Nålevende

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Nålevende

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Nålevende
2. Nålevende

Nålevende + Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Diedrik August Nielsen - f. 25.03.1907 – d. 20.12.1970 Da Diedrik ble født bodde foreldrene i Vancouver. Hans far Johan Ludvig reiste i år 1900 til Amerika og fant raskt veien til gullfeltene i Alaska. Senere flyttet han til Canada og i 1905 kom hans forlovede, Paula Kjelsberg, etter. I kofferten hadde hun bryllupskjolen som hun selv hadde sydd og de feiret bryllup og kjøpte hus. Etter få år måtte de vende tilbake til Bossekop og overta driften av handelsstedet. Diedrik var altså den eldste i søskenflokken. Som 15 åring reiste han til Hammerfest og begynte på Middelskolen. Han bodde hos tante Magda (Trasti) og da hun og mannen flyttet til Tromsø året etter fulgte Diedrik med og tok eksamen der i 1924. Gutten må ha hatt gode evner og lyst til å lære for han reiste til Trondheim og ble skrevet inn på "Mykland Handelsskole". I 1926 avla han sin eksamen og satte kursen hjem til Alta. Nå ventet førstegangstjenesten og Diedrik "eksersjerte" (avtjente verneplikten) i Kirkenes. Da krigen kom ble han innkalt til Alta Bataljon og deltok under kampene i Narvik. Som eldste sønn var Diedriks livsløp på mange måter skjebnebestemt fra den dagen han ble født. Ansvaret for butikken og skipsekspedisjonen ble hans hverdag så lenge han levde. Mye arbeid, lange dager og godsbåtene som skulle losses, dag som natt. Bedriften kom alltid først. Det var mange som var avhengige av inntektene, familien var stor. Likevel fikk han og Lillemor innimellom tid til avkobling og moro. De var lidenskapelige Bridgespillere. Bridge var nok den eneste hobbyen han hadde. Fra loftet i Gulgården fant Lillemor for få år siden fram karnevalsdrakter, flotte hatter og utstyr. Minner fra den tiden de sammen med gode venner årlig feiret karneval. Som sin far og bestefar, la også Diedrik ned et stort arbeid for Alta Sparebank. Han forsto viktigheten av at skulle Alta utvikle seg måtte næringslivet ha tilgang på kapital. I 41 år satt han i sparebankens styre. Han var styreformann da han gikk bort. I 1938 giftet Diedrik og Lillemor seg. De bygde "Gulgården" og kjøpte ny hest! Da huset sto ferdig foreslo Paula at de nygifte skulle ta til seg Lillemors yngste søster Gunvor, som da var 5 år. Lillemors mamma var gått bort og en stor morløs søskenflokk vokste opp på Aronnes. Faren døde få år senere. Slik gikk det til at Gunvor vokste opp i Bossekop og Diedrik betalte senere for hennes sykepleierutdanning i Oslo. Lillemors søster Paula flyttet også, etter en alvorlig sykkelulykke, inn i "Gulgården" da hun var 15 år. Det var med andre ord et hjem med stort hjerterom. Finn og Mette forteller om en god og trygg barndom. Begge hadde øre for musikk og begge fikk pianoundervisning, Mette var flinkest, sier Finn. Han spilte også trompet i "Guttemusikken", og gitaren stemmer han fortsatt. Dessverre mistet de faren så alt for tidlig. Søndag 20. desember 1970 gikk Diedrik uventet bort. På første side informerte lokalavisa "Altaposten" sine lesere om at en av avisas grunnleggere og en bauta i lokalsamfunnet var gått bort.
• Minneord / Nekrolog: 22 Des 1970

