Navn |
Eigil Lehmann |
Fødsel |
29 Jan 1907 |
Bergen, Hordaland, Norway [1] |
Dåp |
24 Feb 1907 |
Johannes prestegjeld, Bergen, Hordaland, Norway [1] |
Kjønn |
Mann |
Folketelling |
1920 |
Gjerstad, Aust-Agder, Norway |
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073861001918
Yrke: Gymnasiast
Fødselsdato: 1907-01-29
Fødested: Bergen |
Død |
28 Mar 2009 |
Øvsttunheimen sykehjem, Bergen, Norway [2] |
|
Eigil Lehmann (1907-2009) - Dødsannonse i Haugesunds Avis den 31. mars 2009 Vår kjære
Eigil Lekmann
f. 29. januar 1907
døydde i dag.
Øvsttunheimen, 28. mars 2009.
Egil Henrik - Torunn
Vidar - Eli Kristine
Frøydis - Johannes
Caroline
Borneborn, oldeborn,
tippoldeborn
Sonja Pollan (syster)
Slekti elles
Gravferd frå Ostereidet kyrkje, fredag 3. april kl. 11.00.
Alle velkomne, og til samkome i kyrkja etter gravferdi. |
Begravelse |
3 Apr 2009 |
Ostereidet kirkegård, Alver, Hordaland, Norway [2] |
Minneord / Nekrolog |
17 Apr 2009 |
|
Eigil Lehmann (1907-2009) - Eigil Lehmann til minne (Dag og Tid den 17. april 2009) Eigil Lehmann til minne
Eigil Lehmann døydde 28. mars 2009. Han var fødd 29. januar 1907 og fekk soleis ei lang og innhaldsrik levetid. Lehmann var særs gåverik og fekk høve til å nytta evnene sine på mange område.
I 1929 tok han teologisk embetseksamen, vart ordinert i 1930 og byrja i kyrkja som hjelpeprest i Modum. Lehmann vart sokneprest i Skjold i Rogaland 1937 og kom som res.kap. til Birkeland i Fana 1958. Då Nordås, som femnde om Skjold og Søreide, vart skilt ut som prestegjeld, vart Lehmann sokneprest der i 1970. Han gjekk av i 1973.
Lehmann var ein fengslande predikant, det var alltid spanande å høyra korleis han la ut tekstene. Det var ingen preiketone eller opphøgt språk. Han fortalde tilhøyrarane enkelt og liketil om «opningi inn til den evige verdi». «Den som kann lesa Fadervår, er ikkje farlaus.» Ei samling av preikene hans, I eit anna ljos, vart utgjevi 1977.
Lehmann har arbeidt mykje med bibelsk leksikografi. Han gav ut Ordbok for Det nye testamentet (1955), ein konkordans over tekstene i 1938-utgåva. Noko større er Ordbok for Det nye testamentet. Nynorsk med tilvising til gresk grunntekst (1988). Her er ein konkordans over dei norske ordi, med det greske grunnlaget, og ein bolk der dei greske ordi er lista opp med norsk tyding. Denne ordboki er stor i omfang og gjord utan hjelp av datamaskiner. Nok eit leksikografisk verk om bibelmålet har Lehmann skrive, ei ordbok over Det gamle testamentet. Dette arbeidet heldt han på med fram mot 100-årsdagen. Verket er ikkje prenta. Lehmann har soleis ytt mykje for at folk skal «fa greida på kva som stend skrive».
Ein annan leksikografisk teig som Lehmann dyrka, var internordiske ordbøker. Dei nordiske øymåli har her fått gode omsetjingsordbøker til nynorsk, fyrst Islendsk-norsk ordbok i 1967 og deretter Færøysk-norsk ordbok i 1987. Båe desse måli har vore merkte av purisme og nylaging, og Lehmann har fanga opp mykje av nyordtilfanget. Det er og gjeve ans for den nære skyldskapen mellom øymåli og norsk, og mange målføreord frå Vestlandet er med i forklåringane. Det er utruleg at Lehmann har vunne gjennom denne ord-mengdi og gjeve presise og greie omsetjingar.
Dei språklege interessene til Lehmann kjem og fram gjennom artiklar og bladstykke om nordiske mål, sume av dei prenta i bold Reise det som velt er (1990). Der skriv han mellom anna om vestlandsmåli, især strilamålet, som han meiner ville vera eit godt grunnlag for eit normalmål.
«I tungemålet finn ei folkegruppa sitt eige andlit. Tungemålet er både symbol og røyndom, eit flaggmerke og ei fana, men òg ein heim og eit ættarland.» Denne ordleggingi syner korleis Lehmann oppfattar målet.
Den sterke bindingi som Lehmann hadde til nynorsken, synte seg gjennom arbeid for målsaki i ymse lag. Han stod på den konservative sida og stridde hardt for meiningane sine. I sin eigen språkbruk prøvde Lehmann seg med ymse normaliseringar, mellom anna ville han skriva vokalane på grunnlag av dei sørvestnorske systemi.
Lehmann hadde poetiske givnader, og han skreiv dikt gjennom heile livet, men fyrst på sine eldre dagar samla han dei i bøker, i alt fire samlingar. Til 100-årsdagen kom Dikt i utval, utgjeve av forlaget. Det er tett nærleik til dei emni Lehmann skriv om: naturen og menneskelivet. Ein vyrdnad for alt det skapte talar gjennom dikti. Mange dikt legg fram den kristne bodskapen, dei gode ordi om Jesus Kristus.
