Thomas Jensen Benestad / Lykkedrang

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Thomas Jensen Beinestad-Lykkedrang (1725)-1770 Gift med Elke Gabrielsdatter (1725 )-83 Barn: 1) Malene født 1755, gift 1774 med Anders Thommesen Isefjær, var på Lykkedrang 1775-77. 2) Gabriel født 1759, overtar. Ved skiftet etter Tomas i 1770 var der lausøre for 187 rd, og 3/4 hud i garden. Men her var mye gjeld, tilsammen blei det 534 rd i fradrag slik at buet egentlig var fallitt. Men Elke blir sittende med bruket. 1776 låner ho 250 rd av Ole Pedersen Kjøstveid i Høvåg, mot pant i 3/4 hud. Pengene skulle ho bruke til innfriing av gjeld og til «mine børns opfødelse». I 1780 var sønnen blitt 21 år, og ho gir seg i follaug til han, som alt var gift. Svigerfaren Gunvald Ånonsen Timenes var kurator. Gabriel måtte også overta follauga til si farmorsøster Åste Kristensdatter, som døde året etter. Han måtte dessuten overta en rekke gjeldsposter, m.a. lånet fra Ola Kjøstveid. Men han fikk seg et godt gifte og kom til å sitte bedre i det enn faren hadde gjort.

Thomas giftet seg med Elke Gabrielsdatter Kleven 27 Mai 1754, Mandal, Vest Agder, Norway. Elke ble født 1725 , Kleven, Mandal, Vest-Agder, Norway; døde 1783, Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
2 barn

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Jens Tomesen Beinestad (født 1701) Gift 1. gang med Malene Christensdatter Lykkedrang, dsk 1746 Barn: 1) Thomes født 1724, til Lykkedrang. 2) Gunvor født 1727, gift med Ole Gundersen til Bjørnestad. 3) Ingeborg født 1730, var i 1758 gift med Nils Olsen Lykkedrang og 2. gang gift med lensmann Tosten Halvorsen (fra Bjorvann i Birkenes). 4) Ingeborg d.y. født 1733, ugift i 1758. 5) Barbro født 1734, var i 1758 gift med Tønnes Rolfsen Beinestad, flyttet til byen. 6) Todne født 1735, død før 1758. 7) Marthe født 1738, ugift i 1758, var 1772 enke etter Tønnes Jensen i Kr.sand. 8) Christian født 1743, død før 1758. 9) Maline ugift i 1772, enke 1801 på Beinestad med 2 døtre — Gjessine og Petronelle Gundersdtr. Jens ble gift 2. gang i 1746 med Rakel Andersdatter Frillestad (Høvåg) Barn: 1) Jan født 1749, død før 72. 2) Anders født 1751. 3) Helene født 1753. Jens Tomesen var rik både på barn og gods. Med første kona fikk han 1731 2 huder i Bjørnestad, takst 300 rd. Det satt han ennå med ved skiftet etter henne 1746. Bruket i Beinestad, 1 hud, blei verdsatt til 180 rd. Av gjeld er det å nevne 70 rd han var skyldig broren Søren Natvig. Lausøren var på 147 rd, m.a. sølv for 28 rd. Buskapen var hest, 5 kyr, 1 kvie, 1 liten tjor, 1 geit, 2 høyner (unggeiter), 2 sauer. Jens satt ikke lenge som enkemann, andre kona var enke etter Jan Tønnesen Frillestad. 1756 kjøpte Jens nausttomt og båtplass i Rona av Ånon Strømme for 10 rd. 1757 solgte han 1 hud i Bjørnestad til svigersønnen Nils Lykkedrang for 150 rd. Å.e. lånte han 68 rd til Ånon Nilsen Strømme, mot pant. Trolig blei dette ordna ved at Ånon solgte i 1761 til Jens for 50 rd «1 enges tykke kaldet Surkdalen hvorpaa kand faaes 1 ½ læs høe» og skogstykket Jordtangen. Men å.e. måtte Ånon låne 65 rd til, og i 1765 slo Jens til seg Ånons gard i ytre Strømme (5/6 hud) for 667 rd. Gjelda var da i alt 606 rd, men da inkludert de to tidligere kjøp. Dette bruket solgte Jens 1771 til sønnen Anders for 677 rd. Men før det blei Jens i 1767 stevnt av Osmund Jensen Strømme for ulovlig hogst i Strømme skog, det gjaldt et skogstykke med Lianemyra. Etter flere rettsmøter endte saka med forlik 1769. Jens hadde bl.a. påstått at gjerdene ved Kringlevollen var blitt flytta. Sønnen Thomas Jensen løyste 1758 inn 1 ¼ hud i Lykkedrang som mostera Åste og mann hadde sittet med. Men han blei boende på Beinestad noen år til, såleis blei han 1764 stevnt av Jørgen Natveid i Birkenes for 38 dlr. Opphavet var en avtale av 6.1.1763, inngått i Anders Moens hus (u. Mollestad). Jørgen skulle levere 40 tylvter planker til Tomes til 8 rd tylvta, slik som plankene lå i stablene. Saka blei utsatt, og må ha endt med semje. Var dette til husbygging på Lykkedrang? Han døde der 1770. Jens og kona gav opp til skifte 1772. De hadde lausøre for 303 rd og tilgode 100 rd av yngste sønnn Anders. Han skulle ta foreldra i follaug mot å få garden, 1 hud i Beinestad verdsatt for 300 rd. Det kom 303 rd til utgift, men mesteparten var innestående morsarv for barna av 1. ekteskap.
