| Navn |
Annæus Schjødt |
| Fødsel |
7 Mar 1888 |
Kristiania, Norway  [1] |
| Dåp |
7 Okt 1888 |
Uranienborg menighet, Kristiania, Norway [1] |
| Kjønn |
Mann |
| Folketelling |
1900 |
Kristiania, Norway |
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045066843
Familiestilling: Sønn
Fødselsdato: 1888
Fødested: Kristiania |
| Folketelling |
1910 |
Kristiania, Norway |
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392040275
Familiestilling: Sønn (nr. 1s)
Sivilstand: Ugift
Yrke: stud. jur
Fødselsdato: 1888-03-07
Fødested: Kristiania |
| Folketelling |
1920 |
Aker, Akershus, Norway |
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073680011829
Familiestilling: Hovedperson
Sivilstand: Gift
Yrke: Advokat
Fødselsdato: 1888-03-07
Fødested: Kristiania |
| Legasjonen i Stockholm, Flyktningkontoret |
23 Apr 1945 |
Stockholm, Sweden [2] |
 |
Annæus Schjødt (1888-1972) - Legasjonen i Stockholm, Flyktningkontoret (1945)
|
| Beskrivelse i Litteratur |
1957 |
 |
Annæus Schjødt (1888-1972) - Omtale i Studentene fra 1907 - biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1957 - Side 181-182
Schjødt, Annæus.
Høyesterettsadvokat, Oslo, født 7. mars 1888.
Barn:
1) Annæus. student 1938, høyesterettsadvokat siden 1953 i firmaet Høyesterettsadvokatene Annæus Schiødt. M. Dahl-Hansen og Annæus Schjødt jr. Gift 1947 med Sissel Anker Olsen. 3 barn: Vibeke, f. 1948, Annæus Kristofer, f. 1951. og Borrik, f. 1954.
2) Binji. student 1939, gift 1950 med Arne Waldahl, 2 barn: Mats, f. 1951 og Binii, f. 1953
3) Karen Hedevig, student 1941, gift med overlege Thorstein Guthe. 1 barn, peter Espen. f. 1956.
4) Laura Mariam, student 1947.
I 1942-43 var jeg sjef for Det norske flyktningekontor i Stockholm. Fra høsten 1943 og ut 1944 formann og administrerende direktør i Norsk Luftfartsstyre i London. I 1945-46 aktor i straffesakene mot Quisling og flere av hans "ministre".
1. januar 1951 opptok jeg mine mangeårige medarbeidere, høyesterettsadvokatene M, Dahl.Hansen og Annæus Schjødt jr., som kompanjonger. —
Styreformann i A/S Forsikringsselskapet Viking. P. Christensen A/S. Drammen, Gumælius og Reklames Annonsebyrå A/S, styremedlem i De-NO-Fa A/S og A/S Forsikringsselskapet Minerva, medlem av representantskapet for Lilleborg Fabriker A/S og A/S Borgestad, styremedlem
i A/S Borregaard, representant i Norge for Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag, Sverige, ordfører i representantskapet for A/S Bristol og medlem av representantskapet for A/S Grand Hotel, Oslo.
Har foretatt en del utenlandsreiser til Middelhavslandene, Amerika, England og forskjellige andre land, dels i forretninger, dels som fornøyelse. — Jeg har skrevet en del i pressen, og enkelte av mine arbeider som advokat er utgitt i trykken. |
| Norsk Biografisk Leksikon |
Annæus Schjødt (den eldre)
Annæus Schjødt var en av sin tids mest respekterte skrankeadvokater, med praksis som spente fra forretningsjus til injuriesaker. Hans varige plass i norsk rettsliv skyldes likevel først og fremst rollen som aktor i den historiske Quisling-saken.
Schjødt var av juristfamilie. Tre brødre ble alle høyesterettsadvokater som faren. Annæus, den mellomste, tok examen artium 1907 og ble cand.jur. 1911. Etter 20 år i firmaet Bredal, Christiansen & Fougner, hvor han førte flere krigsforsikringssaker etter 1918, samt gullklausul-saken i 1930-årene, startet han 1936 egen forretning i Oslo. Han stod ved det tyske overfall 1940 på høyden av sin karriere.
Snart kom Schjødt og hans hustru inn i illegalt arbeid gjennom “2A”, en av de mest aktive og pågående motstandsgruppene i Oslo, og våren 1942 måtte de flykte til Sverige. Her ble Schjødt straks beordret som sjef for legasjonens flyktningkontor, en stilling han fylte med stor dyktighet til tross for de meget vanskelige forhold. Frustrasjonene blant de norske i Sverige som ville videre til Storbritannia var store, samtidig som flyktningstrømmen økte på.
