Inger Svalesdatter Gjedrem

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; Bor en tid på Kløgetvedt sudan på garden (25)

  ---

  Peder Siversen (Holmen u. 11)? Inger Svalesdatter (10B.7) Peder var f. kr. 1628 (36 år 1664). Var han son til Siver Torkelson (Holmen 11)? Peder var ein av brukarane på Kløgetvedt frå før 1654 til før 1674. I 1668 heitte han Peder Siverson. Dei flytte til Gjedrem før 1674. I 1674 er Peder Gjedrem n. som eigar av 3 ½ sp. korn i Gjedrem og 4 ½ sp. korn i Kløgetvedt. Ein Peder Gjedrem var takstmann på Odland sommaren 1674. I 1674 selde han 7 sp. korn i Kløgetvedt til Omund Svaleson (Solberg 5), bror til Inger (skøyte tgl. 31.10.1674). Svale, far til Omund og Inger, åtte 1 får i Kløgetvedt i 1617 og seinare. Inger budde på Gjedrem då det var skifte etter svigersonen her på garden i 1717, men ho døydde ikkje her. På VT 1723 gjekk dottersonen Peder Villumson d.e. (31) til sak mot Svale Ånenson (Odland 53), syskenbarnet til mor hans. Saka galdt dei 20 rdlr. som han tok vare på for myndlingen sin (ikkje n. namn). Svale måtte kalla inn dei som hadde selt 2 1/4 får i garden (ikkje n. namn) for å forsvara skøytet, skrive 17.10.1699. Då denne saka kom opp att på HT 1723, var det Lars Pederson Gjedrem (son til Peder Pederson 26?) som gjekk til sak mot Svale. Saka enda m. semje om tilbakebetaling av pengar og rente i ein treårsperiode. På same tinget gjekk svigersonen deira, Nils Einarson Kløgetvedt, til sak mot Lars Pederson Gjedrem. På vegne av Ingeborg Pedersdtr. gjorde han krav på 20 rdlr. og 3 års rente hjå Lars. Lars lova å betala tilbake pengane. Var Lars og Ingeborg barn til Peder Pederson og Marete Eriksdtr? Barn som er kjende: 1. Ågot, g. før 1690 m. Nils Einarson (Kløgetvedt 00.1). B. på Kløgetvedt (00A). 2. Peder. B. på heimebr. (26). 3. Ingeri. B. på heimebr. (30). 4. Inger, g. I etter 1688 m. enkjem. Lars Torgerson (Skjæveland 69A), g. II før 1707 ni. Jesper Simonson (Sikveland in. i Gjesdal 3a). B. ei tid på Skjæveland (69B-C).

Familie/Ektefelle/partner: Peder Siversen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; Svale Mortensen og Inger/Ingrid Sivertsdatter Svale er nevnt på Gjedrem i 1612 og seinare år til 1651. Han døydde før 1661. Fyrste kona hans døydde før 1630. Sjå nedanom. Ho arva truleg mesteparten av dei 2 1/2 får i Gjedrem etter foreldra sine. I så fall burde vel dette vore Inger Siversdtr. Var Inger andre kona hans, og var dette den enkja som åtte 10 spann korn i garden og 4 spann korn i Hetland i 1661? Ho budde då på jorda ho åtte her i Gjedrem. Var dette enkja Ingrid (28) som åtte og brukte jord i garden i 1665 og 1674/75? I 1645 brukte Svale og barna 5 vett korn (1 vett tilsvarer 6 spann) i garden. Han budde då her saman med kona, ei datter og ei tenestejente. Svale var lagrettemann 1616-1620, 1622-1625, 1628-1631, 1633-1642, 1644, 1648 og 1653. Var yngste datter Gitluf barnet deira, eller var Svale gift fleire gonger? I 1617 åtte Svale Mortenson 1 får i Klogetvedt (4 spann korn) som truleg var ein systerlodd, medan Orm Gunnarson Kløgetvedt og Ole Terland åtte 2 får kvar i Klogetvedt då. I 1624 åtte han dette odelsgodset: 1 får i Gjedrem som han overtok av mora etter 1617 (ho åttte 5 får då) , 7 