• Skifteopptegnelser: 1772, Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Jens giftet seg med Malene Christensdatter Bjørnestad / Lykkedrang 1 Jul 1725, Oddernes, Vest Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Jens Tomesen Beinestad (født 1701) Gift 1. gang med Malene Christensdatter Lykkedrang, dsk 1746 Barn: 1) Thomes født 1724, til Lykkedrang. 2) Gunvor født 1727, gift med Ole Gundersen til Bjørnestad. 3) Ingeborg født 1730, var i 1758 gift med Nils Olsen Lykkedrang og 2. gang gift med lensmann Tosten Halvorsen (fra Bjorvann i Birkenes). 4) Ingeborg d.y. født 1733, ugift i 1758. 5) Barbro født 1734, var i 1758 gift med Tønnes Rolfsen Beinestad, flyttet til byen. 6) Todne født 1735, død før 1758. 7) Marthe født 1738, ugift i 1758, var 1772 enke etter Tønnes Jensen i Kr.sand. 8) Christian født 1743, død før 1758. 9) Maline ugift i 1772, enke 1801 på Beinestad med 2 døtre — Gjessine og Petronelle Gundersdtr. Jens ble gift 2. gang i 1746 med Rakel Andersdatter Frillestad (Høvåg) Barn: 1) Jan født 1749, død før 72. 2) Anders født 1751. 3) Helene født 1753. Jens Tomesen var rik både på barn og gods. Med første kona fikk han 1731 2 huder i Bjørnestad, takst 300 rd. Det satt han ennå med ved skiftet etter henne 1746. Bruket i Beinestad, 1 hud, blei verdsatt til 180 rd. Av gjeld er det å nevne 70 rd han var skyldig broren Søren Natvig. Lausøren var på 147 rd, m.a. sølv for 28 rd. Buskapen var hest, 5 kyr, 1 kvie, 1 liten tjor, 1 geit, 2 høyner (unggeiter), 2 sauer. Jens satt ikke lenge som enkemann, andre kona var enke etter Jan Tønnesen Frillestad. 1756 kjøpte Jens nausttomt og båtplass i Rona av Ånon Strømme for 10 rd. 1757 solgte han 1 hud i Bjørnestad til svigersønnen Nils Lykkedrang for 150 rd. Å.e. lånte han 68 rd til Ånon Nilsen Strømme, mot pant. Trolig blei dette ordna ved at Ånon solgte i 1761 til Jens for 50 rd «1 enges tykke kaldet Surkdalen hvorpaa kand faaes 1 ½ læs høe» og skogstykket Jordtangen. Men å.e. måtte Ånon låne 65 rd til, og i 1765 slo Jens til seg Ånons gard i ytre Strømme (5/6 hud) for 667 rd. Gjelda var da i alt 606 rd, men da inkludert de to tidligere kjøp. Dette bruket solgte Jens 1771 til sønnen Anders for 677 rd. Men før det blei Jens i 1767 stevnt av Osmund Jensen Strømme for ulovlig hogst i Strømme skog, det gjaldt et skogstykke med Lianemyra. Etter flere rettsmøter endte saka med forlik 1769. Jens hadde bl.a. påstått at gjerdene ved Kringlevollen var blitt flytta. Sønnen Thomas Jensen løyste 1758 inn 1 ¼ hud i Lykkedrang som mostera Åste og mann hadde sittet med. Men han blei boende på Beinestad noen år til, såleis blei han 1764 stevnt av Jørgen Natveid i Birkenes for 38 dlr. Opphavet var en avtale av 6.1.1763, inngått i Anders Moens hus (u. Mollestad). Jørgen skulle levere 40 tylvter planker til Tomes til 8 rd tylvta, slik som plankene lå i stablene. Saka blei utsatt, og må ha endt med semje. Var dette til husbygging på Lykkedrang? Han døde der 1770. Jens og kona gav opp til skifte 1772. De hadde lausøre for 303 rd og tilgode 100 rd av yngste sønnn Anders. Han skulle ta foreldra i follaug mot å få garden, 1 hud i Beinestad verdsatt for 300 rd. Det kom 303 rd til utgift, men mesteparten var innestående morsarv for barna av 1. ekteskap.
• Skifteopptegnelser: 1746, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Tomas Torstensen var fra Rodenes. Det var skifte etter han 1712. Han eide da garden, 1 hud, og hadde 5 kyr, 1 kvie og 3 geiter. Der var sølv for 16 rd, m.a. ei halskjede med smykke (4 rd), 9 par «staksbohns» maljer (5 rd), 2 par trøyespenner, 1 par kåpespenner. Klærne etter Tomas blei taksert til heile 13 rd, m.a. 1 svart klædesklædning (4 ½ rd), 1 ditto med kjol og bukser (3 ½ rd), 1 grå ditto med trøye og bukser (2 rd), 1 brun sarses ullen skjorte (1 rd). I alt blei lausøren satt til 92 rd, i tillegg kom garden. Og de var gjeldfri, til fradrag kom bare skiftekostnad og likferdsvederlag (12 rd). Ingeborg Ulfsdtr blei sittende med garden. 1719 eide ho ei skute på 10 lester, som nok sønnene seilte med. Da sønnen Torstein døde 1725 var ho gift med Jørgen Povelsen Eftevåg, de vigde 1721. Ved skiftet etter Jørgen i 1733 var sønnen Jens verje for mora. Ingeborg blei da utlagt godset i Beinestad og 1 ¾ eng. i Eftevåg. Men s.å. gav ho fra seg garden til Jens, og flytta til sønnen Søren på Natvig. Alle barna skulle betale for follauga. Eldste sønn i live overtok morsgarden.
