| Navn |
Magda Kaarsberg Hansen |
| Fødsel |
7 Mai 1886 |
Bestum, Ullern, Kristiania, Norway  [1] |
| Dåp |
30 Jun 1886 |
Trefoldighet prestegjeld, Kristiania, Norway [1] |
- døpt "Ida Magdalene" til foreldrene "Jens Fredrik Kaarsberg Hansen" og "Vilhelmine Elise Blunck"
|
| Kjønn |
Kvinne |
| Folketelling |
1910 |
Kristiania, Norway |
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392030199
Sivilstand: ugift
Yrke: Gymnastiklærerinde |
| Magasin / Avisoppslag |
23 Feb 1933 |
 |
Magda Kaarsberg Foss (1886-1980) - En kvinnelig overvintrer medlem av Norsk Polarklubb (Morgenbladet den 23. februar 1933)
En kvinnelig overvintrer medlem av Norsk Polarklubb.
Fru Magda Foss forteller om livet oppe i Longyearbyen i de mørke vintermåneder.
Da Norsk Polarklubb blev konstituert i Ingeniørenes Hus, fant man blandt dens ca. 60 medlemmer en eneste dame, fru ingeniør Magda Kaarsberg Foss, som sammen med sin mann har tilbragt tre mørke vintre oppe på Svalbard, i Longyearbyen.
— Tre vintre, var det ikke redsomt? er vårt første spørsmål til klubbens kvinnelige medlem, men vi blir møtt av et forbauset, næsten bebreidende blikk.
— Redsomt, nei hvorfor skulde det være verre der enn andre steder? Jeg lengter op igjen dit ofte.
— Efter hvad, mørket? Kulden? Midnattssolen?
— Efter stillheten, den praktfulle ro man kunde fornemme der, og så efter våren. Aldri noget sted har jeg sett en vår med så strålende farver, en så storslagen avløser for vinteren. Da skinner solen dyp rød bak de hvite snetinnene og da lyser fjellene på den andre siden i de skjæreste blå farver, det er helt strålende deroppe. At ikke malere overvintrer deroppe for å få en anledning til å forevige det, skjønner jeg ikke.
— Hvad gjorde De i alle vintermånedene?
— Det, som man ellers gjør, bare til forskjellige tider av døgnet. Vi kunde jo sove midt på dagen og være lys våken klokken tre om natten. Overskyede dager er det ikke råd å se forskjell på kl. 12 og 24. Når det er klart, skimter man en lysning såvidt til å kunne orientere sig om syd og nord. Inne spilte vi biljard og kort, og broderte litt, men bare engelsk søm, for det var så vanskelig å se farver i kunstig lys.
Jeg hadde barna mine å stelle, fire ganske små gutter, en av dem, Kåre Svalbard, blev til og med født deroppe.
— Var det ikke vanskelig å skaffe mat til barna deroppe?
— Vi levet stort sett udmerket, men siste gang vi reiste opover tok vi med oss en liten svart ko for å få nok melk. Der var jo kjør før og, men sykehuset hadde første rett til all melk. Men barna var friske og kjekke hele tiden, selv om det ikke er videre godt klima for dem er der iallfall ikke meget sygdom. Det eneste som var vanskelig var å få dem fra å ville sove midt på dagen. Det er det galeste de kan gjøre. For å hjelpe på det å gi dem litt mosjon startet jeg gymnastikkpartier der-oppe i arbeidermessen, et barneparti og et for damer, og der trenet vi med liv og lyst. Man får jo ikke megen mosjon om vinteren. Den eneste vei vi kunde gå var de ca. 10 minuttene ned til kraftstasjonen, ut på fjellet eller over myren turde vi damer aldri gå i mørke, da snestormen kunde bryte løs hvert øieblikk.
Hundekjøring drev vi nokså meget, festlige og flinke spann på 8-10 hunder. En dame kunde ikke greie et slikt spann alene, forresten var hundene så vilde, men jeg hadde min egen store grønlender, som drog mig hvor som helst, og som var så velopdragen at der gikk ry om den i vide kretser og folk kom og langveis fra for å se på vidunderet som var tamt og velopdragent som en skjødehund. Vi hadde den med tilbake til Norge, men folk var så redde for den, og en dag var det nogen som hadde gitt den gift. |
| Magasin / Avisoppslag |
7 Mai 1986 |
 |
Magda Kaarsberg Foss (1886-1980) - Med veggen full av isbjørn (Artikkel i Aftenposten den 7. mai 1986)
Med veggen full av isbjørn
— Er det så spesielt å fylle 100 år at det er noe å skrive i avisen om? Magda Kaarsberg Foss forstår ikke helt hvorfor det skal gjøres så mye oppstyr omkring henne. Men så er ikke fru Foss en helt hvilken som helst dame, heller. De mange bildene som henger på rommet hennes på Uranienborghjemmet, forteller tydelig at her bor en dame som har vært med på mere enn de fleste andre fra hennes generasjon. På de eldgamle fotografier av isbjørner og grubearbeidere på Svalbard er hun selv ofte en del av motivet, og her henger også et tresnitt av kunstneren Dagfin Werenskiold med en personlig hilsen til sin venn Magda.