1/2 spann korn i Kløgetvedt (P. Valand skriv i Ætt og Heim 1979 at denne jorda var truleg arva etter Omund nemnd på Ivesdal 1596), 10 1/2 spann korn i Hetland og 1 vett korn i Svela (1/4 part av garden). Den 15.11.1651 tinglyste Svale eit skøyte på 7 1/2 spann korn i Gjedrem som Lars Tollakson og fleire medeigarar hadde seldt til han. Skøytet var datert Stavanger 14.7.1647. Morten Gjedrem åtte 4 spann korn i Hetland og ei Ingrid Gjedrem 2 spann korn i Hetland i 1661. Var dette son til Svale og andre kona til Svale, eller var del sonen og dottera Inger? På lagtinget 1640 svara «Litle Lars Svela» (Svela li. 8) for Svale at av den jorda Svale hadde i Gjedrem (1 pund korn), høyrde halvparten til barna hans. Dette var arven etter mor deira som døydde meir enn ti år tidlegare. I ei rettssak mellom Gjermund Toreson (Netland 11) og Morten (Sætre 3) i 1654 opplyser tb. at Morten Gjedrem fortalde kva far hans, Svale i Holmen, hadde sett hausten 1654. Budde han i Holmen då? Sjå Netland (11) for vid. oppl. Den 26.3.1678 (skøyte tinglyst. 7.11.1682) selde arvingane etter Svale jorda han åtte i Hetland, til Ole Svendson Hetland. Arvingane var: - Johannes Svaleson Gjedrem selde 3 1/2 spann korn - Omund Svaleson Solberg selde 1/2 spann korn - Siri Svalesdtr. Svela og Eli Svalesdtr. Holmen selde 1 spann korn (kvar truleg). - Guri Mortensdtr. selde 11/2 spann korn - Marete Ellingsdtr. selde 1 1/2 spann korn - Ingeborg Gjedrem selde 1 spann korn. Var dette enkja etter Johannes Svaleson (20) som døydde kr. 1676? Det er ikkje kjent kven av barna som høyrde til fyrste og andre ekteskapet til Svale Barn som er kjende: B.1. Omund f. kr. 1618 (46 år 1664), g.m. Gjertrud Ornudtr. (Solberg 3.3). B. på Solberg (5). Omund kjøpte 7 sp. korn i Kløgetvedt av svogeren, Peder Gjedrem (25), ved skøyte tgl. 31.10.1674. Svale, far til Omund. åtte 1 får i Kløgetvedt i 1617 og seinare. Peder var g.m. Inger Svalesdtr. Dei budde ei tid på Kløgetvedt før dei flytte hit. B.2. Morten f. kr. 1619 (45 år 1664). B. på garden (24A-B). B.3. Steenvor. B. på garden (19). B.4. Siri, g.m. Gregorius Larsson (Svela st. 10.2). B. på Svela st. (15). B.5. Eli, g. før 1643 m. Tore Siverson (Holmen 11.1). B. i Holmen (19). B.6. Johannes f. kr. 1628 (36 år 1664). B. på garden (20). B.7. Inger. B. ei tid på Kløgetvedt sidan på garden (25). B.8. Gitlef (Gitlaug) f. kr. 1640 (80 år 1720), g.m. enkjem. Ånen Atlakson (Odland 51 A). B. på Odland (51B). Var ho dtr. deira?

Svale + Inger Siversdatter Grøsfjell. Inger (datter av Siver Roaldsen Grøsfjell og ? Andersdatter) ble født , Grøsfjell, Heskestad, Rogaland, Norway; døde, Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Grøsfjell, Heskestad, Rogaland, Norway
• Bygdebok: Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; Odelsmanntalet 1661 opplyser at "enkja på Gjedrem" åtte og brukte 10 spann korn i garden og 4 spann korn i Hetland. Ei Ingrid var enkje og brukar på garden i 1668. Ho brukte då 2 får. Det var truleg denne Ingrid Gjedrem som åtte 2 spann korn i Hetland i 1665. I 1674/75 åtte Ingrid 3 1/3 spann korn i Gjedrem. Enkja på Gjedrem (1661) og enkja Ingrid var truleg same personen, og dette var nok Inger/Ingrid Siversdatter, kona til Svale Mortensen Gjedrem.
