Torjei Bjørnsen Lunde

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lunde, Sirdal, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lunde, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Den første oppsitter man kjenner på Lunde er: Bjørn Ådnesen Lunde, n. 1563. Han var bror til Torkel Ådnesen vestre Tonstad, bnr. 12. Foreldrene var Ådne (Arne) Bjørnsen Nomeland i Valle i Setesdal, og Astrid Helgeslatter fra Moland sogn i Fyresdal i Telemark. Det er gjort nærmere rede for disse familieforholdene under vestre Tonstad, bnr. 12. Bjørn Ådnesen bodde en tid på Tveiten i Valle. Før 1563 var han kommet til Lunde. Konens navn er ukjent, men det er ikke usannsynlig at det var gjennom henne eiendomsretten til Lunde gikk. Det er usikkert hvor mange barn Bjørn Ådnesen Lunde hadde, men de efterfølgende kan antagelig regnes som sikre: 1) Rolleiv Bjørnsen Tveiten i Sirdal, n. 1595-1602, død før 1603, gift med Berit Salvesdatter Langeid fra Bygland. Se under Tveiten, bnr. 1. 2) Tolleiv Bjørnsen Lunde, n. 1597-1606, død før 1610, gift med Gunvor Gunnars-datter fra Viki fra Valle i Setesdal. Se senere, bnr. 21. «Der oppe». 3) Torjei Bjørnsen Lunde, n. 1593-1603, død før 1606, gift med Gjertrud Jørundsdatter Kvåle fra Bygland i Setesdal. Se senere, bnr. 31, «Der framme». 4) Tora Bjørnsdatter Nordland i Kolabygda i Forsand, gift med en Gunnar, muligens identisk med den Gunnar som bodde på Skeie i 1563. Det er meget sparsomme opplysninger man har om Bjørn Ådnesen Lunde. Siden 2 av sønnene ble sittende med halve gården hver er det nærliggende å tro at Bjørn eide hele Lunde, og at gården således på hans tid var udelt. Efter Bjørns tid ble det 2 bruk på gården. Det ene svarer så noenlunde til brukene «Der oppe» idag, og det andre ble muligens senere kalt «Der nere», men dette svarer idag til bruket «Der framme».

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lunde, Sirdal, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Tonstad, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Ådne Bjørnsen Nomeland hadde vært gift med Astrid Helgesdatter fra Moland sogn i Fyresdal i Telemark. Med henne hadde han 2 sønner. Ådne må antas å være født omkring 1480, og han døde antagelig omkring 1560. Denne Astrid Helgesdatter var imidlertid sinnssyk, og vidner kunne fortelle at det hadde hun vært allerede mens hun var ung pike, men efterat Ådne hadde giftet seg med henne «bleff hun aldelis wild oc affsindig, løb udj schow oc marckenn, kom vndertiden hiem at wilde brende huset aff oc dræbe hendes egenn mand, saa hand ingenlunde kunde holde husz met hende». Ådne Bjørnsen fikk senere 6 sønner og 2 døtre med sin tjenestepike ved navn Torborg Torulvsdatter. Nå var det slik den gang at barn født utenfor ekteskap ikke var arveberettiget efter foreldrene. Da Ådne Bjørnsen ble eldre søkte han derfor geistligheten om å få innvilget skilsmisse fra sin første kone og dertil bli viet til sin tjenestepike. Dette gikk forsåvidt i orden idet sognepresten i Valle hr. Jakob Mikkelsen ikke fant noe betenkelig ved dette, og han viet dem en gang mellom 1551 og 1557. Det sognepresten hadde unnlatt å gjøre var imidlertid å søke om biskopens godkjennelse på forhånd. Efter Ådnes død ble det i mange år tautrekking mellom barna i de 2 ekteskap angående arven efter Ådne. Så sent som i 1596 var dette ennu ikke avgjort. Den 2. desember 1593 var Torkel Ådnesen Tonstad i Stavanger og la frem saken for domkapitlet, og hans søstersønn Levor Ulvson var samme sted den 28. februar 1596. Domkapitlets avgjørelse gikk ut på at siden sognepresten ikke hadde hatt biskopens godkjennelse til vielsen mellom Ådne Bjørnsen og Torborg Torulvsdatter, så kunne dette ekteskapet ikke anses lovlig, og dermed ble de barna Ådne og Torborg hadde sammen ansett som avlet «vdj hoer». Ådne Bjørnsen Nomeland var en meget velstående mann i Setesdal, og han eide jord i flere gårder. Flere av hans barn har betydning for Sirdal (se oversiktstavlen). Grunnen til at Torkel Ådnesen Tonstad og hans søstersønn i 1590-årene tok denne saken opp var at Ådnes barn i første ekteskap ikke ville godta barna i annet ekteskap som ektefødte og derfor nektet dem å arve noe efter Ådne. Det ser ut til at barna av første ekteskap vant saken. Ådne hadde i første ekteskap sønnene Eivind Ådnesen Nomeland i Valle og Bjørn Ådnesen Lunde i Sirdal. Sammen med Tora Torulvsdatter hadde han 6 sønner og 2 døtre. Av disse barna kjenner man sønnene Askild Ådnesen Liland og Torkel Ådnesen Tonstad samt to sønner ved navn Salve og Knut. De to siste sønnenes navn er ikke kjent, og man vet heller ikke navnene på døtrene, men en av dem må ha vært gift med en Ulv og være mor til Torkel Ådnesen Tonstads søstersønn Levor Ulvson som møtte i Stavanger i 1596.

