ærværdige præst med den venlige, endnu smukke frue, to sønner og to døtre, alle elskværdige og begavede» Ovenstaaende findes side 22 i en liden bog, der udkom i Kjøbenhavn 1895. Den heder «Friedrick Ferdinand Wienecke, et livsbillede». Den er forfattet af hans hustru, den omtalte gamle dame, Sigrid Henriette Wienecke, født Stadfeldt. Hun har ogsaa komponeret nogle religiøse, vakre sange, som Eders mor spiller imellem. De hjemmeværende sønner fik undertiden besøg af sine venner. En af disse var Henrik Wergeland, som paa Norderhov var stille og tilbaketrukken, tvært imod den forestilling, man gjør sig af ham. Engang kom han formelig undselig frem med sin sidste bog. Den hed «Harle-quin Virtuos», og har, da jeg var barn været i mit eie. — Tante Heffermehl (C. 18), som fortalte ovenstaaende om ham, omtalte ogsaa, hvorledes han sværmede for vadmel og værken til klæder, og hvordan hans hustru, der var noksaa forfængelig, greiede sagen. Hun føiede manden og fik sig værkens-kjoler; men saa anskaffede hun sig en silke-kaabe, der var saa sid, at den ganske dækkede kjolen. Da Wergeland fik den kostbare kaabe at se, strøg han bare nedover den med haanden og sagde: «Ja, silke er jo meget penere end værken.» Af min tante Marie Heffermehls optegnelser om hendes far: Min far Abraham Wilhelm Støren havde ved siden af sit emhedsstudium ogsaa lagt sig efter det medicinske. hvilket kom hans egne og andre tilgode i den tid landet var saa lidet forsynet med læger. Han var ogsaa af de første, der befattede sig med kokoppe-vaksinen og var heri meget ivrig; saaledes fortælles der endnu i Eidsberg, at han altid havde vaxin med sig, naar han reiste omkring i bygden, og traf han et barn eller en anden person, som han vidste ikke var vaxineret, saa stod han af karjolen og vaxinerede paa staaende fod. Fra min tidlige barndom erindrer jeg en begivenhed ved det bekjendte opløp i 1818, da bønderne fra forskjellige kanter paa Østlandet samlede sig for at jage Storthinget. Min far, som dengang var sognepræst i Næs i Hallingdal begav sig ned paa kirkevolden ved Næs for at tale bønderne tilrette og advare dem mod at gaa videre. Enkelte fulgte hans raad, men den største flok drog videre. Han var en frygtløs mand, der altid udtalte frimodig sin mening enten det smagte eller ei. Saaledes erindrer jeg engang paa Norderhov præstegaard, at statholder Platen med stort følge af svenske herrer spiste middag i svenskestuen, fortalte han den begivenhed, der havde givet stuen sit navn og tilføiede, at man endnu i bygden brugte udtrykket: «Ja, dengang fik svenskerne peber». Ved Johanne Kathrine Brandt Størens død skrev presten i Land, Peder Pavels Aabel (farfar til skuespilleren Hauk Aabel) følgende dikt: Til Norderhaugs ærværdige præst den ædle fader Støren i anledning af hans trofaste maltes død 03.11.1836. Hil Dig og Guds fred! Du fromme Herrens tjener! Tør jeg komme i Dit stille kammer ind. Hvor Du gaar saa blid og rolig Med Din Gud i bon fortrolig, Med Din Sorg i dybe sind. Ja, udgyd kun her Dit hjerte Naar det knuges hardt af smerte Thi det mildne skal dens braad. Ofte som en troens kjæmpe, Monne sorgen Du neddæmpe For at give trøst og raad. Fredens Engel længe skygged Over Hjemmet, hvor du bygged Stille med din elskte Viv. Og en ædel Børneklynge Syntes kraftig at forynge Eders dyrebare Liv. -- -- -- Ædle Olding! dybt nedbøiet Gaar Du nu og fæster øiet Mod den Jord som hende tog; -- -- Hun som delte med Dig ærlig Livets Fryd og Møie kjærlig Indtil Hjertet mer ei slog. -- -- -- Ædle Hyrde! Gode Fader! Indtil Jorden Du forlader Hvile over Dig Guds Fred! Og naar vi Dig her maa savne Din Elskede Du omfavne Hos Din Gud i Salighed! Dikteren Jørgen Moe, som hadde gått på skole hos Wilhelm Størens sønner, skrev en gravsang da den gamle prest døde på Norderhov 9. februar 1841. Sangen ble trykt hos P. T. Malling. Ved Jubellæreren Abraham Wilhelm Størens Grav. Norderhov Kirke 22. Februar 1841. Før Talen. (Mel.: Hvor ved, hvor nær mig er min Ende.) Den alderstegne Hyrde sover Fra Hjordens Vagt for første Gang; Mens Sørgesalmens Toner over Hans Kiste gaa med dæmpet Klang, For kaldte Herrens Sag til Strid, Nu kan han sove, har han Tid. Ja, blide Bud om Lysets Lande! Du hvile kan fra Kampen ud: Der stod et Merke paa Din Pande Af Freden, som vi faa fra Gud, Du gik alt her et synligt Tegn Paa Livet i en bedre Egn -- -- -- Dette med jubellæreren henspilte på at Wilhelm Støren i 1829 ved hjelp av sine sønner igangsatte en skole for å skaffe landsungdom lettere adgang til høyere undervisning. Blant skolens elever var både Asbjørnsen og Moe. Skolen fikk en fortsettelse i Ringerikets Realskole på Hønefoss. Et maleri av Abraham Wilhelm Støren, malt av Johannes Flintoe, henger i Norderhov kirke, og Flintoes studietegning til dette maleri finnes litografert og er avbildet i denne bok.