• Bygdebok: Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; Svale Mortensen og Inger/Ingrid Sivertsdatter Svale er nevnt på Gjedrem i 1612 og seinare år til 1651. Han døydde før 1661. Fyrste kona hans døydde før 1630. Sjå nedanom. Ho arva truleg mesteparten av dei 2 1/2 får i Gjedrem etter foreldra sine. I så fall burde vel dette vore Inger Siversdtr. Var Inger andre kona hans, og var dette den enkja som åtte 10 spann korn i garden og 4 spann korn i Hetland i 1661? Ho budde då på jorda ho åtte her i Gjedrem. Var dette enkja Ingrid (28) som åtte og brukte jord i garden i 1665 og 1674/75? I 1645 brukte Svale og barna 5 vett korn (1 vett tilsvarer 6 spann) i garden. Han budde då her saman med kona, ei datter og ei tenestejente. Svale var lagrettemann 1616-1620, 1622-1625, 1628-1631, 1633-1642, 1644, 1648 og 1653. Var yngste datter Gitluf barnet deira, eller var Svale gift fleire gonger? I 1617 åtte Svale Mortenson 1 får i Klogetvedt (4 spann korn) som truleg var ein systerlodd, medan Orm Gunnarson Kløgetvedt og Ole Terland åtte 2 får kvar i Klogetvedt då. I 1624 åtte han dette odelsgodset: 1 får i Gjedrem som han overtok av mora etter 1617 (ho åttte 5 får då) , 7 1/2 spann korn i Kløgetvedt (P. Valand skriv i Ætt og Heim 1979 at denne jorda var truleg arva etter Omund nemnd på Ivesdal 1596), 10 1/2 spann korn i Hetland og 1 vett korn i Svela (1/4 part av garden). Den 15.11.1651 tinglyste Svale eit skøyte på 7 1/2 spann korn i Gjedrem som Lars Tollakson og fleire medeigarar hadde seldt til han. Skøytet var datert Stavanger 14.7.1647. Morten Gjedrem åtte 4 spann korn i Hetland og ei Ingrid Gjedrem 2 spann korn i Hetland i 1661. Var dette son til Svale og andre kona til Svale, eller var del sonen og dottera Inger? På lagtinget 1640 svara «Litle Lars Svela» (Svela li. 8) for Svale at av den jorda Svale hadde i Gjedrem (1 pund korn), høyrde halvparten til barna hans. Dette var arven etter mor deira som døydde meir enn ti år tidlegare. I ei rettssak mellom Gjermund Toreson (Netland 11) og Morten (Sætre 3) i 1654 opplyser tb. at Morten Gjedrem fortalde kva far hans, Svale i Holmen, hadde sett hausten 1654. Budde han i Holmen då? Sjå Netland (11) for vid. oppl. Den 26.3.1678 (skøyte tinglyst. 7.11.1682) selde arvingane etter Svale jorda han åtte i Hetland, til Ole Svendson Hetland. Arvingane var: - Johannes Svaleson Gjedrem selde 3 1/2 spann korn - Omund Svaleson Solberg selde 1/2 spann korn - Siri Svalesdtr. Svela og Eli Svalesdtr. Holmen selde 1 spann korn (kvar truleg). - Guri Mortensdtr. selde 11/2 spann korn - Marete Ellingsdtr. selde 1 1/2 spann korn - Ingeborg Gjedrem selde 1 spann korn. Var dette enkja etter Johannes Svaleson (20) som døydde kr. 1676? Det er ikkje kjent kven av barna som høyrde til fyrste og andre ekteskapet til Svale Barn som er kjende: B.1. Omund f. kr. 1618 (46 år 1664), g.m. Gjertrud Ornudtr. (Solberg 3.3). B. på Solberg (5). Omund kjøpte 7 sp. korn i Kløgetvedt av svogeren, Peder Gjedrem (25), ved skøyte tgl. 31.10.1674. Svale, far til Omund. åtte 1 får i Kløgetvedt i 1617 og seinare. Peder var g.m. Inger Svalesdtr. Dei budde ei tid på Kløgetvedt før dei flytte hit. B.2. Morten f. kr. 1619 (45 år 1664). B. på garden (24A-B). B.3. Steenvor. B. på garden (19). B.4. Siri, g.m. Gregorius Larsson (Svela st. 10.2). B. på Svela st. (15). B.5. Eli, g. før 1643 m. Tore Siverson (Holmen 11.1). B. i Holmen (19). B.6. Johannes f. kr. 1628 (36 år 1664). B. på garden (20). B.7. Inger. B. ei tid på Kløgetvedt sidan på garden (25). B.8. Gitlef (Gitlaug) f. kr. 1640 (80 år 1720), g.m. enkjem. Ånen Atlakson (Odland 51 A). B. på Odland (51B). Var ho dtr. deira?