• Kort Biografi: Thomas Torstensen Benestad ble født i 1663. Han var sønn av bonde og skipsfører Torsten Povelsen Rodenes, f. 1626. Thomas giftet seg med Ingeborg Ulfsdatter på gården Benestad, derav navnet. Ingeborg må ha vært en storartet kvinne. Gustav beskriver henne slik: ”Det var den staute kvinne med humør i sinnet - som det i bygden og også utenfor dennes grenser - gjaldt å ha med når det steltes til Bryllups - eller barselgilde. Festlig var kun når hun tren opp i kirkekoret eller inn i gjestesalen med dåpsbarnet i armene. Da var høytidsdrakten med sølvspennene tatt ut av det store hollandske skap. Rundt livet hadde hun det forgylte sølvbelte hun hadde fått i morgengave av sin mann, og rundt halsen bar hun kjedet med det forgylte smykke. Hun så godt ut, og var neppe helt uoppmerksom på det. ” Ingeborg likte nok å pynte seg. Opptegnelser viser at hun eide smykker og sølv som tilsvarte verdien av ”hele gårdens kreaturbesetning”. Men hun var ikke bare et festmenneske. ”Hun var det uforferdete, gode og hjelpsomme menneske. Det hendte når et stakkars pikebarn var kommet i skade gjennom noe ungdommelig lettsinn, så var det også Ingeborg Ulfsdatter som rakte den hjelosomme hånd, og bar - ubekymret av tidens og omgivelsenes dom - også sådan pikes barn over dåpen” Kanskje er det ikke tilfeldig at Gustav dvelte ved dette kvinne-portrettet? Selv om Thomas Torstensen Benestad hadde giftet seg til en stor gård, fór han mest til sjøs og overlot gårdsdriften til hustru og svigerfar. Han omkom antagelig under Den store nordiske krig i 1712. Ingeborg hadde 7 barn. Da hun ble enke, var eldstesønnen 12 år. Et senere ekteskap var barnløst.
• Skifteopptegnelser: 1712, Randesund, Vest-Agder, Norway

Notater:

Navn:
I bygdeboken omtalt som både Tomes og Tomas. I kirkebøkene som "Thomas", noe jeg velger å bruke ettersom sønnen "Søren" senere blir omtalt som Thomassen i både aviser og kirkebøker.
Han blir også omtalt med gårdsnavnet "Benestad"

Thomas + Ingeborg Ulfsdatter Haanes. Ingeborg (datter av Ulf Ommundsen og Barbro Eriksdatter Borgen) ble født , Øvre Hånes, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 1733. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Tomas Torstensen var fra Rodenes. Det var skifte etter han 1712. Han eide da garden, 1 hud, og hadde 5 kyr, 1 kvie og 3 geiter. Der var sølv for 16 rd, m.a. ei halskjede med smykke (4 rd), 9 par «staksbohns» maljer (5 rd), 2 par trøyespenner, 1 par kåpespenner. Klærne etter Tomas blei taksert til heile 13 rd, m.a. 1 svart klædesklædning (4 ½ rd), 1 ditto med kjol og bukser (3 ½ rd), 1 grå ditto med trøye og bukser (2 rd), 1 brun sarses ullen skjorte (1 rd). I alt blei lausøren satt til 92 rd, i tillegg kom garden. Og de var gjeldfri, til fradrag kom bare skiftekostnad og likferdsvederlag (12 rd). Ingeborg Ulfsdtr blei sittende med garden. 1719 eide ho ei skute på 10 lester, som nok sønnene seilte med. Da sønnen Torstein døde 1725 var ho gift med Jørgen Povelsen Eftevåg, de vigde 1721. Ved skiftet etter Jørgen i 1733 var sønnen Jens verje for mora. Ingeborg blei da utlagt godset i Beinestad og 1 ¾ eng. i Eftevåg. Men s.å. gav ho fra seg garden til Jens, og flytta til sønnen Søren på Natvig. Alle barna skulle betale for follauga. Eldste sønn i live overtok morsgarden.