Abraham giftet seg med Johanne Cathrine Brandt 1795. Johanne ble født 22 Apr 1771 , Ullensaker, Akershus, Norway; ble døpt 30 Apr 1771 , Ullensaker, Akershus, Norway; døde 3 Okt 1836, Norderhov, Buskerud, Norway ; ble begravet 11 Okt 1836, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johan Johansen Støren, født 20. januar 1715, var altså bare 3 år da faren døde. Kort etter ble bygden hardt hjemsøkt av Armfeldts soldater, og moren ble sittende i trange kår. Da Johan var 10 år besøkte sokneprest Bendix Friis henne, og etter det ble gutten pleiesønn hos presten, som etter noen år sendte ham til Katedralskolen i Trondhjem. Derfra ble han dimittert i 1739 og ble teologisk student ved Københavns Universitet. Det var ved immatrikuleringen der at vi for første gang får vite at han brukte Støren som slektsnavn. I Universitetets matrikkel, bind 2, s. 607, står det under året 1739: Under E. Nidrosiana: «24 Johannes Størn Prœcept. Priv. L. Holberg.» Dette er utlagt at Johan Støren, 24 år gammel, er immatrikulert med professor Ludvig Holberg som privatprœceptor. Det er blitt hevdet at Johan Johansen tok Støren som slektsnavn for å markere sin opprinnelse, at han var nordmann. Det fantes også andre Støren’er på denne tiden, og så sent som etter 1850 treffer man i Trondhjem og omland på Støren’er som ikke hører til den nåvœrende slekt. I København levde Johan Støren ytterst kummerlig. ja, han skrev selv i sin selvbiografi: — Imidlertid tvang min Fattigdom mig til at forlade Academiet (d. e. universitetet) og rejse til Trondhiem for der at søge Condition. Den ret faderlige sindede Biskop Hagerup imod alle fattige og forladte Geistlige, spurgte mig ved første Anmeldelse: om jeg vilde betroe mig under Hans Forsorg, saavel i Condition, som og anden Velfœrd? med et bøjet Hierte satte jeg mine Veye, nest Gud, Under Hands Bestyrelse. Der stoede mig da strax paa en Gang fleere Conditioner aabne, men Biskoppen giorde Valget og styrede mig til den brave og retsindige Hrr. Albert Top, sogneprœst i Aafjorden, sigende derhos: at i dette Huus kunde jeg lære meget godt, som kunde komme mig til Nytte i Fremtiden. Efter 2nde Aars Forløb døde Hrr. Top, just i det samme Hand blev kaldet til Nye-Kirken i Bergen. Biskop Hagerup vilde strax have mig til Trondhiem i Nœrheden hos sig, hvor Hand har betinget mig en fordeelagtig Condition hos den brave Cancellie-Raad Hveding, hvis Søn jeg allerede 1/2 Aar forud havde til Infomation i Aafjorden. Men paa Indreysen til Trondhiem fik jeg til min store Bedrøvelse høere, at Biskop Hagerup var ved Døden afgangen i samme Dage. — Han dro senere tilbake til København for å avslutte sine studier, og ble 15. juli 1745 teologisk kandidat med karakteren «non». I studietiden i København fikk han kontakt med biskop Hans Egede, som først rådet ham til å dra som misjonær til Grønnland, men senere frarådet ham det p.g.a. hans svake konstitusjon. I 1746 kom han som adjunkt til Bjørnør, «hvor jeg forestod det Sognepræstelige Embedde i 20 Aar, men min Indkomme var i de første 9 Aar, meedens min Formand levede, neppe noget Aar 40 Rd., thie der var ogsaa Capellan pro Loco i Kaldet». Hans forgjenger som sokneprest til Bjørnør var Christopher Wessel (1674-1754), en bror av Peter Wessel Tordenskiold. Han var gift med Karen Nielsdatter Bie. Deres datter Maren Sabine Wessel ble 21. november 1747 