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; Morten Anbjørnson Gjedrem er nemnd på Gjedrem i Bjerkreim 1602 og 1603. P. Valand (1976) meiner han var son til Anbjørn (4). Andre trur han var frå Hetland, og at han var g.m. ei dtr. til Anbjørn. Morten og Anbjørn (faren eller svigerfaren) var mellom utsendingane frå Bjerkreim til Kong Chr. IV si hylling i Christiania i 1591, og bumerka deira frå dette året er bevarte.

  ---

  Morten var truleg gift to gonger. Anne Gjedrem som åtte halve garden (5 får) i 1617, varenkje etter han. Det er uvisst kva for nokre av barna nedanom som Anne var mor til. P. Valand (Ætt og Heim 1976) meiner Anne var dtr. til sokneprest Oluf Jonson i Egersund og Helga Tollaksdtr. (Årstad i Egersund). Anne var i så fall truleg syster til Eldri, kona til Gard Mortenson (Vikesdal 3B). Valand meiner Oluf Jonson var son til biskop Jon Guttormson i Stav. og kona hans, Anne Eriksdtr. Ofm. P. Valand lurer på om Anne Olsdtr. var kalla opp etter farmor si. Han konkluderer slik i art. sin med slektshistoriske granskingar omkring Gard Vikesdal (Ætt og Heim 1976):» Når Anna (Olsdtr.) gifter seg med Morten Anbjørnson Gjedrem, så vet nok begge parter på den tid at de begge stammer fra adelsfolk i Norge, henholdsvis Orm Erikson «aff Jeigeren» og Gard Toreson og Ramborg Knudsdatter» (sitat slutt). T. Wasbø (1975) skriv i eit slektshefte om Ellingsen-fam. at Morten var g. I m. ei dtr. av Torkel,' n. på Hetland 1521, og g. 11 m. Anne Olsdtr. Han viser til P. Valand sin art. i Ætt og Heim (1969). Denne art. handlar om kvifor dei svært sjeldne namna Villas og Svale vart nytta i Bjerkreim kr. år 1600. Han spør om det kom av at dei var ættlingar av biskop Jon Guttormson. I 1617 åtte Morten sine barn (ved sonen Torkel Mortenson Ivesdal) halvparten av garden Hetland. Brørne Anbjørn og Svale Gjedrem stemna Ole Larsson Omdal i Helleland til tinget i 1613 (Ole er ikkje n. u. Omdal-gardane i Helleland og Heskestad). Han skulle gjera ryddig og flytta frå garden Omdal (nedre eller Øvre?) som dei to saksøkjarane åtte saman m. andre på Gjedrem. P. Valand (Ætt og Heim 1979) spør om Morten ogsa hadde ein son m. namnet Omund som døydde, og som dermed vart kalla opp sidan av syskena. Svale og Torkel hadde nemleg søner m. namnet Omund. P. Valand viser her til at denne broren var Omund, n. på Ivesdal i ei rettssak i 1596. Men ein annan stad spør P. Valand om ikkje denne Omund Ivesdal, n. 1596, var son til Ingeborg Toresdtr. og Morten Bjørnson (Fotland i Egersund). Sjå Ivesdal (3) for vid. oppi. P. Valand