• Kort Biografi: Thomas Torstensen Benestad ble født i 1663. Han var sønn av bonde og skipsfører Torsten Povelsen Rodenes, f. 1626. Thomas giftet seg med Ingeborg Ulfsdatter på gården Benestad, derav navnet. Ingeborg må ha vært en storartet kvinne. Gustav beskriver henne slik: ”Det var den staute kvinne med humør i sinnet - som det i bygden og også utenfor dennes grenser - gjaldt å ha med når det steltes til Bryllups - eller barselgilde. Festlig var kun når hun tren opp i kirkekoret eller inn i gjestesalen med dåpsbarnet i armene. Da var høytidsdrakten med sølvspennene tatt ut av det store hollandske skap. Rundt livet hadde hun det forgylte sølvbelte hun hadde fått i morgengave av sin mann, og rundt halsen bar hun kjedet med det forgylte smykke. Hun så godt ut, og var neppe helt uoppmerksom på det. ” Ingeborg likte nok å pynte seg. Opptegnelser viser at hun eide smykker og sølv som tilsvarte verdien av ”hele gårdens kreaturbesetning”. Men hun var ikke bare et festmenneske. ”Hun var det uforferdete, gode og hjelpsomme menneske. Det hendte når et stakkars pikebarn var kommet i skade gjennom noe ungdommelig lettsinn, så var det også Ingeborg Ulfsdatter som rakte den hjelosomme hånd, og bar - ubekymret av tidens og omgivelsenes dom - også sådan pikes barn over dåpen” Kanskje er det ikke tilfeldig at Gustav dvelte ved dette kvinne-portrettet? Selv om Thomas Torstensen Benestad hadde giftet seg til en stor gård, fór han mest til sjøs og overlot gårdsdriften til hustru og svigerfar. Han omkom antagelig under Den store nordiske krig i 1712. Ingeborg hadde 7 barn. Da hun ble enke, var eldstesønnen 12 år. Et senere ekteskap var barnløst.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Ole Ellefsen (1618)-99 Gift med Todne Nilsdatter Ve Barn: 1) Nils (1657)-1721, overtar. 2) Ellef gift med Marthe Guttormsdatter Foss, til Lømsland, død 1696. Etterkommere der. 3) Christen (1663), til Bjørnestad. 4) Rannei, var 1697 gift med Omund Andersen Årsnes i Høvåg. 5) Marthe gift 1689 med Gunnar Hansen Frillestad i Høvåg. Ola døde i 1699 — 81 år gammel. Da var kona forlengst død, heter det ved skiftet. Ho var sønnedatter til Christen Hjort. Ved skifte etter henne hadde sønnen på Lømsland fått jord i Lømsland og Bjørnestad. Ola hadde bare 3 kyr og 3 kvier ved skiftet, så sønnen hadde nok overtatt det meste av gardsbruket. Lausøren var bare 70 rd, lite hos denne slekta. Men de hadde sølv for 26 rd og gravferda hadde kosta 25 rd. Nils Olsen overtok Lykkedrang, eide 2 av de 2 ½ huder garden var på. Med dette fulgte ¼ i «Groevigs» laksenot. Dessuten eide han ½ hud odelsgods i Kostøl (Tveit ). 1721 var buskapen på Lykkedrang: 2 hester, 8 kyr, 1 kvie, 2 «gardkalver», 2 gjellstuter, 1 tjor, 1 liten okse, 8 sauer, 9 lam, 3 gjellværer, 12 geiter, 8 kje, 3 bukker og 1 «galtgriis». Nils var mellom de velstående, og betalte 7 rd i krigsskatt 1712. Han var ugift, og døde 1721. Det blei så skifte mellom søsken og søskenbarn. Der var bare litt gjeld til brorbarna på Lømsland. Mot det kom lausøre for 156 rd foruten fastegodset. Nils hadde sølv for 23 rd, m.a. en kopp (10 rd) og ei forgylt kanne (7 rd). Sengklærne var verd like mye, kverna blei satt til 8 rd. Hans egne klær var verd 9 rd. Men han hadde bare 2 små bøker — salmebøker med evangelier og kalender. Ved skiftet arva Christen Olsen Bjørnestad 3/4 hud i garden, og fra før eide han ½ hud, tilsammen halve Lykkedrang. De blei enige om at han skulle overta bruk og åsete. Men brorsønnen Ola Lømsland protesterte, han mente å ha bedre åsetesrett som sønn til eldste bror. Seinere s.å. stevner han farbroren til tinget. Det blei ei langdryg sak som endte med dom for at garden skulle deles mellom partene. Men så anka Ola til lagmannsretten som gav han medhold. Dermed var det Kristen sin tur, som anka videre til Overhoffretten i Kristiania. Men i romjula 1722 blei de enige om at for å unngå en kostbar prosess skulle de dele garden likt. Denne delinga blei satt i verk, Lykkedrang var fra da av to bruk. Vi kan kalle dem «Kristen-bruket» og «Ola-bruket». Men det blei ikke ført opp nye hus, de var også delt til 1733. Kristen står som bruker av heile garden 1723, men 1731 er det klart ut fra buskapen hans at Lømslandsfolket bruker sitt. «Kristen-bruket» (bnr 1-2) Kristen Olsen var 1725 en av de 16 menn som kjøpte Oddernes kjerke for 600 rd. Han budde på Lykkedrang enda Bjørnestad skulle være en bedre gard. 1731 var buskapen bare 3 kyr, 2 kvier, 1 tjor, 6 geiter, 4 høyner (unggeiter) og 7 sauer. Christen Olsen Bjørnestad-Lykkedrang (1663)-1731 Gift med Gunvor Povelsdatter Bjørnestad Barn: 1) Aaste 1698, overtar her. 2) Malene gift 1725 med Jens Thomesen Beinestad. Det var skifte etter Kristen 1731. Han var gjeldfri og satt med lausøre for 71 rd, foruten de to gardene: 1 ¼ hud i Lykkedrang og 2 huder i Bjørnestad. Eldste dattera valgte Lykkedrang, Malene fikk Bjørnestad og et stykke i Hamre skog. Svigersønnen Ånon Knudsen overtar så bruket. Våren 1733 vil han bygge nye hus, de gamle (der han eide halvparten) var for dårlige. Lensmann og menn holder så takst, som bare blir 23 rd: 1 uferdig stue med «saagotsom ingen taage paa» (11 rd), 1 stall med ei lita løe ovenpå, 1 gammelt stolphus med «saagotsom intet tag», 1 falleferdig eldhus, 2 gl. løer som straks må rives, 1 falleferdig fjøs «av ingen verdi», ½ i 1 gl. kjølne. Ånon var fra Mæbø på Flekkerøya, og døde i 1751 — 58 år gl. Enka satt med garden til 1758 da ho overdro til søstersønnen Thomes Jensen mot follaug. Han var nærmeste odelsmann. Åste blei sittende med 1/2 hud som trygd for follauga, mens Tomas løyste inn 3/4 hud.
