| Norsk Biografisk Leksikon |
Forfatter. Foreldre: Elektriker Fredrik Adolf Fredriksen (eg. Fredriksson) (f. 1891) og Solveig Henriette Henriksen (f. 1896). Gift 1) mars 1941 med Rolf Normann Bekke, ekteskapet oppløst 1946; 2) 15.2.1947 med kosmetikkgrossist Paal Thinn Christophersen, ekteskapet oppløst 1959; 3) 23.12.1960 med forlagssjef Harald Vollan Grieg (1894–1972). Forfatternavn Christov fra 1949.
Solveig Christov skrev romaner, noveller og skuespill; hennes diktning er preget av psykologisk innsikt, teknisk dyktighet og dristige formeksperimenter med sterkt engasjement i tidens aktuelle problematikk.
Solveig Fredriksens far hadde innvandret fra Sverige sammen med sine foreldre; han fornorsket etternavnet til Fredriksen. Familien flyttet fra Drammen til Kristiania 1919, og 1929 flyttet de til småbruket Åsheim på Klemetsrud. Etter avsluttet folkeskole fortsatte Solveig på Nordstrand middelskole, og senere på Oslo Sprogskole og Otto Treiders Handelsskole. Etter endt skolegang ble hun ansatt som kontorist ved Norsk Kulelager Aktieselskap, der hun arbeidet frem til 1940.
Under krigen ble hun gift første gang (1941) og fikk en sønn, men ekteskapet ble oppløst etter fem år; 1947 giftet hun seg på ny, og året etter fikk hun en datter. Familien slo seg ned på Bygdøy i Oslo, der Christov bodde helt frem til 1970-årene. Hun hadde skrevet dikt helt fra skoletiden, og begynte å få bidrag publisert i litterære tidsskrifter som Vinduet, Samtiden og Syn og Segn fra 1940. 1946 skrev hun petiter i Aftenposten under signaturen “Solveig”; forfatternavnet Christov (konstruert på den nye ektemannens slektsnavn) tok hun 1949.
1949 kom hennes første bok, grupperomanen Det blomstrer langs blindveien. I 1950-årene fulgte en rekke utgivelser, bl.a. de allegoriske romanene Torso, hennes litterære gjennombrudd, og Demningen, den populære kjærlighetsromanen Syv dager og netter og den psykologiske romanen Korsvei i jungelen. I stil og komposisjon hadde Christov lært mye av amerikanske fortellere som Hemingway og Steinbeck. Hovedmotivene hennes er kjærlighetsvalg og kjærlighetsevne, sosiale stengsler, lengsel etter lykke og fullkommenhet – og ikke minst skyldmotivet. Forfatterens ateisme og pasifisme preger temaene i romanene.
1953 fikk hun Gyldendals jubileumsstipend, et reisestipend på 10 000 kroner. Erindringsboken Reisen for lenge siden, som utkom 1978, er basert på reiseminnene fra 1953, da hun drog ut i Europa. Hun meldte seg inn i Forfatterforeningen av 1952 og var medlem der inntil sammenslåingen med Den norske Forfatterforening 1966. Selv om Christov alltid levde et tilbaketrukket liv, holdt hun i midten av 1950-årene et par foredrag i Det Norske Studentersamfund.
I 1950-årene skrev hun dramatikk, og to av skuespillene hennes ble oppført på Nationaltheatret: Det hemmelige regnskap (utgitt 1956, oppført 1957) og det allegoriske På rødt pass (utgitt og oppført 1958). Hun skrev også flere hørespill, bl.a. To guitarer og Terminal, som ble sendt i NRK.
1959 ble Solveig Christov skilt fra ektemann nummer to, og året etter giftet hun seg for tredje gang, nå med Harald Grieg, som var forlagssjef i Gyldendal Norsk Forlag. De levde sammen til hans død 1972.