spør også om Morten hadde sonen Einar, n. på Åse i Egersund. I 1624 hadde Einar denne odelsjorda: 2 får i Gjedrem og 112 pd. i Bø (Bø i Sokndal?) P. Valand skriv at det ikkje er kjent at Einar hadde barn. I 1624 åtte desse personane halve Gjedrem (5 får) som enkja Anne Gjedrem åtte i 1617: - Einar Ase i Egersund (son til Morten?): 2 får. - Torkel Ivesdal (son til Morten): I får. - Svale Gjedrem (son til Morten): I får. - Anbjørn Gjedrem (son til Morten): m.a. I får I 1617 åtte Siver (13) og syskena 2 112 får i Gjedrem og Rasmus (6) 2 112 får. Dei åtte m.a.o. ein fjerdepart kvar av garden. Rasmus åtte 2 får i 1624. Då åtte Mikkel (14) og medarvingane hans 112 får i garden. I 1624 åtte brøme Torkel og Svale Mortensøner halvparten kvar av halve Svela li. (112 p. kom). Denne jorda åtte Tarald Ege (Ege i Egersund) i 1617. På HT 1677 tgi. Torkel på Ivesdal åsetesbrevet sitt i Gjedrem, dat. 22.4.1666. Torkel hadde to kjende sysken og to som er usikre. Var Ole Mortenson Fjermedal og Tollef Mortenson (Hetland 6) også søner til Morten Anbjørnson? Barn som er kjende: 1. Anbjørn. B. på garden (9). 2. Svale. B. på garden (10A-B). P. Valand meiner han vart kalla opp etter Svale Jonson, son til biskop Jon Guttormson. 3. Torkel f. kr. 1574 (90 år 1664). B. på Ivesdal (9).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; Siver eller Sjur Roalson (Grøsfjell i Heskestad 8a/23) er nevnt på Gjedrem mellom 1610 og 1629, i 1612 saman med Svale, Anbjørn og Ole (9. 10 og 12). i 1624 saman med Anbjørn, Svale, Rasmus (6) og Mikkel (14). Kona hans var truleg datter. til Anders Gjermundson (5). I 1617 og 1624 åtte Siver og syskena til kona 2 1/2 får i garden. i 1624 ogsâ 1/4 fâr i Øydegarden Omdal under Gjedrem. I 1624 âtte Siver og syskena desse brukspartane i Heskestad: 16 mrk. smør i Grøssereid og 2 pd. smør i Skailand. Ole Larsson (Svela litle 15) stemna Siver til tinget i 1624 for 20 riksdaler. Son til Siver møtte og svara at han hadde levert pengane til Villas Vikesdal. Villas hadde så levert dei til «Olluff Steen» (Ole Steenson 12). Han var fullmektig og skulle ta vare på pengane. Saka vart utsett sidan desse andre personane ikkje var til stades. Siver og familien flytte til heimegarden hans etter at faren døydde. Han arva som eldste son 2 pund smør i Grøsfjell. Både Siver og kona var døde på Grøsfjell då det kom opp ei skattesak mot dei pâ lagtinget i 1640. Den siste av dei døydde sommaren 1639 og let då etter seg 9 barn som skulle dela jorda deira. Sjå Grøsfjell (23) for fullstendig familieopplysning.