Schjødt omorganiserte kontoret og fikk ordnet med kjøp av Kjesäter herregård, som ble utbygd til effektivt mottak for alle norske. Også prosedyrer for flyktningenes ferd fra grensen til endelig oppholdssted – som regel arbeidsleir – ble etablert. Samarbeidet mellom det raskt voksende flyktningkontoret og legasjonens ledelse var imidlertid ikke godt. Konfliktene økte ved at fru Schjødt fortsatte å opprettholde de illegale forbindelsene til Norge gjennom legasjonens såkalte Idrettskontor, et skalkeskjul for 2As agenter i Stockholm. Virksomheten ble ansett som hyperaktiv og risikabel, også av regjeringen Nygaardsvold, som foretrakk å hente ekteparet over til London høsten 1943 for å unngå ytterligere skandaler i det betente emigrantmiljøet i Stockholm.
I London ble Schjødt sjef for det nyetablerte Norges Luftfartstyre, som skulle forberede den sivile luftfart etter krigen. I tillegg ble han oppnevnt av Justisdepartementet til å behandle utkastet til nye straffebestemmelser mot landssvik med tilhørende utkast til rettergangsbestemmelser som man 1944 mottok fra hjemmefrontledelsen. Disse forslagene ble nøye gjennomgått av et utvalg ledet av Schjødt (London-utvalg I og II), som la noe større vekt på rettssikkerhetshensynet enn hjemmefronten hadde gjort, bl.a. ved å begrense bruken av forelegg, før de på slutten av krigen ble lovfestet som provisoriske anordninger. Gjennom sitt lovarbeid fikk Schjødt spesielle kvalifikasjoner til å ta hånd om aktoratet i noen av de største landssviksakene etter frigjøringen, først og fremst lagmannsrettssaken mot Quisling august–september 1945.
I de 10 dager forhandlingene varte, fremstod Schjødts aktorat som forbilledlig inkvisitorisk, men også som ryddig og velordnet i betraktning av de mengder dokumenter fra tyske arkiver som under forhandlingene hauget seg opp på rettens bord. Det var Schjødts linje å frakjenne Quisling enhver idealitet ved å søke å avkle ham som maktsyk, egoistisk, ufølsom og tyvaktig – det siste ved å opprettholde tiltaleposter om tyveri av møbler og sølvtøy fra Slottet m.m., ved siden av de tunge forræderi- og drapsanklager. Linjen lyktes langt på vei, med god hjelp av lagmannens eksaminasjon. “Den norske førermyte er falt sammen i løgn og ynkelighet,” slo Schjødt fast i sin sluttprosedyre. Tiltaltes virke var, sa han, et sammenhengende forræderi motivert av ærgjerrighet og maktsyke og gjennomført med en “utrolig opportunisme”. Vel kunne Quisling ha hatt visse ideer om sin egen misjon, men “ingen utflytting til en annen idéverden bringer en mann til frihet for straffansvar”. Påstanden om dødsstraff ble enstemmig tatt til følge av lagretten og igjen i Høyesterett i oktober 1945.
Schjødt førte også aktoratet mot NS-ministrene Irgens og Stang, men nå etter en mindre inkvisitorisk linje, idet han under saken frafalt den opprinnelige påstand om dødsstraff for Stang, som fikk livstid, mens Irgens slapp med 7 år i lagmannsretten, senere omgjort av Høyesterett til 15 års fengsel. At Schjødt kunne se nyansert på forholdene under okkupasjonen kom ikke minst frem i hans forsvarsskrift for Stortingets presidentskap for den måten de hadde gjennomført riksrådsforhandlingene med tyskerne på 1940. Undersøkelseskomisjonen la her opp til et ansvar som glatt kunne ha resultert i riksrett, om ikke Schjødts forsvar hadde manet til forståelse for den situasjon man befant seg i etter Frankrikes fall 1940, som nå etter krigen var behendig glemt. Hans angrep på kommisjonens “stemningsbetonte” anklager var den gang modig tale. Han tok også på seg gjenopptakelsessaken til den sterkt belastede NS-kvinnen Halldis Neegård Østbye, som var blitt dømt på tvilsomt grunnlag 1946.
I mange år etter krigen fortsatte Schjødt å prosedere saker med “usedvanlig skarp og klar hjerne”, som høyesterettsjustitiarius Emil Stang sa, og han fulgte den rettslige utvikling med interesse. På sin 80-årsdag fant han tiden inne til å advare mot utviklingen i familieretten, spesielt i barnefordelingssaker, som han forutstå ville føre til mer uvennskap og økt bitterhet mellom det økte antall fraskilte i samfunnet.