• Bygdebok: Bjørnestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Pål Gammelsen Strømme-Bjørnestad (1623 )— Gift med Aase (Aasne) Thoresdatter (1631)-96 Barn: 1) Gammel (1657 ), til Drange. 2) Thore, «ude paa farten» i 1696. 3) Kirsten gift med Guloug Olsen Raen i Birkenes. 4) Mali 1658-96, ugift. 5) Gundvor (1663 ), var i 1698 gift med Christen Olsen, overtar. 6) Eli (1669), ugift 1696. Etter Pål var lausøren verd 54 rd, og han var gjeldfri. Det ser ut til at eldste sønnen hadde bruket litt, men fra 1698 er det i alle fall Christen Olsen som har heile garden til bruks. Han og Gunvor hadde disse barna født på Bjørnestad: Aase 1698 g 1721 Aanon Knudsen Mæbø, til Lykkedrang. Tone 1700-10. Ole 1703-17. Povel 170910. Der var også ei datter Malene ( se Lykkedrang). Kristen var sønn til Ola Eilevsen Lykkedrang. Økonomisk viktigere var det at mora kom fra Ve, slik at Kristen var kalt opp etter Christen Hjort. Og med henne kom eiendomsretten til Bjørnestad inn i slekta, først til broren Eilev Lømsland, siden til Kristen sjøl. Men 1721 døde den tredje broren, Nils Lykkedrang, og Kristen overtar først heile og siden halve Lykkedrang. Der dør han 1731, og eier da heile Bjørnestad. Han hørte sjølsagt til de mest velstående i bygda, var kirkeverje i 1714, og to år tidligere betalte han 534 rd i krigsskatt. Den skatten var han t.o.m. i likningskommisjonen for. På tinget 1726 oppgav Kristen Lykkedrang 2 huder i Bjørnestad til odelsskatt —«som han med andre lader bruge». Heilt fra 1723 har han nok hatt leiefolk på Bjørnestad. Det var så mange at vi nok har å gjøre med to bruk på ny.

Christen + Gunvor Povelsdatter Bjørnestad. Gunvor (datter av Pål Gammelsen Strømme / Bjørnestad og Aase Thoresdatter) ble født 1663 , Bjørnestad, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; «Kristen-bruket» (bnr 1-2) Kristen Olsen var 1725 en av de 16 menn som kjøpte Oddernes kjerke for 600 rd. Han budde på Lykkedrang enda Bjørnestad skulle være en bedre gard. 1731 var buskapen bare 3 kyr, 2 kvier, 1 tjor, 6 geiter, 4 høyner (unggeiter) og 7 sauer. Christen Olsen Bjørnestad-Lykkedrang (1663)-1731 Gift med Gunvor Povelsdatter Bjørnestad Barn: 1) Aaste 1698, overtar her. 2) Malene gift 1725 med Jens Thomesen Beinestad. Det var skifte etter Kristen 1731. Han var gjeldfri og satt med lausøre for 71 rd, foruten de to gardene: 1 ¼ hud i Lykkedrang og 2 huder i Bjørnestad. Eldste dattera valgte Lykkedrang, Malene fikk Bjørnestad og et stykke i Hamre skog. Svigersønnen Ånon Knudsen overtar så bruket. Våren 1733 vil han bygge nye hus, de gamle (der han eide halvparten) var for dårlige. Lensmann og menn holder så takst, som bare blir 23 rd: 1 uferdig stue med «saagotsom ingen taage paa» (11 rd), 1 stall med ei lita løe ovenpå, 1 gammelt stolphus med «saagotsom intet tag», 1 falleferdig eldhus, 2 gl. løer som straks må rives, 1 falleferdig fjøs «av ingen verdi», ½ i 1 gl. kjølne. Ånon var fra Mæbø på Flekkerøya, og døde i 1751 — 58 år gl. Enka satt med garden til 1758 da ho overdro til søstersønnen Thomes Jensen mot follaug. Han var nærmeste odelsmann. Åste blei sittende med 1/2 hud som trygd for follauga, mens Tomas løyste inn 3/4 hud.
• Bygdebok: Bjørnestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Pål Gammelsen Strømme-Bjørnestad (1623 )— Gift med Aase (Aasne) Thoresdatter (1631)-96 Barn: 1) Gammel (1657 ), til Drange. 2) Thore, «ude paa farten» i 1696. 3) Kirsten gift med Guloug Olsen Raen i Birkenes. 4) Mali 1658-96, ugift. 5) Gundvor (1663 ), var i 1698 gift med Christen Olsen, overtar. 6) Eli (1669), ugift 1696. Etter Pål var lausøren verd 54 rd, og han var gjeldfri. Det ser ut til at eldste sønnen hadde bruket litt, men fra 1698 er det i alle fall Christen Olsen som har heile garden til bruks. Han og Gunvor hadde disse barna født på Bjørnestad: Aase 1698 g 1721 Aanon Knudsen Mæbø, til Lykkedrang. Tone 1700-10. Ole 1703-17. Povel 170910. Der var også ei datter Malene ( se Lykkedrang). Kristen var sønn til Ola Eilevsen Lykkedrang. Økonomisk viktigere var det at mora kom fra Ve, slik at Kristen var kalt opp etter Christen Hjort. Og med henne kom eiendomsretten til Bjørnestad inn i slekta, først til broren Eilev Lømsland, siden til Kristen sjøl. Men 1721 døde den tredje broren, Nils Lykkedrang, og Kristen overtar først heile og siden halve Lykkedrang. Der dør han 1731, og eier da heile Bjørnestad. Han hørte sjølsagt til de mest velstående i bygda, var kirkeverje i 1714, og to år tidligere betalte han 534 rd i krigsskatt. Den skatten var han t.o.m. i likningskommisjonen for. På tinget 1726 oppgav Kristen Lykkedrang 2 huder i Bjørnestad til odelsskatt —«som han med andre lader bruge». Heilt fra 1723 har han nok hatt leiefolk på Bjørnestad. Det var så mange at vi nok har å gjøre med to bruk på ny.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway; Den første som slo seg ned her var Tostein Pålsen. Han fikk Rodenes til bruks av verfaren Tomes Torsvig. Ved avtale med verbroren Jens Torsvig fikk han 1662 rett til å bygge et hus på Rodenes og ha en kålhage der. Tosten Povelsen (1636-99) gift med Karen Thomesdtr (1635-1709) Barn: Thomes (1664) gift til Beinestad. Povel, se nfr. Nils (1675) se nfr. Ingeborg g Fredrik Jacobsen, på Rodenes 1699, (han var sønn til lensmann Jacob Petersen i Vige). Valborg (1672) g Rolf Thorsen Benestad.