gift i Bjørnør med Johan Støren. Hun var født 14. desember 1725, og døde 14. juli 1809. Hun fikk 16 barn. Til tross for vanskelige økonomiske kår søkte Johan Støren om å få bli lengst mulig i Bjørnør, men i 1765 ble han forflyttet til Hitra som prost i Fosen og sokneprest til Hitra. Som prost i Fosen nedla han et veldig arbeid, først og fremst for folkeopplysningen og fattigstellet. Etter sin siste visitas uttalte biskop Gunnerus: — I Henseende til Fattiges Forsørgelse i Menighederne har man den duelige, aarvaagne og nidkjœre Provst over Fosen Provsti Hr. Johan Støren at takke for en meget god og nyttig Indrætning til Fattiglægder, som ved hans gode og kloge Bestræbelser strax blev istandsat og indfort i hans Provstie. I de andre Provstier, hvor man tillige har forsøgt at indføre samme, er det gaaet mere langsomt frem. I 1769 sendte han bispen en betenkning med forslag til organisering av skolestellet og lærernes avlønning. Han pekte på hvor viktig det var å kunne betale lærerne skikkelige lønninger, og mente at skolefundasens overholdelse måtte overvåkes av Stiftsdireksjonen (se for øvrig Henrik Sodal: Prost Johan Støren i Fosen 1765-74. Levanger 1933.) Resolusjonen av 1775 om skolestellet på landsbygden var en fullstendig seier for hans ideer. Han fikk også fastlagt soknegrensene på Hitra, grenser som gjelder den dag i dag. For hans store arbeid ba biskop Bang i 1773 Kancelliet om å la Støren få det rikere Stjørdal soknekall som belønning. Av andre ting fra hans virksomhet pâ Hitra kan nevnes en avhandling om åkerdyrkingen på Hitra, innsendt til Landhusholdningsselskapet hvor han var korresponderende medlem. I 1774 ble han utnevnt til prost i Stjørdal. Hans økonomiske kår ble nå betydelig bedre, men hans store barneflokk krevde hans inntekter såvel som en stor del av hans energi. I alt 8 sønner sendte han til Københavns Universitet. I sine likeså bekjente som beryktede brev til geheimeråd Bülow, hvor rektor Laurids Smith ved Katedralskolen skånseløst karakteriserte Trondhjems og omegns fremstående menn, heter det i et brev datert Veile 10. januar 1786 bl.a: «Paa den anden Side af Throndhjem falder Veien over et besværligt Fjeld, Givingaasen kaldet, som bedst rides, til Stjørdalen, en deilig Bygd. Der er en lige gammel Provst Støren, en dygtig Embedsmand, hvis Kone er en Broderdatter af den store Tordenskjold. Provst Støren er en ærværdig Olding med god Forstand og en ypperlig Provst. Har mange Børn og havde den Sorg ifjor at miste den œldste Søn, som var personel Capellan hos ham. Nu har han en anden Søn, som jeg har dimiteret, til Capellan. Han har i Alt havt 7 Sønner, hvoraf han selv har dimitteret 3 eller 4, som ere reiste til Universitetet.» Johan Støren benyttet som personlig segl en våpentegning hvis øvre felt viser et rødt malteserkors på sølvbunn, det nedre en sort fugl på gylden bunn. Det er mulig at fuglen skal være en due og feltene symboliserer da troen og håpet. Det har også vært gjettet på at fuglen er en stær, altså en slags symbolisering av slektsnavnet. Hovedkirken i Stjørdal er den gamle Værnes kirke, og i denne henger et samtidig maleri av ham, malt i 1777 av en ukjent mester. Johan Støren døde i Stjørdal den 14. april 1792 - Slekten Støren - 1739-1959 (Støren, Wilhelm K., 1960) - Side 8-12
• Magasin / Avisoppslag: Artikkel i Trondhjems Folkeblad den 3. april 1919:

Notater:

Fødsel:
"Jeg er født i Størens Præstegjeld den 20 Januarii 1715, mine Forældre vare kun af ringe Stand, men af desstørre Dyd og Gudsfrykt. De nærede sig uten Kummer af en bygslet Mensalsgaardsbrug, indtil det behagede Gud Svenskaaret 1718 udi den da grasserende Sykdom at lægge min Fader Johan Johansen i Graven, min Moder Martha paa Sygesengen."

- Fra Johan Størens selvbiografi fra 1791

Johan giftet seg med Maren Sabine Wessel 21 Nov 1747, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway. Maren (datter av Christopher Wessel og Karen Nielsdatter Bie) ble født 14 Des 1725 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 14 Jul 1809, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 26 Jul 1809, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Fest: Johan = St. Hans = 24.juni 1718

Johan giftet seg med Margrethe Olsdatter Steenbroen 14 Okt 1703, Sokndal sogn, Sør-Trøndelag, Norway. Margrethe (datter av Ole Steenbroen og Ane Steenbroen) ble født 1670 , Støren, Sør-Trøndelag, Norway; døde etter 1727. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Christopher Wessel (født 28. desember 1674 i Trondheim, død 30. mai 1754) var prest. Han begynte på skole i Trondheim allerede i 1684 og fortsatte studiene ved København universitet i 1694 hvorfra han gikk ut 1696. Han ble i 1707 sogneprest til Ingøen (Maasøen) i Vest-Finnmark. Første gang gift i 1714 med Helene Fredrikke Bredal som var sønnedatter av biskop Erik Bredal i Trondheim. Hun døde samme år i barselseng, men fødte sønnen Anders Bredal Wessel. Den 13 juni 1718 blir han kalt til prest i Bjørnør. Han giftet seg for andre gang i 1723 med Karen Bie som var datter av kjøpmann Niels Bie i Trondheim. I dette ekteskapet fikk han sønnen Johan Christopher Wessel f. 1724, en datter Helene Fredrikke som døde som barn og datteren Marie Sabine som ble gift med hans ettermann i embetet Johan Sten. I 1746 søkte han om å få en adjunkt og etterfølger i sitt embete. Han levde så rolig i 8 år uten å ha særlig med embetet og gjøre. Dette grunnet alderdoms svakhet. Han døde 30. mai 1754 og ble 79 år gammel. Han hadde da sittet i sitt embete i 47 år. Et bilde av han finnes og hang i Roan kirke.
• Magasin / Avisoppslag: Artikkel i Trondhjems Adresseavis denn 1. februar 1914

Christopher giftet seg med Karen Nielsdatter Bie 1723. Karen (datter av Niels Nielsen Bie og Sebina Grabow) ble født ca. 1687 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 5 Okt 1760, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Dom: 18 a Tr => 18. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) => 5. oktober 1760
"Blev af Hr Hagerup udi Provstens forfald holdt Liig-Prædiken over Sogne Præstens Sviger-Moder Sl. [salig] Karen Bie Hr Wæssels Enke 73 1/2 aar gl.»