Eigil Lehmann vart gravlagd 3. april i Ostereidet kyrkje, nær heimstaden til kona, Aslaug, som og kviler på same gravplassen.
Jarle Bondevik |
Minneord / Nekrolog |
20 Apr 2009 |
|
Eigil Lehmann (1907-2009) - Eigil Lehmann til minne (Vårt Land den 20. april 2009) Eigil Lehmann til minne
Eigil Lehmann døydde på østtunheimen i Bergen lørdag 28. mars, 102 år gamal. Han let etter seg eit stort vitskapeleg og litterært livsverk, og var aktiv med forskararbeid heilt til han var over 95 år.
Lehmann var presteson, fødd i Bergen i 1907. Han tok examen artium på Kristelig Gymnasium i Oslo, studerte teologi ved Menighetsfakultetet og var yngste presten i landet, då han vart uteksaminert 22 år gamal. Som ung prest sette han seg på motorsykkelen og køyrde rundt i Europa, studerte vidare eit halvt år teologi i Sveits, og var ein tur til sjøs. Første prestestillinga var i Modum. I 1935 gifte han seg med lensmannsdottera Aslaug Ekanger frå Ostereidet, som han hadde møtt på gymnaset. Ho var då ferdig utdanna lege. Ho døydde i 1997.
I 1938 blei Lehmann sokneprest i Skjold. Dei blei verande her i 20 år, til han blei res. kap. i Birkeland i Fana. Seinare blei Lehmann sokneprest i Nordås i Fana, og der var han til han gjekk av med pensjon 1976.
I Skjoldtida var Lehmann aktiv på mange område. Dette var i tida for skulestriden i Skjold. Den stod mellom å sentralisera skular, eller halda på dei små grendeskulane. Lehmann var for sentralisering, og mot stod både ordførar og lensmann. Det kan nok henda at gamlepresten i dag ville ha hatt eit litt anna syn på grendeskulane.
Ved sida av prestekallet var Eigil Lehmann vitskapsmann, språkforskar og diktar. Han ga ut fleire diktsamlingar og skreiv mange salmetekstar. Lehmann var særleg interessert i gresk og hebraisk språk, og i norrøne språk. Han laga både islandsk og færøyisk-norsk ordbok, og bibelordbok frå gresk til norsk og frå norsk til gresk. I 15 år på slutten av livet sitt arbeidde han med ei hebraisk norsk bibelordbok.
Det som låg bak, var heile tida eit ønskje om sjølv å skjøna tekstane i Bibelen. Han skreiv sjølv eit «gamaldags» landsmål, og tykte brørne Gustav og Ragnvald Indrebø si bibelomsetjing frå 1938 var både den vakraste og rettaste. Men Lehmann var skeptisk til dei som tolka Bibelen bokstaveleg i eitt og alt. Kort sagt kan ein seia om han, at han var konservativ i målspørsmål og liberal i teologi. Han var heiderslagsmedlem Vestmannalaget og i Vestlandske Mållag, og ein av skiparane av Ivar Aasen-sambandet i 1965. Han var og heidra med Den islandske Falkeorden.
I offentleg ordskifte kunne Lehmann vera kompromisslaus, men privat var han ein mildare mann. Og han var svært musikalsk, spelte både klaver og fiolin og dirigerte kor. Han utarbeidde sitt eige notesystem som skulle gjera det lettare for kormedlemer å læra stemmene sine, og skreiv musikk, både til salmar og andre vers.
Aslaug og Eigil Lehmann fekk fem bom, og fire lever att, saman med elleve barneborn, 26 oldeborn og eitt tippoldebarn.
Det er ein åndshovding som nå er gått bort, etter eit langt og grøderikt liv.
Kristian Magnus Vikse |
Wikipedia |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eigil_Lehmann |
Søsken |
2 brødre og 2 søstre |
+ | 1. Eigil Lehmann, f. 29 Jan 1907, Bergen, Hordaland, Norway d. 28 Mar 2009, Øvsttunheimen sykehjem, Bergen, Norway (Alder 102 år) ▻ Aslaug Ekanger, g. 14 Sep 1935 | + | 2. Sonja Lehmann, f. 12 Mar 1908, Bergen, Hordaland, Norway d. 9 Aug 2013, Frognerhjemmet, Oslo, Norway (Alder 105 år) ▻ Bjarne Pollan | + | 3. Arnljot Lehmann, f. 2 Aug 1909, Sæbø, Møre og Romsdal, Norway d. 25 Nov 1988, Høvik, Bærum, Akershus, Norway (Alder 79 år) ▻ Emily | | 4. Andreas Lehmann Hansen, f. 9 Nov 1911, Sæbø, Møre og Romsdal, Norway d. 22 Feb 1912, Sæbø, Møre og Romsdal, Norway (Alder 0 år) | | 5. Frøidis Borghild Lehmann Hansen, f. 9 Nov 1911, Sæbø, Møre og Romsdal, Norway d. 8 Feb 1912, Sæbø, Møre og Romsdal, Norway (Alder 0 år) | |
Person ID |
I1383 |
Servan Homme |
Sist endret |
8 Apr 2022 |