| Navn |
Jens Von der Lippe |
| Fødsel |
13 Okt 1911 |
Kristiania, Norway  |
| Kjønn |
Mann |
| Død |
17 Jun 1990 |
Oslo, Norway |
 |
Jens Von der Lippe (1911-1990) - Dødsannonse i Adresseavisen, tirsdag 26. juni 1990
Vår alles kjære
Jens von der Lippe
født 13/10 1911
sovnet stille inn, på Ullevål sykehus.
Oslo, 17. juni 1990.
Margrethe
Hanna von der Lippe
Jon - Berit
Alf - Else-Marie
Regine
Øvrige familie
Bisettes i Østre krematorium, store kapell, Oslo, tirsdag 26. juni kl. 14.30. |
| Minneord / Nekrolog |
20 Jun 1990 |
 |
Jens Von der Lippe (1911-1990) - Minneord i Dagbladet, onsdag 20. juni 1990
Keramikkens nestor
Jens von der Lippe var et av de mest livsglade og ustoppelig nysgjerrige mennesker vi har møtt, og som til de grader holdt av livet. Nå har han forlatt det, keramikeren, visevennen, ridderen av St. Olavs Orden og etruskeren, 77 år gammel.
Fra han var snaut 20 har han vært med på å gi sitt fag form og retning. Før han var 30 hadde han rukket å markere seg så sterkt som keramiker at han ble hentet til Kunst- og håndverksskolen som den som kunne bygge opp den nye keramikkutdanningen og like etterpå engasjert som redaksjonsmedlem i det nystiftede Bonytt - det ubestridte sentrum for debatt og diskusjon om kunsthåndverk og design. Redaksjonsmedlem og meningsdanner ble han i Bonytt helt fram til 1965. Keramikkavdelingen forlot han 10 år senere.
Hans nysgjerrighet førte til at han var en av de aller første som tok opp det nye begrep design til debatt i Bonytts spalter, og hans ansvar for utdanningen av keramikere til industrien ga ham nødvendig nyanse til synspunktene. Fortsatt har hans artikler fra slutten av 1940-tallet krav på interesse. Det var framtiden som var hans store utfordring - han skulle utdanne keramikere som kunne være med på å gi form til det menneskeskapte miljø og selv skulle han være virksom i tillegg. Fortiden ga ham perspektivet, kunnskapen om faget, impulser til hva han kunne gjøre og hvordan.
For von der Lippe var trønderkeramikken og Herrebøefajanse norske stemmer i en europeisk tradisjon fra førindustriell tid. På dette kunne vi bygge. Han var en norsk europeer. Kunnskapsrik og innsiktsfull, en kilde til fornyelse og forståelse i norsk keramikk: Det var nødvendig å reise, søke kritisk avstand, men også røtter. Keramikeren henter mer på Mykene enn de fleste. Landsbykeramikeren der ble von der Lippes gode venn i faget.
Utover det faglige var det dypere menneskelig erkjennelse han søkte. Å forstå hva det vil si å være menneske på et sted til en tid. Hans åpenhet og nysgjerrighet skaffet ham venner som den legendariske italienske presten bak skikkelsen Don Camillo, og det har skaffet ham et usedvanlig fint vennskap med sine mange studenter.
I Visens Venner spilte han på sitt eget instrument brumbassen som bare hadde en streng - men det rakk for ham. De andre brukte han generøst på sine venner. Ingen kunne lag impulsive, men velregiserte fester som han. Som da man ble bedt om å gå til bords hvor bord og oppdekking ikke fantes. Da rullet han ut duken og til den var det festet oppdekning til 12. Eller da han feiret en venns 80-årsdag i en innredet etruskergrav i egen kjeller.
Jens von der Lippe har gitt oss den glede det er å kjenne seg levende - slik er han med oss og på den måten er han en del av tilværelsens hemmelighet.
Roar Høyland
Fredrik Wildhagen |
| Minneord / Nekrolog |
26 Jun 1990 |
 |
Jens Von der Lippe (1911-1990) - Nekrolog i Aftenposten, tirsdag 26. juni 1990
Jens von der Lippe
Keramikeren Jens von der Lippe er død, 78 år gammel.