Diedrik + Mathilde Flage. Mathilde ble født 31 Mai 1912; døde 18 Jan 2010, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 26 Jan 2010, Alta Kirke, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Paula Elisabeth Kjelsberg 3 Des 1905, Annieville, British Columbia, Canada. Paula (datter av Ole Christensen Kjelsberg og Elisabeth Paulsen) ble født 24 Jan 1880 , Kåfjord, Alta, Finnmark, Norway; ble døpt 29 Feb 1880 , Kåfjord, Alta, Finnmark, Norway; døde 13 Feb 1968, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 19 Feb 1968, Alta Kirke, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Paula Elisabeth Kjelsberg - f. 24.01.1880 – d. 13.02.1968 Paula Elisabeth vokste opp i Eiby sammen med familien. Faren var mye borte på arbeid, så barna måtte arbeide hjemme når de hadde fri fra skolen. Paula fikk gå på Amtskolen som den gang var i Vadsø. Etterpå arbeidet hun på et bakeri i Hammerfest. Da hun ble eldre arbeidet hun som sydame, så hun hadde nok gått i lære. Hun kom til Nielsengården som sydame, og slik møtte hun Johan Ludvig som ble hennes mann. Imidlertid var det ikke så enkelt når man kom fra forskjellige kår. Vi vet ikke akkurat hvorfor, men Johan Ludvig dro i 1900 til Alaska for å grave gull. Paula, hans forlovede, ble igjen i Alta, men dro fem år senere til Vancouver dit hennes to brødre Ole og Hans var utvandret tidligere. Paula og Johan Ludvig giftet seg i Canada og fikk sine to første barn der. Diedrik August i 1907 og Albert to år senere. Da Johans mor døde, ble de bedt om å komme tilbake til Alta og drive familiebedriften videre. Dette var nok ingen lett avgjørelse å ta, men ansvaret for familien veide tungt. Det er blitt fortalt at Paula, da de gikk fra båten opp til Nielsengården, skal ha sagt at dette var den tyngste dagen i hennes liv. Men det skulle vel komme tyngre dager senere. De kom tilbake, og fikk etterhvert sju barn til. Det ble mye ansvar og arbeid på Paula selvom de hadde mye hjelp til praktisk arbeid. Albert var tilbakestående (eller åndsvak som man sa den gangen) og det er blitt fortalt at det kom etter feberkramper som barn. Martha hadde medfødt hoftefeil, og hadde mange operasjoner, men de var ikke særlig vellykkede. I tillegg fikk Paula tvillinger, så hennes store barn måtte tidlig ta ansvar for de søsknene som var yngre. I et brev som Paula skrev til sin bror Ole i Canada i 1920 forteller hun om en tur de tok sørover. De reiste for å følge Albert til en spesialskole i Levanger. Han fant seg godt tilrette der, men vi vet ikke hvor mange år han gikk der. På samme turen besøkte de mange av slektningene der sør. For å komme seg avgårde på en tur som tok en måned, hadde de plassert Magda i Hammerfest hos Magda Trasti. Der var også Diedrik som gikk på Middelskolen. Martha var i Tromsø hos Ivara. Hun skulle inn på sykehus og bytte gips for fjerde gang. Elisabeth og Ole, som var baby, var hjemme i Alta. Etter denne turen fikk de tvillingene i 1921 og Helmer i 1924. Paula ordnet ofte opp for sine søsken og sin mor. De var alltid velkomne i hennes hjem i Hvitgården i Bossekop. Paula og hennes søsken hadde et nært forhold, det var alltid stas når noen av slektningene kom på besøk og der var alltid sengeplass og god mat. Hun var også veldig god til å sette folk i arbeid, alle måtte ta i et tak når de var der. Andre verdenskrig kom og livet ble vanskelig for folk i Norge. Tyskerne inntok Nielsengården, og rekvirerte endel av rommene til sitt bruk. Familien måtte innrette seg etter tyskerne som best de kunne. De hadde både butikk og bensinutsalg, og mennene i huset ble arrestert av forskjellige grunner. Da ryktene om tvangsevakuering kom i 1944, dro mange til familien i Eiby fordi de følte seg tryggere der. Imidlertid vet vi jo at de alle ble sendt sørover med båt høsten 1944. Kan hende hadde både Paula og de andre en enda tyngre dag da skipet dro ut Altafjorden mens alle husene sto i brann. En stor del av familien ble evakuert til Stange hvor Marie bodde, og der hadde de det etter forholdene bra. Familien kom nordover igjen og tok fatt på gjenreisinga. Hus, kai og butikk måtte bygges opp igjen. Tyskerne hadde vært grundige, bare kirka sto igjen i Bossekop. Det ble brakkeliv de første årene, og sikkert nok tyngre å være husmor. Helmer og Martha, som var ugifte, bodde sammen med Paula og Johan. Der bodde også "Besta" og Julie fra Eiby. Etterhvert ble Hvitgården bygget opp igjen, og livet ble mere normalt. I 1953 døde Johan 76 år gammel. Paula levde i 15 år som enke. Martha bodde sammen med henne hele tida. Håndarbeid var en av Paulas store interesser, og hun lagde mange vakre ting. På sine gamle dager hadde hun alltid liggende to sett med babysokker og votter, ett rosa og ett lyseblått. Da var hun klar når noen fikk barn. Paula var ei myndig dame. Hun var samfunnsengasjert og hadde ofte en hjelpende hånd til de som ikke hadde det så bra i bygda. Hun var aktivt med i foreningslivet i Alta. Det var både Helselaget, Kirkeforeninga og Misjonsforeninga hun støttet. Hun var også flittig kirkegjenger. Barna ble voksne og stiftet egne familier. De fleste av dem ble boende i Alta, og hun hadde etterhvert glede av en stor flokk med barnebarn.
• Magasin / Avisoppslag: 25 Jan 1955
• Minneord / Nekrolog: 23 Feb 1968