• Bygdebok: Grøsfjell, Heskestad, Rogaland, Norway; Sivert (Siguor) Roaldsen Grøssfjell (8 a), bodde i 1610-1624 på Gjeitreim og hadde i 1617 2 ½ får i Gjeitreim (med sine medarvinger). I 1624 hadde han med sine medsøskende 2 ½ får i Gjeitreim, 2 spand smør i Skailand, 16 mark i Grøssareid og ¼ får i Omdal u/Gjeitreim. At det står medsøskende, betyr nok at han hadde Gjeitreim og Omdal med sin kones søsken og Skailand og Grøssareid med sine egne søsken. Han må ha vært gift med en datter til Anders Gjermundson Gjeitreim, nevnt 1591-1603, for Anders-navnet finnes i hans ættlinger. Han representerte Gjeitreim i 1615 med leidangen for Gjeitreim. Da faren var død, flyttet Sivert til Grøsfjell og arvet som eldste sønn etter faren de 2 pund i Grøsfjell. År 1624 stevnet Ola Litle Svela Sivert Gjeitreim for noe gods til 20 dalers verdi. En sønn til Sivert svarte at pengene hadde han levert til Villas Vikesdal, som igjen hadde levert pengene til Olav Steinson (Gjeitreim/Gya), som var fullmektig for pengene. Saken ble utsatt. Sivert Grøsfjell skattet 3 spand korns tiende 1634, ga 16 skill. til Nordlandske presters underhold i 1636, skattet som leilending samme år. Han hadde i 1639 odel på 2 pund smør i Grøsfjell etter faren og 21/2 får i Gjeitreim, som datteren, Ingrid Sivertsdatter Gjeitreim for det meste må ha arvet i Gjeitreim etter sin far, mens det for en mindre part i Gjeitreim synes at Børild Evje har fått. I 1640 var en del folk blitt stevnet for skattesvik, og blant disse var Sivert Grøsfjell. Men Laurits Lauritson Svela svarte på arvingenes vegne at hans gods var arvfallet ifjor (1639), da både Sivert og konen var døde og deres 9 barn hadde arvet godset, visste ikke hvorfor han ikke hadde skattet, og ble så fri. År 1640 19/11 er nevnt noen av arvingene etter Sivert Grøsfjell. Det var Tollak Pederson Grøsfjell, Salve Sivertson Grøsfjell og Svale Mortenson Geitreim (gift m. Ingri Sivertsdtr.). De stevnet Børild Åvaldson Evje for 1 pund sm. i Skailand, som den avdøde mann tilkom. I en annen sak viser det seg at Børild hadde odel i Gjeitreim og således nok også var verson til Sivert Gjeitreim. Børild skulle ha tatt åsete over Skailand for 12 dlr. Børild sa at han hadde makeskiftet parten i Skailand for gods i Grøsfjell som Børild ga Sivert Grøsfjell igjen, men de hadde ikke gjort brev mellom seg. Det ble gjort om igjen og makeskiftet skulle være maktesløst, da sl. Siverts arvinger ikke ville godta dette odelskifte. Barn som kjennes: a) Salve Sivertson Grøsfjell (24). b) Marette Sivertsdtr. Grøsfjell, nevnt i odelsm. 1645 med 7 mark smør. c) Ingrid Sivertsdtr. Gjeitreim, som arvet det meste av farens odel i Gjeitreim, gift med Svale Mortenson Gjeitreim, død før 1661. d) Ola Sivertson Grøsfjell, 44 år i 1664. e) Gunnar Sivertson Kvivåg/Bjuland (14), visstnok. Med sønn, Roald. f) en datter trolig gift med Børild Åvaldson Evje. g) kanskje Anbj ørn Sivertson Kvivåg i 1668, som fikk Kvivåg, da Gunnar Sivertson flyttet til Bjuland (14). Og sammen med Anbjørn Kvivåg bor Gunnars sønn, Roal Gunnarson på Kvivåg i 1668. h) Anna(?) Sivertsdtr., gift med Tollak Pederson Grøsfjell (25). i) Roal Sivertson Grov - Rapstad i 1701 (26). Dette skulle bli 9 barn. Men det bor før 1645 på Kvivåg en Sivert Kvivåg, som kanskje kan være den Sivert Sivertson som bodde senere på Grøssareid.

Siver + ? Andersdatter. ? (datter av Anders Gjermundsen Gjedrem) ble født , Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; døde, Grøsfjell, Heskestad, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; Siver eller Sjur Roalson (Grøsfjell i Heskestad 8a/23) er nevnt på Gjedrem mellom 1610 og 1629, i 1612 saman med Svale, Anbjørn og Ole (9. 10 og 12). i 1624 saman med Anbjørn, Svale, Rasmus (6) og Mikkel (14). Kona hans var truleg datter. til Anders Gjermundson (5). I 1617 og 1624 åtte Siver og syskena til kona 2 1/2 får i garden. i 1624 ogsâ 1/4 fâr i Øydegarden Omdal under Gjedrem. I 1624 âtte Siver og syskena desse brukspartane i Heskestad: 16 mrk. smør i Grøssereid og 2 pd. smør i Skailand. Ole Larsson (Svela litle 15) stemna Siver til tinget i 1624 for 20 riksdaler. Son til Siver møtte og svara at han hadde levert pengane til Villas Vikesdal. Villas hadde så levert dei til «Olluff Steen» (Ole Steenson 12). Han var fullmektig og skulle ta vare på pengane. Saka vart utsett sidan desse andre personane ikkje var til stades. Siver og familien flytte til heimegarden hans etter at faren døydde. Han arva som eldste son 2 pund smør i Grøsfjell. Både Siver og kona var døde på Grøsfjell då det kom opp ei skattesak mot dei pâ lagtinget i 1640. Den siste av dei døydde sommaren 1639 og let då etter seg 9 barn som skulle dela jorda deira. Sjå Grøsfjell (23) for fullstendig familieopplysning.