Også i 1960-årene skrev Christov i flere sjangere. Som novelleforfatter debuterte hun 1962 med Jegeren og viltet, som fikk svært god mottakelse. Senere fulgte samlingene Tre paradis og I dag er vårt liv. De erotiske motivene arbeidet hun videre med i romanen Elskerens hjemkomst, og skyldmotivet, som hele tiden var sentralt i forfatterskapet hennes, kulminerer i romanen Skyldneren, der ødelagt kjærlighet også er et uttrykk for menneskelig svik. Hun fortsatte å skrive for scenen også i denne perioden. 1962 stod hun som forfatter av revyen Når'em dø'e vågner på Edderkoppen. Det realistiske stykket Befrielsen ble utgitt 1966 og prøvene startet på Oslo Nye Teater året etter, men det ble aldri oppført. Monologen Veversken ble oppført i Fjernsynsteatret 1968, mens enakteren Sub Rosa ble spilt under Festspillene i Bergen 1971. Hun skrev også flere dikt som aldri ble utgitt, men et utvalg av dem ble fremført av venninnen Liv Dommersnes i NRK Radio under samletittelen Jeg bor i min tid.
1962 fikk Solveig Christov Oslo og Bærum Riksmålsforenings litteraturpris (Riksmålsprisen), og 1967 ble hun tildelt Bærum kommunes kunstnerstipend. De senere romanene til Christov har temaer som besettelse og galskap, for eksempel Tilfellet Martin, der hun fremtrer tydeligst som språklig og stilistisk modernist, og Knivsliperens dagbok.
Etter Harald Griegs død 1972 flyttet Solveig Christov fra Bygdøy til Ljan, der hun bodde til hun døde 1984. Hun ble gravlagt på samme sted som sin siste ektemann, kirkegården i Ospvika ved Stølefjorden i Vestfold, ikke langt fra Portør, der de tilbrakte mye tid sammen.
https://nbl.snl.no/Solveig_Christov |
 |
Solveig Beda Fredriksen, Solveig Christov (1918-1984) - Nekrolog i Dagbladet, onsdag 23. mai 1984
Forfatteren Solveig Christov er død
Solveig Christov vakte oppsikt allerede med sin første roman som kom i 1949, men sitt egentlige gjennombrudd fikk hun med «Torso» tre år seinere. Den var en diktning som viste nye veier, ifølge Johan Borgens anmeldelse.
Hun kom inn i norsk litteratur med en prosa som var preget av et poetisk sinn, en prosa som ofte var sentrert omkring en fabel eller et bærende symbol. Det måtte være slik fordi alt hun skrev om var så nær både i tid og sted. Det var sin samtid hun snakket om og til, hun ville gjøre den synlig for sine lesere, hun ville vise dem deres eget liv og vilkårene for livet i en verden truet av undergangen. Hun ville vise dem forpliktelsene de hadde både til å stå åpne overfor livet og til å ta ansvar for sine handlinger. Den som flykter i hennes bøker — og det er mange på mange forskjellige måter — er samtidig en sviker som får bære svikets lønn: skylden.
Man kan gjerne si at dette problemkomplekset ikke er originalt, men for henne var det et personlig anliggende, og hennes skarpe evner som iakttager, hennes engasjement ga det den styrken personlig opplevd stoff får i den fine fortellers bøker.
Men hennes problemverden ledet henne videre, til f.eks. en identitetsproblematikk som var så aktuell på 50- og 60-tallet. Den fikk kanskje sitt klareste uttrykk i skuespillet «På rødt pass» som gikk på Nationaltheateret med Liv Strømsted i hovedrollen. Der ble det samarbeidet innledet som kom til å vare livet ut for Solveig Christov. Det ble mer og mer stille om henne de seinere år, men det hendte hun dukket opp igjen, da oftest med tekster til Liv Strømsted. Det var et samarbeid som ga resultater mange følte seg sterkt grepet av.
Solveig Christov var et generøst menneske som følte seg forpliktet overfor den innsikt hun hadde i sin virkelighet og menneskenes vilkår. En radikal forfatter, heter det i en tittel over en anmeldelse av en av hennes romaner i Dagbladet. Det forteller en hel del om henne, det var ingenting i hennes sosial, posisjon som skulle gjøre henne til en forfatter med de holdninger og meninger vi finner i hennes bøker. Hun ble gift med Harald Grieg, og selv om hun personlig var tilbakeholden og beskjeden, fylte hun også plassen som den store forleggers hustru med glans. Men aldri var man i tvil om det meget selvstendige og bevisste i hennes personlighet.
Simen Skjønsberg. |
Slektstavle til 
1918 - 1984 (65 år)
Has ingen aner og ingen etterkommere i Familietreet.
1894 - 1972 (78 år)
Harald Vollan Grieg, f. 3 Aug 1894, Bergen, Hordaland, Norway 