Torsten + Karen Tomesdatter Torsvig. Karen (datter av Tomes Toresen Torsvig og ? Ellingsdatter Strømme) ble født 1635; døde 5 Nov 1709, Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway; ble begravet 15 Nov 1709, Oddernes, Vest Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Torsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway; Den første som slo seg ned her var Tostein Pålsen. Han fikk Rodenes til bruks av verfaren Tomes Torsvig. Ved avtale med verbroren Jens Torsvig fikk han 1662 rett til å bygge et hus på Rodenes og ha en kålhage der. Tosten Povelsen (1636-99) gift med Karen Thomesdtr (1635-1709) Barn: Thomes (1664) gift til Beinestad. Povel, se nfr. Nils (1675) se nfr. Ingeborg g Fredrik Jacobsen, på Rodenes 1699, (han var sønn til lensmann Jacob Petersen i Vige). Valborg (1672) g Rolf Thorsen Benestad.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Ulf Ommundsen fikk 1/3 av Beinestad ved utskiftinga 1695. Han var sønn til Ommund Jensen Beinestad-Dolsvåg som i 1649 solgte 1 hud i garden. Ulf er vitne i Berhus-prosessen 1709 og er da 81 år, altså f ca. 1628. Han budde på øvre Hånes i 24 år, og kom der for 40 år siden, vitner han. Ikke lenge etter utskiftinga overdro han garden til svigersønnen, og blei boende der. Han hadde ingen sønner, men i alle fall ei datter.
• Bygdebok: Øvre Hånes, Randesund, Vest-Agder, Norway; Ulf Ommundsen sto i 1676 som eier av 3 eng. i garden. 1689 hadde han 5 kyr, 1 kalv, 1 sau, 3 lam og 5 geiter på det vesle bruket. Barbro hadde klær for vel 15 rd: 1 sort klædes kaabe, 1 rød klædes skjørt med sorte kniplinger, 1 brunt klædes dito, 1 blaat dito, 1 sort klædes trøye med fløyelsborer paa, 2 gl. dito, 1 gult og blaat blommet snørlif, 1 brunblommed dito, 2 sorte for-klæder, 1 belte. De var gjeldfri, hadde sølv for 20 rd, og attpåtil sto sølv i pant for 41 rd (m.a. ei kanne på 76 lodd fra by-presten Anders Steen). Det blei omlag 200 rd til arv. Men det var ikke bare til de 3 Jørgen-barna. Barbro og Ulv hadde dattera Ingeborg. 1693 hadde Jon kommet tilbake fra sjøen og reiste sak mot stefaren om en bortkommet kontrakt om felles gods i Hånes. På tinget sa vitner at kontrakten gikk ut på at Ulv skulle nyte 1/3 i Øvre Hånes, 6 ¾ eng., men ikke ta inn dattera på bruket «uden vilje og venskab». (1689 var det bare 2 ¼ eng. til deling, men barna eide nok en del i farsarv.) Her var bruket gått opp med 2 ¼ eng. siden 1661, ved at ¼ av Vigvoll er lagt til. Ulv sa at han «gjerne ville holde sig efter contracten», saka blei vist til åstedet, og kom opp våren 1694. Der hevda Ulv at han ikke hadde tatt noen inn på garden. Han ville bare ha «et sædehus hvorudi jeg for mig selv, udi min eenlighed kunde beboe». Og så ville han ha datter og svigersønn til hjelp hos seg i sine gamle dager. Det blei forlik, Ulv og versønnen Thomes Torstensen skulle flytte fra og ta med seg det nye sætehuset som var satt opp på garden. De kom til Beinestad. 1709 var Ulv i sitt 81. år, da han vitna på Berhus. Det var da 40 år siden han kom til Øvre Hånes, der han budde i 24 år.