Annæus Schjødt ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1965.
Verker
1) Riksrådsforhandlingene i 1940. Fremstilling utarb. til Stortingets protokollkomité etter oppdrag fra de medlemmer av Stortingets presidentskap av 1940 som var i Norge under okkupasjonen, 1947
2) Beredskapslovgivningen. Foredrag i Den norske sakførerforening 2. okt. 1950, 1950
Kilde: https://nbl.snl.no/Ann%C3%A6us_Schj%C3%B8dt_-_den_eldre |
| Død |
12 Okt 1972 |
Oslo, Norway |
 |
Annæus Schjødt (1888-1972) - Dødsannonse i Aftenposten den 16. oktober 1972
Vår kjære
Annæus Schjødt
døde idag.
Oslo, 12. oktober 1972.
Annæus - Anne-Grethe
Binji
Karen Hedevig - Thorstein
Miriam
- Sissel
Barnebarn
Bisettes i Vestre krematorium,
nye kapell, tirsdag 17. oktober kl. 15.
Vennligst send ikke blomster til hjemmene. |
| Begravelse |
17 Okt 1972 |
Vestre krematoriums nye kapell, Oslo, Norway |
 |
Annæus Schjødt (1888-1972) - Nekrolog i Akers-Posten den 20. oktober 1972
Høyesterettsadvokat Annæus Schjødt er død 84 år gammel. Han ble født i Kristiania og var fra 1917 praktiserende høyesterettsadvokat. Sin juridiske embedseksamen tok han i 1913. Under krigen var Schjødt i et par år leder for den norske legasjons flyktningekontor i Stockholm, og efter krigen var han aktor i straffesaken mot Quisling og flere av ministrene i hans regjering. I årene 1942 til 1945 var han formann og administrerende direktør for norsk luftfartsstyre i London. Annæus Schjødt innehadde en rekke tillitsverv. Bl. a. har han vært styreformann i forsikringsselskapet Viking A/S, i Minerva, i Gumælius Reklamebyrå, A/5 og ordfører i representantskapet for A/S Grand Hotel i Oslo. Han var også styremedlem i A/S Borregaard og representant i Norge for Luossavaara-Kirunavaara A/B i Sverige. Annæus Schjødt var kommandør av St. Olavs orden.
Han ble bisatt i Vestre krematorium, Nye kapell. Hindarkvartetten innledet høytideligheten med å spille «Sarabande» av Bach. Avdødes sønn Annæus Schjødt jr. holdt minnetalen og takket på vegne av familien og venner. Det var pyntet med høsten vakre farver i en praktfull katafalk-dekorasjon, kranser fra familien, Farmand, A/S De-No-Fa og Lilleborg Fabrikker, Gumælius A/S, Borgestad Fabrikker A,S, Grand Hotel, styret og representantskap i Hotel Bristol A/S, Odd Berg & Co., A /S Forsikringsselskapet Viking, Bertel 0. Steen A/S, Haakon Sverre m. fl. |
| Person ID |
I15856 |
Servan Homme |
| Sist endret |
4 Jun 2025 |
Familie  |
 Hedevig Petersen, f. 10 Jun 1892, Medan, Sumatra, Indonesia d. 31 Okt 1966, Oslo, Norway (Alder 74 år) |
| Ekteskap |
24 Okt 1914 |
Fagerborg menighet, Kristiania, Norway [3] |
| Alder ved ekteskap |
Han : 26 år og 7 måneder - Hun : 22 år og 4 måneder. |
| Barn |
| | 1.  Annæus Schjødt, f. 8 Aug 1915, Kristiania, Norway d. 13 Nov 1918, Kristiania, Norway (Alder 3 år) |
| | 2. Jan Fredrik Schjødt, f. 17 Nov 1917, Oslo, Norway d. 16 Nov 1918, Oslo, Norway (Alder 0 år) |
| + | 3. Annæus Schjødt, f. 13 Feb 1920, Slemdal, Oslo, Norway d. 4 Nov 2014, Oslo, Norway (Alder 94 år) |
| + | 4.  Binji Schjødt, f. 5 Jan 1921, Slemdal, Oslo, Norway d. 12 Aug 2007, Rykkinn, Bærum, Akershus, Norway (Alder 86 år) |
| + | 5. Karen Hedevig Schjødt, f. 7 Nov 1923, Oslo, Norway d. 29 Jul 2005, Oslo, Norway (Alder 81 år) |
| | 6. Nålevende |
|
| Famile ID |
F5423 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
| Sist endret |
4 Jun 2025 |
Slektstavle til 
Norwegian