Ådne + Astrid Helgesdatter Moland. Astrid ble født , Moland, Fyresdal, Telemark, Norway; døde, Nomeland, Valle, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lunde, Sirdal, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Tonstad, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Ådne Bjørnsen Nomeland hadde vært gift med Astrid Helgesdatter fra Moland sogn i Fyresdal i Telemark. Med henne hadde han 2 sønner. Ådne må antas å være født omkring 1480, og han døde antagelig omkring 1560. Denne Astrid Helgesdatter var imidlertid sinnssyk, og vidner kunne fortelle at det hadde hun vært allerede mens hun var ung pike, men efterat Ådne hadde giftet seg med henne «bleff hun aldelis wild oc affsindig, løb udj schow oc marckenn, kom vndertiden hiem at wilde brende huset aff oc dræbe hendes egenn mand, saa hand ingenlunde kunde holde husz met hende». Ådne Bjørnsen fikk senere 6 sønner og 2 døtre med sin tjenestepike ved navn Torborg Torulvsdatter. Nå var det slik den gang at barn født utenfor ekteskap ikke var arveberettiget efter foreldrene. Da Ådne Bjørnsen ble eldre søkte han derfor geistligheten om å få innvilget skilsmisse fra sin første kone og dertil bli viet til sin tjenestepike. Dette gikk forsåvidt i orden idet sognepresten i Valle hr. Jakob Mikkelsen ikke fant noe betenkelig ved dette, og han viet dem en gang mellom 1551 og 1557. Det sognepresten hadde unnlatt å gjøre var imidlertid å søke om biskopens godkjennelse på forhånd. Efter Ådnes død ble det i mange år tautrekking mellom barna i de 2 ekteskap angående arven efter Ådne. Så sent som i 1596 var dette ennu ikke avgjort. Den 2. desember 1593 var Torkel Ådnesen Tonstad i Stavanger og la frem saken for domkapitlet, og hans søstersønn Levor Ulvson var samme sted den 28. februar 1596. Domkapitlets avgjørelse gikk ut på at siden sognepresten ikke hadde hatt biskopens godkjennelse til vielsen mellom Ådne Bjørnsen og Torborg Torulvsdatter, så kunne dette ekteskapet ikke anses lovlig, og dermed ble de barna Ådne og Torborg hadde sammen ansett som avlet «vdj hoer». Ådne Bjørnsen Nomeland var en meget velstående mann i Setesdal, og han eide jord i flere gårder. Flere av hans barn har betydning for Sirdal (se oversiktstavlen). Grunnen til at Torkel Ådnesen Tonstad og hans søstersønn i 1590-årene tok denne saken opp var at Ådnes barn i første ekteskap ikke ville godta barna i annet ekteskap som ektefødte og derfor nektet dem å arve noe efter Ådne. Det ser ut til at barna av første ekteskap vant saken. Ådne hadde i første ekteskap sønnene Eivind Ådnesen Nomeland i Valle og Bjørn Ådnesen Lunde i Sirdal.