• Bygdebok: Grøsfjell, Heskestad, Rogaland, Norway; Sivert (Siguor) Roaldsen Grøssfjell (8 a), bodde i 1610-1624 på Gjeitreim og hadde i 1617 2 ½ får i Gjeitreim (med sine medarvinger). I 1624 hadde han med sine medsøskende 2 ½ får i Gjeitreim, 2 spand smør i Skailand, 16 mark i Grøssareid og ¼ får i Omdal u/Gjeitreim. At det står medsøskende, betyr nok at han hadde Gjeitreim og Omdal med sin kones søsken og Skailand og Grøssareid med sine egne søsken. Han må ha vært gift med en datter til Anders Gjermundson Gjeitreim, nevnt 1591-1603, for Anders-navnet finnes i hans ættlinger. Han representerte Gjeitreim i 1615 med leidangen for Gjeitreim. Da faren var død, flyttet Sivert til Grøsfjell og arvet som eldste sønn etter faren de 2 pund i Grøsfjell. År 1624 stevnet Ola Litle Svela Sivert Gjeitreim for noe gods til 20 dalers verdi. En sønn til Sivert svarte at pengene hadde han levert til Villas Vikesdal, som igjen hadde levert pengene til Olav Steinson (Gjeitreim/Gya), som var fullmektig for pengene. Saken ble utsatt. Sivert Grøsfjell skattet 3 spand korns tiende 1634, ga 16 skill. til Nordlandske presters underhold i 1636, skattet som leilending samme år. Han hadde i 1639 odel på 2 pund smør i Grøsfjell etter faren og 21/2 får i Gjeitreim, som datteren, Ingrid Sivertsdatter Gjeitreim for det meste må ha arvet i Gjeitreim etter sin far, mens det for en mindre part i Gjeitreim synes at Børild Evje har fått. I 1640 var en del folk blitt stevnet for skattesvik, og blant disse var Sivert Grøsfjell. Men Laurits Lauritson Svela svarte på arvingenes vegne at hans gods var arvfallet ifjor (1639), da både Sivert og konen var døde og deres 9 barn hadde arvet godset, visste ikke hvorfor han ikke hadde skattet, og ble så fri. År 1640 19/11 er nevnt noen av arvingene etter Sivert Grøsfjell. Det var Tollak Pederson Grøsfjell, Salve Sivertson Grøsfjell og Svale Mortenson Geitreim (gift m. Ingri Sivertsdtr.). De stevnet Børild Åvaldson Evje for 1 pund sm. i Skailand, som den avdøde mann tilkom. I en annen sak viser det seg at Børild hadde odel i Gjeitreim og således nok også var verson til Sivert Gjeitreim. Børild skulle ha tatt åsete over Skailand for 12 dlr. Børild sa at han hadde makeskiftet parten i Skailand for gods i Grøsfjell som Børild ga Sivert Grøsfjell igjen, men de hadde ikke gjort brev mellom seg. Det ble gjort om igjen og makeskiftet skulle være maktesløst, da sl. Siverts arvinger ikke ville godta dette odelskifte. Barn som kjennes: a) Salve Sivertson Grøsfjell (24). b) Marette Sivertsdtr. Grøsfjell, nevnt i odelsm. 1645 med 7 mark smør. c) Ingrid Sivertsdtr. Gjeitreim, som arvet det meste av farens odel i Gjeitreim, gift med Svale Mortenson Gjeitreim, død før 1661. d) Ola Sivertson Grøsfjell, 44 år i 1664. e) Gunnar Sivertson Kvivåg/Bjuland (14), visstnok. Med sønn, Roald. f) en datter trolig gift med Børild Åvaldson Evje. g) kanskje Anbj ørn Sivertson Kvivåg i 1668, som fikk Kvivåg, da Gunnar Sivertson flyttet til Bjuland (14). Og sammen med Anbjørn Kvivåg bor Gunnars sønn, Roal Gunnarson på Kvivåg i 1668. h) Anna(?) Sivertsdtr., gift med Tollak Pederson Grøsfjell (25). i) Roal Sivertson Grov - Rapstad i 1701 (26). Dette skulle bli 9 barn. Men det bor før 1645 på Kvivåg en Sivert Kvivåg, som kanskje kan være den Sivert Sivertson som bodde senere på Grøssareid.