Ulf + Barbro Eriksdatter Borgen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Øvre Hånes, Randesund, Vest-Agder, Norway; Barbro Eriksdatter Borgen var først gift med Jørgen Svendsen. De hadde 3 barn sammen før han døde i ung alder. Barbro gifta seg igjen med Ulf Ommundsen som i 1676 sto som eier av 3 eng. i garden. 1689 hadde han 5 kyr, 1 kalv, 1 sau, 3 lam og 5 geiter på det vesle bruket. Barbro hadde klær for vel 15 rd: 1 sort klædes kaabe, 1 rød klædes skjørt med sorte kniplinger, 1 brunt klædes dito, 1 blaat dito, 1 sort klædes trøye med fløyelsborer paa, 2 gl. dito, 1 gult og blaat blommet snørlif, 1 brunblommed dito, 2 sorte for-klæder, 1 belte. De var gjeldfri, hadde sølv for 20 rd, og attpåtil sto sølv i pant for 41 rd (m.a. ei kanne på 76 lodd fra by-presten Anders Steen). Det blei omlag 200 rd til arv. Men det var ikke bare til de 3 Jørgen-barna. Barbro og Ulv hadde dattera Ingeborg. 1693 hadde Jon kommet tilbake fra sjøen og reiste sak mot stefaren om en bortkommet kontrakt om felles gods i Hånes. På tinget sa vitner at kontrakten gikk ut på at Ulv skulle nyte 1/3 i Øvre Hånes, 6 ¾ eng., men ikke ta inn dattera på bruket «uden vilje og venskab». (1689 var det bare 2 ¼ eng. til deling, men barna eide nok en del i farsarv.) Her var bruket gått opp med 2 ¼ eng. siden 1661, ved at ¼ av Vigvoll er lagt til. Ulv sa at han «gjerne ville holde sig efter contracten», saka blei vist til åstedet, og kom opp våren 1694. Der hevda Ulv at han ikke hadde tatt noen inn på garden. Han ville bare ha «et sædehus hvorudi jeg for mig selv, udi min eenlighed kunde beboe». Og så ville han ha datter og svigersønn til hjelp hos seg i sine gamle dager. Det blei forlik, Ulv og versønnen Thomes Torstensen skulle flytte fra og ta med seg det nye sætehuset som var satt opp på garden. De kom til Beinestad. 1709 var Ulv i sitt 81. år, da han vitna på Berhus. Det var da 40 år siden han kom til Øvre Hånes, der han budde i 24 år.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Ola Eilevsen (Olla Ellufsønn) overtok garden etter faren før 1661. 1665 er han 45 år, og har sønnene heime. Da er det også to drenger på garden. «Sørens enke» er «husmann». 1689 oppgir han alderen til 70 år da han er vitne på Strømme. Ole Ellefsen (1618)-99 Gift med Todne Nilsdatter Ve Barn: 1) Nils (1657)-1721, overtar. 2) Ellef gift med Marthe Guttormsdatter Foss, til Lømsland, død 1696. Etterkommere der. 3) Christen (1663), til Bjørnestad. 4) Rannei, var 1697 gift med Omund Andersen Årsnes i Høvåg. 5) Marthe gift 1689 med Gunnar Hansen Frillestad i Høvåg. Ola døde i 1699 — 81 år gammel. Da var kona forlengst død, heter det ved skiftet. Ho var sønnedatter til Christen Hjort. Ved skifte etter henne hadde sønnen på Lømsland fått jord i Lømsland og Bjørnestad. Ola hadde bare 3 kyr og 3 kvier ved skiftet, så sønnen hadde nok overtatt det meste av gardsbruket. Lausøren var bare 70 rd, lite hos denne slekta. Men de hadde sølv for 26 rd og gravferda hadde kosta 25 rd. Nils Olsen overtok Lykkedrang, eide 2 av de 2 ½ huder garden var på. Med dette fulgte ¼ i «Groevigs» laksenot. Dessuten eide han ½ hud odelsgods i Kostøl (Tveit ). 1721 var buskapen på Lykkedrang: 2 hester, 8 kyr, 1 kvie, 2 «gardkalver», 2 gjellstuter, 1 tjor, 1 liten okse, 8 sauer, 9 lam, 3 gjellværer, 12 geiter, 8 kje, 3 bukker og 1 «galtgriis». Nils var mellom de velstående, og betalte 7 rd i krigsskatt 1712. Han var ugift, og døde 1721. Det blei så skifte mellom søsken og søskenbarn. Der var bare litt gjeld til brorbarna på Lømsland. Mot det kom lausøre for 156 rd foruten fastegodset. Nils hadde sølv for 23 rd, m.a. en kopp (10 rd) og ei forgylt kanne (7 rd). Sengklærne var verd like mye, kverna blei satt til 8 rd. Hans egne klær var verd 9 rd. Men han hadde bare 2 små bøker — salmebøker med evangelier og kalender. Ved skiftet arva Christen Olsen Bjørnestad 3/4 hud i garden, og fra før eide han ½ hud, tilsammen halve Lykkedrang. De blei enige om at han skulle overta bruk og åsete. Men brorsønnen Ola Lømsland protesterte, han mente å ha bedre åsetesrett som sønn til eldste bror. Seinere s.å. stevner han farbroren til tinget. Det blei ei langdryg sak som endte med dom for at garden skulle deles mellom partene. Men så anka Ola til lagmannsretten som gav han medhold. Dermed var det Kristen sin tur, som anka videre til Overhoffretten i Kristiania. Men i romjula 1722 blei de enige om at for å unngå en kostbar prosess skulle de dele garden likt. Denne delinga blei satt i verk, Lykkedrang var fra da av to bruk. Vi kan kalle dem «Kristen-bruket» og «Ola-bruket». Men det blei ikke ført opp nye hus, de var også delt til 1733. Kristen står som bruker av heile garden 1723, men 1731 er det klart ut fra buskapen hans at Lømslandsfolket bruker sitt.