Magda Kaarsberg Foss ble født på Bestum for nøyaktig 100 år siden. Som utdannet sykegymnast fra Ortopedisk Institutt utmerket hun seg allerede i 1910 som den første kvinnelige norske fekter. Men også i skiløypene og på hesteryggen kunne hun ta opp konkurransen med de fleste jevnaldrende menn.
Ved siden av sine egne sportsaktiviteter var Kaarsberg gymnastikklærer på Halling skole. En av hennes elever var den ikke helt ukjente Lillebil Ibsen, som idag er en av hennes flittigste besøkende på Uranienborghjemmet.
Som 34-årig mor i 1918 begynte imidlertid en helt ny form for «vinteraktivitet» å oppta Magda Kaarsberg Foss. Hennes mann, Sigurd Foss, var driftsleder på Svalbard, og til tjenesten hørte med å overvintre oppe i isødet. I løpet av de neste syv årene skulle derfor også hun tilbringe fem vintre på Spitsbergen.
— Første vinteren ble sønnen min Kåre født midt i det vesle grubesamfunnet. Joda, det var nok ganske primitivt der dengang. Men det er klart jeg måtte følge min mann, sier hun med den største selvfølgelighet.
Med fire barn ble det efterhvert vanskeligere å reise så mye omkring. Men hjemme i huset klarte Magda det få firebarnsmødre klarer: Timer på timer ble tilbragt ved pianoet og noteblokken, og i løpet av 30-årene fikk hun utgitt flere klaverkomposisjoner.
— Jeg hadde en god hushjelp, forklarer hun.
Men Svalbord hadde for alltid satt sitt spor i Magda Kaarsberg Foss, og en gang til skulle hun reise den lange veien: Da hun var med sin mann for å åpne Kings Bay-gruben efter krigens slutt i 1945.
Jeg har nok levd ganske sunt, selv om jeg alltid har vært svært glad i et glass vin. Likevel — det er humøret som gjør meg gammel, mener 100-åringen Magda Kaarsberg Foss. |
| Død |
10 Aug 1989 |
Uranienborghjemmet, Oslo, Norway |
 |
Magda Kaarsberg Foss, født Hansen (1886-1989) - Dødsannonse i Aftenposten den 18. august 1989
Vår kjære
Magda Kaarsberg Foss
Sovnet stille inn idag, på Uranienborghjemmet, 103 år gammel.
Oslo, 10. august 1989.
Kaare - Annelise
Jens
Barnebarn og oldebarn
Bisettelsen bar funnet sted. |
| Person ID |
I1329 |
Servan Homme |
| Sist endret |
17 Nov 2020 |
| Familie |
 Sigurd Olaf Foss, f. 24 Okt 1884, Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway d. 17 Okt 1964, Oslo, Norway (Alder 79 år) |
| Ekteskap |
7 Okt 1912 |
Oslo trefoldighetskirke, Oslo, Norway [2] |
 |
Foss, Sigurd Olaf og Magda Kaarsberg Hansen - Ekteskap (Oslo Trefoldighetskirke, Ministerialbok 1912)
|
| Alder ved ekteskap |
Hun : 26 år og 5 måneder - Han : 28 år. |
| Barn |
| | 1.  Ragnar Kaarsberg Foss, f. 16 Aug 1913, Rikshospitalet, Kristiania, Norway d. 13 Nov 1973, Oslo, Norway (Alder 60 år) |
| + | 2. Kaare Svalbard Kaarsberg Foss, f. 19 Aug 1918, Lillestrøm, Akershus, Norway d. 17 Nov 2008, Oslo, Norway (Alder 90 år) |
| | 3. Sigurd Kaarsberg Foss, f. 5 Aug 1921, Skedsmo, Akershus, Norway d. 15 Jul 1985, Oslo, Norway (Alder 63 år) |
| + | 4. Jens Fredrik Kaarsberg Foss, f. 11 Jun 1923, Oslo, Norway d. 17 Jan 2013, Oslo, Norway (Alder 89 år) |
|
| Famile ID |
F394 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
| Sist endret |
17 Nov 2020 |
Slektstavle til 
1886 - 1989 (103 år)
Has ingen aner men 13 etterkommere i Familietreet.