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; Anbjørn er nemnd på Gjedrem i 1563 og 1591, i 1563 saman med Gjermund. Båe åtte då 1 pund. korn kvar i garden. Anbjørn døydde truleg før 1603, eller han var ein gamal mann då. Han er ikkje nemnd i manntalet 1603. Fleire eldre slektsgranskarar meiner Anbjørn var son til Gjermund (3). Anbjørn, Anders (5) og Morten, son til Anbjørn, var utsendingar til kongehyllinga i Christiania i 1591. Anders og Anbjørn kan ha vore brør. P. Valand spør (Ætt og Heim 1976) om Morten Fotland på Fotland i Egersund var far til Gard på Vikesdal, Bjørn på lvesdal og til kona til Anbjørn Gjermundson. P. Valand spør og (Ætt og Heim 1977) om Anbjørn kanskje var son til Morten på Fotland i Egersund. Sjå Ivesdal (3) for vid. opplysninger. I så fall var sonen Morten og Gard Vikesdal, den evt. farbroren til Morten, g.m. kvar si syster. P. Valand skriv dette: Denne Anbjørn Mortenson hadde fleire barn. Ei datter. var gift med Gjermund Torkelson (Hetland nedre i Helleland), nemnd på Gjedrem 1563 (3). Dei hadde truleg sønene Anders Gjermundson og Anbjørn Gjermundson, båe nemnd 1591. Ættlingane etter desse to sat i 1617 med halve Gjedrem. Ei datter til Anders var nok gift med Sivert Gjedrem frå Grøsfjell, og Anbjørn må ha hatt ei datter, gift med Rasmus Erikson Gjedrem. Dei hadde sonen Gard Rasmusson Gya (sitat slutt). Alle desse teoriane til P. Valand kan ikkje vera korrekte. P. Valand spør og om Anbjørn heller var gift med ei datter til den rike Asbjørn Hetland, nedre på Hetland 1563 og truleg frå Tengs. Denne teorien kan ikkje bevisast. Astrid Humberset spør om Anbjørn var slektning av Knud Gjermundson (Laksesvela 4), Lars Gjermundson Tengesdal (skal det vera Lars Gardson?) og Bård Gjermundson (Ånestad i Varhaug, men ikkje nemnd under Ånestad i gards- og ættesoga for Varhaug). Ho viser til likskapar i bumerka deira frå 1591.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Gjedrem, Bjerkreim, Rogaland, Norway; Anders Gjermundson (3.2)? Ukjent kone Anders er n. 1591 og 1603, i 1591 saman m. Anbjørn (4) som kanskje var bror hans. Bumerka deira frå kongehyllinga i 1591 er bevarte. I 1603 er han n. saman m. Rasmus (6) og Morten (8A-B). Var dette den Anders som budde i Holmen (10) i 1612, og var Anders son til Gjermund (3)? Hadde dei sonen Lars som budde i Stav.? Ein Lars Andersson frå Stav. gjekk nemleg til sak mot Gjermund Rasmusson (18) på tinget 8.11.1656 for seg og Guri Olsdatter om ein part i Gjedrem som dei meinte dei hadde rett til, og som Gjermund (18) brukte utan vederlag. Gjermund la fram dokument som viste han hadde rett til jorda. Saksøkjaren hadde ingen skriftlege bevis eller vitne. Retten gav Gjermund medhald. Om Lars ville ta saka opp att, måtte det skje som åstadsak på lovleg måte. Evt. barn: 1. Lars. B. i Stav. 2. jente. B. på garden (13)