Det var i Prinsessealléen på Skøyen Vest - i verkstedet til Heddy Astrup - jeg møtte Jens i begynnelsen av tredveårene en gang. Det han allerede dengang laget, må ha betatt meg. Men det har nok også mannen - for siden slapp jeg ham aldri - heller ikke hans produksjon.
Hans eget verksted i Wessels gate ble imidlertid stedet, en kan kanskje si «hjemstedet» for den rike pottemaker-produksjon og også for den artige krets av personligheter som søkte til samværet med Margrethe og Jens von der Lippe. I Wessels gate 3 var det åpent hus, og det gjaldt også det senere verkstedet i Damstredet 12.
Det var ingen trang, engere krets Lippe’ne åpnet vennskap og samlingssted for det var folk fra mange yrker som ble gitt mulighet for å gi hinnanen noe. Og alle var naturligvis engasjert i verkstedets arbeide. Denne uformelle gjestfrihet møtte vi også i deres hjem ved Bislet, senere på Ekeberg og feriestedet på Eftang.
Era krigens dager: Jens von der Lippe som stimulerende og idérik redaksjonsmedlem i tidsskriftet Bonytt. En glimrende skribent med brukskunst som hovedtema, men med klok og følt livsfilosofi som underlag for vurderinger - hans anmeldelser var forbilledlige, i et rikt og uaffektert sprog!
Også hans sterke og uegennyttige innsats ved gjenopprettelsen av Foreningen Brukskunst efter krigen. Han var alltid ja-mennesket som man kunne regne med - alltid full av ideer og med stimulerende støtte for dem han ble kalt til samarbeide med.
Da Brukskunstforeningen igjen rykket inn i sine permanente lokaler i Kunstnernes Hus i Wergelandsveien i Oslo, ble han en av de drivende krefter i foreningens virksomhet -som styremedlem, medlem av utvalg og juryer og naturligvis som markant utstillingsdeltager. Alt dette i tillegg til sin lærervirksomhet ved SHKS.
I efterkrigsårenes oppbyggingsperiode for norsk brukskunst og design var Jens von der Lippe pioner uten hans innsats skulle vi ikke så raskt ha nådd frem til en posisjon innenfor skandinavisk design på linje med våre nordiske kolleger.
Hans kontaktskapende evne var beundringsverdig. Den medvirket i høyeste grad til å etablere en fruktbringende samarbeidsatmosfære i det skandinaviske kunstindustri-og kunst hånd verksmiljø.
Jens von der Lippe som kunsthåndverker og pedagog - ja, om det kan bare være én mening, han var en ener. Lykkelig kan den være som er i besiddelse av hans keramiske produkter - lergodset, stengodset og de dessverre få porselensarbeider utført under hans oppsyn ved Porsgrunds Porselensfabrikk.
Nå er han gått fra oss. Vi som har vært så heldige å ha hatt ham som venn, lærer, kollega og samarbeidspartner, vil fortsatt ha ham hos oss — takket være de mange goder han har gitt oss.
Ame Remlov
*
Jens von der Lippe var født i Oslo og gikk Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1927-29. Efter praksis i Norge og Danmark gjennomgikk han Staatliche keramische Fachschule i Tyskland 1932-33, derefter Instituto statale d’arte per la Ceramicha i Italia 1957-58. Han hadde en rekke stipendier med studier i Danmark, Tyskland, Italia, Hellas og Japan.
Han hadde mange utstillinger i inn- og utland. Han var lærer ved SHKS, senere overlærer. Var redaksjonsmedlem i Bonytt 1942-65, formann i Brukskunstnerlaget, styremedlem og senere visepresident i Landslaget Norsk Brukskunst.
Jens von der Lippe var ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. |
| Begravelse |
26 Jun 1990 |
Østre krematorium, Oslo, Norway |
| Person ID |
I22913 |
Servan Homme |
| Sist endret |
6 Aug 2024 |
Slektstavle til 
Norwegian
1911 - 1990 (78 år) Has ingen aner men en etterkommer i Familietreet.
Margrethe Lund, f. 9 Jul 1913, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway 
Bente Von der Lippe, f. 26 Jun 1947 d. 29 Jan 1983 (Alder 35 år)