Ola + Tone Nilsdatter Ve. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Ola Eilevsen (Olla Ellufsønn) overtok garden etter faren før 1661. 1665 er han 45 år, og har sønnene heime. Da er det også to drenger på garden. «Sørens enke» er «husmann». 1689 oppgir han alderen til 70 år da han er vitne på Strømme. Ole Ellefsen (1618)-99 Gift med Todne Nilsdatter Ve Barn: 1) Nils (1657)-1721, overtar. 2) Ellef gift med Marthe Guttormsdatter Foss, til Lømsland, død 1696. Etterkommere der. 3) Christen (1663), til Bjørnestad. 4) Rannei, var 1697 gift med Omund Andersen Årsnes i Høvåg. 5) Marthe gift 1689 med Gunnar Hansen Frillestad i Høvåg. Ola døde i 1699 — 81 år gammel. Da var kona forlengst død, heter det ved skiftet. Ho var sønnedatter til Christen Hjort. Ved skifte etter henne hadde sønnen på Lømsland fått jord i Lømsland og Bjørnestad. Ola hadde bare 3 kyr og 3 kvier ved skiftet, så sønnen hadde nok overtatt det meste av gardsbruket. Lausøren var bare 70 rd, lite hos denne slekta. Men de hadde sølv for 26 rd og gravferda hadde kosta 25 rd. Nils Olsen overtok Lykkedrang, eide 2 av de 2 ½ huder garden var på. Med dette fulgte ¼ i «Groevigs» laksenot. Dessuten eide han ½ hud odelsgods i Kostøl (Tveit ). 1721 var buskapen på Lykkedrang: 2 hester, 8 kyr, 1 kvie, 2 «gardkalver», 2 gjellstuter, 1 tjor, 1 liten okse, 8 sauer, 9 lam, 3 gjellværer, 12 geiter, 8 kje, 3 bukker og 1 «galtgriis». Nils var mellom de velstående, og betalte 7 rd i krigsskatt 1712. Han var ugift, og døde 1721. Det blei så skifte mellom søsken og søskenbarn. Der var bare litt gjeld til brorbarna på Lømsland. Mot det kom lausøre for 156 rd foruten fastegodset. Nils hadde sølv for 23 rd, m.a. en kopp (10 rd) og ei forgylt kanne (7 rd). Sengklærne var verd like mye, kverna blei satt til 8 rd. Hans egne klær var verd 9 rd. Men han hadde bare 2 små bøker — salmebøker med evangelier og kalender. Ved skiftet arva Christen Olsen Bjørnestad 3/4 hud i garden, og fra før eide han ½ hud, tilsammen halve Lykkedrang. De blei enige om at han skulle overta bruk og åsete. Men brorsønnen Ola Lømsland protesterte, han mente å ha bedre åsetesrett som sønn til eldste bror. Seinere s.å. stevner han farbroren til tinget. Det blei ei langdryg sak som endte med dom for at garden skulle deles mellom partene. Men så anka Ola til lagmannsretten som gav han medhold. Dermed var det Kristen sin tur, som anka videre til Overhoffretten i Kristiania. Men i romjula 1722 blei de enige om at for å unngå en kostbar prosess skulle de dele garden likt. Denne delinga blei satt i verk, Lykkedrang var fra da av to bruk. Vi kan kalle dem «Kristen-bruket» og «Ola-bruket». Men det blei ikke ført opp nye hus, de var også delt til 1733. Kristen står som bruker av heile garden 1723, men 1731 er det klart ut fra buskapen hans at Lømslandsfolket bruker sitt.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Bjørnestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Det kan være at Bjørnestad nå er ett bruk igjen. I alle fall kan buskapen til Pål Gammelsen i 1696 tyde på det: 1 hest, 4 kyr, 3 kviger, 1 tjor, 1 stut, 2 gardkalver, 1 galtsvin, 1 galtgris, 10 voksne og 5 unge «smaalu». Pål var bruker i 1661 og ennå i 1699. Han må være sønn til Gammel Strømme, og bror til Siver Gammelsen Strømme. Pål Gammelsen Strømme-Bjørnestad (1623 )— Gift med Aase (Aasne) Thoresdatter (1631)-96 Barn: 1) Gammel (1657 ), til Drange. 2) Thore, «ude paa farten» i 1696. 3) Kirsten gift med Guloug Olsen Raen i Birkenes. 4) Mali 1658-96, ugift. 5) Gundvor (1663 ), var i 1698 gift med Christen Olsen, overtar. 6) Eli (1669), ugift 1696. Etter Pål var lausøren verd 54 rd, og han var gjeldfri. Det ser ut til at eldste sønnen hadde bruket litt, men fra 1698 er det i alle fall Christen Olsen som har heile garden til bruks.

Pål + Aase Thoresdatter. Aase ble født ca. 1631; døde 1696, Bjørnestad, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Bjørnestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Det kan være at Bjørnestad nå er ett bruk igjen. I alle fall kan buskapen til Pål Gammelsen i 1696 tyde på det: 1 hest, 4 kyr, 3 kviger, 1 tjor, 1 stut, 2 gardkalver, 1 galtsvin, 1 galtgris, 10 voksne og 5 unge «smaalu». Pål var bruker i 1661 og ennå i 1699. Han må være sønn til Gammel Strømme, og bror til Siver Gammelsen Strømme. Pål Gammelsen Strømme-Bjørnestad (1623 )— Gift med Aase (Aasne) Thoresdatter (1631)-96 Barn: 1) Gammel (1657 ), til Drange. 2) Thore, «ude paa farten» i 1696. 3) Kirsten gift med Guloug Olsen Raen i Birkenes. 4) Mali 1658-96, ugift. 5) Gundvor (1663 ), var i 1698 gift med Christen Olsen, overtar. 6) Eli (1669), ugift 1696. Etter Pål var lausøren verd 54 rd, og han var gjeldfri. Det ser ut til at eldste sønnen hadde bruket litt, men fra 1698 er det i alle fall Christen Olsen som har heile garden til bruks.